Om å oppsøke venner i nabolaget

[Simba 1]

Da er Junior blitt såpass stor at han syns han godt kan gå til kompisen som bor i boligfeltet vårt. I den gata som denne vennen bor, er det også mange flere unger enn akkurat her hvor vi bor. Men vi ser ikke denne gata direkte fra huset vårt, eller fra hagen. Med andre ord: vi hører ham heller ikke om noe skulle skje.

Så her er mor og far i et dilemma: Er han virkelig så stor nå at vi kan slippe ham ut av syne i en time av gangen? Jeg vet forsåvidt at han er i trygge hender når han er der, men det KAN kjøre biler på veien, i sone 30. For å komme dit må han gå i en tunell/en undergang (bilfritt selvsagt), opp en liten bakke og bortover gata et lite stykke. Kompisen hans kommer også mye til oss, men jeg tror ikke han trenger å si fra hjemme før han går. De leker de såpass mye ute uansett, både i hagen sin og i gata.

Junior kan og vet veien for å komme seg både frem og tilbake, og de går flere ganger frem og tilbake for å hente en leke osv. Men uansett - - det er trafikken jeg tenker på, om enn i beskjeden skala.

Vi har innført noen regler:
-alltid si fra før han går
-alltid bare gå bort til kompisen og ingen andre steder
-aldri under noen omstendighet gå til hovedveien som ligger et stykke nedenfor, der det kjører busser og er mer trafikkert.
-om det kommer en bil må han gå helt på kanten, og helst stå stille.

Uansett - jeg er prisgitt at han holder seg til reglene våre, og at kompisen ikke greier å overtale ham til noe annet påfunn. Men han er fortsatt bare 4 og ett halvt.

Litt usikker på hvordan jeg skal gripe an dette. Hvilke utendørs-regler har deres barn å forholde seg til? Er dere fortsatt på stadiet der alt skal kunne ses fra huset?

[Bolette]

Jeg er relativt overbeskyttende, og J. får ikke gå noen steder alene enda. Skal han til barnehagekompisen sin må han ned i 50-sones-hovedveien, og det er uaktuelt. Han fyker rundt med naboungene, men de har den regelen at de ikke får gå bort i bilveien (kun holde seg i den private veien der kun de 4 naboene kjører) Det vil si, jeg har den regelen, naboungene fyker rundt uten at jeg noengang ser at foreldrene ser etter dem
Samtidig tenker jeg jo at han blir fem til sommeren og skal begynne på skolen om ett år, og jeg ser jo at førsteklassegutten i nabohuset går frem og tilbake til skolen alene ...

[Rikke69]

Vår gutt går bort til nabogutten selv (bare rett over stikkveien vår, blindvei), men lengre bort følges han (vil følges selv også). Skjønner dilemmaet ditt, ikke så lett å råde - jeg hadde nok følt det på samme måte. Men å si fra hjemme, det kommer vi til å holde på i MANGE år fremover, det tror jeg er ganske normalt.

R

[Lilith]

Vesla er også 4 1/2, og får ikke gå noe sted alene. Hun får være i hagen alene men da har jeg døren oppe så jeg kan se/høre henne.
Man må liksom bare se det an selv etterhvert syns jeg, ut fra hvert enkelt barn.
Her er det 30 grense (byggefelt), jeg er kanskje overbeskyttende men har ikke vært på tanken å la henne gå der alene. Vet at hun er fornuftig, men hun skal lett tøffe seg, og da kan hun finne på mye rart.

[Elisabet]

Vår 4 1/2 åring får ikke gå ut alene på veien. Er også 30 sone i boligfelt, men noen kjører som griser, samt mopeder freser rundt. Jeg har sett at hun er ikke klar for å gå på veien alene heller. Hun surrer og vimer alt for mye. Hun hadde nok vært flinkere om hun hadde gått alene kanskje, men hun kommer ikke til å få gå til noen alene i sommer tenker jeg. Skal hun til noen i nærheten så følger vi henne, men da er vi der stort sett også. Skal hun være med noen hjem etter barnehagen så leverer vi henne der og henter senere.

Tulla mi har først nå nylig fått begynt å være litt alene ute i hagen uten at vi passer på. Ikke lett å gi litt slipp på de ungene.

[Krynkel]

Myggen fylte 5 i mars, og han får være ute alene rundt huset her.

Bor i rekkehus, hvor det kjører noen få biler helt inn. Han får ikke gå ut i veien her, som foreløpig er 50 sone (nybygd boliområdet) og folk kjører i 70...

Her har han kun en kompis, og hun bor på andre siden av den veien... så da må han følges.

[Bolette]

Det er godt å høre at jeg ikke er overbeskyttende og at andre 2002-mammaer er like forsiktige som meg

[Pippi-mor]

Jenta mi som blir 5 år om en uke får ikke gå noe sted hvor jeg ikke kan se henne. Vi bor i kjedet enebolig. På den ene siden er det en bilvei med 30 sone. På den siden av huset får hun ikke være. På den andre siden derimot er det skog og en stor lekeplass tett inntil huset, i tillegg til 4 hus hvor det bor 3 andre barn på samme alder. De får alle lov å være ute alene der. De går til hverandre og er på lekeplassen og i skogkanten. De er veldig flinke alle sammen til å følge reglene om å KUN være på den siden av huset.

[Fibolina]

Min gutt er fem og han får gå litt ute av syne (for eksempel til lekeplassen), men ikke lenger at jeg kan spasere et par minutter og finne ham. Han har klare grenser som blir utvidet litt hver vår. Han har aldri stukket av eller tøyet disse grensene, så jeg tør stole på ham. (Man vet jo aldri hva slags folk som er ute å går, så jeg titter ofte etter ham.)

[Tigerjenta]

Mathias (4 1/2år) får under ingen omstendighet gå ut på veien alene, selv om det er en liten boliggate. Har har gode venner i naboungene og mellom hagene våre er det åpent, så der får de være. Trenger ikke å se til ham hele tiden heller, og jeg stoler 100% på at han ikke går noe annet sted.
Men hadde han hatt venner som bodde et annet sted i gata hadde kanskje situasjonen vært en annen. Tror jeg kunne latt ham gå langs veikanten noen hus bortover i gata, men ikke ute av syne, og ikke under noen omstendighet leke i gata.