Det er rart hvor fort tida går, jeg syns ikke det er så lenge siden jeg fulgte poden til barnehagen for aller første gangl.
Det føles ikke så lenge siden han stabbet sine første skritt og bablet sine første ord.
Om et halvt år skal vi ute å kjøpe skolesekk, penal, skoleklær.
Jeg skal følge han på SFO for aller første gang.
Jeg syns det er så rart at han har blitt så stor, og forstår ikke helt hvordan han skal klare alt sammen... påkledning, spise fort nok så han får med seg friminutt, sitte stille ved en pult, tørke seg bak...
Men så tenker jeg litt etter, og han kan jo alt kle på seg selv, han er flink til å spise relativt kjapt, han sitter stille i samlingsstund i barnehagen og han øver som en helt på å tørke seg bak.
Så han er nok klar for skolestart han, verre er det med mammaen...
