Da Jens kom til verden - fødselsrapport og rapport fra sykdomstiden etterpå.

[Hampus]

Da skal vi se om ikke jeg kan få begynt å skrive ned en fødselsrapport samt fortelle dere om alt som skjedde i de to påfølgende ukene.


Fredag 29 desember 2006 - Jens blir født på Lykkeliten

Jeg hadde en merkelig drøm natt til fredagen. Drømte at jeg fødte en liten gutt og at fødselen var enkel og over på 1,5 time. Lite visste jeg da om hvor "sanndrømt" jeg faktisk var.

Fra morgenen av hadde jeg også en merkelig følelse i kroppen, men iingen tegn på at noe var på gang. Mine foreldre var på tur til oss fra Sverige for å feire nyttår, og jeg tilbrakte mesteparten av dagen på sofaen.

Kl. 16.15 sa det plutselig "plopp" i den nedre regionen, og jeg tenkte for meg selv at der gikk slimproppen. En tur på toalettet viste at jeg hadde rett. Tok på et nytt bind for det kom en del blod.
Så informerte jeg sambo om hva som var på ferde og instruerte ham hva han hadde for oppgaver - hente Sarah fra venninne, ringe sine foreldre, ringe sin søster å si at vi nok ikke kom til bursdag i dag, ringe mine foreldre å si at de skulle reise rett til mine svigerforeldre i stedenfor hjem til oss.
Deretter pakket jeg den berømte bagen. Tidlig ute?

Kl. 16.25 kjente jeg den første rien. Neste kom 5 minutter senere, og jeg ringte fødestua. Pleieren der skulle ringe etter JM med en gang så vi kunne bare komme opp når vi var klare. Svigerforeldrene mine kom å hentet barna. Hedda hadde ikke lyst å reise i det hele tatt. Var veldig lei seg. Hadde visstnok gått over i det hun satte seg i bilen.

Kl. 16.50 ankom vi føden, og JM som møtte oss i døra var den samme som har fulgt meg gjennom svangerskapet.
Riene var fortsatt regelmessige med 5 minutters mellomrom. Vonde, men helt greie. Opp på benken for en sjekk - 4-5 cm åpning. De begynte å fylle opp fødebassenget med vann, og jeg fikk på meg pen nettingtruse og svært bind.
Jeg sto å hang over en benk når riene kom. De ble mer og mer intense og langvarige.

Rundt kl. 17.40 var bassenget fyllt opp og jeg kunne "hoppe" oppi. Gud så deilig! Det varme vannet tok mye av smertene i korsryggen, og det var utrolig deilig å stå på kne å henge over kanten når riene kom.
Ved det her laget hadde sambo for lenge siden funnet seg godt til rette i stresslessen med kaffe. Vi hadde det kjempekoselig, og snakket gikk om alt og ingenting sammen med JM.

Kl. 18.10 følte jeg plutselig trang til å presse. Ny sjekk viste at det bare var å presse for nå var det 10 cm åpning. Jeg jobbet sammen med riene, fortsatt på kne i bassenget og stanget panna i bassengkanten (det kjente jeg ikke da, men dagene etterpå føltes det som jeg hadde et digert blåmerke der ). Selve utdrivningsfasen tok 30 minutter, og kl. 18.40 så ble Jens Kristian født i bassenget.

Alt var perfekt. Han var aldeles nydelig med masse mørkt hår. Fikk 9/10 på Apgar. Fikk ammet han litt og da merket jeg meg for første gang at han pustet litt fort, og måtte slippe taket om puppen med jevne mellomrom for å puste.

Når Jens var ca. 1 time gammel fikk vi besøk av to stolte storesøstre, mine foreldre og sambos foreldre. De ble ikke lenge, men vi er veldig glade i ettertid at vi sa det var greit at de kom. Ellers hadde de kanskje ikke fått sett lillebror og det yngste barnebarnet sitt på lang tid.

Kl. 21 ble Jens veid og måld - 3910 gram, 52 cm og 37 cm. Nå merket seg også JM at han pustet litt vel fort. Han hadde en pustefrekvens på 80 pust/minutt (det normale ligger på 40-60/minutt). JM målte også pulsen som viste seg å være alt for høy. Kommunelegen ble tilkalt, og det ble målt temp., tatt diverse blodprøver. Ingen feber og blodprøvene var fine. Han konfererte med vakthavende på Sykehuset Telemark. De ble enige om å la Jens ligge på barnerommet med oksygen på trakt. En pleier ble sittendes hos ham hele natten, mens JM sov i rommet ved siden av.

Lite ante vi da om hvor alvorlig tilstanden til Jens var. Vi sov dårlig den natten. Jeg våknet en gang i timen. Da var jeg helt sikker på at jeg hørte Jens skrike, noe som jeg på morgenen fikk avkreftet. Jens hadde sovet hele natten.

[Eli]

Tusen takk for flott rapport! Det hørtes ut som en drømmefødsel, ja. Jeg fulgte med rapportene som kom i etterkant, og er så utrolig glad for at det gikk bra med dere.

[Hampus]

Lørdag 30 desember - Vi blir overflyttet til Rikshospitalet

Lørdag morgen blir det tatt fler blodprøver av Jens. Legen kommer rundt. kl.07.30. Han konfererer med Sykehuset Telemark, og det blir tatt bilder av lungene til Jens. Røntgen-bildene blir sendt til Kongsberg, Skien, og etterhvert også Rikshospitalet. Det er usikkert hva de ser på bildene først. Vi får beskjed om at de tror det er noe som kalles "våte" lunger (hvis jeg skjønte det riktig så er det umodne lunger), men etterhvert får jeg beskjed om at de tror at han har noe som heter medfødt diafragma brokk. Det innebærer at Jens har et hull i mellomgulvet, og gjennom dette hullet har tarmene (noen ganger er også andre organer oppe i brystkassa) funnet veien opp i brystkassa. Den venstre lungen har ikke fått mulighet til å blåse seg opp etter fødselen pga at tarmene ligger i veien. Hjertet er forskjøvet inn i den høyre lungen hvilket i sin tur gir også denne lungen nedsatt kapasitet. Ikke rart gutten vår sliter med pusten.

Så får vi i løpet av kort tid mange kontrabeskjeder om hvor vi skal bli overflyttet og på hvilken måte. Helst vil de at vi blir hentet med luftambulanse, men den kan ikke lande i dalen som vi bor i grunnet tett tåke. Det blir ambulanse til Kongsberg og så luftambulanse derfra. Sambo må reise etter i bil. JM reiser sammen med meg i ambulansen. Jens ligger i fanget mitt hele veien og han får fortsatt oksygen på trakt. Får med meg at luftambulansen har konferert med Riksen om at de vil ha oss raskest mulig dit, så vi blir møtt av helikopteret på en rasteplass ved Bolkesjø Hotell.
Også i helikopteret får Jens ligge i min famn. Jeg har ikke flydd helikopter tidligere, men jeg enser ikke turen i det hele tatt. Prøver bare å nyte synet av den lille tapre gutten min.

Ca. kl. 12.30 er vi fremme. Helikopterpersonellet følger meg opp på Barne-Intensiven. Der blir vi tatt emot et helt team med mennesker, 8-10 stk. Får beskjed om å legge Jens i kuvøsen som står klar til ham, og så får jeg sette meg ute på gangen.

Sambo kommer endelig ved kl. 14. Da er jeg blitt tildelt familierom på Barsel, og vi får oss litt mat (har ikke spist siden frokost).

Jens er under tiden blitt lagt i respirator, blodprøver er tatt og diverse undersøkelser er gjort, bla. UL av hjertet og røntgen av lungene. Vi tilbringer mye av ettermiddagen/kvelden inne hos Jens.

Den første legen som kommer for å snakke med oss er hjertespesialist. Han forteller oss at han under UL av hjertet oppdaget at Jens har et hull mellom de nedre hjertekamrene - VSD. Vi skyver det litt fra oss for det kommer uansett til å bli et inngrepp som ligger i hvertfall 2-3 måneder frem i tid.
Så kommer legen, eller "reparatøren" som han spøkefullt kalte seg selv, og forteller oss om at det kanskje blir operasjon i morgen av diafragma brokket hvis Jens fortsatt er så stabil som han er akkurat nå. Han forteller oss hvordan operasjon skal utføres - enkelt fortalt så gjør de et litet snitt, legger tarmene på plass og syr igjen hullet i mellomgulvet.
Det er ca. 20 barn i året av 60 000 fødte som føds med diafragma brokk. De fleste må intuberes med en gang etter fødsel da de ikke klarer å puste på egen hånd, og de må opereres ellers dør de. Dødeligheten er høy. Mener vi leste en plass at av de som faktisk kommer så langt som til operasjon så er sjansen for at det går bra ca. 30 %. Det er tre sykehus i Norge som tar emot disse barna, Riksen, Ullevål og St. Olavs. Dette for å få samlet kompetansen. Vi blir forespeiliet et sykehusopphold på 2-4 uker.

Vi går rundt i et vakuum, vi gråter og er forferdelig triste, men vi snakker også godt sammen. Det er hardt å bo på barsel, samtidig som det er fint å se at verden fortsetter snurre selv om den har stoppet opp for oss. Vi velger å ikke isolere oss, uten spiser måltidene sammen med de andre.

Vi sovner helt utslitt denne kvelden. Sover faktisk 7 timer sammenhengde.


Søndag 31 desember - Nyttårsaften og Jens blir operert

Jeg begynte pumpingen dagen før, så det er det første jeg gjør på morgenen. Vi spiser frokost og går til Barne-Intensiven. Hjertespesialisten sitter å gjør en ny UL av hjertet til Jens, så vi setter oss i gangen for å gi ham litt arbeidsro. I et rom på andre siden av gangen sitter teamet med leger å diskuterer om det skal bli operasjon eller ikke, og hvordan fremgangsmåten skal være. Vi sitter å håper at det blir operasjon i dag.

Så etter 1,5 times undersøkelse av hjertet kommer hjertespesialisten å snakker med oss. Han sier at han dessverre har dårlige nyheter til oss. Hullet mellom hjertekamrene er mye større enn han antok i går. Han er ikke sikker på at de kan reparere det, men kanskje bare lindre det. Fortsatt er det et problem vi skyver foran oss, selv om det var et hardt slag av få denne informasjonen. Nå avhenger alt på om Jens kan klare operasjonen med et så stort hjertefeil. Legene fortsetter å diskutere frem og tilbake.

Vi går inn til Jens. Plutselig kommer "reparatøren" inn å sier at det blir operasjon nå. Vi bestemmer oss for å ta en spasertur ut. Selve operasjonen kommer til å ta ca. 1 time og 40 minutter. I tillegg kommer tiden det tar å rigge ned og opp alt utstyret Jens er koblet til. Klokka er vel rundt 11 når vi sier ha det til Jens og ønsker han lykke til.

Bilde av Jens rett før operasjonen.



Ca. kl. 14 ringer de å sier at nå er han på plass på Barne-Intensiven igjen, og alt har gått som planlagt. Ingen overraskelser underveis. Vi nærmest slipper det vi har i hendene, ringer rundt til familie og venner mens vi går får å se med egne øyne at alt er bra med Jens. Han ser ut som han har det veldig bra. Er akkurat like fin som han var før operasjon, men med et bittelite arr på magen.

Vi får et kort besøk av sambos søster, niese og søsterens sambo. De skal feire nyttår hos venner i Oslo. Koselig med besøk, og veldig, veldig koselig å få vise frem gutten vår.

At det er nyttårsaften i dag merker vi kun på kveldsmaten som serveres på Barsel - snitter med forskjellig pålegg. Feiringen vår består i at vi legger oss tidlig. Vi er helt utslitt emosjonellt etter Jens operasjon i dag.

[Hampus]

Mandag 1 januar 2007 - Nytt år og vi får verdens beste nyhet

I dag når vi kommer opp til Jens blir vi fortalt at hjertespesialisten har undersøkt hjertet til Jens i en time, og at han vil snakke med oss. Han sier han har gode nyheter - Jens har ikke noen hjertefeil likevel. Hjertet hans lå så vridd og innklemt at hjertespes. har sett feil. Vi jubler, og det nye året kunne ikke ha startet bedre.

Legen er veldig lei seg sier anestesisykepleierne etter hvert. De har aldri vært borti en så stor feildiagnostisering tidligere. I alle fall ikke der legen har vært så skråsikker som han var. De syntes også det hadde vært rart at Jens skulle hatt en så stor hjertefeil. Til det var han altfor stabil og hadde det altfor bra. For oss spiller det ingen rolle at det er blitt gjort feil - gutten vår har ingen hjertefeil og det er det som teller mest. Det er en eneste stor opptur!

Når vi kommer ned på Barsel forteller vi de gode nyhetene til JM som gråter gledestårer med oss. Deretter plasserer hun et norsk flagg på bordet når vi skal spise lunsj for dette må feires.

Vi får besøk av et vennepar, og litt ut på ettermiddagen kommer mine foreldre på besøk. Vi tilbringer mye tid sammen med Jens. Jeg er fornøyd med bare å sitte å se på ham, stryke ham på håret, holde ham i hånda. Han er så vakker der han ligger.



Dagens gode nyheter resulterer også i at melken kommer for fullt. Var som å trykke på en knapp når vi fikk beskjeden om at han ikke hadde noen hjertefeil. Melken bare strømmet ut.

Han har også vært til røntgen av lungene, og den høyre lunga er helt utviklet og den venstre er 2/3 av normalen. Den kommer til å "blåse" seg opp selv, men det tar litt tid.

I dag måtte vi også flytte ut fra Barsel siden jeg nå ikke var barselkvinne lenger. Vi får et rom på Barnekirurgen, avdelingen som Jens egentlig tilhører.

Tirsdag 2 januar 2007 - Jens puster selv

I dag ble Jens koblet fra respiratoren, og han puster nå helt selv. Har fått blåst litt oksygen mot ansiktet, men det er også alt. Det var så fint å få se den lille oppstoppernesa hans igjen. Min mamma og pappa synes det var fint å se han bli koblet fri fra respiratoren før de reiste hjem til Göteborg igjen. Vi tar en tur på sykehuskaféen for å feire før de starter på hjemreisen.



Senere på dagen får jeg lov å sitte med Jens på fanget en lang stund. En fantastisk følelse!

Tarmene hans har kommet i gang, så da får han begynne med litt morsmelk på sonde.

Vi foreldre må flytte igjen. Denne gangen til noen brakker på baksiden av Riksen. Litt langt å gå, men helt greit.


Onsdag 3 januar 2007 - Jens blir flytt til Intermediær rommet på Barne-Kirurgen

I dag er det en stor dag. Jens er så stabil at han skal bli flyttet fra Intensiven til Intermediær rommet på Barnekirurgen.
Før overflyttingen får jeg prøve å amme. Jens suger godt, men blir fort sliten og sovner.
Han får fortsatt næring intravenøst, samt morsmelk på sonde + at jeg fra nå av får amme så ofte Jens vil. Han skal veies før og etter amming for å sjekke hvor mye han tar til seg hver gang.



Fredag 5. januar 2007 - Jens har vært "ledningsfri" en stund på dagen

I dag fikk vi ha Jens ute i gangen. De koblet han av alle ledningene og vi kunne gå rundt med ham i korridorene. Utrolig deilig!

Jens har hatt litt lavt kalcium, så i dag ble det en tur til røntgen for å sjekke om han hadde en kjertel som heter Thymus. Han er en tålmodig liten gutt som lå stille uten å protestere i nesten 1,5 time. Thymusen var på plass.


Søndag 7. januar 2007 - Vi får besøk av storesøstrene

Så utrolig deilig å se jentene våre igjen. De var blitt så store. Jens ble beundret i 1 minutt, deretter var det lekerommet på avdelingen som fikk all oppmerksomhet.
De hadde med seg pakker til Jens - kosebamser som de selv hadde fått velge. Og så hadde de tegnet mange tegninger til ham.

Var hardt for oss når de reiste igjen.

[Hampus]

Mandag 8. januar 2007 - Jens blir flinkere og flinkere til å amme

Jens blir flinkere og flinkere til å amme. Han tar nå til seg så mye morsmelk selv at han kan få det lille han trenger av intravenøst om natten. Det innebærer at vi får ha ham ledningsfri hele dagen, hvilket underletter utrolig ved ammingen. Slippe å tenke på alle ledninger hele tiden.

Vi låner barnevogn fra avdelingen i dag, og triller et par "lange" turer ned i første etasjet.


Tirsdag 9. januar 2007 - Vi blir overflyttet til Sykehuset Telemark

Jens tar nå til seg nesten alt han skal ha av næring på egen hånd. Han skal spise 80 ml/amming og spiser vel i snitt 65-75 ml/gang. Resten får han i sonde.

Det blir i dag bestemt at vi skal flyttes til Skien; Nyfødtintensiven (grunnet at de er flinkere på amming der enn de er på barneavdelingen). Vi får låne bilstol på avdelingen og kjører med egen bil. Er framme rundt kl. 15. Jens har sovet hele veien.

Vi får et familierom på nyfødtintensiven. Jeg har hele tiden følt at når Jens blir kvitt sonden i nesa kommer han til å spise bedre, derfor føles dette som et unødvendig opphold for oss. Vi har litt vanskelig for å motivere oss. Har mest lyst til å hjem med gutten vår.


Onsdag 10. januar 2007 - Jens blir kvitt sonden i nesa

I dag blir Jens endelig kvitt sonden i nesa. Så blir han veid - 3932 gram. Har han gått opp tilfredstillende til i morgen så får vi reise hjem. Jeg ammer til den store gullmedaljen. Slipper også å veie han før og etter hvert måltid.


Torsdag 11. januar 2007 - Vi får reise HJEM

Så kommer endelig dagen da vi kanskje skal få reise hjem. Alt henger på hvor mye Jens har lagt på seg. Oppå vekta - 4020 gram. Han har lagt på seg nesten 90 gram fra dagen før.
Blodprøver taes, nyfødtundersøkelse utføres og vi kan endelig resie HJEM.

[Carisma]

For en utrolig flott historie. Sitter her og har tårer i øyekroken, for jeg er så rørt over at det har gått så bra med lille sterke Jens!
Lykke til videre alle sammen

[Katharina]

:sniker:

Tusen takk for rapport! Det er så godt å lese når det går bra selv om det har vært harde dager for dere! JEg strigråter her jeg sitter...

Gratulerer så mye med Jens og de beste ønsker for fremtiden!

[@nne]

Så tøft dere må ha hatt det!!!!! Og så fantastisk at det endte så bra!!! Jeg grt når jeg leste.... Håper alt går deres og Jens sin veg nå.

[mamman_til_christian]

Takk for en fin rapport Hampus. Tårene renner her nå.
Så bra at alt gikk bra med Jens. Han er kjempe nydelig

[Schnuppa]

Tusen takk for at du delte de første dagene med Jens med oss. Du skriver så fantasisk levende og tårene har strømmet på over alt dere har måttet gå igjennom. Igjen, gratulerer så mye med Jens.
Endelig har dere kommet dere hjem og kose dere med de tre fantastiske og FRISKE barna.
Stor fra oss