Hva gjør man når barnet bare vil være ute? Jeg strikker og hekler!

[sofen]

Ja, altså, når man har et barn som helst vil være ute, og når mor ikke er istand til å drive med hagearbeid eller annet forefallende arbeid ute, og ungen må ha konstant tilsyn pga farlige redskaper og mulige løse dyr osv på gården, og husets hage ikke er inngjerdet, og man altså må sitte der ute på vakt dagen lang (i alle fall i dag, har vært ute fra 10 til 18.30, bortsett fra ca 2x1/2 time)............... puh.

Ja, jeg sitter der med strikketøy eller hekletøy. Fordi jeg stadig er på spranget etter Johanne, kan jeg ikke gjøre for mye arbeid som krever veldig konsentrasjon, men noe blir det da allikevel.

De som har lyst å se kan jo klikke på linken under stjernen i signaturen min, bloggen min viser det meste av det jeg lager..........

Hva gjør dere der ute, da?

[Astrid]

Jeg luker. Inni hekken og i potetåkeren.

Så sitter jeg litt på verandan og slapper av.

Og så løfter jeg barn. Opp på rusjebanen. Opp på rusjebanen. Opp på rusjebanen. Opp på rusjebanen....

Eller det vil si, jeg skulle lukt og slappa av og løfta. Hadde det bare blitt bra vær så det frister å være ute (I dag var det riktignok oppholds og litt sol, men fortsatt iskaldt)

Tur i Ergoen har vi også gjort ute denne helga. Det skal vi gjøre mer

[DrBabe]

Ja jeg luker jeg også, men du setter finger'n på et vanskelig punkt, sofen. Når dere som ikke er gravide føler det en smule hektisk å passe på, kan dere tenke dere... her i gården er det mest barten som gjeter. Det enkleste er alle gangene vi går tur med ham eller drar på en inngjerdet lekeplass.

Men det å være ute i hagen/på tomta handler om stadige utfordringer:

- Leie ned til bekken
- Sitte bekkevakt, kaste pinner, hente pinner, finne steiner
- Hente barn som vil plukke enda flere blomster, men på naboens tomt
- Hente sint barn som vil plukke enda flere blomster, men på naboens tomt
- Hente hylende barn som vil plukke enda flere blomster, men på naboens tomt
- Holde på jakkekanten hans mens han står på en treplatting og pirker nedi vannet. Hjelpe ham finne pinner, kongler og kvist å kaste nedi.
- Passe på så han ikke brenner seg på brennesle eller stikker seg på tistler, når han forserer kratt og busker

Nå er bekken tørket delvis inn og ikke så spennende lenger. Da ble det også endel lettere å passe på ham ute. Selv jeg klarer å:
- Følge halvhjertet med når han løper rundt med lange pinner og slår epleblomster og plommeblomster ned fra de nederste greinene
- Flytte ham strategisk litt lenger unna når han har satt seg til å grave et sted det plutselig dukker opp maur...
- Holde ham i hånda når han vil opp bratte skrenter og fjell
- Hindre ham i å nappe blader av reddikene
- Stå kliss inntil ham når han har klatret opp på den store steinen og kaster grus utfor skrenten... (går alltid bra, men man sitter liksom ikke rolig i en fluktstol på 3 meters hold og ser på... )

Må bare legge til at jo flere vi er ute i hagen, jo enklere er det å "passe ham". Han vil jo helst være sammen med oss. Han elsker å kaste fotballen utfor skråningen og så gå helt ned for å hente den (sukk... ikke egentlig en aktivitet for meg).

Gud hjelpes så langt dette ble...

[Tutti]

.......

[*-neanine-*]

.............

[Vivian]

Victoria er ute alene, men Sebastian må vi passe på.
Er jeg gheldig er det andre barn og mødre ute så da kan jeg skravel med dem.
Er vi ute i hagen kan jeg gjøre noe hage arbeid eller bare sitte å kose meg i solen

[Miffy]

Opprinnelig postet av Astrid

Jeg luker. Inni hekken og i potetåkeren.

Så sitter jeg litt på verandan og slapper av.

Og så løfter jeg barn. Opp på rusjebanen. Opp på rusjebanen. Opp på rusjebanen. Opp på rusjebanen....

Akkurat samme som meg, bortsett fra at jeg ikke har potetåker

[enel]

Også jeg som har irritert meg grønn over at jeg ikke får tid til å strikke for tiden Takk for godt tips

Her er det også to stykk å passe på, minsten sitter foreløpig der han blir plassert, men det bør jo være i en halvmeter avstand og med ansiktet min vei, sånn at jeg har en viss oversikt over mengden sand,pinner og grus som fortæres.
Eldstemann ordner seg stort sett selv, alltid tusen andre barn her ute. Men greitt å holde et øye med han, er fremdeles litt der at det han vil ha, det tar han. Så det blir litt småkonflikter her og der. Hender han er ute mens jeg er inne og lager middag, men da alltid med døra oppe og et øye ute...

[VibekeFrich]

Simen elsker å være ute. Det er et strev å få han med inn igjen hvis ikke han er veldig sulten

Han er en gutt som alltid har vært flink i å leke alene. Han løper rundt med trillebåra si, leker med trehjulsykkelen, traktoren, bilene sine. Det som også er utrolig stas er å hjelpe pappa ute. Da er han stolt da. Nå har sambo akkurat lagt beleggningsstein og det er stas å få bære stein og hjelpe til ja.

Så jeg følger alltid med på han, av og til må jeg hjelpe han med ting og følge etter han når han går ut av syne.

Det morsomste han vet er å bli kjørt rundt i den store trillebåra, da synger og ler han. Da er han søt da

[Gloria]

Nå har jeg avlastning hver dag, fordi bestemor kommer og tar med seg Sanne enten hjem eller til lekeplassen. Hun er borte stort sett hele dagen.
Men den tiden hun ER hjemme (og ute) gjør vi følgende;

Vi parkerer vårt legeme i en god stol, og der blir vi stort sett sittende

Heldigvis går ikke Sanne så langt unna. Hun holder seg i nærheten så jeg kan se henne hele tida. Men det hender selvsagt hun finner en dam som hun absolutt skal hoppe oppi med småsko, eller det ligger et halvspist pølsebrød som noen har lagt igjen på en benk, som ser utrolig fristende ut. Så vi må passe på litt ja. Dvs; jeg må reise meg fra stolen med jevne mellomrom, men langt går jeg ikke.

Sitter ved hagebordet med en kopp urte-te og en bok eller et blad. Sanne er såpass sosial at hun kommer til meg med jevne mellomrom med blomster, steiner eller kongler som hun skal vise fram, før hun igjen springer avgårde. Ja, for det springes hele tiden - vi går aldri.