Sanne fant totten sin da hun var 4 mndr. gammel, og siden har hun knapt sluppet den.
Nå begynner totten å bli rar; rød enkelte steder, gul og hard enkelte steder og sprukken på tuppen.
Har prøvd å smøre på Noah Barnekrem (den skal visst tilogmed være spiselig), men hun blir så lei seg og gråter og sier; 'Lei sæ Sanne, lei sæ Sanne. No skrik' a Sanne'.
Lurer på hvordan totten ser ut innen vi er klare for avvenning her i gården..
Noen som har noen tips for hvordan totten skal overleve? For fortsetter det sånn ser det ut som om den kan ramle av om en stund..