Litt om ferier, reiser, planer......... hjertesukk.

[sofen]

Som vanlig er vår ferie noget oppstykket. Sånn har det alltid vært. Gubben klarer ikke å være borte i mer enn 5-6 dager, da må han alltid en tur hjem. Og hjem for ham i denne sammenheng er til leiligheten han har i Oslo, der han bor i uken. Jaja. Jeg er jo vant til at det er sånn, men syns etterhvert at det er en litt slitsom ferieform.

Vi har ingen hytte, heller ingen nær familie med hytte/feriested, så vi er alltid på farten. Og for en småbarnsmor blir ikke det helt ferie, liksom.......... mye organisering, planlegging og pakking opp og ned, for ikke å snakke om klesvask!

Ferien vår i sommer har httil bestått av: 2 uker hjemme med barna, (det er slitsomt, det!), 6 dager på Sverige-tur, barna og jeg og mamma, så en uke hjemme, så 4 dager Lillehammer, så 2-3 dager hjemme, så 4-5 dager Kristiansand, så 1 1/2 uke hjemme, så 4 dager Stavanger............ puh!

Bosted er aldri eller sjeldent planlagt på forhånd, det er jo også litt slitsomt.

Og altså, når jeg skriver hjemme, så betyr det alltid meg alene hjemme med barna. Og som sagt før: det er slitsomt!!! Jeg er enda ikke friskmeldt etter utbrentheten i vinter, og når de to store er hjemme blir det så vanvittig kaotisk her, masse ekstra rot, masse mat og ingen rutiner på noen ting. Johanne er jo grei nok, men krever jo sitt, liksom!

Og nå er det nesten umulig å sitte ute også, er så mye fluer at man aldri får sitte i fred..........

Jah, dette var litt feriefrustrasjoner fra megsen. Noen flere?

[Hetti]

Uff, det hørtes ikke så bra ut. Jeg selv liker best noen dager her og noen dager der. Men liker egentlig å ha litt planlagt. Men pes med pakking og vask etc(enda jeg har kun ett barn). Må være slitsomt å være så mye alene også, spesielt siden du er utbrent. Du er vel alene i ukedagene til vanlig også.
Nå skal jeg og schnuppelura ha en uke ferie alene. Ingen store planer , men får prøve å finne på noe. Blir nok en dag eller to i sandefjord der en søster av meg har campingvogn.

[Mumrik]

Jeg ble helt svett bare av å lese om det, jeg. Selv er jeg særs spontan, om jeg bare får tenkt meg om. Dermed kan vi aldri dra noe sted på sparket, uten at jeg har minst to små sammenbrudd før avreise. Dessuten er det STOR forskjell på forbedelsene jeg gjør, og de mannen gjør, før vi drar noe sted. Jeg føler at jeg tenker for 4, og at absolutt alt er mitt ansvar. Det er ikke noen god følelse, sånn over lengre tid. Hvis vi planlegger i god tid, og har færre småturer, er det lettere å innvolvere Tannfe i planleggingen. Om ikke annet, rekker jeg å tenke meg om, og delegere oppgaver. Og hjemme med unger? Det er det verste!

[Klumpen]

hoi, det hørtes litt travelt ut ja Sofen. Skjønner godt du blir litt frustert. Ikke så lett å finne den gode ferieroen når det blir så oppstykket.

Går ut fra at du og mannen er vante til denne tilværelsen, og da er det kanskje ikke så mye rom for diskusjon og potensiale for å endre ferievaner, eller?

[sofen]

Opprinnelig postet av Klumpen

Går ut fra at du og mannen er vante til denne tilværelsen, og da er det kanskje ikke så mye rom for diskusjon og potensiale for å endre ferievaner, eller?

Jeg prøver stadig vekk, må du tro....... men gubben min er GAMMEL, og gamle vaner er vonde å vende.................

[spent]

Uff, det hørtes slitsomt ut.

Det er sant som du sier, at det å reise med små barn ikke blir mye "ferie" alltid.

Etter vestlands-bilferien vår i fjor fant vi derfor ut at vi i år skulle være mest mulig hjemme.

Det har blitt endel farting allikevel. Jeg har det helt som Mumrik. Må tenke for 4 og ha et par sammenbrudd før vi kommer oss avgårde.

Det er heller ikke gøy å være hjemme med 2 barn, og pusse opp kjøkken samtidig som huset da ser helt kaotisk ut.

[sofen]

Det som er BRA med denne typen ferier, er de sosiale eventene vi får puttet inn!

På de ferieturene vi har hatt/skal ha i sommer har vi truffet/skal vi treffe:

I Göteborg: min beste venninne med mann og barn (de bor vanligvis 40 min unna oss, men vi måtte treffes i Göteborg! )
I Oslo: gubbens festlige kusine som jeg ikke har sett på flere år.
I Oslo: mine gode hjemflyttede svenske-venner! (Jeg er gudmor til deres yngste av 5 barn) (Han er nå 18......... )
På Lillehammer: Gloria med familie!!!!
I Kristiansand: Emmy!!! og kanskje Virvellen???
I Stavanger: Leverforeningen! Skal på familietreff for familier med leversyke barn, årlig begivenhet, har venner der som det er såååå koselig å treffe hvert år!

Joda, det kommer alltid noe godt ut av feriene våre også!!!

[Tiana]

Jeg blir svett av å lese Sofen All sympati til deg. Jeg kan ikke ha ferie hjemme, jeg må ut, bort vekk, gjerne langt. I år ble det to uker i mammas hus - mens mamma var på ferie- Helt topp. Gav mersmak, og vi bestemte oss for at husbytteferie er noe for oss! Vi byttet også hus med bartens tante, noe som gikk veldig bra og "reddet" den årlige familietragedien. Jeg har et barn og kan ta ting veldig på sparket - barten har også et barn (selv om han glemmer det i blant - gjett hvem som pakker) men han har to katter og sliter litt med disse på sparket ideene mine. Men han er med. Økonomien stopper oss..

men i hvertfall er ferien deres som den er i år sofen. Du er god! Jeg vet jo ikke hva mannen din gjør, hvor gammel han er (hverken mentalt eller i år) eller hvor preget du er av utbrentheten din... Ikke vet jeg heller om dette kan fungere ifht boforholdene deres - men kunne kanskje husbytteferie være noe for dere?

[Gloria]

Sier som Tiana jeg, Sofen; Dette blir jeg helt svett av å lese...

JEG kunne ha skrevet Mumrik's innlegg. Før vi overhodet kom oss avgårde på ferietur i år var jeg på randen av et sammenbrudd. Glorien melder seg totalt ut når noe skal planlegges, og jeg må tenke for oss begge, og har på følelsen av å dra alene på ferie med 3 barn, istedenfor at vi er 2 voksne som drar på ferie med 2 barn.
Glorien sier at jeg kan lage ei liste over alt som trengs å gjøres før vi kommer oss avgårde. Han har trolig rett i at det er den eneste løsnngen for å unngå krangel og samenbrudd, men fyttigrisen - SKAL DET BEHØVE Å VÆRE SÅNN???!! Det vil jo si at han fraskriver seg alt ansvar egentlig, selv om vi deler på oppgavene når jeg har laget lista.

Men jeg sa nettopp til mamma at det faktisk var mer avslappende å være på ferie med Glorien og jentene enn det er å være hjemme, dvs. når ferie-organiseringsdelen er unnagjort. For i ferien slipper man å tenke å husarbeide, man går til dekket bord osv. (ihvertfall når man er på hotellferie, slik vi valgte i år).

Men i ditt tilfelle, Sofen, som har såpass MANGE organisaseringssekvenser i løpet av såpass kort tid, og i tillegg er alene med barna innimellom, så må det jo være fryktelig slitsomt.

Nå synes jeg mannen din var en ordentlig trivelig kar, Sofen, men det der med å måtte dra tilbake til Oslo hver 5. / 6. dag, det er jo dumt da. Har han sagt HVORFOR han vil ha det slik? Det er kanskje fordi han er vant til litt alene-tid innimellom, og vil ha det også i ferien?

Min første innskytelse er at når dere først har ferie sammen, så er det vel mest ærlig å dele på oppgavene og ansvaret for barna? Har DU liksom mulighet til å reise bort hver 5. / 6. dag i ferien? Nei, trodde ikke det..
Men som du sier; gamle vaner er vonde å vende.

Og jeg skjønner at det er morro å treffe venner og kjente rundt omkring i landet (og det var KJEMPETRIVELIG å treffe dere også!! ), men for deres egen del så hadde det kanskje vært bedre å legge opp til bare 1 eller kanskje 2 forskjellige planer i løpet av ferien? Hadde ikke det vært mye mer avslappende for alle parter? Hva om dere kunne leid et hus eller noe for hele eller halve ferien? Da hadde det kanskje vært enklere å gi mannen en dag 'fri' innimellom også, når man likevel er så mye sammen og har base på ett sted? Så kunne DU hatt en fridag, og HAN hatt en fridag.

Jeg tror jeg ville valgt å dra alene på disse besøksrundene mine. Ser for meg bare stress å dra avgårde med mann og barn når jeg skal treffe MINE venninner ihvertfall. Greit nok når man kombinerer det med noe annet (som Hunderfossen familieferie), men ellers ville jeg reist alene.
Men det er kanskje vanskelig å få til i praksis? Det betyr jo isåfall at mannen må ta seg av barna i opptil flere dager i strekk.

Uansett så MÅ du tenke litt på deg selv, Sofen! Du er fremdeles sykmeldt, og det er en grunn til det. Det må hele familien ta seriøst.
Først må mamma ta vare på seg selv, før hun kan ta vare på resten av familien.
Kan du ikke unne deg en weekend på Spa, sammen med en venninne?

[sofen]

Opprinnelig postet av Gloria

Kan du ikke unne deg en weekend på Spa, sammen med en venninne?

Takk for alle gode tanker, jenter!

Gloria, god idè! Vil du være med?