Lurer på...

[Tiana]

...om dere kan hjelpe meg litt her:

http://www.nybaktmamma.com/plassen/s...78#post3136278

[Kristin]

Uff, Tiana. Ikke noen lett situasjon. Jeg kjenner igjen noen av tankene og følelsene dine, men fra andre situasjoner som har skjedd rundt meg.
Jeg tror nok at det beste er å prate med de det gjelder. Et brev er kanskje ikke så dumt, siden det ofte er lettere å formulere seg der.
Det som har skjedd har vel naturlig nok vært fryktelig tøft for både venninnen og kollegaen din, og jeg kan jo forstå at det er tøft å forholde seg til små barn når man nettopp har mistet selv. Likevel kan det være at dette også bare er en følelse du har, og at de selv ikke føler det på denne måten.
Uff, dette ble vanvittig klønete formulert, merker jeg. Poenget mitt var vel at du kanskje skulle prate med dem om dette.
Lykke til!

[Susanne V]

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det bare kan komme noe godt ut av å skrive de brevene... Bare fortell som du gjorde her, at du føler du har sviktet og sånn.

Når det er sagt, så syns kanskje ikke jeg at du har sviktet, det bare ble en veldig vanskelig situasjon. Det å få baby "kupper" en jo fullstendig, og det sier seg jo selv at du ikke var den som kunne stille mest opp for noen av disse i denne situasjonen. Det tror jeg de skjønner, men likvel vil det nok være veldig godt å få pratet om det!

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men en nær venninne og jeg ble gravide samtidig. Hadde termin med to ukers mellomrom. Men jeg mistet i uke 15. Tror venninnen min hadde mange av de samme tankene som deg, og vi hadde lite kontakt mens hun gikk gravid. Jeg merket at jeg ble sint og lei de gangene hun fortalte at alt stod bra til med babyen i magen hennes. Samtidig som jeg skulle være glad på hennes vegne. Ikke enkelt. Men jeg synes ikke du skal sende et brev til venninnen din. Kan du ikke planlegge en dag/kveld hvor dere er alene uten barn, sånn at dere kan snakke ut. Hun har sikkert fått det mer på avstand nå. Det fikk i alle fall jeg da jeg ble gravid igjen og fikk Guro.

Angående kollegaen din er det vanskeligere siden hun viser at hun ikke vil snakke om det med deg. Da kan du kanskje skrive et brev for å prøve å bryte isen. Hun vet jo ikke noe om hvordan du tenker, og derfor går i forsvarsposisjon når hun ser deg. Kanskje hun tror du bare vil gi henne medlidenhet. Jeg vet ikke, bare kaster ut tanker her.

Lykke til, Tiana Du er ei god jente!

[VibekeFrich]

Først vil jeg gi deg en stor . Husk at du er en kjempejente og dette ordner seg skal du se.

Du har vært i en kjempevanskelig situasjon. Ikke lett disse situasjonene her, det skjønner jeg godt.

Tror at det er veldig riktig og skrive et langt brev hvor du forteller om følelser og tanker til kollegaen din. Jeg synes det er lettere å skrive brev hvor du får sagt alt uten å bli avbrutt som man gjør når man snakker noen ganger.

Til venninnen din er det kanskje bedre å ta en samtale hvor dere møtes bare dere to eller med barna, uten mennene deres og får pratet ut skikkelig og gitt hverandre klemmer uten at noen andre er der. Men dersom dette er vanskelig å la seg gjøre i nærmeste fremtid, er det kanskje bedre med et brev slik at du får lettet hjertet ditt.

Ønsker deg masse lykke til vennen.

Jeg syns Moni2 hadde et godt innlegg på dette. Men, hvis du føler at det blir tungt å snakke med venninnen din, så skriv heller istedenfor å dytte det vekk igjen. Masse lykke til! Det går nok mye bedre enn du kanskje frykter! til deg, Tiana!

[Tiana]

Tusen takk alle sammen

[Astrid]

Opprinnelig postet av Tiana

Tusen takk alle sammen Jeg tror egentlig også at brev er det riktige til kollegaen mion - så er det store spørsmålet - HVA skal jeg skrive??

Du kan jo for eksempel ta utgangspunkt i det innlegget du skrev her. Forklar henne at du ikke visste hva som hadde skjedd før ei god stund etterpå. Jeg vet ikke hvor nær dere er, men kanskje er hun skuffa over at du skygga banen i en for henne veldig vanskelig periode? Forklar hvofor du venta med å ringe/skrive kanskje? Litt om hva du ønsker nå? Vil du gjerne gjenopprette kontakten eller vil du bare skvære opp?

Når det gjelder venninna di, så er jeg enig med Liten. Ikke la det ligge. Får du ikke dratt på besøk, så skriv et brev til henne også.

Lykke til Tiana! Det er ikke godt å gå rundt og tenke på slike ting. Håper det ordner seg!

[Tonje75]

Opprinnelig postet av Astrid

Du kan jo for eksempel ta utgangspunkt i det innlegget du skrev her. Forklar henne at du ikke visste hva som hadde skjedd før ei god stund etterpå. Jeg vet ikke hvor nær dere er, men kanskje er hun skuffa over at du skygga banen i en for henne veldig vanskelig periode? Forklar hvofor du venta med å ringe/skrive kanskje? Litt om hva du ønsker nå? Vil du gjerne gjenopprette kontakten eller vil du bare skvære opp?

Når det gjelder venninna di, så er jeg enig med Liten. Ikke la det ligge. Får du ikke dratt på besøk, så skriv et brev til henne også.

Lykke til Tiana! Det er ikke godt å gå rundt og tenke på slike ting. Håper det ordner seg!

Helt enig med Astrid Dette er ingen enkel situasjon som bare har ett svar. Men jeg synes du skrev veldig bra i innlegget ditt. Ta utgangspunk i hvordan du kjenner det i hjertet, og hva hensikten med brevet/samtalen er. Lykke til vennen, jeg synes du er både tøff og snill

[Zebra]

Det er kanskje ikke så dumt å skrive brev, men jeg synes det er mer naturlig å snakke sammen jeg da. Spør kolegen din om hun bilr med på kafe etter jobb. Hvis det blir for vanskelig å møte venninna di så kan dere kanskje ta det over telefonen. Tror jeg kanskje hadde synes det var litt rart å få et sånn brev av ei venninne, som jeg stadig snakker med.

Lykke til uansett hva du gjør.