Det holder på å rable for meg......(Langt)

[Knerten]

Ja, jeg er jo egentlig medlem av denne klubben her jeg også selv om jeg ikke er her så mye. Men nå trenger jeg noen å lufte tankene litt for.

Marie går meg (og resten av familien) på nervene for tiden.

Hun kan faktisk finne på å hyle nonstop fra vi kommer hjem fra
barnahegen i 4-tiden og til hun skal legge seg 7. Nesten da, jeg overdriver litt. Bare sutring, gneldring og mas fra ende til annen. Selv om jeg prøver å avlede henne med en rosineske eller noe, kan du banne på at hun heller vil ha eple,
eller appelsin eller hva som helst annet. Hun legger seg flatt ut på
hulvet og skriker og hyler så det er hakket før vinduene går i tusen
knas.

Hun sitter ved middagsbordet og skriker, hyler og bare bråker. Hun
hiver skjeen sin i gulvet, river av seg smekken og pælmer den i veggen.
Skyver frem og tilbake på asjetten sin. Står i stolen, krabber på
bordet over til stolen siden av meg, prøver å snike seg ned i fanget
mitt. jeg sier nei, du må sitte på stolen sin, og vesle Saddam våkner
igjen og hylingen vil ingen ende ta. NÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆIIIIIIIII !!!!!!!!!!
NÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆIIIIIIIIIII !!!!!!!! Dæææædiiiiiiiii (ferdig) !!!!!!! Piiiiiiiillllllllll (papir til å vaske seg med) NÆÆÆÆÆÆÆÆÆIIIIIIII !!!!
Snakker om troll.........

Hun river opp skuffer og skap, kaster bestikket utover gulvet, hun
heller ut makaronien på gulvet (den ikke kokte), hun stapper hele
hånden ned i melis pakken og gliser fornøyd, hun blir rasende hvis hun
får "feil" kopp med vann og hun driver oss til vannvidd hele gjengen.

Jeg får ikke gjort lekser med Julian og Andrea før etter hun er i
seng, noe som resulterer i at de igjen ikke er i seng før etter 9 en
gang, ofte ikke før halv 10.

For er hun våken mens vi gjør lekser, så knøvler hun papiret sammen, hun
tegner på det eller rett og slett spiser det opp. Hun sutrer og hyler
også, så det er ikke akkurat så innmari lett å konsentrere seg.
Hvis vi, mot formodning, skulle få noen minutter ekstra til å spille
et spill kanskje, så stapper hun brikkene inn i munnen, hun rister på
brettet, stikker av med terningen og saboterer ethvert forsøk på å føre
noe som muligens kunne likne på et normalt familieliv.

Man kan kanskje begynne med litt mer seriøs oppdragelse eller? Er det
lov til å kjøre den harde linje med NEI! Du får IKKE mat hvis du IKKE
har på smekken din! og Hvis du hiver den skjeen din ned på gulvet EN
GANG TIL nå, så får du ikke mer mat!
Noe sier meg at Andrea var helt lik desverre og at jeg bar henne
hylende fra matbordet stadig vekk. Men hun var vel ett år eller noe mer da
tror jeg.

Altså, hun er jo fornøyd når hun får masse masse oppmerksomhet. Hun elsker å bli trillet rundt på stuegulvet av Julian i Andreas dukkevogn. Hun kan gledestrålende løpe ut i stuen og rope Eeeeeeeaaaaa DADE??!!? (Andrea bade?) og få med seg storesøster på et bad felles. Hun kan være verdens skjønneste og dele ut rosiner fra esken sin til alle oss andre med et stoort smil og hun er blid og fornøyd når jeg sitter vedsiden av henne mens hun leker i stuen.

Men jeg kan ikke alltid det. Jeg skal pakke ut matvarer, lege middag, dekke bordet, rydde av bordet igjen, sette på en oppvaskmaskin, tømme den forrige, vaske av kjøkkenbenken osv i det lenge og det brede.
Og alt dette kan ikke vente til etter leggetid for de to store. For da er det tusen andre ting jeg må gjøre i dette huset som ser ut som Roskildefestivalen på sitt verste. Det er 5 stykker som roter her og en som rydder. Jeg rydder og rydder og rydder, jeg henger opp vaskemaskiner, setter på to nye og henger kanskje opp dem også, jeg lager matpakker til dagen etter, jeg legger frem tøy til dagen etter, ordner sekkene til barna og prøver å få det sånn noenlunde levelig hjemme.

Igår var jeg ute og handlet i 22-tiden. Når jeg kom hjem lagde jeg spagettisausen til middag til idag. I håp om at det skal gå litt greiere idag når vi kommer hjem fra barnehagen. Kanskje Marie kan få litt mer oppmerksomhet da.

Men jeg er litt sliten. jeg rekker aldri sette meg ned før jeg legger meg for kvelden. Eller aldri er jo lenge, jeg setter meg ikke ned og slapper av mer enn 15 minutter hver kveld hvertfall. Og det inkluderer helger.

Jeg må jo være utrolig ustrukturert som ikek fikser å holde det noenlunde ryddig hjemme?
Jeg ønsker så gjerne å ha det ryddig rundt meg.

Merkelig nok er Marie et lite drømmebarn i barnehagen. Hun sitter pent og spiser og hun leker med de andre barna uten konflikter av noen art. Det er godt det hvertfall

Men det er hakket før jeg blir helt koko hjemme, det er sikkert.

Gemalen bare pusser opp. Og pusser opp og pusser opp. Så han ser vi knapt. Jeg teller han ikke med en gang nesten. Og det irriterer meg. At han ikke kan hjelpe til litte grann hvertfall. Men da blir vi vel aldri ferdige med oppussingen, som forøvrig har pågått i 4 år..........

Jaja, hjem til barnehage, skole og spagettisaus ;-)

[Tini 2]

Ville bare si at det der kunne godt ha vært beskrivelsen av hun på 18 mnd her i huset også..
Og jeg har en liten baby i tillegg som jeg skal ta vare på.

Det er travelt, veldig travelt. Derfor har jeg satt på barnesikring på alle kjkkenskap og skuffer. Flyttet unna det meste av det hun ikke får lov borti.

Og de andre situasjonen har jeg ikke funnet noen løsning på enda..

[enel]

Jeg vil bare gi deg en stoor

Dette hørtes veldig frustrerende ut, på mange områder. Gubben kunne ikke lagt oppussingen på is noen måneder bare da? Det er vel kanskje bedre med en liten forsinkelse enn en familie som går helt av hengslene. For det høres jo ut som om du og de eldste barna lider litt under dette, og da spesielt deg som skal gjøre alt.

Jeg har dessverre ikke mange gode råd å komme med, her i huset bruker vi time out med god suksess. Dersom en av ungene (som oftest eldstemann) overhodet ikke hører på hva vi sier, blir han bært ut og plassert i sengen på rommet sitt, med klar beskjed om at det som skjedde ikke er akseptabelt. Når han er klar til å komme ut igjen (som oftest bare et par min etterpå) har han roet seg betraktelig, og vi prater om det som skjedde, og da får vi som oftest forklart hvorfor reglene er sånn og sånn (det går som regel ikke inn i kampens hete ) Dette fungerer hos oss, og sparer oss for mye kjefting og vanskelige situasjoner.

Vil ønske deg lykke til, og håper du klarer å få med gubben inn i kampen

Og ang., roting og rydding, det er nok den klassiske kampen innenfor husets fire vegger. Det tar aldri slutt. Vi kryper til korset og får oss vaskehjelp nå neste måned, det skal bli utrolig digg.

[sol78]

Vil også gi deg en stoor . Den situasjonen du er i nå, er jo uholdbar i det lengre løp.
Du må fortelle mannen din at det snart rabler for deg . Han bør jo se det selv, men akkurat nå kan du ikke vente på det og du får bare si det høyt ut . Det er helt sikkert at dere trenger å være to voksne i familien!

Masse lykke til.

[Niobe]

Mye av dette kjenner jeg godt igjen fra jobb. Foreldre spør beskjemmet om barna er like ille i barnehagen som hjemme, noe de jo aldri er. Nettopp dette tror jeg er litt av kjernen i problemet; de små opplever mye, absorberer mye inntrykk, konflikter seg i mellom, støy og stress i løpet av dagen, som de ikke får gitt utrykk for, eller bearbeidet. Derfor "lagrer" de på alt til de kommer hjem i trygge og vante omgivelser, og slipper løs alle "klagesangene", hevder sin rett igjen der de vet de får gehør, kjefter og smeller litt for det de ikke fikk lov til tidligere på dagen...

De er inne i en komplisert fase av livet sitt; de vil så mye, klarer så mye, men mangler fremdeles mye språk. "Fasen" varer vel til de passerer 3, for 4-5 åringene er stort sett (unntak i begge ender, selvsagt) mye mer harmoniske.

[Sissel]

Ingen gode råd, men skjønner godt at du er fortvilet. Det første jeg hadde gjort var å røske tak i mannen og be ham ta en pause fra oppussing og heller konsentrere seg om kone og unger !

[Dalli]

Klem til dere! Her er også en som finner på endel f....skap når han kjeder seg...

[Pamina]

Kan godt kjenne meg igjen i noe av det du skriver, og her i huset har vi bare en å ta henstn til, hvilket betyr at vi klarer oss med noen få sånne episoder i løpet av uka, men det kommer.

En del av episodene har jeg unngått ved å involvere snuppa i middagslaging, hun får stå på stolen ved siden av meg og hjelpe til, hun rydder gulrotbiter opp i boller, kutter champignon med kniven sin, rører med sleiva på benken og blåser på varme gryter.

Så bærer hun bestikk og glass til middagsbordet, og tar med seg smekken sin, på den måten føler hun at hun er med og får bestemme litt hun også. Det er krutt i ungen, men hun møtes med visse ufravikelige krav allerede, og så tar vi resten i forhold til dagsformen.

Det er en fase som går over - du får gjenta det for deg selv hver gang det topper seg.

[Knerten]

Tusen takk for svar alle sammen!

Idag gikk det mye bedre faktisk. Jeg gjorde det jeg kunne for å holde meg rolg og ikke minst veldig blid Marie fikk stå ved siden av meg og romstere på kjøkkenbenken og hun var fornøyd med det. Hun hjalp til med å tømme oppvaskmaskinen og vi koste oss mer enn vanlig siden middagen mer eller mindre var ferdig på forhånd

Gemalen er innmari flink med barna. Hvertfall de to eldste. Han prioriterer å leke med dem hver dag og setter av en del tid til det hver lørdag og søndag også. Men han blir fort utålmodig med Marie. Hun er jo ofte litt i veien i leken med de to andre og han er ikke akkurat verdensmester i å innvolvere henne. Så hun har blitt en skikkelig mamma-jente.
Men jeg fant ut idag at hvis jeg setter meg ned med henne og en liten bok og bare vi to koser oss litt med dem innimellom alle slagene her, så er hun så fornøyd etterpå at hun faktisk klarer seg alene en liten stund (vi snakker her 5 minutter eller noe, men det er myyyye mer enn ikkenoe).

Idag har jeg klart å være litt mer strukturert her hjemme også
Jeg holdt meg unna nettet og bare ryddet og vasket her og nå ser det sånn noenlunde ut igjen. Takk og lov.

Men det er tydelig at en mamma med en gooood posjon tålmodighet og ikke minst middag som ikke tar så mye tid å lage, skaper en bedre hverdag her hjemme!

jeg krysser alle fingre for at det fortsetter

Natti-natti

[Helene Harefrøken]

Så flott at det gikk bedre i går Knerten
Håper det fortsetter sånn