Jeg hadde jo drømt for lenge siden at jeg skulle føde 8. april og var lenge innstillt på dette men også litt i tvil siden ul. terminen var 20 april.
8 April var jeg hos jordmor på kontroll.
Var da 38+4 dager på vei og siden jeg hadde hatt endel tak denne natta så sjekket jordmor meg ...det ble påvist 3cm åpning og nesten avflatet livmorhals og en følbar vannblære....hun røsket litt oppi der for å prøve å starte fødselen.
Jeg hadde høyt blodtrykk og +1 på proteiner i urinen og over 2 i ødemer så jordmor mente jeg burde på sykehuset for en sjekk med tanke på svangerskapsforgiftning.
Hun ringer inn og de begynner å snakke om å evt. sette meg i gang ...typisk tenkte jeg ...settes i gang *grøss* det er noe jeg absolutt ikke ønsker...men det var jo tross alt 8april så vi forberedte oss på igangsettelse.
På sykehuset blir det ul. og sjekk og blodtrykket er litt bedre men jeg har nå +2 på proteiner men de mener babyen har det bra og vi blir sendt hjem men skal ha lav terskel på å komme tilbake hvis jeg får hodepine, synsforstyrrelser, magesmerter ol.
På ctg registreringen har jeg endel tak og jordmor lurer på om jeg kjenner disse ???
Jada det gjør jeg...får rødming i fjeset av de værste.
Hun sier jeg er mer rød i maska nå enn da jeg la meg på benken ja.
Vi blir sendt hjem...jeg ringer å snakker med jordmoren min og hun sier hun kan prøve akupunktur i morgen hvis ikke fødselen starter av seg selv.
Om natta har jeg endel tak, ikke ille nok til å tro at noe er i gang...men ille nok til at jeg ligger endel våken...på tidlig morgenen blir jeg liggende å kjenne på disse takene i magen ...når jeg plutselig hører en vellkjent lyd *knepp* ...jeg ligger der musestille og tenker nå gikk vannet ...men til min forundrelse kjenner jeg ikke det det renner vann og blir liggende...kanskje jeg har innbildt meg det???
Jeg ser på klokka ..den viser 07.17 .
Jeg kommer plutselig på at jeg ligger der uten noen beskyttelse og hiver ræva ut av senga for å bærge madrassen for fostervann ...og når jeg står opp så kommer det ingen ting ...jeg begynner å lure på om jeg har hørt rett og vurderer å legge meg igjen da jeg kjenner det renner litt fostervann.
Jeg vekker mannen og sier fostervannet har gått .
Hæ sier han ???
Fostervannet har gått sier jeg igjen ...
åhhh sier han sjokkert ...og setter seg opp...
Jeg går mot døra og forventer at mannen står opp men neida han legger seg ned igjen...
Noen sekunder senere kommer han løpende etter meg og sier "hvorfor legger jeg meg ned igjen ...små ler og er tydelig stressa .
Jeg har ikke rier enda så jeg tar meg en kjapp dusj og vi ringer for å varsle mamma som skal passe ungene og ringer jordmor.
Ambulansen kommer etter hvert og jeg varmer opp risposen og skal ha den med "just in case" historien gjenntar seg.
(Her dytter de båra inn i ambulansen...)
De som kjører ambulansen er kjentfolk...og når jeg legger risposen under dyna sier hun som sitter baki ambulansen ..."har du med koseklut????"
Jeg begynner å le og sier joda den må jeg ha med vettu hehe.
Jordmor ler og sier til henne "ser du ikke at det er en rispose og ler
Jeg har sagt til jordmor at jeg har drømt om ei rund sykehusklokke og dermed ikke tror det blir noen ambulansefødsel denne gangen.
Når jordmor måler hjertelyden er den på 193 ...noe som ikke er normalt...flere målinger viser høy fosterlyd og jordmor er litt bekymret...hjertelyden er "takky" sier hun.
De kobler på meg oksygen for å se om det hjelper...flere målinger tas og de er fortsatt høye...jeg merker de setter opp farten på ambulansen.
Jordmor begynner å snakke om at dersom dette vedvarer så er ikke det bra...det kan være snakk om infarkt i morkaka eller at babyen ikke har det bra og i værste fall kan det bli keisersnitt .
Etter en god stund på oksygen så blir fosterlyden litt bedre.
Jeg har ikke rier men et tak ca hver 20 minutt....merkelige greier.
Det rare er når jeg forteller hun som sitter baki ambulansen og jordmor at vi venter jente så begynner de å diskutere at min mamma heter det og mannen sin mamma het det og så sier de i kor ...XXXXXX er ett flott navn og gliser begge to...jeg sitter der sjokkert ...de sa nettopp det navnet vi hadde plukket ut som det andre paret hadde tatt før oss...jeg ble sjokkert.
Jordmor forteller da en historie der de hadde opplevd det samme at flere i omgangskretsen hadde tatt akkurat det navnet de hadde valgt ut til sin gutt da de ventet han ...men at de ikke hadde greid å finne ett annet navn og at det ble født 4 barn det året med samme navn hehe.
Vi kommer oss inn på føden kl 10.00 og har ingen rier men vi får tildelt fødestue nr 3.
Vi får samme jordmor som hadde sjekket meg dagen før og jeg blir lagt på CTG registrering som viser ingen rier....bare noen småtopper nå og da.
Det blir mye venting framover...riene lar vente på seg...jeg har merkelig nok ett hard tak hver 1-2 timer ...men ikke rier.
Vi blir etterhvert utolmodige og ingen ting virker...vi går trapper for harde livet og står mye men ingen ting skjer .
Det blir vaktskifte og jormoren blir erstattet av en ny og koselig jordmor.
Jeg sender endel meldinger til mamma,venninner og sladrisen min Emma for å oppdatere litt og for å få tiden til å gå.
Vi tar noen siste magebilder.
siste magebildet. 38+5 uker.
I mellomtiden blir vi "underholdt" med uhyggelige skrik og skrål og bannskap fra ei anna fødestue...kjempekoselig å høre på like før man skal ut i det selv .
Mannen trøster med at hun er sikkert snart ferdig.
Neida det er hun ikke det varer og varer ...og skrikene blir værre og verre...jeg måtte si til mannen at det hørtes ut som om hun ble levende flådd og sakte spist bit for bit .
Jeg må etterhvert sette meg ned fordi ødemene i høyre foten er blitt veldig ille pga. all gåingen.
Jeg spør mannen om han gidder å massere leggen min siden vi "ikke har noe bedre å gjøre"
Joda den kan han ...jeg slenger beinet opp i fanget hans men spretter opp med ett "auuu" av ett smertelyn i magen ...første rie tydeligvis.
klokka er da ca 19.45 ...neste rie kommer etter noen minutter ...de andre lar ikke vente på seg …de kommer tett og jeg nekter å sette meg ...riene skal jammen ikke få stanse.
Mannen går ut og varmer opp risposen jeg har med meg...jeg holder den nederst på magen under riene og det hjelper godt.
Etter hvert kommer jordmor inn og kommenterer at riene er i gang ja ???
Joda det var de ...de varer lenge og er intense...jeg puster meg gjennom dem og er fast bestemt på å stå oppreist for å få mer effekt av riene.
Hun sjekker åpning og sier det er 4cm.
Herregud tenker jeg ikke mer??dette kommer til å gå tregt.
Jeg får tilbud om lystgass eller badekar men avslår begge ...ønsker ikke smertestillende.
Jordmor går ut igjen og riene kommer som haggel og jeg har bare 20-30 sekunder mellom hver rie.
Jeg knøvler sammen dyna på kanten av sengen ...legger risposen på dyna og lener meg mot denne under riene...kjempegodt.
Ei av riene varer hele 4! minutter ...smerten øker..får en rietopp...smerten fortsetter og en ny rietopp på en og samme rie *puh*...det prikker og stikker i hender og ansikt siden jeg puster fort under riene.
Og jeg jamrer ut at ”den gir seg da aldri”...det går 20 sekunder og ei ny rie kommer ...denne varer to minutter.
Og jeg kjenner det sprenger på i underlivet ett slags press og sier til mannen at han må ringe etter jordmor og be henne sjekke åpning igjen...men sier ”forresten er det lenge siden hun sjekket ???”
Ikke så lenge …ca 15-20 minutter siden sier mannen.
Ja det hjelper ikke...få henne hit sier jeg.
Jordmor kommer og ser jeg har sterke rier og hun lemper meg oppi senga like etter en ri er over og sjekker og sier her er det full åpning ...det er faktisk ett hode like innenfor her så det er bare å begynne å presse.
jeg: Hæææ
Så på 15-20 minutter har jeg gått fra 4cm til full åpning .
Jordmor ringer etter barnepleier og jeg begynner å presse...hun sjekker igjen og sier det er en liten kant på den ene siden...
hæææ sier jeg litt frustrert ...skal jeg presse eller ikke ??
Gjør som kroppen føler for ...må du presse så presser du ...det er sjelden den kanten hovner opp og skaper problemer hos flergangsfødende.
Føttene skjelver noe sinnsykt ...og jeg spør hvorfor ...det er fordi du føder så fort ...kroppen får sjokk sier jordmor.
Hun bestemmer seg for å presse tilbake kanten under ei rie og fy så vondt det var.
Og sier at babyen ligger litt skjevt og at jeg må legge meg på siden og føde slik, sånn at hun får rotert riktig.
Jeg legger meg på siden ...barnepleieren holder den ene foten min mens jeg presser alt jeg har.
Jordmor holder varme kluter mot underlivet nå for å hindre at jeg skal revne...og det lindrer faktisk endel av smerten også.
Jordmor er flink og sier i fra om når jeg kan presse og når jeg må la være ...dette for å unngå revning.
Det hele går fort ...etter ett par pressrier sier jordmor at nå kommer hodet ...hun har masse hår ...her er det bare å sette sløyfe i .
og hun spør om jeg vil ta henne i mot selv?.
Ja sier jeg sjokkert...hun tar hendene mine og viser meg hvor jeg skal holde ...hun hjelper meg å vri ut den første skulderen til babyen ...og når jeg har grep under den første armen så tar jeg tak i henne og drar henne ut selv ...følelsen dette gav er ubeskrivelig ...bare det å løfte henne ut selv ...det å få en våt, varm, myk bylt på magen min og høre de første skrikene hennes ...jeg gråt av glede da jeg fikk henne opp på magen...mannen var bra rørt han også.
Første bildet...rørt mamma
..
nyfødt luring ...siden hun var født før termin så hadde hun endel fosterfett på seg ...det hadde ikke de andre barna mine.
Jordmor og barnepleieren var så stolte og sa "for en fødsel” ...denne skulle studenten fått med seg."
Jeg fikk klem og ros av de begge fordi jeg hadde vært så rolig og fordi jeg tok i mot henne selv.
Jordmor mente jeg var skapt til å føde
kl 20.54 ble hun født ...12 dager før termin.
Fra 4cm til full åpning på kun 15-20 minutter...en skikkelig styrtfødsel.
Fikk bare ett lite ”skrubbsår” ellers ingen rifter…de sydde to små pyntesting slik at det ikke skulle svi når jeg tisser.
Jenta vår blir veid og målt ...hun er 3295g og 50cm lang, 35cm rundt hodet og har masse hår.
Jeg takket både jordmor og barnepleieren for at de gav meg en fantastisk fødsel....gikk så fort og greit liksom.
Hun har ikke fått noe navn enda ...hun er bare nydelig....mitt lille mirakel...legene trodde jo ikke jeg kunne få flere barn så kom denne nydelige lille luringen
Rart å tenke på at ul. terminen egentlig først er i morgen.
Under følger noen bilder av nurket.
For en flott rapport Missi, og GRATULERER SÅ MASSE MED LISJE GULLET
Kjappe fødsler er nok intense, men jammen betre det enn at det strekker ut i det uendelige.... Så fint at du fekk ta imot sjølv da. Det må være en veldig spesiell opplevelse..!!
En fantastisk historie, jeg er litt våt i øyekroken nå ... Særlig med tanke på styret som var i begynnelsen og i forkant, infeksjonene, meldingen om at du kanskje ikke kunne få fler, den latterlige antagelsen om at du allerede hadde de barna du hadde tenkt til å få, mistanken om svangerskap utenfor livmor, alle ultralydene etc etc ... Også den nydelige, perfekte lille jenta! Dette blir nesten litt for mye for meg så sent på kvelden.
__________________
Lille*My, stolt mamma til Størsta, juni 2005 og Minstan, oktober 2007
...jeg ligger der musestille og tenker nå gikk vannet ...men til min forundrelse kjenner jeg ikke det det renner vann og blir liggende...kanskje jeg har innbildt meg det??? 
og hiver ræva ut av senga for å bærge madrassen for fostervann ...og når jeg står opp så kommer det ingen ting ...jeg begynner å lure på om jeg har hørt rett og vurderer å legge meg igjen da jeg kjenner det renner litt fostervann. 
...og setter seg opp...
...
...små ler og er tydelig stressa .
.
...jeg gråt av glede da jeg fikk henne opp på magen...mannen var bra rørt han også.
: Missi! 
Fantastisk nydelig rapport og for ei tulle.... 
Hun er aldeles nydelig
Linjærmodus
