Har Melodi Grand Prix Jr. på i bakgrunnen mens jeg
sørfer nettet for langt mere viktigere ting. Blir sakte men sikkert revet med og sitter nesten og jodler av full hals mot slutten. Tok til og med meg selv i å danse på vei fra kjøkkenet med pepsien i hånda, til sangen om de to søte jentene som liker å danse. Ganske fengende gitt!
Tiden går og det er nå superfinale, og trolljenta sitter og tygger bamsepotetgullgreier til den store gullmedalje, i ren ekstase over at de som liker å danse kom seg videre. Jeg tekster til og med en stemme deres vei, og har nå brukt 5 dyrebare kroner på to søte jenter fra "gærne sia fjor`n". Stemmene ruller inn og jeg kjenner jeg blir aggressiv når den ene stemmetellerjenta gir feil poengsummer. Må si høyt til meg selv at "skjerp deg, Trolljenta, det er unormalt å ha lyst til å banke en prepubert fordi hun sier feil tall. Jeg ber raskt om unnskyldning til høyre makter, og skyldfølelsen er som forduftet. Adrenalinet pumper og jeg stapper innpå litt mere potetgull, tygger febrilsk og banner høyt når den sangen om den fete bikkja bare håver inn poeng. Må til slutt innse at slaget er tapt og jentene "mine" ikke vant. Jeg skrur av NRK i ren protest og tar en pepsishot for å roe nervene. Mulig det må sterkere saker, som en Baylies, til, gitt, men det er kanskje å dra den litt langt?