I kveld reiser min mann og eldstedatter, Jasmine, til Gardermoen. De skal på en to ukers tur til Usa. Jeg sitter her med gråten i halsen og gruer meg til hun skal reise fra meg.
Liker ikke at hun skal dra helt på andre siden av verden uten meg, og jeg liker i hvertfall IKKE at hun skal ut og fly.
Jasmine er helt i ekstase, hun skal jo "hjem" på ferie. Skal se farfar og grandma og vennene sine, spise masse god mat, shoppe masse Petshop, skal på fornøyelsespark, badeland osv. osv. Jeg skulle gladelig tatt fra henne alt dette bare for å ha henne hjemme hos meg.
Men, som ansvarsfull mor jeg er så unner jeg henne denne turen og klistrer på meg et smil -- jeg vet jo at hun får en knallfin tur med pappaen sin. Uansett, det gjør ganske vondt i mammahjertet.
Juli-05-prinsessa! 
Skjønner det godt! Men er det ikke ofte slik at når de først er reist så går det så mye bedre enn man hadde trodd på forhånd? Jeg har det i hvertfall slik. Du får bruke tiden til å kose deg med ting du ellers har lite anledning til, og så får du glede deg til å få en lykkelig liten jente hjem igjen, sprekkeferdig av opplevelser og nye ord! 
+ 
= 
f. 1997 og 
f. 27/9-05
Linjærmodus
