Melder meg inn her. - NybaktMamma

Nienna · 28-01-2009, 10:54

Mannen flytter ut på Fredag mens jeg blir boende her sammen med 2 barn på 5 og 3,5 år. Er også gravid med termin i April så det kan nok bli noen tøffe tak

Er vel egentlig ikke her jeg ønsker å være, men ser ingen annen utvei.
Mannen trenger rett og slett å bli mere voksen.
Kan ikke med hånden på hjertet si at vi aldri finner tilbake igjen, men vi er ikke enige om ene eneste ting som ting er nå og trenger absolutt å komme oss vekk fra hverandre ei stund.
Vi har ikke tatt lett på dette noen av oss, men det er det riktige å gjøre.

Jeg vil som alenemor ha mere tid til meg selv, og ungene vil se pappan sin hundre ganger mer enn før. Da sier det seg selv at jeg har vært mye alene.
Jeg har ett høyrisikosvangerskap som innebærer at jeg nok kommer til å føde prematurt slik jeg gjorde begge gangene før. Får derfor ikke lov til å styre så mye. Kjenner at nå når avgjørelsene er tatt og vi faktisk er enige så slapper jeg så mye mere av.
Dette er absolutt det mest riktige for alle parter.

Mye av det praktiske er heldigvis i orden.
Vi har vært på mekling og flyttemeling sendes Fredagen slik at jeg får ordnet meg nytt skattekort og fått levert søknadene om barnetilsyn og ekstra barnetrygd. De er forøvrig ferdig utfyllt allerede så jeg kaster ikke bort tiden

Bor på ett lite sted der folk blander seg veldig inn i alt og alle.
Hver dag får jeg spørsmål om det er slutt mellom meg og mannen, og alle syns det er så fælt spesiellt med tanke på at jeg er gravid. Greit at folk prater, men kjenner at jeg blir litt lei når folk jeg ikke kjenner så godt får seg til å spørre bare fordi de har hørt ett rykte.

Gruer meg til ikveld, da må vi prate med ungene om det som skal skje.
Vet ikke hvor mye de kommer til å forstå bare ved å prate, men må jo gjøre det likevel.
Barnehagen er ivertfall informert så de vet hva årsaken kan være om barna får reaksjoner på bruddet.
Vi burde ha pratet med dem før, men først skulle mannen være her 1-2 mnd til, men så ble det heldigvis fremskyndet veldig. Jeg er ikke så sterk at jeg klarer å bo under samme tak etter ett brudd. Ungene vil garantert merke det på oss at vi ikke har det bra.

Dette ble litt langt så takk for at du leste