Brystbetennelse, symptomer, årsaker, forebygging og behandling

[ElinM]

Symptomer på tette melkeganger og brystbetennelse
Det er viktig å skille mellom tette melkeganger, melkestase og brystbetennelse. I tilegg skal man være klar over at de finnes to typer brystbetennelser: inflamatorisk mastitt og bakteriell mastitt. Melkestase eller tette melkeganger oppstår når hele eller deler av brystet ikke blir tømt for melk. Brystet blir da hardt og hovent, og utdrivningen kan være vanskelig. Ved melkestase er hele brystet affisert. Ved tilstoppede melkeganger kan man ofte kjenne "klumper" i brystet. Man kan ha lett feber. Symptomene kommer vanligvis gradvis, ofte etter langvarig ammepause eller dårlig tømming av brystet.

Ved brystbetennelse har man de samme symptomene som ved melkestase/tette melkeganger. I tillegg vil brystet være rødflammet over de utsatte områdene, og det vil være varmt. Smerten er mer intens, og som oftest lokalisert. Høy feber er vanlig og man vil føle seg syk (som influensa). Man kan også bli kvalm. Symptomene kommer plutselig, av og til etter tilstoppede melkeganger eller melkstase.

Årsaker og forebygging
Ved inflamatorisk mastitt er det ikke en bakteriell infeksjon tilstede. Den vanligste årsaken til denne typen brystbetennelse er tette melkeganger eller melkestase uten tilstrekkelig tømming av brystet. Tette melkeganger opptrer gjerne i forbindelse med at man har frosset eller vært kald, spesielt på brystet og hendene. Hvis brystet ikke tømmes tilstrekkelig, er det stor sjanse for at betennelsen etterhvert blir bakteriell.

Bakteriell mastitt betyr at det er en bakterieinfeksjon i brystet, ofte pga gule stafylokokker. En vanlig årsak er at man har sår eller sprukne brystknopper. (Det mangedobler risikoen for mastitt.) Feil ammestilling øker risikoen for såre brystknopper, og er dermed en vanlig årsak til bakteriell mastitt. Melk som blir stående i brystet gir god grobunn for bakterier. Den andre vanlige årsaken til bakteriell mastitt er derfor inflamatorisk mastitt uten tilstrekkelig brysttømming.

For å forebygge tette melkeganger og melkestase bør man bruke en BH'en som gir god støtte til brystet, men ikke er for stram, man bør ikke bruke BH med spiler. Man bør være obs når man ammer slik at man ikke ruller/bretter opp genseren slik at den blir liggende og klemme på melkegangene. Det bør ikke plutselig gå lang tid mellom ammingene. Brystene bør tømmes godt, spesielt hvis man har tendenser til tette melkeganger. (Hvis man ikke er plaget med tette melkeganger, gjør det som regel ikke noe om brystene ikke tømmes helt.) Pass på at man ikke holder på brystet mens man ammer, f.eks. med saksegrep eller trykker men en finger for å gi åpning slik at barnet puster, det stenger for melkegangene. Det er viktig å ikke fryse, spesielt på brystet og hendene. (Må man hente noe nederst i fryseren, bruk ytterjakke og votter!) Hvis man er mye plaget med tette melkeganger (av ukjente årsaker), kan helskostproduktet lecitin være til hjelp.

Behandling
Behandling for begge typer mastitt er hyppig tømming av brystene, syntocinon kan bedre utdrivningsrefleksen hvis den er treg. Brystet bør tømmes ca annenhver time om om dagen og et par ganger om natta. Man bør alltid forsøke brysttømming alene som behandling første døgn. Hvis tømmingen ikke har effekt, eller man har svært redusert allmenntilstand og høy feber, skal man oppsøke lege og begynne med antibiotika. Det SKAL da taes bakteriprøve av melk og eventuelle sår på brystknopp for å kartlegge hvilken type bakterie det er snakk om, slik at man får en type antibiotika som virker. Det kan være behov for smertestillende. Begrenset bruk av paracet er et vanlig valg. En annen mulighet er ibuprofen, dette kan være å foretrekke fordi det også har en antiinflammatisk effekt. Man bør unngå å fryse, spesielt på bryst og hender. Hvile er viktig.

Før amming er det lurt å varme brystet, det lindrer smerte og letter utdrivningen. Ved ødem kan en kald ispose hjelpe, men dette skal ikke gjøres rett før amming. Når man ammer/pumper kan man massere de angrepne områdene når utdrivningsrefleksen er kommet i gang. Stryk langs melkegangene mot brystknoppen. Husk at man bør være lett på hånden når man gjør dette. Barnet bør legges til det brystet som er tilstoppet først. Varier ammestilling. Legg barnet slik at kjevepartiet vender mot det tilstoppede området på brystet (barnets hake gir effektiv massasje). Man kan også prøve å stille seg på alle fire med barnet liggende på ryggen under seg. Så ammer man fra den stillingen. Tyngdekraften kan gjøre tømmingen av brystet bedre.

Hvis det er puss i melken bør ammingen på dette brystet utsettes i noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling og til melkens utseende normaliseres. For å sjekke om det er puss i melken kan man suge opp litt melk på en bomullsdott. Melken vil trekkes inn mens pussen blir liggende utenpå.

Hvis man bruker ullinnlegg, bør disse kokes sikkerhets skyld. Det heter seg at lanolinet er bakteriedrepende, og det stemmer nok. Men man skal være obs på at ullinnlegg kan gi grobunn for bakterier og sopp. Innleggene koker man ved å legge dem i en kasserolle med kaldt/lunkent vann. Så koker man opp vannet mens innleggene ligger oppi. Ikke rør! La det så koke i noen minutter før man skrur av varmen. Ullinnleggene ligger i vannet mens det avkjøles. Dette skal visstnok gå bra, ull toves pga en kombinasjon av varme eller rask temperatursvingning, og bevegelse.

Ved hyppig tømming av brystet varer inflamatorisk betennelsen gjennomsnittlig i tre dager, og det blir kun i sjeldne tilfeller videre komplikasjoner. Bakteriell mastitt behandlet med antibiotika og hyppig tømming varer i gjennomsnitt i to dager, og også her oppstår det komplikasjoner kun i sjeldne tilfeller.

Komplikasjoner i form av brystabscess kan oppstå, spesielt hvis brystbetennelsen ikke behandles korrekt. Dette må behandles ved drenasje. Man skal også være obs på at soppinfeksjon i brystet kan oppstå som en komplikasjon etter antibiotikabehandling.

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom legens råd og produsentenes råd når det gjelder bruk av medisin og amming. Norsk Legemiddelhåndbok gir en god oversikt over bruk av medikamenter under amming, og er mer egnet å bruke enn Felleskatalogen.

Som referanse har jeg brukt artikkelen Behandling av mastitt i allmennpraksis av H. Nordeng, E. Tufte og G. Nylander.

Moralen til slutt
Brystbetennelser er vondt! Men husk at selv om det ser aldri så mørkt ut, så blir man bra, og de fleste får det ikke igjen (selv om risikoen for å få det igjen er større hos de som har hatt brystbetennelse tidligere). Pass bare på at du får den riktige behandlingen hos legen! Det kan være fristende å vurdere om man skal slutte ammingen mens man er syk. Ikke gjør det! For det første er amming en viktig del av behandlingen, for det andre tenker man ikke helt rasjonelt mens man har det som vondest og er frustrert og fortvilet. Vent med den avgjørelsen til du er frisk igjen!

[Sannemor]

Wow! Takk for fin informasjon!

[marianne84]

man kan få brystbetennelse flere ganger...jeg hadde det 4 ganger på 2 1/2 mnd....lå nesten hele første tida ungen var født....

[Maximillia]

Opprinnelig postet av ElinM

Men husk at selv om det ser aldri så mørkt ut, så blir man bra, og de fleste får det ikke igjen.

VET du at de fleste bare får det en gang? Jeg syns dette høres rart ut, de fleste jeg kjenner / har hørt om har enten hatt brystbetennelse ingen ganger eller flere ganger.Jeg tror dessverre ikke det er så uvanlig å få det igjen, dersom man først har hatt det en gang.

Jeg har hatt brystbetennelse ihvertfall 10 ganger mens jeg ammet de tre eldste barna. Det hindret meg heldigvis ikke i å amme hvert barn ca. 18 mnd, men det er grusomt vondt og slitsomt å være så syk.
Med fjerdemann fikk jeg det ikke, mye p.g.a. ammeinnlegg i ull som jeg brukte sommer som vinter. Det var ikke vanlig da de andre barna mine var små.

[safran]

Jeg hadde også flere brystbetennelser.

[Mata Hari]

Jeg har hatt 8 brystbetennelser på 4 måneder. Mine har vært bakterielle. Nå krysser jeg fingre og tær for at det ikke kommer igjen. Hadde både gule stafylokokker og beta-hemolytiske streptokokker type B. Sistnevnte slet jeg med flere ganger. Det ble til slutt tatt prøve fra nesa til min sønn, ettersom jeg fikk brystbetennelse bare dager etter at antibiotikakurene var ferdig (bakteriene ble sjekket for resistens hver gang). Han hadde en annen type streptokokker, men legen min valgte å sette han på en antibiotikakur i tilfelle det var en slags krysskontaminering. Jeg har nå ny "rekord" i å ikke få brystbetennelse, det har gått 6 dager siden jeg sluttet på kuren og jeg er fremdeles frisk. Dog halvparanoid. Jeg har ery-max liggende,slik at jeg kan starte direkte uten å konsultere legen min og dermed ta problemet i det det dukker opp.

Mine betennelser har i nesten alle tilfeller startet uten antydning til tette melkeganger, så det er jo fint lite jeg kan gjøre for å "løse opp". Har også hatt bare tette melkganger, så jeg kjenner godt forskjellen.

Det er grusomt mens det holder på, og hadde det ikke vært for at sønnen min er en flaskenekter, hadde jeg ikke ammet i dag. Jeg er ikke tilhenger av amming for en hver pris, når det går så mye ut over mors helse som det har gjort i mitt tilfelle. Men amming er flott når en er frisk og ikke har problemer med sårhet, dårlig utdrivingsrefleks osv. Om det skulle vise seg at han vil ta flaske, har jeg ikke lenger dårlig samvittighet for å slutte å amme. Jeg behøver også å ha en fin tid med barnet mitt, uten å gå rundt med stadig angst for et nytt smerteh......

[Lita84]

Utrolig bra og konkret tekst, ElinM! Takk for mange gode tips