PDA

Se hel versjon : Truer dere i maten?


Trultomteia
30-03-2002, 07:55
Lurer på hvordan dere mater deres små. Truer dere i maten eller er det barnet som bestemmer? Trodde alle lot barna bestemme helt til jeg besøkte svigerinna mi. Jenta hennes har nettopp begynt med grøt og hun lagde en mengde grøt og sa at det skulle hun spise. Det var ikke kjempestore mengden (20-30 ml vann+grøtpulver), men jeg reagerte litt fordi det er en mengde som jeg til da pleide å gi Kim (han er 6 uker eldre enn henne). Og han vil ikke engang spise opp alt som regel. Men jenta hennes skulle spise alt, og det gjorde hun. Men må si at jeg ikke likte måten. Hun mer eller mindre lå på fanget og gråt mens moren hennes stappet i henne grøt. Det var helt tydelig at hun ikke ville spise grøten. Jeg overnattet hos svigerinna mi og fikk med meg flere matinger. En gang så gikk det helt greit, jenta var villig til å spise og spiste fint (faren som matet). Jeg så det ikke, men hørte heller ingenting. Men siste gangen (før jeg dro hjem) så var det på'n igjen, jenta lå på gulvet og gråt mens mamman stappa inn grøten. Ble helt feil for meg det.

Men, da jeg skulle gi Kim grøt fant jeg ut at jeg skulle prøve hennes metode (ikke flatt altså, men å true i maten). Hun klarte jo noe som jeg har hatt problemer med. Kim spiser grøt, men han er ikke så glad i det, så det blir ikke store mengdene. Jeg begynte å gi Kim mat, men han ville ikke ha. Jeg brydde meg ikke om det og fortsatt å gi ham grøt. Men etter to skjeer så sa det stopp inni meg. Ikke tale om at jeg skulle sitte der og true i gutten mat. Da fikk det heller være. Så han slapp å spise grøt og fikk melk. Men neste måltid...aner ikke hva som skjedde...jeg fikk i ham all grøten lett som bare det. Trengte ikke å true i det hele tatt. Måtte synge litt og avlede oppmerksomheten litt, men det er noe som hører med. Og da jeg ga ham grøt dagen etterpå så gikk det også veldig greit. Økte mengden faktisk, og han fikk i seg alt. Jeg ble kjempestolt og glad. Bekreftet mine tanker om at det ikke er nødvendig å tvinge barn til å spise.

Blir litt spennende å se hvordan de to søskenbarna kommer til å utvikle seg. For svigerinnen min og jeg kommer nok til å oppdra dem på forskjellig måte. Svigerinna mi prøver nok å få et veldig "perfekt" barn, for hun uttaler hele tiden at hun skal lære dattera si ditt og datt, slik at hun ikke gjør som det og det barnet. Nå mener jeg at de barna hun refererer til er ganske normale barn som gjør ting som barn gjør. Kan gi noen eksempler på hva hun skal lære dattera si. Hun skal lære å spise all slags mat (greit standpunkt, men liker ikke metoden hun kommer til å bruke), hun skal slutte med bleie når hun blir 1 år, hun skal tydligvis ikke bli møkkete når hun er ute og leker, svigerinna mi sitter ikke og "snakker" med dattera si fordi da blir hun bortskjemt og kommer til å kreve at noen skal snakke med henne hele tiden (det samme gjelder bæring og fangsitting). Kunne sikkert sagt mer, men poenget er ikke å hakke på henne (selv om det er deilig å få ut litt frustrasjon)

Det jeg lurte på er hvordan dere gir mat. Tvang eller ikke? Hvordan er rammen rundt måltidet? Sitter barna, eller ligger de? Og er det lett å få i maten, eller et slit?

Paris
30-03-2002, 08:24
Det er faktisk veldig viktig å ikke true i barna mat:sint: Barna skal lære seg at de spiser fordi de er sultene. Hvis barna må spise opp alt uansett, da lærer de ikke det. De skal bli respektert. De skal lære seg at man spiser fordi man er sulten, og når man blir mett da kan man slutte. Altså at følelsene de har;sulten=spise, og mett=slutt å spise, at de følelsene er "riktige".

Jeg tvinger ikke barna mine til å spise. Hvis de bare vil ha to skjeer av en stor porsjon. Da tar jeg kanskje en liten pause, og prøver igjen, evt litt avledning. MEN hvis de gir tydelige tegn på at de ikke vil ha mere, da stopper jeg, selv etter to skjeer:uff: :) :p

Nå når minsten skal spise bruker jeg vippestol eller har han på fanget. Av og til sklir grøten ned som ingenting, men ganske ofte er det heller kjipt med grøt:p Da må jeg gi meg før porsjonen er spist opp, for han må jo erfare at hvis han føler seg mett så er det riktig å stoppe og spise:)
Snuppa mi var uuutrolig småspist til hun var året, men hun fikk nok mat av puppen og var stor for aderen allikevel. Nå spiser hun godt, og hun er ikke sær i maten. Altså blir det "folk" av barn som får bestemme selv hva og hvor mye mat også;)

Angående de andre "forsettene" til svigerrinnen din, må jeg bare ønske lykke til:p Det kan hende virkeligheten ikke svarer til forventningene;) (håper ikke dette var for krasst, for jeg mener at det finnes maaange måter å oppdra barn på, men....)

Kengu
30-03-2002, 09:36
Jeg ble tvunget til å spise da jeg var lita, og jeg skal love deg at jeg aldri kommer til å bruke den metoden på Ru! Jeg har mange traumatiske kjøkkenbord-opplevelser... :(

Jeg kan ikke si hva som blir rikteig eller galt, men på meg virka tvangen mot sin hensikt.

Dessuten tror jeg at et barn ikke kan bli bortskjemt på kjærlighet, godhet, kos og oppmerksomhet.

Allimac
30-03-2002, 10:25
Ikke for å være frekk altså, men hu svigerinnen din virker ganske så :gal: !! Man skal da virkelig ikke tvinge i barna mat!!!
Jeg synes det er viktig med fine, gode rammer rundt matsituasjonen...! Kanskje det er nettopp derfor lille gullet mitt spiser så godt som hun gjør?! Kunne aldri falt meg inn å tvinge i henne mat! Synes du bør ta deg en samtale med svigerinnen din, for det høres virkelig synd på den lille..... Tenk deg selv, hvist du var mett, men en bare fortsetter å stappe mat inn i munnen på deg, selv om du tydelig viser at du ikke vil ha mer? Nei uff... slikt gjør man bare ikke!!!!!!:sint: Når det gjelder de forøvrige "målene" til henne, må jeg si de virker litt uoppnåelige... men, men, lykke til! ;) Beklager hvist jeg virker fryktelig kvass, men å tvinge babyer til å innta mat kan umulig virke gunstig på noen så helst måte! Blir rett og slett provosert når jeg leser slikt!

Elin
30-03-2002, 10:33
Ble litt lei meg når jeg leste om hun svigerinna di, jeg...:(
Jeg synes det er viktig å respektere barna sine, og hvis de med all tydelighet viser at de er mette, så er de jo det!
Tenk hvis noen skulle tvinge maten i oss når vi egentlig ikke hadde lyst på?

Her hos oss har vi hatt Ingrid med oss ved matbordet siden hun var omtrent 1 måned. Nå sitter hun i tripp trapp stol og spiser sammen med oss. Hun spiser til hun er mett, og så viser hun tydelig at det ikke er aktuelt med mer mat. ;)
Som regel spiser hun gode porsjoner, så jeg ser ingen grunn til å tvinge i henne mer...

Tror respekt er et nøkkelord i barneoppdragelsen, jeg. Barna våre er jo mennesker, da!:elsker:

Monique
30-03-2002, 10:42
.

Wibe
30-03-2002, 11:21
jeg truer ikke i barna mat, men har av og til vært fristet når storebror har blitt veldig tynn og bare pirket i maten i noen dager..

Elma
30-03-2002, 11:51
Vi tvinger ikke i Jenny mat vi heller - men jammer lirker og lurer vi L E N G E ! :gal: :gal:

Hun ville helst ikke hatt noenting - så vi er blitt reine sirkusartister til å underholde henne slik at vi får inn litt mat.

Kos med matingen...? N O P E ! Det er et styr! :uff:
Jeg kvier meg til hver mating-situasjon..... :uff: :uff:

Noen ganger bruker vi nesten 60 minutter på å få inn litt mat - og så er det bare de siste 5 minuttene hun spiser.

Nei, jeg tror ikke på tvangsforing -
men det er også vondt å se på at lillejenta slutter å legge på seg fordi hun ikke får nok mat.... :leiseg:

Trultomteia
30-03-2002, 17:35
Deilig å høre at det er flere enn meg som reagerer på tvangsspising. Allimac: det er ikke svigerinna mi som er :gal: , det er hennes oppdragelsesyn som er helt :gal:. Beklageligvis så deler familien hennes (og sambos) det synet på barneoppdragelse. Alle barna blir tvunget til å spise opp. Så jeg ble ikke så sjokkert. Men jeg trodde at de ventet med det til barna ble litt større enn 4 mnd. Er faktisk litt skeptisk til å sende Kim hjem til svigers (eller svigerinna mi) når han blir større. Ønsker ikke at han skal bli tvunget til å spise opp maten. Jeg har passet på noen av søskenbarna til Kim før. I flere dager faktisk, og opp til tre barn på en gang. Jeg har aldri tvunget dem til å spise opp maten og de har aldri lagd noen problemer rundt måltidet. Heller tvert imot. Men hjemme hos svigerinna mi var et av barna ganske smart da hun var mett. Hun ble sittende alene igjen (de andre hadde spist opp og gått ut for å leke), og "mistet" bollen to ganger i gulvet. Så slapp hun å spise mer. Hadde sluppet det tullet hadde hun ikke hadde blitt tvunget til å spise opp.

Jeg kan garantere at Kim kommer til å bli oppdratt på en annen måte enn alle søskenbarna hans (han har en del). Men er sikker på at jeg kommer til å få en del skjeve blikk fra svigerfamilien. Har fått en del allerede. Omtrent siden Kim ble født så har jeg fått høre (og omtrent fått kjeft for) at jeg ikke må bære ham så mye. For da blir han avhengig av det. Men hørte ikke på dem, og nå så bærer jeg ham nesten aldri. Det sier seg selv at når de blir store (og tunge) så slutter man å bære. Orker ikke å bære rundt omkring med en 8 kg tung unge. Er veldig glad for at jeg koste meg så mye med ham da han var mindre. Nå så husker jeg ikke at det var slitsomt å bære ham så mye...men de gode minnene om nærheten osv bærer jeg i hjertet.

Kommer til å følge mine egne følelser når det gjelder barneoppdragelse (selv om svigerfamilien sikkert kommer til å protestere). Får bekreftelse på at mine ideer er riktige når jeg passer de andre barna i svigerfamilien. Har ikke de samme problemene med dem når de er hjemme hos meg. Tror det har en sammenheng med at jeg prøver å gi barna positiv oppmerksomhet og oppmuntring. Jeg er her for dem som en voksenperson. Spesielt han eldste trenger det. Han er veldig rampete (og de fleste orker ikke å passe ham, hadde betenktligheter selv), men de gangene han har vært her så har han vært grei. Var flink med leksene sine og hørte på det vi voksne sa. Prøver å fortelle svigerfamilien at han trenger voksenkontakt og at han sikkert kommer til å oppføre seg bedre da, men jeg er jo bare en svigerdatter. Og en ung sådan. Har rett og slett ikke stemmerett i den familien der.

Tidligere bruker
30-03-2002, 20:33
Er helt enig med deg, og flott å høre at du gjør slik du mener er rett.
Stol på deg selv :)

og ønsker svigerinne lykke til med den perfekte datter... :p