Jeg er så skuffa!

[Unregistered]

Jeg og mannen min hadde nå tenkt å selge det ufattelig gamle og ikke minst kalde huset vårt. Samt komme oss bort fra veikrysset vi bor i.

Men her vi bor er det fryktelig dyrt med hus. Vi kommer til å få en del for vårt også siden vi har tatt en del dyr oppussing, bad, elektris og rørlegger arbeid.

Men for å få drømmehuset må vi ut med en del kroner og da trengte vi kausjonist for en ca. 100 000 for å få så stort lån som vi trenger. Pappan til mannen min har for noen år siden sagt vi kan spørre han. Men vi trengte det ikke sist da vi kjøpte vårt første hus. Mannen min dro nå for å spørre. Men åneida, der har svigerfar gått hen å stil kausjonist for gud å enhver mann. Den nye dama hans blandt anet samt ungene hennes. Kort fortalt, lat dame som ikke gidder å jobbe, lever på han osv. For å si det slik han var helt gjeldsfri da svigermor døde. Men nå har han satt huset sitt i pant til langt over pipa og sliter selv med økonomien. Han er pensjonist og den dagen han går vekk så er det vel vi som arver gjelda da eller? Han tenker ikke så langt at han har faktisk en sønn som arver gjelda hans. Han har jo kun gjeld ikke noe i verdi. Blir helt skremt jeg :leiseg:

Så det var det huset. Er jo ikke noe vi kan gjøre, men jo skuffa er jeg! Særlig siden han har stilt kasjonist for barna til den nye dama si. Trodde man tok sine barn først jeg :uff:

[Tidligere bruker]

Skjønner at du er skuffet! Sikkert også bekymret for svigerfar!?

Vi har også, i vår familie og i svigerfamilien min, svært ulike økonomier. Og jeg vet at både mine foreldre, men også svigers har måttet bidra betraktelig overfor andre (søsken av meg + mann + barna til den nye konen til faren hans, særlig disse siste), mens vi alltid har "klart oss selv" (ikke kausjon engang).

Jeg tror vel eg. ikke at det betyr at jeg/vi arver noe mer. Har ikke vært diskutert, men uansett har de ikke noe å gi oss utover eiendom, og ikke noe har vært skrevet ned. Men jeg vet at fam. til mannen min har gått nøye gjennom hvordan det jur. er "lurest" å dele det de eier. Det blir jo det her "mine, dine " barn (ikke noen "våre" hos oss).

Har gått noen runder med meg selv, og funnet at jeg ikke vil heve stemmen og risikere noe familiefeider. Vi klarer oss jo helt fint, men skjønner at du blir sint, for dere klarer dere jo nettopp ikke. Dvs. dere får i alle fall ikke kjøpt huset dere ønsket.

Ikke lett å snakke fornuft til en forelsket mann.
Jeg ville satt meg inn i lover og regler for nettopp dette. Er de gift?

[Polyanna]

Stakkars svigerfaren din! Han er skikkelig dumsnill, tydeligvis! Har han gjelde selv også, eller er han "bare" kausjonist? For hvis det er det siste så kan man ihvertfall håpe på at de andre betaler og at han slipper å måtte betale denne gjelda! Om barn arver kausjonsansvar vet jeg ikke.

Jeg håper dere klarer å finne noen andre å spørre om kausjon. 100 000 er jo ikke veldig mye penger, kanskje noen har en hytte eller noe?

Det er også en mulighet å fullfinansiere. Da blir renta høyere inntil dere får betalt ned litt, men man tror jo at renta skal være lav en god stund fremover (2 år?), så da går det kanskje likevel?

Gå og snakk med banken og se om de kan finne en god løsning for dere. Dersom dere har sikre inntekter og er gode betalere så kan det hende de vil hjelpe dere (de vil jo bare ha sikkerhet for at de skal føle seg trygge på å få igjen pengene).

[Hannemor]

Sitter han i uskiftet bo etter sin avdøde kone? Din manns mor.
Lurer på hvordan reglene er for det.

[Tidligere bruker]

*

[Tidligere bruker]

De fleste har vel en slags gjeldsforsikring ved dødsfall dersom de har lån?
Jeg tviler på at din mann vil arve sin fars gjeld.

[trøtt]

Så kjedelig at dere ikke kan få drømmehuset:(

Når det gjelder arv så trenger dere ikke arve noe som helst hvis ikke dere vil. Dere må si dere villig til å arve gjelda, men sier dere nei til å arve det så får dere heller ikke arve formue. Det som lønner seg da når personen dør er at dere regner på det om det vil være noe av verdi igjen etter at all gjeld er betalt.

Jeg vet ikke om man arver kausjonistansvar, men det kan jeg aldri tenke meg.

[Unregistered]

Hannemor skrev:

Sitter han i uskiftet bo etter sin avdøde kone? Din manns mor.
Lurer på hvordan reglene er for det.

Nei det er ikke skiftet bo. Men nå er svigerfar og den nye damen forlovet og jeg tror de kommer til å gifte seg. Men da skal vi jaggu "ta" dem. De må ikke tro det kommer til å gå uaktet hen. Vi kommer til å kreve vårt. Om det aldri så mye går uttover familifreden.

Skal litt senere ta en skikkelig prat med mannen, også får vi ta en tur opp til søstra hans og prate med henne. Noe er vi nødt til å gjøre. Jeg er skikkelig skremt nå. Vil jo ikke havne i gjeld den dagen han går vekk heller:uff:

Var skikkelig leit med huset ja, vi vantrives veldig her vi bor nå. Jeg har egentlig aldri likt meg der vi bor. Men selger vi så kommer vi ikke til å kunne klare å kjøpe noe som er noe særlig bedre heller:uff: Så vi får heller belage oss på å bo i huset vårt en to-tre år til. Slik at vi får betalt ned litt mere gjeød. Kanksje jeg har fått meg en alright jobb også som jeg tjener litt bedre på. Jeg kan jo ikke la dette ta knekken på meg, heller ta det til meg og tenke at motgang gir styrke ikke sant:) Vi har jo et et hus tross alt. Så får vi heller ta det som det kommer etterhvert. Finnes altid ei rå :kidoki:

[Tidligere bruker]

Det er jo veldig feil å belage seg på at familie kan stille som kausjonister når man skal kjøpe hus uansett.

[Unregistered]

Vampiria skrev:

Det er jo veldig feil å belage seg på at familie kan stille som kausjonister når man skal kjøpe hus uansett.

På hvilket grunnlag kan du si dette? Kjenner du fryktelig mange i 20 årene som har flere hundre tusen i egenkapital i lomma eller? Du må antagelivis bo et sted som ikke koster like mye som her siden du kan si slik? Nei ved første huskjøp trengte vi det ikke. Men her i området har husprisen steget med flere hundre tusen siden den gang. Har et snart 100 år gammelt hus som trenger alvorlige renovasjoner, vi har gjort en del og faktisk pusset opp for 300 000 kr. Enda står det igjen en god del som må taes. Gjør vi dette så vil vi sitte igjen med tap på dette huset det ønsker vi ikke. Vi vil også ha et hus som er i bedre standar en dette, men det koster rundt 2 mill. Så nei vi har ikke så mye egenkapital igjen vist vi selger, det blir spist opp av staten og meglerhonorar. Jeg er enig at man stort sett skal klare seg selv. Men veldig mange jeg kjenner må ha kausjonister. Og det er ikke snakk om så mye vi trenger.

[Åshild]

"Nei det er ikke skiftet bo. Men nå er svigerfar og den nye damen forlovet og jeg tror de kommer til å gifte seg. Men da skal vi jaggu "ta" dem. De må ikke tro det kommer til å gå uaktet hen. Vi kommer til å kreve vårt. Om det aldri så mye går uttover familifreden."




Jøss snakk om å tenke egoistisk:eek: Blir helt skremt jeg! Mannen er da ikke dau ennå...dessuten tror jeg nok sjansen for at dere skal arve noe gjeld er meget liten...Og det å ta det som en selvfølge at noe skal stille som kausjonist mener jeg også er meget egoistisk tenkt....mulig jeg ikke tenker som andre,men dette er iallfall min mening!

[Unregistered]

Åshild skrev:

Jøss snakk om å tenke egoistisk Blir helt skremt jeg! Mannen er da ikke dau ennå...dessuten tror jeg nok sjansen for at dere skal arve noe gjeld er meget liten...Og det å ta det som en selvfølge at noe skal stille som kausjonist mener jeg også er meget egoistisk tenkt....mulig jeg ikke tenker som andre,men dette er iallfall min mening!

Joda egoistisk er jeg sikkert;) Men det er faktisk ikke noe å hente fra dem uansett;) De har vistnok milliongjeld til langt oppover øra. Så vi kommer til å frasi oss all arv når den dagen kommer. Dessuten kjenner du absolutt ikke til hele historien alikevel og da har man litt for lite grunnlag å komme med slike argumenter. Jeg skrev jeg var såra for vi HAR fått tillbud før om at han kan stå som kausjonist, han har selv tillbydt dette,men vi har nå ikke lengre tjangsen for han har som sagt lån til langt over pipa! DET var det saken min egentlig handlet om, ikke så mye om arv. Og når man tror man kan få litt hjelp(noe vi meeeget sjeldent spør om) og går med planer om å selge, kjøpe nytt hus eller bygge, ja så blir man litt slått ned i støvlene når man blir "tvunget(misforstå meg rett her) til å bo et sted man absolutt ikke trives. Jeg KAN ikke forvente noe, men jo jeg blei skuffet. Planene våre gikk litt i vasken.