Se hel versjon : Forloverdilemma, dumpe forloveren?
Snart gift
04-02-2004, 15:46
Jeg har to gode venninner. Dene ene har jeg kjent et år lenger enn den andre. Jeg tenkte på å ha to forlovere siden jeg følte at jeg ikke kunne velge mellom dem, men tenkte at å være forlover er jo så spesielt at det ikke burde deles.
Derfor lot jeg varigheten på vennskapet avgjøre. Hun jeg hadde kjent et år lenger enn den andre, ble forlover.
Nå er det et halv år til brylluet og jeg er kjempeskuffa. Forloveren var med to dager da vi skulle se på kjoler.
Men etterpå har jeg ikke sett snurten av henne. Jeg har tatt initiativ flere ganger, men har nå valgt å ikke ta noe som helst initiativ mer, har valgt å la alt være opp til henne. Det er ikke sånn en god venninne og forlover skal være.
Det begynte vel egentlig da jeg fikk barn i fjor. Hun skled vekk fra meg, og synes nok at barn er skremmende. Men sist var jeg hos henne, og jeg hadde heller ikke barnet med. Det er snart tre mnd siden. Og så var hun innom her i 2 minutter på lille julaften for å levere julegave. Hadde ikke tid til å sitte ned. Vi skulle også møtes i byen der hun bor, da jeg var der. Vi skulle møtes et klokkelsett. Hun ble forsinka og skulle snart komme. Hørte ikke mere fra henne før to timer seinere, da fikk jeg en SMS om at hun var klar nå... Da hadde jeg dratt hjem.
Og så skulle hun kjøre forbi her en dag. Hun skulle komme innom på veien. Jeg venta, men ingen kom. Jeg ringte og hun hadde kjørt forbi for over en time siden men hadde ikke hatt tid til å stikke innom.
Dette er ingen verdig forlover! Jeg har veldig lyst til å la min andre venninne få sjansen og hun bryr seg ikke om jeg har barn, hun ER tilstede, hun holder avtaler og gir ikke blaffen hun gir beskjed om noe ikke passer allikevel. Men hvordan vil hun føle det å være "valg nr 2" og hva skal til for at jeg gir forloveren min på båten? Kan hun fortsatt inviteres i bryllupet da, og hvordan blir vennskapet etterpå?
Jeg kan snakke med henne, men hun sier hun har det så travelt med jobben. men en telefon i nye og ne har man jo tid til. Hun er jo også alene og bare seg selv å tenke på. Og å gi beskjed om at man ikke rekker ting er jo rein folkeskikk! Jeg har faktisk sett at hun ikke prioriterer meg lenger, det er ikke at hun ikke har nok tid. Den dagen hun ikke kom innom som avtalt og ikke ga beskjed, skulle hun på kino med noen andre. Så tid har hun jo! Og dagen vi skulle møtes i byen, møtte hun på kjente og ble opptatt av å snakke på kafè med dem...
Jeg angrer meg så inderlig for valg av forlover. Skulle virkelig ønske jeg hadde utsatt valget til litt seinere men gjort er gjort.
Hva ville du ha gjort? Hva skal jeg si til henne, enten det blir det ene eller andre?
Eller skal jeg ha to forlovere og spørre min andre venninne først nå, så får nr en litt konkurranse og jeg unngår å dumpe en forlover og får i tillegg en som er verdig jobben? Det er jo enda mye som gjenstår.
Huff, for ei knipe!
Hvor stor og viktig er rollen som forlover da? Du har valgt henne fordi hun har vært en god venninde gjennom flere år, hvorfor la denne perioden ødelegge alt. Om man vokser litt fra hverandre en periode, så kan hun fortsatt bety mye for deg senere. Synes du setter giftemålet ditt vel høyt, selv om det er viktig for deg, er det ikke nødvendigvis det for henne. Kanskje hun gruer seg til de "kravene" som ligger i ditt valg? Da tenker jeg på tale, utdrikkningslag mm. Jeg synes det virker litt ustabilt og selvopptatt å si opp forloveren pga lite oppmerksomhet en periode. Jeg ville heller ikke satt pris på å bli valgt som nr 2. Synes du skal stå for ditt valg.
Nei dette er en veldig enkel oppgave!!!
Du forteller din troverdige venninne hvorfor du først valgte din andre venninne som forlover pga at du hadde kjent henne ett år lenger :-)
Fortell at du ikke er fornøyd med din utroverdige venninnnes oppførsel og spør om din troverdige venninnne vil være forlover istedet :-)
Til den utroverdige forteller du som sant er at pga din manglende tillitt og at du ser henne så lite osv osv har bestemt at din andre venninne bedre passer i rollen som forlover!!
Lykke til!!!!
ei jeg kjenner bytta forlover for hun opplevde akkurat det samme som deg,så hvis jeg var deg ville jeg ha bytta...:uff:
Jeg hadde først sagt fra til hun som er valgt som forlover nå. Forklart hvordan du føler det, sånn at hun mulig har en god forklaring. Kan hende det er det som må til for at hun skjønner at hun ikke klarer fullføre forloveroppgaven, og si at dersom hun vil slippe, vil du gjerne spørre hun andre... Blir hun fornærmet får hun bare bli det, hun har jo ikke akkurat vist seg å være den rette for å si det slik..
Snart gift
04-02-2004, 20:34
loop: Du provoserer meg veldig.
Det er ikke bare en periode hun har "vist meg lite oppmerksomhet". Jeg ble ganske provosert av denne uttalelsen. Det er faktisk slik at hun velger å ikke prioritere meg. Og at jeg ikke er snurt fordi jeg ikke "får oppmerksomhet". Det jeg ikke liker, er at hun nedprioriterer meg som venn. Hun bryr seg ikke om meg lenger, enda hun har tid, for hun bruker tid på andre.Selv om hun ikke bryr seg om bryllupet mitt (hvilket jeg IKKE klager over...) så burde hun jo bry seg om meg som venn....?
Hun har bodd et stykke unna noen år og flyttet tilbake i fjor. Vi var lite sammen før, men da vi var sammen, var vi virkelig sammen. Da hun flyttet tilbake, var vi en del sammen i begynnelsen, og jeg så frem til at vi skulle være mer sammen enn da hun bodde langt unna. Men nei....
Jeg måtte ringe henne i dag ang noe. Og da sa jeg til henne at jeg er hjemme og at jeg hadde satt pris på om vi kunne treffes igjen snart. Veit du hva hun svarte...?
"Men det er ikke jeg. Jeg er opptatt alle helgene, da skal jeg dit, og da skal jeg dit og da...Men jeg skal se om jeg kan få tatt en tur en av de helgene jeg ikke har planlagt noe, men det er lenge til...."
OKEI... :sint:
Vet du, hadde jeg fått et sånt svar så hadde jeg sagt rett ut hva jeg mente, og valgt den andre venninna som forlover. :grrr:
Snart gift
04-02-2004, 20:55
Opprinnelig melding fra emin
Vet du, hadde jeg fått et sånt svar så hadde jeg sagt rett ut hva jeg mente, og valgt den andre venninna som forlover. :grrr:
Jeg har fått tenkt meg litt om.
Jeg tror jeg vil "dumpe" henne. Problemet er bare hvordan jeg skal få lagt det frem for min andre venninne sånn at hun ikke føler seg som "reserve". Men hun er sporty og jeg tror hun tar det bra.
Dette er så vanskelig!
Og så har jeg tenkt at OM min forlover blir så sur at hun ikke vil ha kontakt med meg mer, er det ikke noe tap etter det som har skjedd i det siste. Vi er jo ikke sammen allikevel lenger.
Jeg unnskyldte henne visst før fordi hun bodde så langt unna. Men nå som vi bor nærmere hverandre, er ingenting forandret fordet. Derfor ser jeg at jeg tidligere har unnskyldt henne pga avstanden uten grunn. Vi ser hverandre minst like sjelden nå som da hun bodde langt unna. Og jeg har sett på henne som en god venninne fordi selv om vi ikke så hverandre ofte, fordi hun bodde jo så langt unna. Men når hun nå bor nære og det fortsatt er sånn, begynner jeg å revurdere mine tanker om "god venninne" Hun hadde akkurat flyttet tilbake hit da bryllupet ble bestemt, så jeg hadde ikke rukket å se hva som skjedde.
Huff, kan jeg ikke bare grave meg ned?
Jeg vil gjerne ha flere innspill fra flere!
Jeg trenger å tenke litt høyt om og rundt dette, for det er en viktig avgjørelse jeg skal ta nå.
Jeg har hatt et lignende dilemma, og jeg mener du skal følge hjertet ditt, Med andre ord det du skriver om at du gjerne vil bytte, er nok det hjertet ditt vil. Du forklarer bare din "ordentlige" venninne hele saken. Tror ikke hun føler seg som en reserve. Hun blir nok kjempe beæret over å få være din forlover :klem: Send meg gjerne en mail hvis du lurer på hva som skjedde hos meg.
Jeg synes du bare skal si det som det er til henne; at du ikke klarte velge og lot lengden på vennskapet avgjøre. Og at det var en stor tabbe, tror hun kommer til å forstå og bli veldig glad for å få bli forloveren din!
Lykke til!
Maritmor
04-02-2004, 21:39
Jeg hadde gjort som flere av de andre her nevner, nemlig byttet.
Si det rett ut som det er til hun du vil ha, er hun en god venninde så vil hun forstå meget godt. Kjenner flere som har ombestemt seg jeg. De som først var valgt blir jo litt paffe med engang, men det går som regel over;)
Nei bytt du.Lykke til da:)
K@roline
05-02-2004, 02:39
Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde byttet. Det er helt sikkert!
MokkMokk
05-02-2004, 06:49
Jeg hadde også byttet, helt klart! :nemlig:
En ting er at oppfattelsen rundt en forlovers oppgaver og engasjement kan variere hos den enkelte (les: du og din nåværende forlover kan ha ulikt syn på dette) - noe annet er det at hun ikke gidder å prioritere deg som venn! :uff:
Mulig hun vil bli fornærmet om hun "dumpes" som forlover, men samtidig så bør hun ha selvinnsikt nok til å forstå hvorfor det skjer. Tiden vil vise om dere vil fortsette å ha kontakt etter at du evt. bytter forlover, du får vel se det an litt tenker jeg, ift. om vennskapet deres fremover, om hun fortsatt ønsker å komme i bryllupet osv. Tror nok ikke venninnen du bytter til vil bli sur over å være "nr 2" - du valgte jo ut fra "venne-anseenitet" i utgangspunktet. Hun vil sikkert bli stolt over å bli valgt uansett!
Selv valgte jeg som forlover en venninne som jeg ikke har kjent lengst av mine venninner, men en jeg vet vil stille opp for meg og bidra til at dagen min blir flott! Jeg krever ikke at hun skal "stå på hodet" for meg og mitt under forberedelsene, men det er viktig for meg at vennskapet vårt er godt og at kontakten er regelmessig.
Delfinus
05-02-2004, 10:47
Skjønner godt problemet ditt, og jeg hadde absolutt byttet forlover. Fortell henne hva du legger i det å være forlover, og si at du er skuffet over henne og at du derfor ønsker at den andre venninnen din skal være forlover istedet for henne, io og med at hun ikke har fulgt opp det du forventer. Inviter henne i bryllupet selv om du "dumper" henne som forlover.
Lykke til!
Snart gift
05-02-2004, 12:17
Hei!
Takk for fint svar.
Jeg har bestemt meg for å bytte. Jeg skal snakke med min evt nye forlover i dag og fortelle henne situasjonen. Så skal jeg la det synke noen dager og ringe forloveren min (får jo aldri møtt henne face to face...) og si at jeg ønsker å bytte forlover fordi det ikke ble helt som jeg hadde trodd, at jeg hadde trodd jeg skulle se mer til henne etter at hun fylttet hjem, og at jeg ikke synes det er riktig å ha en forlover jeg nesten aldri ser. Derfor ønsker jeg å spørre noen andre som jeg ser oftere. Jeg skal ikke legge det frem negativt, eller som en klage på henne, så tror jeg nok at dette vil løse seg. Min evt nye forlover er ikke prippen, hun er sporty og det skal en del til før hun blir fornermet, og hun sier ting rett ut som det er. Så det er jo greit!
Jeg kommer selvsagt til å invitere min opprinnelige forlover i bryllupet. Men om hun vil komme, er jo opp til henne.
Jeg krever ikke mye av min forlover. Jeg krever at:
Hun er med på å finne kjole (kjolen ol er i boks)
Et utdrikningslag hadde ikke vært å forakte heller
Hjelper meg litt (les: litt) i bryllupet, holder en koselig tale.
Det er da ikke for mye forlangt.
Ellers forventer jeg:
At hun er min venn i hverdagen
At hun tenker på og bryr seg om meg
At hun verdsetter vårt vennskap
At vennskapet er gjensidig
At vi sees mer enn 3-4 ganger i året...
Det er ikke mange av de siste punktene min forlover dekker, desverre... Det er heller ikke at min forlover gruer seg til "pliktene". Hun er ikke typen som avskyr store folkemengder og slikt.
Tusen takk for svar, da er det "bare" å sette dette ut i live, da....
Syns du gjør det rette jeg.
Lykke til håper det går så greit som mulig.
Snart gift
05-02-2004, 22:05
Jeg har i dag snakket med min andre venninne som gjerne ville være forlover og ikke tok det ille opp å bli spurt på denne måten og under disse omstendighetene.
Nå er det altså ingen vei tilbake, så innen noen dager må jeg ringe min forlover og overbringe "nyheten"
*skjelveskjelve*
Tusen takk for oppbacking, støtte og råd, alle sammen!
K@roline
06-02-2004, 01:39
Opprinnelig melding fra Snart gift
Jeg har i dag snakket med min andre venninne som gjerne ville være forlover og ikke tok det ille opp å bli spurt på denne måten og under disse omstendighetene.
Nå er det altså ingen vei tilbake, så innen noen dager må jeg ringe min forlover og overbringe "nyheten"
*skjelveskjelve*
Tusen takk for oppbacking, støtte og råd, alle sammen!
Lykket til!!!! Tror nok dette går bedre enn du har forventet.:vink:
Lykke til !!! :klem: Det går nok bedre enn du aner skal du se. Skulle hun formodning snu deg ryggen til pga dette, ja da er hun ingen venninne. For en venninne vil stille opp for deg i både tykt og tynt. (Er da min mening ;) )
vBulletin® v3.6.8, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.