Hva gjør jeg?

[Huff!]

Jeg er i et dilemma. Jeg er alene m mine 3 barn, og har en eks jeg alltid har næret spesielle følelser for. Vi var litt sammen tidligere. har møtt han igjen noen ganger i det siste og kjemien er der absolutt. Vi har surret litt sammen, og gjorde det i helga og.
jeg har hørt rykter om at han har brukt litt forskjellig stoff før, men alle kan forandre seg? Derfor tror jeg ikke det jeg så på lørdagsnatta, han sto på badet med sprøyta. Jeg ble sjokkert og gikk derfra i fullt sinne.
Jeg vet nå at han ikke er til å stole på, og en sånn gutt vil absolutt ikke jeg ha.
Så over til det jeg lurer på:
Fikk en tlf fra en kompis av han idag, og han "eksen" min er på sykehuset. Hadde visst fått i seg for mye av et eller annet. Kompisen forteller at eksen ikke ville han skulle ringe meg, men han følte han måtte det. Han fortalte at eksen min har vært deppa, og sa han ikke hadde noe å leve for etter det som skjedde lørdag.
er dette min feil? Vet ikke om jeg skal besøke han eller ei. Jeg vil ikke skape noen forhåpninger, fordi det han holder på med tar jeg stor avstand fra. Samtidig har jeg lyst til å snakke med han om det var et uhell eller om han prøvde på noe annet. Jeg har så lyst til å hjelpe han,men han er vosken og må stå for sine egen valg. Jeg har lyst til å klemme han og være en god venn, jeg har lyst til å skrike til han hvor dum han er som ødelegger livet sitt og mange andre sitt liv på denne måten.

hva hadde du gjort i denne situasjonen?
hjelp meg før jeg blir gaaaal

[Baby]

Vanskelig å gi noen gode råd i denne situasjonen ..
Du må ihvertfall gjøre det klart for han hvor du står, og ikke gi han noen forhåpninger uansett hvor mye han påstår at han "aldri " skal gjøre det mer...
Det er desverre sjelden så lett..
Men at han trenger noen å prate med -til å støtte seg til , det er helt sikkert..og han trenger proffesjonell hjelp!
Men du (og han)havner i en veldig vanskelig situasjon da.., hvis han vil noe mer..

Huff ikke lett dette her.
Men uansett: dette er IKKE din feil!!!
Ikke føl skyld for andres valg!!
Tenk på hva som er best for deg og dine barn!

:stakar:
vil ihvertfall ønske deg lykke til!

[Tidligere bruker]

Du har tre barn du har ansvaret for. Dette kommer først og sist. Slik jeg forstår innlegget ditt er denne eksen ikke far til noen av barna? Da skal du holde deg langt unna han til han eventuelt får orden på livet sitt. Hadde du vært alene (uten barn) kunne du fritt valgt å være "barmhjertig samaritan" med den risikoen det innebærer, men med barn mener jeg at du ikke har rett til å utsette dem for den faren det faktisk innebærer å ha et forhold til en rusmisbruker.

[Huff!!]

Jeg visste noen ville svare som du gjør asterix. Det er ikke snakk om å ha et forhold til han, selvsagt vil jeg ikke banra mine det. Har da litt vett i hodet og. Barna er alltid nr 1 for meg. har nok kanskje noen følelser for han, men disse legges til side selvsagt når situasjone har blitt som den er nå.
Han er ikke pappa til noen av de nei.
Problemet er at jeg ikke visste om dette, og at han enten prøver å ta sitt eget liv eller at det er et uhell er et sjokk. Får faktisk skyldfølelse på grunn av min reaksjon på lørdag! Tenk om han hadde klart å ta livet sitt og jeg hadde fått denne tlf i etterkant?
Jeg har en venninne som er sterk rusmisbruker/narkoman, så jeg vet hva det innebærer. Jeg vet at de må bestemme seg selv for å ville slutte.

Spørsmålet her er egentlig om jeg skal reise på besøk på sykehuset etterpå eller imorgen? Skal jeg involvere meg og være en venn? Jeg orker ikke hvist det skal bli mye problemer og vanskeligheter rundt det her. Er så sliten. det har skjedd mye trist i livet mitt i det siste, orker egentlig ikke mer. Har ikke noe å gi, føler meg helt tom. Men samtidig så liker jeg å hjelpe folk

[Unregistered]

Med fare for å høres kaldhjerta ut:

Skygg banen pg Hold deg unna!
visst du har noe pes i livet ditt fra før, og "er så sliten" som du sier - så ikke ta på deg mer!!!!

[Regnbuestjernen]

Hadde dette vært meg.. Så ville jeg gått å besøkt han.. Gitt han en klem, og sagt at jeg var lei for at han hadde rotet seg opp i alt dette..
Deretter hadde jeg sagt til han at jeg hadde veldig lyst til å være vennen hans, men at pga meg selv og ungene mine, så vil jeg helst unngå å innvolvere meg noe særlig før han er dopfri..

Så ville jeg bedt han om å være så snill å søke hjelp, og så ta kontakt igjen når livet har tatt ei annen vending..

Har vært igjennom akkurat det samme selv, bortsett fra at det ikke var en x.. Men en nær slektning..

Håper det ordner seg for dere alle...

[Delfinus]

Opprinnelig melding fra Angel2Be
Hadde dette vært meg.. Så ville jeg gått å besøkt han.. Gitt han en klem, og sagt at jeg var lei for at han hadde rotet seg opp i alt dette..
Deretter hadde jeg sagt til han at jeg hadde veldig lyst til å være vennen hans, men at pga meg selv og ungene mine, så vil jeg helst unngå å innvolvere meg noe særlig før han er dopfri..

Så ville jeg bedt han om å være så snill å søke hjelp, og så ta kontakt igjen når livet har tatt ei annen vending..

Har vært igjennom akkurat det samme selv, bortsett fra at det ikke var en x.. Men en nær slektning..

Håper det ordner seg for dere alle...

Helt enig! Lykke til!:klem:

[Tidligere bruker]

Narkiser er ALDRI til å stole på, så dette forholdet ville jeg ikke gitt en sjanse. Sikkert en OK fyr, men det er uansett dopet som bestemmer alt i livet deres, også etter de er blitt avruset og rehabilitert. Sjansen for å sprekke er gigantisk, og ingen jeg vet om som har vært på sprøytekjøret har overlevd/klart å bli 100%rehabilitert. Ikke for å være negativ, men dette er vel ikke hva du vil tilby hverken deg selv eller ungene? Disse gutta skylder alltid penger, er ikke til å stole på og benytter dop som unnskyldnin og botemiddel for det meste.
Vil du at barna skal bli knyttet til en som kan finne på å ta overdose når som helst, som plutselig stjeler fra deg eller sparebøssene til ungene for å få dop (eksempler hentet fra virkeligheten).
Nei, si til ham at du er lei deg for at lørdagssituasjonen ble som den ble, men at dere ikke skal ha mer kontakt. Vil du virkelig ha en type som tar overdose fordi noen tar ham på fersken med sprøyta.

Det var nå mitt råd...

[Tidligere bruker]

Jeg er enig med Asterix m/flere. Hold deg unna ham! Det er nok på en måte litt ubarmhjertig, men du skal trø veldig varsomt i slike sammenhenger!

Du kan ikke utsette barna dine for den risikoen det er å få en narkoman person inn i familien. Du skal heller ikke utsette deg selv for det, og jeg synes heller ikke det er riktig av deg å involvere deg i denne mannen for hans egen del. Du kan ikke gå inn i noe nært forhold til ham så lenge han er misbruker (pga ungene dine) og da er det kanskje aller best for dere begge to å holde avstand og ikke ha kontakt med hverandre. Det er fryktelig vanskelig å vite hvor grensene går når man involveres følelsesmessig. Blandingen av forelskelse, ønske om å hjelpe og litt "morsinstinkt" er svært vanskelig!

Jeg har i lang tid fulgt opp en familie med mor og to små barn (jeg jobber i "hjelpeapparatet). Mor har hatt et forhold til en sprøytenarkoman mann gjennom et års tid (litt til og fra). Dette gikk noenlunde greit i starten, men det har etterhvert ført med seg en del uheldige situasjoner for barna og skapt mye uro rundt dem. For å gjøre en lang historie kort: barna bor nå hos sin far. Mor har kun begrenset besøksrett. Hun får ikke ha dem hjemme hos seg så lenge hun opprettholder kontakten med den narkomane mannen. Det er drastisk, men nødvendig når mor ikke klarer å skape trygge nok omgivelser for ungene sine.

[Polyanna]

Det virker jo temmelig åpenbart at det vil være dumt å ha et forhold til denne fyren (noe du sier du er enig i).

Hvis du tidligere har hatt (og fremdeles har?) følelser for denne fyren, så tror jeg det er VELDIG dumt å prøve å være der "som venn". I hvert fall i en så komplisert situasjon! Risikoen for at du blir sugd inn i en involvering som er vanskelig å kontrollere er veldig veldig stor!

Jeg forstår at du har dårlig samvittighet, men prøv å legg det fra deg og gå videre. INGEN andre har ansvar for at han tok en overdose eller hva det var. Det kan du IKKE laste deg selv for. Han er en voksen mann som tar sine egne valg. Du hadde all rett til å reagere på dopbruken hans! At han nå nevner det som grunn for at han var deppa er kynisk og en utrolig ansvarsfraskrivelse.

Så mitt klare råd er: IKKE vær der som en venn. Sett deg selv og ungene først og ikke begynn å rote bort i noe som kan bli veldig komplisert.

[Regnbuestjernen]

Hva om dere selv hadde kommet i en slik situasjon!

Ville dere også da anbefalt alle vennene deres om å holde seg unna dere?

Sånn at dere fikk flere grunner til å fortsette misbruket, ensom, alene, ingen å snakke med, osv osv..

Greit at hun har unger og at hun vil holde avstand av den grunn, men det kan hun si til han, og jeg regner med at han vil forstå det..
Selv om de doper seg, så har de fleste forståelse for slike ting..

Da kan hun heller si til han at hun kan støtte han, men på hennes premisser..
At hun får ta kontakt når HUN føler det, uten at det skal bli noe press..

[Tidligere bruker]

Unger og narkomane har ingenting sammen å gjøre. Ingen unger burde ha med meg å gjøre dersom jeg var narkoman. Narkomane er ikke til å stole på fordi dopet alltid alltid blir viktigere enn tillit, relasjoner og løfter. Narkomane stjerler fra venner og familie, lover og lyver og sårer sine nærmeste.
Står for min advarsel. Ungene først og ungene sist, som Asterix sier.

[Polyanna]

Angel22: Han får klare seg med venner som for det første ikke har følelser for ham (det blir FOR komplisert!), og for det andre ikke har barn.

At han prøver å lempe skylda for det han gjorde over på Unreg. her sier også at han ikke akkurat fortjener hennes støtte.

[Nennemor]

Jeg ville uansett ha holdt meg langt unna! Jeg kan begynne å ramse opp alle de samme grunnene som flere andre, men det er ikke nødvendig å gjenta. Ta vare på deg selv og ungene dine.

[Snurreline]

Første tanke var at du må holde deg langt unna. MEN jeg er uenig med dem som sier at narkiser aldri er til å stole på, at dem bare juger og stjeler fra familie og venner:uff: .
Når skal dere lære at man kan ikke ta alle over en kam:???: Jeg hadde en kammerat som havner big time på kjøret:( men sniller gutt finner du aldri. Han har aldri stjelt fra familien sin eller vennene sine, aldri jugd om noe. Alltid vært ærlig om åpen om alt,også om problemene sine.
Mens jeghar en eks som jeg hjalp mye,stilte opp døgnet rundt,reddet han i siste litta fra overdose, hjalp han da han var på avrusning....you name it. Var rusfri i noen uker å så på kjøret igjen. Noe han såklart ikke fortalete meg,jugde,holdt ikke avtaler osv.

Altså to narkomane men stikk motsatt av hverandre.

Det jeg vil frem til at vi er som alltid for raske til å dømme. Håper virkelig at du dro på sykehuset og besøkte han. Snakket med han om det som skjedde og eventuelt hvor han står i forhold til stoff og avrusning!
Så håper jeg at du setter deg ned å tenker igjennom hva du vil med han! Om du vil noe og om du har overskudd til å hjelpe han videre.
Det er hardt.Beintøft og selvom du tror det ikke vil gå utover barna å hjelpe han så vil det det.
Det tar tid,dag og natt og om du velger å stille opp for han så trenger han deg 100% døgnet rudnt! Det blir umulig når man har små barn som ikke skal lide under dette!


Her stiller jeg alltid opp for venner uansett tid på døgnet under den forutsetningen at det ikke går utover tulla på noe som helst måte!

Send meg gjerne en PM for jeg vet hvor tøft det er å stå å se på uten å kunne gjøre verken fram eller til.


HUSK: det er ikke din feil.

[Dragen]

Opprinnelig melding fra Polyanna
Angel22: Han får klare seg med venner som for det første ikke har følelser for ham (det blir FOR komplisert!), og for det andre ikke har barn.

At han prøver å lempe skylda for det han gjorde over på Unreg. her sier også at han ikke akkurat fortjener hennes støtte.

Polyanna er en klok dame! Signerer!

[Tidligere bruker]

Opprinnelig melding fra Snurreline
Jeg hadde en kammerat som havner big time på kjøret:( men sniller gutt finner du aldri. Han har aldri stjelt fra familien sin eller vennene sine, aldri jugd om noe. Alltid vært ærlig om åpen om alt,også om problemene sine.

Hvordan finansierte han dopet sitt, Snurreline? Vant han i lotto? Jeg har bare sett skuffelse i kjølvannet av narkomane, og ser ingen grunn til å anbefale noen å gå inn i en jhjelpe- og trøsterolle overfor en narkoman som tydeligvis er temmelig langt ute å kjøre.

[HUff]

Takk for alle svar, jeg grubler enda på hva jeg skal gjøre. Har ikke besøkt han ennå, får meg ikke til å gjøre det. Det er for mye følelser der, og de blir nok ikke bedre om jeg skal prøve å hjelpe han..
ser at mange her svarer at jeg skal holde meg unna han, det har jeg selvsagt skjønt for lenge siden, spørsmålet mitt var m jeg skulle besøke han og gå inn og hjelpe han som en venn? Jeg har egentlig ikke overskudd til det tror jeg, og vet det vil kreve mye. har hverken tid eller energi til det nå, er alene med barna så jeg har ikke mulighet heller.
Til Polyanna vil jeg si at det var kompisen som ringte for å fortelle meg dette, eksen ville ikke at han skulle fortelle meg om dette.

Heøt ærlig talt så gjør alt dette meg vondt langt inni hjerterota, har nok mer følelser enn jeg visste. Er så utrolig lei meg.

[Unregistered]

Opprinnelig melding fra Madam Mim
Hvordan finansierte han dopet sitt, Snurreline? Vant han i lotto? Jeg har bare sett skuffelse i kjølvannet av narkomane, og ser ingen grunn til å anbefale noen å gå inn i en jhjelpe- og trøsterolle overfor en narkoman som tydeligvis er temmelig langt ute å kjøre.

Han jobbet som vanlige mennesker gjør. Narkoman kan jobbe dem også vettu;-) Og takket være det så er han nå rusfri! Han hadde nemmlig god støtte fra arbeidskolegaer,venner og familie.
Og ja han var skikkelig på kjøret på slutten. Men så er det litt forskjell på dem som har vært narkomane i 5-10 år og dem som har holdt på i 20-30 år.

Jeg vil ikke anbefale noen å ikke hjelpe sine venner om den hjelpen ikke går på bekostning av en selv og barna.


Jeg skrev også at hun måtte tenke nøye igjennom dette!

Jeg har selv opplevd denne skuffelsen fra min eks. Hard å måtte innse at hjelpen ikke kommer frem,at vennskapet ikke er mer verdt en ei sprøyte heroin liksom.
Men som sakt.....jeg tar ikke alle over en kam.

[Unregistered]

Opprinnelig melding fra HUff
Takk for alle svar, jeg grubler enda på hva jeg skal gjøre. Har ikke besøkt han ennå, får meg ikke til å gjøre det. Det er for mye følelser der, og de blir nok ikke bedre om jeg skal prøve å hjelpe han..
ser at mange her svarer at jeg skal holde meg unna han, det har jeg selvsagt skjønt for lenge siden, spørsmålet mitt var m jeg skulle besøke han og gå inn og hjelpe han som en venn? Jeg har egentlig ikke overskudd til det tror jeg, og vet det vil kreve mye. har hverken tid eller energi til det nå, er alene med barna så jeg har ikke mulighet heller.
Til Polyanna vil jeg si at det var kompisen som ringte for å fortelle meg dette, eksen ville ikke at han skulle fortelle meg om dette.

Heøt ærlig talt så gjør alt dette meg vondt langt inni hjerterota, har nok mer følelser enn jeg visste. Er så utrolig lei meg.


Etter det du skriver her så vil jeg anbefale deg å holde deg vekk. Høres ikke ut som om du har det overskuddet som trengs for å være der for han.
Vet at det er vondt å se på at noen man er glad i ødelegger sitt liv på den måten. Vært der selv og måtte tilslutt si at nok er nok. Det er nå 3 år siden og har minimalt kontakt i dag. Et hei på gata bare liksom. Det er fortsatt vondt for han var ikke bare min eks men også min beste venn.
Men jeg har meg selv,minn mann og nå Caspara å ta hensyn til.

Mens det stå på så var jeg helt vrak, viste aldri om telefonen ville ringe midt i natta og si at nå er **** død.Et rent helvete var det så om du har den minste tvil om at du kan takle dette så hold deg unna.

Snurreline som ikke er logget inn .

[Jordbærstua]

Sier som Angel2be jeg:

Hadde dette vært meg.. Så ville jeg gått å besøkt han.. Gitt han en klem, og sagt at jeg var lei for at han hadde rotet seg opp i alt dette..
Deretter hadde jeg sagt til han at jeg hadde veldig lyst til å være vennen hans, men at pga meg selv og ungene mine, så vil jeg helst unngå å innvolvere meg noe særlig før han er dopfri..

Så ville jeg bedt han om å være så snill å søke hjelp, og så ta kontakt igjen når livet har tatt ei annen vending..

[Unregistered]

Men, dersom hun besøker ham og sier alt det Angel2be og Jordbærstua sier og han svarer at han skjønner osv. Og at han lover å være flink, om de bare kan være venner, om han bare kan få komme på besøk av og til, om bare .... osv. osv.

Det er jo fryktelig vanskelig å si nei til en som "ligger nede" og ber fint! Særlig en man til og med har følelser for!!

Du sier jo selv at du ikke har overskudd til å hjelpe ham, og dessuten, dersom han har så sterke følelser for deg så vil du ikke hjelpe ham ved å være vennen hans. Da vil han jo mer! Det kan tom. bli enda tyngre for ham om du besøker ham... Kan du ikke snakke med han vennen hans som ringte deg og si alt dette, så kan evt han formidle det videre.

For å summere opp: Jeg ville holdt meg unna!

[Tidligere bruker]

Hvis jeg hadde vært i hans situasjon, avhengig av dop sikkert mot sin vilje (innerst inne) og helt sikkert i en ganske forferdelig situasjon, hadde jeg iallefall ikke ønsket at noen hadde kommet på sykehuset til meg og sagt: Jeg er glad i deg, men jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi du er for farlig for meg og barna mine!". Jeg tror jeg hadde foretrukket å slippe å høre det.

Kanskje er det bedre også for HAM om du holder deg vekk eller eventuelt gir beskjed via vennen hans. At det er bedre for deg selv er det vel ingen som helst tvil om.

[Huff!]

Jeg var på besøk til han igår og han var flau og ganske avvisende. han ville ikke snakke så mye om det som har skjedd og jeg presset han ikke. jeg var på besøk i ca 2 t.
Han skal legge seg inn til avrusning nå, så får vi bare be om at det går fint. Jeg har ikke stor tro på det.
Jeg sa til han før jeg gikk at jeg er tilstede som en venn om han skulle trenge meg. Han sa at det er nok litt for vanskelig sånn tingene er nå.

Så tiden vil vise hva som skjer.

Takk for alle svar.

[Andrine]

Opprinnelig melding fra Angel2Be
Hadde dette vært meg.. Så ville jeg gått å besøkt han.. Gitt han en klem, og sagt at jeg var lei for at han hadde rotet seg opp i alt dette..
Deretter hadde jeg sagt til han at jeg hadde veldig lyst til å være vennen hans, men at pga meg selv og ungene mine, så vil jeg helst unngå å innvolvere meg noe særlig før han er dopfri..

Så ville jeg bedt han om å være så snill å søke hjelp, og så ta kontakt igjen når livet har tatt ei annen vending..


Håper det ordner seg for dere alle...

Signerer på den, men jeg må innrømme at jeg ikke stoler på narkomane. Har sett med egne øyne alt de kan finne på å gjøre..
F.eks.: Det var en "x-narkoman" som reiste Norge rundt og holdt foredrag på ungdomsskolene i norge når jeg gikk siste året. Så flytta han opp til samme byen som jeg bodde i da, fikk seg dame og de var sammen en stund.. Men året etter dro han til Oslo, og der døde han av overdose..
Da hadde han vært stoff-fri i 28 år!