Lurer på om noen her har vert på Familie rådgivnig?
Mener det er det det heter.
Det gjelder i alle fall Parforhold.
Hjalp det?
Hva ble gjort?
Pris?
Syntes ikke det går så bra her hjemme, vi har 1 barn og 1 til på vei.
Føler bare vi bor sammen. Savner det å vere kjærester, prate sammen o.l
Jeg har prøvd å prate med sambo, men det hjelper liksom ikke.
Han tar nesten aldri på meg lengere, savner å bli holdt rundt.
(Er jeg for stygg og feit?)
Orker ikke hadet sånn.
Men ønsker heller ikke bryte forholdet pga barna
Lei
Tidligere bruker
14-02-2004, 06:23
:klapp: :klapp: Tøff om du tar inititativet og kontakter familiekontoret. Vi fikk hjelp der etter vi mistet vår første datter, blir litt anderledes men jeg synes familierådgivning er noe alle burde ha. Desverre har mange latt det gå for langt før de kommer til megling.
Hjelp til å forstå hverandre på et tidligere stadium tror jeg hadde berget mange ekteskap/samboerskap.
Delfinus
14-02-2004, 08:29
Familierådgivning er gratis, men det kan være litt ventetid så ta kontakt nå. Flott at du tar initiativ til å rydde opp i forhldet deres!
Hvordan de jobber kommer an på par til par, hva de sliter med. Men de har ofte samtaler med dere sammen og her for seg.
Lykke til!
Cathrine*
14-02-2004, 09:22
Vi fikk til familierådgivning en del år tilbake når forholdet virkelig gikk på tverke. Jeg må si det reddet forholdet vårt.
Vi gikk til Kirkens Familievernkontor. Antikrist som jeg er var jeg naturlig nok bekymret for at det skulle bli mye fokusert på den kristne tro under samtalene. Men det ble ikke nevnt med et ord.
Det beste med terapien var å få komme til en nøytral tredjeperson som kunne styre det hele. Man sitter ikke der og krangler (hvertfall gjorde ikke vi det), men holder det hele på et litt mer saklig nivå.
Det sies at par med barn blir prioritert på ventelisten. Vi hadde ingen barn den gang, men fikk time etter et par uker. Dette var i Bærum.
Ønsker deg masse lykke til. Håper du forteller hvordan det går.
Stå på....
Mye kan reddes ved å begynne i terapi hos en familierådgiver..
Jeg og min samboer gikk/går til terapaut, og hadde det ikke vært for det ville vårt forhold i dag vært over...GARANTERT!
Vi gikk inn i det etter mange gode anbefalinger fra folk her inne faktisk, både jeg og han var sikre på at det var dødsdømt men vi forsøkte..
Det var rart første gangen, følte meg litt flau og rar etterpå, det gjorde vi vel begge, men vi bestemte oss for å fortsette.
Etter bare ett par ganger merket vi forskjell, vi koset oss mer sammen, nøt fritiden og kunne sitte sammen i sofaen og bare blomstre på kveldene etter sønnen vår hadde sovnet..
Vi hadde gått i terapi noen mnd da forholdet fikk en seriøs knekk, noe skjedde som forandret alt, jeg var der og da sikker på at alt mellom oss var over og ut..
Aldri mer..
Den dagen dette skjede ringte jeg familievern kontoret, og planen var å avbestille timen vi hadde noen dager senere, hva var poenget siden det var over mellom oss!
Hun jeg snakket med sa mye lurt, og tankene mine fikk samlet seg, og da jeg la på var jeg helt rolig og gav samboeren min ett ultimatum, rett ut, og ferdig med det...
Eller, intensiv terapi, ett siste iherdig forsøk på å få ting til å funke...Jeg hadde ikke store håpet, men jeg skylte sønnen vår det!
Bare noen dager etter var vi hos terapauten igjen, og det fungerte så bra... vi hadde en del intensive timer, og kom til bunns i mye, vi kom frem til hvorfor ting var som det var, at vi hadde mye og gjøre om på, masse nytt og tenke på..
Og ikke minst, mye og holde på...
Det er 1,5 mnd siden vi var i terapi sist, og enkelte dager er ting mer turbulent enn de har vært på lenge nå...
Vi skal prøve oss uten terapi, men tengs det er vi klar over hva som er løsningen for oss..
Det som skjedde var egentlig slutten for mange forhold, men for oss ble det vende punktet..
Alt er mye bedre..
Da jeg fant ut at jeg var blitt gravid, så var terapi løsningen igjen...!
Da hos en jordmor, en lege og en sosionom... og til slutt..får faste terapaut!
Valg ble tatt som ikke tilfredstiller begge parter, der og da, nå er alt ok igjen.
De som sier det hadde rett, ting ordner seg bare man vil la dem ordne seg!
JEg har fortsatt masse på hjertet, og ting jeg så gjerne vil snakke om.. men nå er det opp til meg, og min samboer og lære oss dette å snakke om ting som plager oss uten å bli uvenner, og krangle..
Vi klarer det bra!
Før kranglet vi minst 2-3 ganger i uken, skikkelige krangler..
Nå er det sjeldent vi krangler, vi diskuterer...og lar det bli med det.
Jeg er og MYE mindre sjalu, og føler ikke jeg må ha kontroll hele tiden... Ting har blitt så stabile og gode at jeg ikke lengre er redd...
Jeg elsker ham, og han elsker meg...
Det er håp, vi var dødsdømt... ikke bare av oss slev, men av alle andre og!
Misnøyen var til og ta å føle på..
Ikke gi opp om den du elsker... Det kan virkelig ordne seg, uansett hvor svart alt rundt deg ser ut...!
Trenger du noen og "snakke" med så send meg en pm..
Det er ikke lett, men...det kan funke!
Lykke, lykke til!! Nina
Da forholdet skrantet i høst, ville jeg gjerne til familierådgivning. Men han ville dessverre ikke.
Da han endelig godtok at jeg bestilte time, var det for sent, og forholdet spakk i ventetiden. På oss ble det mekling istedet for rådgivning :uff:
Ikke nøl med å bestille time. Jo før, destod bedre er muligheten for å rette på det som er galt.
Her er hjemmesiden til Kirkens Familievern:
http://www.kirkensfamilievern.no
Lykke til!
vBulletin® v3.6.8, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.