antidepressiva - for resten av livet?

[Unregistered]

hvor lenge er det egentlig mulig å gå på antidepressiva?

Jeg brukte cipramil (40mg) i tre år før jeg ble gravid. Da slutta jeg, og utviklet en tung svangerskaps/fødselsdepresjon. Da småen var ca 10mnd. begynte jeg på cipramil igjen, og går fremdeles på dette.

Jeg er rett og slett livredd for at noen skal ta fra meg denne medisinen. Jeg har aldri funnet noe informasjon om hvor lenge man kan bruke sånt, om det er noen risiko for senskader pga. bruk av dette.

[Cecilie85]

det er ikke risiko for senskader...
det som er vanlig er å først finne rette type medisin, så må man finne rette dosen (ser ut til at begge disse tingene er ordnet i ditt tilfelle). Så er det anbefalt å gå på denne dosen i et halvt år før du gradvis trapper ned og ser hvordan det går uten...
det er i hvert fall hva jeg har fått vite av både lege og div...
går selv på cipramil, så jeg vet hvor ille det kan være å være redd for disse tingene...

[Snurreline]

Tror nok at du kan gå på dem så lenge du trenger det! En i familien har nå gått på seroxat i over ti år og ingen har sakt noe om at vedkomne må slutte noengang.
Skjønner såklart at du er redd for det, men man kan klare seg uten tabletter også:klem: .

Snakker av erfaring!

Om du tenker mye på dette så snakk med legen din om det. Er ikke bra å gå rundt å gruble slik.

[Fadese]

Opprinnelig melding fra babygirl
det er ikke risiko for senskader...
det som er vanlig er å først finne rette type medisin, så må man

Det vet man ikke noe om!
All medisin, og kanskje særlig psykofarmaka, har mange bivirkninge,r ofte irreversible (altså bivirkninger som ikke forsvinner etter man slutter med medikamentet).
Slår man opp i felleskatalogen ( www.felleskatalogen.no ) vil man få en oversikt over bivirkningene ved de ulike legemidlene.

Går du i terapi? Har inntrykk av at mange primærleger foreskriver antidepressiva i lang tid uten å henvise til psykolog eller psykiater.
Mener ikke å si at antidepressiva ikke er bra, men jeg tenker vel at det kanskje må være viktig å jobbe med årsakene til problemene, ikke bare drive symptomlindring.

[Snurreline]

Opprinnelig melding fra Sylvi

Mener ikke å si at antidepressiva ikke er bra, men jeg tenker vel at det kanskje må være viktig å jobbe med årsakene til problemene, ikke bare drive symptomlindring.


Helt enig Sylvi:)

[Unregistered]

Mener ikke å si at antidepressiva ikke er bra, men jeg tenker vel at det kanskje må være viktig å jobbe med årsakene til problemene, ikke bare drive symptomlindring. [/B][/QUOTE]


Ja, skjønner dette, og er delvis enig. Men jeg har diagnosen endogen depresjon - altså en tilbakevendende depresjon uten noen egentlig grunn. Dvs. at den kan komme når som helst uten noen spesiell foranledning. Det er ren hjerne-kjemi.

Jeg går i terapi nå. Det hjelper faktisk, men nå er jeg heller ikke syk/deppa. Vi jobber med forholdet til min lille, skylfølelse, anger, sorg over å ha gått glipp av mye etc. Dette er konkrete ting jeg trengte å jobbe med, men i de fleste andre depresive episodene/periodene har det ikke vært noen grunn til det..

[Tidl. bruker]

..... :)

[Dorothea]

Senskader veit man lite om siden mange typer antidepressiva ikke har vært så lenge på markedet. Men generelt er det jo alltid en viss belasting for kroppen å gå på noe som ikke er natulrlig for den, selv om det er bra for psyken.

Alle kan i utgangspunktet klare seg uten antidepressiva med visse forholdsregler. Men da er man avhengig av et støtteapparat rundt seg og gå i intensiv terapi over tid for å komme seg ovenpå og få bukt med problemet(problemene). Ofte er det sammensatt, og en psykisk lidelse blir etter hvert en livsstil som er vanskelig å snu. Man må feks lære seg kognitiv terapi/tankegang, dvs å endre tankemønsteret sitt bevisst, og prente inn nye måter å tenke og se på ting og seg selv, ikke minst.

Desverre er det et alt for dårlig tilbud i psykiatrien, ellers ville ikke så mange gått på antidepressiva.

Noen kan klare seg uten etter hvert, uten terapi
Noen kan klare seg uten etter å ha gått i intensiv terapi, dvs bli lagt inn i 3 mnd eller mer på feks Modum Bad.
Noen klarer seg uten i deler av sitt liv, men går på det i perioder.
Noen er svært syke og får ikke den hjelpa de trenger, og/eller er ikke motivert for hjelp og den tøffe jobben det innebærer å gå i intensiv terapi, og noen er rett og slett så syke at det må gå på medisiner livet ut for å holde seg noenlunde oppe og for å fungere tilfredsstillende.

En tommelfinger regel må i alle fall være at man ikke lar det være et alternativ til samtaleterapi, men passe på at man får supplert med det ved siden av. Det blir litt som å ta en Paracet fordi man har vondt og ikke prøve å komme til bunns med og behandlie det opprinnelige problemet. Mennesker med psykiske lidelser har ofte en kjemisk feilblanding i hjernen som gir feks derpesjoner, men som regel er det også mye annet i livet som er årsaken til det, ikke den kjemiske fielen ene og alene. ... Og hadde man bare satset mer på psykiatrien, så ville mange flere vært hjulpet ut av sitt tøffe og triste liv.

[loop]

Du kan gå på Cipramil så lenge du vil. Den er ikke vanedannende eller sløvende, og du trenger heller ikke å øke dose for å beholde virkningen. Fint at du går i terapi, men som du sier,- endogen depresjon kan også komme uten klar årsak. Alle medisiner har bivirkninger, men ubehandlet depresjon er faktisk ofte dødelig, så det er ingenting å kimse med. Mange idealister som er negative til medisiner har en tendens til å glemme det!

Nye antidepresiva har ikke så tunge birvirknger som de eldre, du kan bruke Cipramil med god samvittighet, fint at du har funnet noe som hjelper deg:)