Se hel versjon : Flørt med eksens kamerat.
Det har oppstått en pinlig situasjon. Det ble slutt mellom barnefaren og meg for ca ett år siden. Etter det har jeg behold delvis kontakt med en av kameratene hans. Det har vært helt uskyldig og uten baktanker, men nå virker det som om noe er i luften. Og skal jeg være helt ærlig så er han en bra mann med sunt vett, og en god fyr.
Innerst inne vet jeg at jeg MÅ holde meg unna, men samtidig er det veldig synn å skulle gi slipp på noe så godt. Kan det fungere?
Om noen av dere kjenner til lignende situasjoner eller bare har en mening, så kom med det. Jeg trenger hjelp til å vurdere!
Forelska
Teofelia
18-02-2004, 12:15
Hvis det ble slutt mellom deg og eksen din for ett år siden, så synes jeg godt du kan forsvare å innlede et seriøst forhold til en av kameratene hans. Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være så galt? Hvis mannen er "en bra mann med sunt vett, og en god fyr" så fang ham, for all del, var nå min første tanke. ;)
Lykke til med hva du nå måtte bestemme deg for. :)
Hvis eksen er en du har barn med ville jeg i allefall vurdert hvordan det kunne skade deres forhold først.
Og snakk med eksen, fortell at du har et godt øye til kameraten og spør hva han syns.
Hadde det vært snakk om noen andre så hadde han selvsagt ikke hatt noe å si, men siden det er kameraten ville jeg gått litt varsomt frem. (Spesiellt dersom dere har barn sammen og du er avhengig av et godt forhold til han.)
Ja, jeg har et barn med eksen.
Ingen som har vært borti at det kan fungere? Må ærlig innrømme at jeg har lyst å "go with the flow" og se om og hvor dette fører :o
Regnbuestjernen
18-02-2004, 13:40
Snakk med x`en først i alle fall..
Hør om han syns det er greit!
Syns det er viktigere å skulle bevare forholdet til barnefaren enn å harve over kompisene hans..
Unregistered
18-02-2004, 14:21
Å skulle spørre eksen tror jeg ikke vil hjelpe noen. Han vil nok ikke at jeg skal ha noen ny kjæreste uansett. Er det noen som har erfaring med å skulle spørre eksen om slikt?
Nå er det mulig at jeg ikke har vært tydelig nok. Det er ikke snakk om å "harve over" kompisene hans. Det er snakk om å muligens skulle følge opp genuine følelser mellom to mennesker som har kommet ganske nært de siste årene.
Teofelia
18-02-2004, 14:29
Opprinnelig melding fra Unregistered
Å skulle spørre eksen tror jeg ikke vil hjelpe noen. Han vil nok ikke at jeg skal ha noen ny kjæreste uansett.
Det er snakk om å muligens skulle følge opp genuine følelser mellom to mennesker som har kommet ganske nært de siste årene. I så fall hadde jeg i alle fall ikke giddet å ta noen hensyn i den retningen. You go girl! :kidoki:
Følg hjerte ditt! Hva forteller det deg? Der finner du svaret!!!!!
Lykke til!!!:)
Snurreline
18-02-2004, 18:14
Hadde aldri innledet et forhold til en kammerat av eksen min nei:uff:
Og hva for en kammerat er han som innleder et forhold til eksen til kammeraten sin sier nå jeg.
Opprinnelig melding fra Snurreline
Hadde aldri innledet et forhold til en kammerat av eksen min nei:uff:
Og hva for en kammerat er han som innleder et forhold til eksen til kammeraten sin sier nå jeg.
Hvorfor er det så farlig dersom det ikke er vonde følelser involvert med eksen? Har aldri helt skjønt poenget med å ligge unna venners/venninners ekser dersom det ikke er vanskelige følelser inne i bildet. Kan vel skyldes at vi i min vennegjeng har latt kjærester gå på rundgang. Jeg er f.eks. gift med min venninnes eks. Har vært sammen med kompiser av mannen også.
Til hovedinnlegger: Følg hjertet ditt. Jeg hadde ikke nølt i hvertfall.
Delfinus
18-02-2004, 19:57
Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor du skal måtte spørre noen om dette, følg hjertet ditt. Hvorfor skal du måtte ofre kjærligheten fordi eksen din kanskje ikke føler seg vel med det!??!
Folk har tydeligvis forskjellige meninger om emnet.
Det jeg mener er at barnefaren er du bundet til resten av livet gjennom barnet. Det burde da være ganske viktig for deg å ha et så godt forhold til han som mulig.
Hadde det vært snakk om en annen eks man ikke trengte å ha kontakt med hadde det vært heeelt annerledes.
For meg kommer i allefall barnet først og jeg ville ikke risikert å fått et dårlig forhold til faren for å utforske et kjærlighetsforhold.
Og selv om eksen min og jeg er dønn ferdig med hverandre og jeg er lykkelig gift (og han i et godt samboerforhold for den saks skyld) er han helt off-limits for venninnene mine.
Sånn er det bare.
Tidligere bruker
19-02-2004, 13:09
Eg anar ingenting om det forholdet du og eksen din hadde, og om bruddet var stygt, om forholdet dokka i dag, MEN har du funne en som kan vere mannen med stor M...... :hjerter: Då er det berre en ting å seie, følg hjertet ditt, ta vare på deg sjøl, og nyt tanken på å vere i et godt og heilt forhold :elsker2:
Nei, dette er en av de gyldene regler man ALDRI traakker over. Snu flisa litt og tenk nöye over hvordan du hadde fölt det om du ble satt i hans sko.
Var jeg som startet tråden. Jeg er på en måte enig med mac i at det er en gylden regel som ikke skal brytes. Men jeg føler likevel dilemmaet. Og skal jeg la en eks som ikke har vært snill med meg være stopper for min mulighet til å være sammen med en kjempekar? Det er et stort dilemma. Vi har ikke gjort mer enn å flørte litt uskylig ennå, men jeg føler at jeg trenger å bestemme meg for om jeg vil følge dette opp. Vi har nærnær kontakt og det er elektrisitet i luften når vi er sammen.
Flere som kan hjelpe meg?
Opprinnelig melding fra mac
Nei, dette er en av de gyldene regler man ALDRI traakker over. Snu flisa litt og tenk nöye over hvordan du hadde fölt det om du ble satt i hans sko.
Signerer,som regel blir det bare problemer av dette
Klem fra Isemor og barna:hjerter:
Unregistered
21-02-2004, 19:06
Opprinnelig melding fra BadGirl
Var jeg som startet tråden. Jeg er på en måte enig med mac i at det er en gylden regel som ikke skal brytes. Men jeg føler likevel dilemmaet. Og skal jeg la en eks som ikke har vært snill med meg være stopper for min mulighet til å være sammen med en kjempekar? Det er et stort dilemma. Vi har ikke gjort mer enn å flørte litt uskylig ennå, men jeg føler at jeg trenger å bestemme meg for om jeg vil følge dette opp. Vi har nærnær kontakt og det er elektrisitet i luften når vi er sammen.
Flere som kan hjelpe meg?
Hvor gode kammerater er disse gutta?
Har du og denne mulige nye kjæresten snakket om saken, snakket om mulige utfordringer og vansekligheter? Er denne "kjæresten" (jeg kaller han det) villig til og miste sin kamerat? Kanskje også flere kamerater pga deg? Hva tenker og føler du? Hvordan vil ditt forhold til x'en bli? Hvordan vil dette prege far-barn forholdet? Hvordan er kulturen i vennegjengen til gutta, er x'er fy-fy, eller kan andre bli sammen med dem seinere?
Slik du beskriver din x, så hadde ikke jeg tatt så mye hensyn til han. Mens hva din "kjæreste" mener og føler er mye mer vesentlig. Tenkt deg grundig og godt om, og snakke med "kjæresten." Snakk med noen veninner også, for og få flere synspunkter.
Dette er et valg for dere to, ønsker deg lykke til med valget.
De er barndomskammerater, men exen og kompisen har veldig lite kontakt fordi eksen min aldri tar kontakt (manisk depresiv). Kompisen har alltid tatt seg av han, men har nådd tålegrensen. Det høres sikkert stygt ut, men kampen med å hjelpe en som ikke vil hjelpe seg selv er en utmattende kamp.
Min eks er ikke et tilstedeværende medlem av kompisgjengen, da han har trekt seg bort fra dem. Han går under mottoet "venner er til for IKKE å kontaktes".
Kompisen og jeg har ikke snakket noe om det ennå nei.
Tror at jeg hadde snakket med eksen først, slik at han ikke hadde oppfattet situasjonen som et "svik" fra kameraten eller deg..
Særlig siden han er manisk depressiv !
Fort gjort i affekt at situasjonen blir helt en annen.. :uff:
Du trenger jo ikke eksen din's aksept på det nye forholdet, men bare informer ham.
Forøvrig så hadde jeg ikke tvilt på å involvere meg med ham,
hvis du er så forelska og "klar" for et nytt fohold .. ;)
Lykke til ! :klem:
Opprinnelig melding fra mac
Nei, dette er en av de gyldene regler man ALDRI traakker over. Snu flisa litt og tenk nöye over hvordan du hadde fölt det om du ble satt i hans sko.
Denne signerer jeg!
Men om jeg hadde klart å følge det hvis jeg kom i situasjonen, vet jeg ikke. Vanskelig å svare på da jeg vet lite om deres forhold osv.
Og vanskelig å sette meg inn i situasjonen, da jeg blir uvel av tanken på å ha noe med hans kammerater å gjøre..
vBulletin® v3.6.8, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.