Manisk

[Unregistered]

Er det noen her som lever med en manisk person i hus?
Jeg begynner å lure på om min samboer er manisk, her går det i hundre dagen lang nå. Hadde en lang prat med en psykiatrisk sykepleier i dag, og hun mente han kanskje var manisk. Hadde vært fint om noen med erfaring fra dette kunne skrive litt om dette, og hvordan de føler dette i hjemmesituasjon og ellers på seg selv.

[Maritmor]

Jeg kan ikke si jeg har så fryktelig mye selverfaring med maniske personer. Men jeg regner med du mener manisk depresiv. At det er det du tenker på.

Maniske personer er som du sier, i hundreogti hele tiden, for så å falle sammen og bli depresive, lite energi er så vidt man får dem opp fra senga osv.

Det jeg vet er at han må gjennom en del tester og snakke med en psykriater eller psykolog som kan ta disse testene. Det er de som diagnostiserer. Når og om han får denne diagnosen er det mange fine medisiner han kan bruke. MEN(er altid er men) disse medisinene tar å flater ut humøret, og mange liker ikke dette. Følelsene svinger ikke så drastisk greit nok, men man mister de "gode" perisodene som egentlig manisk periode er. Det farlige med maniske er at det fort kan tro de er verdensmestere, kreditkort bør man holde langt unna da, for når man er i maniske perioder får man veldig ofte kjøpelyst samt at man har ikke kontroll over det og man tenker ikke over konsekvensene over dette.

Det finnes masse stoff om dette på internett, vist du søker på manisk depresiv finner du mass.

Men be den psykiatriske sykepleieren ta kontakt med en lege så man får henvist han videre til utrednng. Lykke til:)

:klem:

[Unregistered]

Takk for svar. Vi ringte legen i går, og han skal se hva han kan gjøre. Han har sitti i en stol nå i to år, for så plutselig bare å bli i hundre....merkelig, synes nå hvertfall jeg. Men han har vært gjennom noe veldig traumatisk, så vi har liksom ikke reagert før nå da.

[Unregistered]

Hvis han har sittet passiv og nedfor i to år som følge av noe traumatisk, så kan det maniske nå være et uttrykk for at han er på bedrings vei! Tror ikke han har manisk-depressiv lidelse, siden det henger sammen med en konkret hendelse. Reaksjonen høres friskt ut, men det er nok lurt å passe på han så han lander igjen. Ofte er man så sliten og oppgitt av det depressive, at det å få det godt igjen gjør man ekstra giret og lykkelig, så man kan ta skikkelig av. Han høres hypoman ut, dvs, litt manisk. Hvis han begynner å bruke penger ukritisk, går flere netter uten søvn, blir aggresiv, bør du hale han med deg til lege, for da er han på vei inn i en alvorlig manisk tilstand, veien derfra til depresjon er kort. Problemet med maniske tilstander er at men er overaktiv til man stuper at utmattelse. Da har man ofte rotet seg inn så mye problemer, at det å sitte i ro igjen blir ofte preget at stor skyldfølelse og håpløshet, derav depresjonen igjen.
Fint at du tar tak i dette. Han trenger helt sikkert å prate med noen om det som har skjedd, og kanskje er han klar for det først nå. Gi han tid og rom, men vær også bestemt på det du mener er viktig. Er du urolig for han, så ta kontakt med fagfolk, ikke sitt med det alene. Det er sikkert voldsomt for deg nå, å se han så aktiv og sikkert utadvendt også. Om du føler deg utenfor eller avvist, så trenger han deg nok helt sikkert mer nå enn noengang.
Vanskelig å gi råd på generelt grunnlag, du får sikkert mer veiledning hos legen.

Hilsen en psykiatrisk sykepleier som også har en manisk-depresiv i familien.