PDA

Se hel versjon : Slik gikk det - Forloversaken...


Snart gift
19-02-2004, 21:56
Uff :(

Her er den opprinnelige tråden:

http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?threadid=116950

Nr 2 hadde jeg snakket med på fohånd, det var lettere å ringe henne først, for når det var gjort, var det ingen vei tilbake, da måtte jeg ringe nr 1 og gi den fæle beskjeden.

Jeg la vekt på at hun ikke var noen dårlig venninne, men at jeg rett og slett ikke syntes det passet å ha en forlover man så så lite til. At en forlover er en man burde se mer enn bare til bryllupet, og that`s it.

Hun ble også veldig nysgjerrig på hvem den andre var, fortalte meg hvor dårlig venninne nr 2 var (de kjenner hverandre kun gjennom meg...), syntes det var veldig seint å komme med dette nå (6 mnd igjen til bryllupet...), at det ikke bare var hun som hadde tatt lite initiativ. :soh: (Det siste halvåret, har hun ringt meg 2-3 ganger og vært her 1 gang, jeg har ringt henne flere titalls ganger og vært der tre ganger) Hun lurte på, og jeg svarte at til sammenligning snakker jeg med nr 2 på telefonen nesten daglig og vi ser hverandre ca en gang i mnd, tross i at vi bor 1 t unna hverandre. Hun svarte da at det må jo ha skjedd nå i det siste, for jeg så jo henne aldri før... Tja.. mer enn nr 1 i alle fall, tenkte nå jeg!

Uasett sa jeg til henne at dette var en veldig vanskelig avgjørelse, og at jeg la tida for vennskapet til grunn i utganspunktet, og ikke hvem som var best eller dårligst venninne, og at jeg så dette var en feil jeg ikke klarte å leve med. Og at jeg syntes dette var veldig vanskelig. Jeg sa jeg forstod det om hun var sur, men hun påstod at hun ikke var det (...) Og jeg sa at jeg skjønte reaksjonen hennes, og at det kom som et sjokk. Samt at jeg ikke syntes det var noen vits i å plassere skyld, men at vi rett og slett ser så lite til hverandre og at jeg ikke hadde noen tro på at det ville ta seg opp igjen. At ting går opp og ned, men at det hadde vært dårlig med oss lenge pga avstanden, oig hadde trodd det skulle ta seg opp igjen, men 6 mnd etter at hun flyttet tilbake, var det like lite som da hun bodde langt borte.

Jeg skjønner at hun reagerte, det ville jo jeg også ha gjort, men hun ble også veldig barnslig og anklagende, samt veldig sjalu på nr 2 og ville ha henne til å fremstå som en dårlig venninne fordi jeg noen ganger har beklaget meg over nr 2 til nr 1. Men sånn er det jo alltid. Det går opp og ned. Men nå brukte hun det mot meg, hva jeg tidligere har sagt om nr 2, når vi har hatt våre lite kontakt perioder.

Jeg ser nok ikke min eks forlover noe mer. Og hun kommer nok ikke i bryllupet, selv om jeg skal invitere henne. Jeg har nok mistet en venninne nå. Men på en annen side, så hadde jeg vel egentlig mistet henne fra før av. Dette var bare nådestøtet. Og nå er jeg en drittsekk og verre enn verst. Det kommer "alle" til å få vite. Men det gryr jeg meg fint lite om, for hun kjenner lite folk og ingen av dem kjenner meg heller.

Det er ganske vemodig, vi har kjent hverandre så lenge og vært gjennom så mye. Men jeg todde det skulle ta seg opp igjen og bli bedre når hun flyttet hjem, og da det gjorde det, følte jeg at dette ble veldig feil. Men skal vel ikke velge forlover ut ifra hvem man kjente før, men heller hvem man er sammen med nå, og hvem man ser seg med i fremtiden.

Uff, jeg har vondt nå, dette er leit, trist og veldig vemodig. Men tross det, føler jeg allikevel at jeg har tatt en mest mulig riktig avgjørelse, etter betraktningene å bedømme.

Jeg kommer nok ikke til å sove så godt i natt.

Takk for oppbacking!

Mamsn
19-02-2004, 22:22
:( Dette var ikke koselig, men hun burde jo ha skjønt at hun måtte ha stilt opp litt mere. (da mener jeg som en vennine) Håper du får en fin bryllupsdag og lykke til. Kanskje hun blir litt mere 'voksen' når hun får tenkt seg litt om.:mervink: :mervink: :mervink:

CarinaL
19-02-2004, 22:52
Jeg syntes du er tøff som turte å gjøre det! Det er nok en del der ute som angrer på valget sitt, men som ikke tør å gjøre noe med det. Jeg er en av dem og angrer over valget mitt enda. For å gjøre en lang historie kort så var den så og si lik din og i bryllupet snakket hun 'dritt' om brudeparet til vårt kamera som en kompis brukte for oss...

Jeg regner nok med at veninne nr 1 kommer til å fortelle dette til ALLE og gi deg skylden for dette. Men drit i det, du har reddet bryllupet ditt i alle fall ;)

pluttis
19-02-2004, 23:27
Skjønner litt av problemet ditt...
Jeg har alltid vært veldig sikker på hvem jeg skal ha som forlover men.. ho har flyttet og kontakten blei ikke det samme.. føler at det er meg som må ringe og når ho er hjemme så ser jeg ho aldrig...
Ho har tilog med IKKE rint meg etter jeg fikk sønnen min.. og det er jo 14 uker siden......
så den jobben blir ikke henners nei...
Så nå gidder jeg ike å ringe eller skrive mld... fikk ett jule kort da.. og så skreiv ho at jeg ringer snart... det hører jeg alltid:sint: :sint:

Robyn
20-02-2004, 08:47
Du får trøste deg med at du tok det rette valget, og at dette blir lettere å leve med enn å fullføre bryllupet med venninne 1 som forlover.

Håper du klarer å legge det bak deg, og ikke minst ha en flott bryllupsfeiring. :)

yes
20-02-2004, 12:57
Opprinnelig melding fra Snart gift
Det er ganske vemodig, vi har kjent hverandre så lenge og vært gjennom så mye. Men jeg todde det skulle ta seg opp igjen og bli bedre når hun flyttet hjem, og da det gjorde det, følte jeg at dette ble veldig feil. Men skal vel ikke velge forlover ut ifra hvem man kjente før, men heller hvem man er sammen med nå, og hvem man ser seg med i fremtiden.

Synest du er tøff jeg! :klem:

Husk at en forlover bør være der hele tiden, også langt inn i fremtiden! En forlover oppgave er etter min mening langt mer en bare bryllup og det som skjer rundt den dagen. Det dreier seg i stor gad også om og være der, i gleder, motgang og sorg. Uavhengig av avstand!

Ønsker deg lykke til med bryllupet, håper du får en flott og minnerik dag!

Unregistered
20-02-2004, 14:12
min erfaring er at vennskap ikke varer uansett når avstand blir for stor, har faktisk mistet troen på mennesker jeg, de bruker deg kun for egen interesse, tragisk men sant.

Jordbærstua
22-02-2004, 00:00
Hei. Har opplevd noe slikt jeg å. Venninna mi bodde her vi bor nå, og jeg bodde langt nord akkurat i den tiden hun giftet seg. Hun viste ikke hvem hun ville ha som forlover, meg, eller en annen venninne. Så ble det henne :leiseg: , og som hun sier i dag så angrer hun kjempemasse. Når jeg var her på ferie var jeg med henne å prøvde kjole, jeg var med henne på bryllupsdagen og alt en forlover skal gjøre. Hun andre gjorde INGENTING. Det eneste hun gjorde var å lese en tale. Venninna mi angrer så utrolig mye på at hun ikke valgte meg isteden, men gjort er gjort. De mistet å litt kontakten etterpå. Men hun er lykkelig gift.
Jeg syns det er bra at du ombestemte deg. Hadde hun vært en riktig venninne hadde hun vært der for deg enda. Jeg og venninna mi er bestevenner den dag i dag. Selvfølgelig ønsket jeg å være forlover, men meg. Det toget er nå gått.

Lykke til med bryluppet ihvertfall

Lykke
22-02-2004, 09:44
Hei ! Syns du er en tøff jente, som antagelig har gjort det rette valget, ja...Og hvis hun ikke takler å høre sannheten bedre enn det hun har reagert med så er hun vel ingen ekte venninne likevel . Jeg håper at du ikke tenker og angrer for mye på det du gjorde. Jeg forstår deg. En forloverrolle er så spesielt at du vil være sikker på vedkommende. Og hun har ikke vist verken deg eller ungen oppmerksomhet eller interesse..
Lykke til med planleggingen og gjennomføringen av bryllupet !

Maximillia
22-02-2004, 09:52
Etter å ha lest denne tråden og din forrige tror jeg kanskje at jeg legger mye mindre i både det å være forlover og f.eks. fadder enn det mange av dere gjør. Jeg ville selvfølgelig ha en god venninne som forlover, men ventet meg ikke noen spesiell oppfølging hverken før eller etter bryllupet. Veldig fint om noen vil være forlover og være med på den store dagen, kanskje være med og se på kjole og litt sånn, men utover det forventer ikke jeg meg noe annet enn fra en hvilken som helst venn. (Samme gjelder dåp). Tror nok ikke jeg hadde byttet slik du gjorde, om jeg først hadde spurt en om å være forlover.

Snart gift
22-02-2004, 11:00
Opprinnelig melding fra Maximillia
Etter å ha lest denne tråden og din forrige tror jeg kanskje at jeg legger mye mindre i både det å være forlover og f.eks. fadder enn det mange av dere gjør. Jeg ville selvfølgelig ha en god venninne som forlover, men ventet meg ikke noen spesiell oppfølging hverken før eller etter bryllupet. Veldig fint om noen vil være forlover og være med på den store dagen, kanskje være med og se på kjole og litt sånn, men utover det forventer ikke jeg meg noe annet enn fra en hvilken som helst venn. (Samme gjelder dåp). Tror nok ikke jeg hadde byttet slik du gjorde, om jeg først hadde spurt en om å være forlover.

Du har nok misforstått noe her.

Jeg har aldri klaget på at hun ikke gjør jobben som som forlover, for den er jo kun den store dagen, og innebærer jo heller ikke så mye da.

Jeg klager på at hun rett og slett driter i meg som venninne. Hun har i det seinere gjort og sagt mange ting som viser at hun ikke bryr seg om meg, og ikke gidder å bruke sin tid på meg (for tid HAR hun!). Hun har latt være å møte opp når jeg kjører 1 time og deretter går 1 time med barnet mitt i vogna til henne for å møte henne (hadde ikke bil da). Og gir beskjed først to timer etterpå om at hun fant på noe annet isteden når hun opprinnelg sa hun var i rute, men bare 15 min forsinka... Hun sier hun skal komme innom, jeg sitter og venter og hun gir ikke beskjed i det hele tatt. Hun vil ikke komme inn når hun leverte julegava, og hun hadde ikke tid til å møte meg på mange måneder, fordi hun skulle gjøre ditt og gjøre datt med den, og den og den de neste helgene (for det meste festing med bekjente, for skikkelige venner har hun ikke...) Hun unngår meg rett og slett og lar meg i stikken gang på gang når vi endelig har fått til en avtale om å treffes. Alt dette som venner, ingen ting av dette har med bryllupet å gjøre.

Men da har man i mine øyne heller ikke fortjent tittelen forlover heller, når man ikke kan være en venn. En forlover skal i mine øyne være en god venn.

Du skriver at du forventer det samme som fra hvilken som helst venn. Poenget her, er at hun ikke oppfører seg som en venn i det hele tatt lenger! Det har jeg også skrevet i det opprinnelige innlegget.

Robyn
22-02-2004, 14:45
Opprinnelig melding fra Maximillia
Jeg ville selvfølgelig ha en god venninne som forlover (...)
Syns du forlover nr. 1 har oppført seg som en god venninne da? :???:

Maximillia
22-02-2004, 15:04
Kanskje jeg har glemt litt fra det opprinnelige innlegget, fant det ikke nå. Jeg syns bare det blir litt feil å telle antall ganger venner ringer / hvor mange ganger man ringer selv eller kommer på besøk. Sånt går jo litt opp og ned gjennom livet og de fleste vennskapsforhold. Jeg oppfattet innlegget som om hun ventet seg ekstra oppmerksomhet og oppfølging på grunn av at venninnen skulle være forlover et halvt år etterpå.
Jeg syns selvfølgelig ikke at de tingene som Snart gift nevner over her er OK å gjøre mot venner. Må bare beklage at jeg satt igjen med et annet inntrykk da jeg leste det første innlegget.