Hvor vil vi bo?

[Flyttefot?]

Skal prøve å fatte meg i rimelig korthet her;

Vi er en familie på 4 (unger på 1 og 3 år). Vi bor på et middels stort tettsted. Her bor også mine foreldre. Jeg trives veldig godt her, og mannen trives ok her. Ungene storkoser seg i en suveren barnehage.
Mannen vil veldig gjerne flytte til det stedet han har vokst opp. Det ligger 3 mil herfra, og er et mye mindre sted (feks ca 10 unger i hvert klassetrinn på barneskole osv). Hans foreldre og besteforeldre bor der + en del av hans/våre kamerater.

Jeg er redd jeg kommer til å "kveles" der, da det er et lite sted osv. Samtidig er det en del av de på vår alder som er på vei tilbake til bygda der. Synes veldig mange er litt snevre i tankegangen der - veldig typisk landsbygda hvor janteloven herjer fritt!!!
Der er det veldig oversiktlig - her er det mer narkotika osv, og lettere å gjemme seg vekk osv....
Det er to butikker der - that's it.
Her er det flere halvstore kjøpesentre + det meste i gangavstand.
Mannen jobber på sitt hjemsted, jeg jobber her - jeg kan godt skifte jobb, hvis jeg får der jeg vil ha (men det er ikke lett, da....).

Hvis vi selger huset her og kjøper et der, så vil vi bli gjeldfri - selv med minst like bra standard på huset. Det er klart det frister å være gjeldfri før fylte 30 år....men for hvilken pris??!!

Her er det ellers masse masse forskjellige aktivitetsmuligheter UTEN at ungene må kjøres! Jeg er oppvokst med å sykle/gå/sparke til trening osv, mens mannen er vant med å bli kjørt pga avstander....

Hvordan bor dere?!
Hva ville dere ha gjort/vurdert?

[Belle]

Ja det er ikke alltid enkelt å vite hva som er best.
Vi bor midt i Oslo nå, leilighet , gangavstand til ALT, vi har ikke bil og sparer mye på det. Vi har venner her men nærmeste venner og familie bor i Trøndelag, altså liten mulighet for avlastning.

Hvis samboeren min får jobb nå, flytter vi til Trøndelag. Der kommer vi til å bo i et hus med fine uteområder for barna. Vi kan ta lokalbuss, men blir nok avhengige av å ha bil.

GLEDER MEG TIL VI FLYTTER...

[sisle]

Det er snakk om å flytte 3 mil, så du flytter jo ikke langt vekk fra din familie og venner. I tillegg så kan dere bli gjeldsfri. Jeg hadde vurdert det seriøst!

Men hvis du er usikker på om du trives der, om miljøet er noe for deg og du blir avhengig av å kjøre til alt (jobb, familie, venner, butikk osv osv) - så hadde jeg nok brukt endel tid på å finne et BRA sted å bo. Slik at dere flytter til noe som er bedre, også for deg. Det hjelper bra å flytte til "drømmehuset", hvis det utenfor ikke er helt perfekt...

[Flyttefot?]

Belle: kan jeg spørre hvor i Trøndelag? Vi bor i Trlag, sjø...

Ellers har vi to biler nå, også...

[Flyttefot?]

Hvis vi flytter så blir det til et hus med gangavstand til barnehage, barneskole (buss til u-skole) og butikk, ja....

Men det hverken bygges eller selges hus der _hver_ måned, da, så.....

[Tidligere bruker]

Hei :mervink:

Jeg vet ikke hva som er best for dere selvsagt.

Selv har vi flyttet fra en stor by til bygda i trøndelag, langt vekk fra familie og venner. Det var pga jobb.
Vi stortrives foreløpig.

Vi har ikke familie i nærheten, og bygda er gjennomsiktig (... tror kanskje du skjønner....;) )...

3 mil er ikke langt. (vi har 16 mil til nærmeste besteforeldre, og 90 mil til de andre).
Små bygder har sine fordeler og ulemper akkurat som byer har det.

Har du noen gode venner som bor i bygda? Noen som ikke i utgangspunktet var mannens?

Jeg tror det er godt å ha et "eget" nettverk dersom man flytter til mannens hjemsted. Og hvis man ikke har det er det nok lurt å skaffe seg et. Jeg hadde ikke klart å flytte til mannens hjemsted og bare vanket med hans tidligere klassekamerater og hans slekt.

Det var noen tanker fra meg

:vink:

(3 mil til de middels store kjøpesentrene :) er ikke såå langt. Kjøring blir fort en vanesak)

[Tidligere bruker]

Vanskelig valg!

Men jeg tror jeg seriøst ville vurdert å flytte. Som andre sier, 3 mil er ikke langt. Og det å bli gjeldfri før fylte 30, DET er motivasjonsfaktor for de fleste, tipper jeg!!

Uansett hva du velger, lykke til!

[Delfinus]

Hadde nok seriøst vurdert det pga tanken om å bli gjeldsfri om det ikke er lengre enn 3 mil, det er ingen avstand idag. Dessuten kan det være en fordel med små klasser på skolen=bedre oppfølgning :D

[FlyAway]

Jeg hadde flyttet.

Selv har jeg vokst opp litt utenfor bygda til og med jeg :p

Nå bor vi 10 minutters kjøring fra byen, men likevel på landet, og jeg trives like godt her som 30 minutters kjøring fra byen.

Jeg vet hvordan det er med "gjennomsiktige" bygder, men jeg trives likevel bedre på et slik sted, enn på større steder man ikke kjenner noen omtrent...

Det å bli gjeldsfrie bør faktisk telle en del for dere.

[Agre]

Jeg hadde IKKE flyttet. Tror det er bra for barn å vokse opp med litt flere potensielle venner enn 10 på et klassetrinn osv. Tror dessuten lett det kan bli litt "innestengt" for deg, og så lenge hele familien trives, ville jeg blitt der dere er. Dere kan jo reise på besøk til mannens familie ofte likevel!

Det med å bli gjeldfrie, synes jeg heller ikke er så viktig, faktisk. Å betale gjeld, er jo en flott form for sparing, særlig nå som renten er så lav. Tviler på om dere klarer å spare så mye per mnd om dere blir "gjeldfrie". Dersom dere ombestemmer dere om noen år, kan dere jo selge og flytte - og ha penger til overs :)

Lykke til med valget!

[Bergensis]

Me er litt i same situasjon sjølv, og eg er minst like rådvill.

Eg vil egentlig berre påpeike at ein avstand på 3 mil virkar ganske så bagatellmessig. Folk pendlar da den avstanden dagleg - kvar veg! Dersom me blir her i bygda, vil eg truleg få ein pendling på 4,5mil kvar veg.

Synes altså ikkje at avstanden skal vere avgjerande.

Lykke til.

[FlyAway]

Opprinnelig melding fra Agre
Jeg hadde IKKE flyttet. Tror det er bra for barn å vokse opp med litt flere potensielle venner enn 10 på et klassetrinn osv.



Hvordan kan du si det?

Jeg har selv vokst opp i ei lita bygd, og gått i klasse med alt fra 8 til 30 elever. Jeg trivdes definitivt best på skolen og med skolevennene på den tiden vi var færrest i klassen.

[cormatic]

Jeg må si meg enig med Fly Away. Jeg vokste opp på en knøttliten plass. På barne og ungdomsskolen varierte elevtallet i klassen min mellom 6 og 8 elever. og da jeg begynte på vgs gikk jeg i klasse med nærmere 30 andre. Vil si at jeg trivdes mye bedre med å være i en liten klasse, og det er jo ikke snakk om at man er venner kun med de på eget klassetrinn, så da har man jo flere enn "bare" 10 stk å bli venner med.

[Tidligere bruker]

Hvis det ikke er bra for barn å gå i små klasser, så lider ganske mange barn i dette landet...

Betyr det at de overfylte byskolene i f.eks USA huser lykkeligere barn enn en fin, liten grendaskole i Norge?:???:

[Flyttefot?]

Olli; det er en sambygding av deg som kanskje er på flyttefot, da vettu ;)


Det er nok mange fordel er og ulemper ved å bo begge stedene. Det er vel bare å fortsette å gruble litt....

[Tidligere bruker]

Opprinnelig melding fra Flyttefot?
Olli; det er en sambygding av deg som kanskje er på flyttefot, da vettu ;)


Det er nok mange fordel er og ulemper ved å bo begge stedene. Det er vel bare å fortsette å gruble litt....

Jeg hadde nå en sterk mistanke om det ja;)

Og om det andre stedet er i "min" retning, tror jeg jeg forstår hvilket annet sted det er snakk om også:)

Lykke til med valg av bosted:)

[Unregistered]

Opprinnelig melding fra Olli


Og om det andre stedet er i "min" retning, tror jeg jeg forstår hvilket annet sted det er snakk om også:)




Du har så rett, så rett....
Men vi stresser ikke, da.....heldigvis.....ikke sikkert det blir noe flytting heller...... *sukk* Ikke lett.....