Etter 8 dager hos dagmamma og skriker Lille hele tiden enda

[Mamma`n til Lille]

Lille har nå vært hos dagmamma i 8 dager nå. Ikke fulle dager, men halve dager. Vi har også vært gjennom en "standard" tilvenningeperiode først og gjør ting "etter boka". Jeg er ikke redd for at hun er slem mot Lille eller takler dette dårlig. Det har seg sånn at Lille har vært lite passet av andre, og oppfører seg også slik hos min mor og når min mann har Lille alene av og til. Lille er alt for avhengig av meg, desverre.
Men barnet skriker enda like mye hver gang, fra vi kommer til jeg er tilbake. Er det ikke snart på tide at Lille skal roe seg der nå?
Jeg er redd Lille skal få langvarige mèn og panikk av dette her... og det er hjerteskjærende. Jeg har blitt fortalt at det kan være sånn de første dagene, men nå synes jeg det tar lang tid uten forbedring.

Du som har hatt barn på 1-2 år som har skreket veldig mye i barnehage/hos dagmamma mesteparten av tiden det har vært borte i fra deg, når ga det seg?

[Multe]

Jeg har en venninne, og hennes sønn hylte hver dag når hun leverte ham i barnehagen - til han hadde vært der i nesten 1 ÅR!
Sånn kan de holde det gående fordi de er usikre, men når hun skjønner at du kommer tilbake hver gang du går din vei så vil dette slutte med tiden.
Min lille tyttebæret gråt også ettpar mnd før det ga seg, og etter det sa hun stadig "komme tilbake"?

Så lykke til - det går seg til etterhvert dette og!

[Mamma`n til Lille]

Opprinnelig melding fra Multe
Jeg har en venninne, og hennes sønn hylte hver dag når hun leverte ham i barnehagen - til han hadde vært der i nesten 1 ÅR!
Sånn kan de holde det gående fordi de er usikre, men når hun skjønner at du kommer tilbake hver gang du går din vei så vil dette slutte med tiden.
Min lille tyttebæret gråt også ettpar mnd før det ga seg, og etter det sa hun stadig "komme tilbake"?

Så lykke til - det går seg til etterhvert dette og!

Det ser ut som om du her snakker om at barnet hylte når det ble levert og en liten stund etterpå? Det kan jeg akseptere.

Men her er det snakk om at Lille hyler HELE TIDEN mens jeg er borte. Ikke bare tiden like etter at jeg har dratt.
Hvordan er det med andre barn som har hylt hele tiden de første dagene? Når ga det seg?

[Unregistered]

Hvis ungen din hyler HELE TIDEN mens den er hos dagmamma, da ville jeg satt spørsmålstegn til dagmammaen jeg.
For klart mange unger skriker litt ved levering, og en stund etterpå, men ikke hele dagen.
Hva gjør dagmammaen for å trøste?

[Mamma`n til Lille]

Det er ikke stort å sette spm tegn ved henne. Hun bærer på Lille, leser, leiker på gulvet og synger. Jeg kjenner henne også. Barnet mitt er også sånn med moren min og mannen min, så jeg tviler sterkt på at det har så mye med selve dagmammaen å gjøre.
Barnehagen hvor jeg søkte råd, kunne også fortelle at de hadde hatt barn innimellom som skrek hele dagen de førster dagene.
Her har det har nok mer å gjøre med at barnet er veldig avhengig av meg og har vært lite alene med andre, inkl sin far og besteforeldre.

[Dubblis]

At hun skriker i flere timer synes jeg tegner dårlig.
Skriker hun hele dagen, hver dag?
Er det andre barn hos dagmammaen?

Kan du ikke være der sammen henne en stund til, og prøve å lure deg ut hvis hun blir opptatt med noen annet, og se hvordan det går?
Jeg tror Lille må ha mer tilvenning enn hva som er "vanlig".
Etterhvert går det seg nok til, men som du sier så er hun ikke vant til å være borte hos andre, så dette kan ta tid, men jeg tror det ordner seg etterhvert.

Lykke til. :)

[Polyanna]

Jeg har tenkt på dette innlegget i flere dager, jeg syns virkelig det var veldig trist å lese. Det er jo tydelig at problemet her ikke er dagmammaen, men at jenta er redd for å være uten mamma.

Unger er forskjellige og har forskjellig lynne, og jenta di er tydeligvis av de mer mamma-avhengige. Og da skjønner jeg hvis det ikke har vært veldig fristende å slippe henne noe særlig fra deg. Til og med til pappaen. Det må jo forreste være grusomt trist for ham også, at jenta hans ikke er trygg på ham? Hvordan gikk det under pappapermisjonen?

I etterpåklokskapens kystallklare lys så er det jo lett å se at dere burde ha begynt å venne jenta til at det er trygt også når mamma ikke er her, for flere måneder siden.

Men siden dere nå er i den situasjonen dere er, så har dere to valg: La tida jobbe for dere. På sikt så vil hun forstå at det er trygt også hos dagmammaen. Men det kan være noen tøffe uker!

Har du noen mulighet til å ta noen ukers permisjon og ta en ekstrem lang tilvenning? Der du begynner med å være borte 5-10 minutter for så å komme tilbake, og så øker laaaangsomt?

Lykke til, uansett! Kan du si litt etter hvert om hvordan det går?

[D'Arcy]

Jeg vil si meg enig med Polyanna. Det er nok snakk om et barn som er mer avhengig av mamma'n sin enn "normalt". Og som Polyanna sier: "I etterpåklokskapens lys...."

Uansett så vil jeg bare komme med et bittelite innspill: Dubblis kommer med et forslag om at du kan prøve å lure deg ut mens hun er opptatt med noe annet. Det vil jeg egentlig fraråde på det sterkeste. Det kan på sikt skape mer usikkerhet. Det er viktig at du er tydelig når du går og sier klart Hadet - nå går mamma! Det er tøft, men dersom du bare forsvinner vil nok Lille føle seg mye mere usikker på dine intensjoner. Er det ikke muligheter for pappa å levere? Kanskje det kan være lettere? Og som andre sier her - kanskje hun trenger lengre tilvenning? Dere trenger kanskje mer adskillelse i hverdagen og, at pappa tar henne i noen situasjoner og at hun lærer at det er ikke bare mamma som gjelder.

Det er tøft når det står på, men jeg kan trøste deg med at det går over. Man må egentlig bare ta tiden til hjelp.

[Kristin]

Dette er kanskje ikke svaret du helst ønsker, men jeg vil fortelle litt om hvordan det var hos oss.

Du spurte når det ga seg. I vårt tilfelle (som jeg må understreke at nok var sjeldent), så ga det seg ikke. Jenta var 9 måneder og hylte til hun kastet opp hele tiden. Etter to uker sluttet jeg å jobbe, faktisk. Er glad for det i etterkant, for hun var nok alt for liten. Jeg er 99% sikker på at det ikke var noe galt med dagmammaen.
Men jeg tror dette er uvanlig. Jenta vår var nok inne i en periode hvor hun var ekstra knyttet til oss, selv om hun var vant til å bli passet av andre.
Når hun var nesten to år, begynte hun i barnehage. Det gikk kjempefint, og hun storkoser seg.

Lykke til! Jeg tror det går over.

[Mamma`n til Lille]

I mitt tilfelle kan man vel egentlig ikke si "i etterpåklokskapens lys".

Det har seg sånn at vi ikke har vært så heldige å ha andre til å passe Lille noe særlig, selv om jeg så inderlig skulle ønske vi hadde hatt muligheten. Og mannen er selvstendig næringsdrivende, så han har desverrre ikke hatt muligheten til å ta ut pappapermisjon, og jeg har "desverre" fått den overført til meg. Vi har vridd hodene våre så godt vi kan for at se hvordan vi helt fra Lille var baby, kunne å andre til å ha Lille litt. Men desverre uten særlig hell.

Dessuten er nok Lille et barn som er veldig vart. Etter å ha blitt født med og levd med kollikk store deler av sitt liv, merker vi at det har satt sine spor.

Vi har hatt noen dager ekstra med tilvenninng enn det som har vært vanlig i barnehage. Og jeg ser at de gangene jeg har vært der en stund med Lille først, og gått etterpå, har de ikke vært noen forskjell kontra de gangene jeg har gått etter 5-10 minutter. Og de gangene jeg har kommet igjen snart, føler vi at har gjort ting verre.

I samråd med barnehagen hvor jeg har søkt råd, har vi fått tips om at det beste er å ikke bruke mange flere tilvenningsdager nå, men å holde hodet kaldt og beholde troen på at vi gjør det rette nå når vi først er igang på denne måten. Flere tilvenningsdager vil gjøre at barnet får bekreftelse på at dette er skremmende, og å være kort borte før jeg kommer igjen ville gi barnet en bekreftelse på at bare jeg skriker nok, så kommer mamma igjen ganske med en gang.

Så da får vi bare holde fast. Nå kan jeg jo også si at det går fremover, selv om alt jo er realtivt... For da dagmammaen skulle legge sitt eget barn, begynte mitt barn å skrike mer, da hun gikk ut av rommet. Så selv om barnet skiker, viser det i alle fall en slags tilknytning til dagmammaen nå. Dagmammaen har et barn på Lille sin alder og to ganske mye større barn.

[D'Arcy]

Jeg mente ikke å si at dere har feilet i begynnelsen, men prøvde bare å resonere litt rundt hvorfor ting var blitt sånn som de har blitt. Uansett så er situasjonen slik den er og da er det bare å forholde seg til det.

For å komme med en liten ting til: Jeg tror det er riktig at dere fortsetter i rutiner nå. Har dere lagt opp linja, så har det liten hensikt (tror jeg) at du kommer tilbake for ny tilvenning nå. Dette går seg til etter hvert, men er selvfølgelig kjempetøft for alle underveis. Det er viktig at du utstråler ro og tillit til dagmammaen. Både for Lille og for dagmammaen. Bygg opp til at det er positivt at dere skal dit og lag forventninger til dagen. Du sier ingenting om hvor gammel Lille er, men tonefallet i mammas stemme skjønner alle barn. Det skal være stas og spennende hos dagmamma. At hun nå begynner å knytte seg til henne er et godt tegn. Det er også viktig at Lille ser at du er trygg på dagmamma'n. (og dette er sikkert ikke lett for dagmamma'n heller, så det er sikkert godt for henne og!)

Jeg har hatt en del tilvenninger på barn i barnehagen, så send meg gjerne en PM hvis det er noe du lurer på.

Uansett; Lykke til!

[Mamma`n til Lille]

Hei igjen.

Neida, jeg tok det ikke som kritikk ;)

Takk for beroligende ord og fine innspill. Det hjelper på i en slik tung periode. Nå skal jeg hente Lille snart, etter 3 timer hos dagmamme. Spennende å høre om det har kommet noe som helst videre enda. Lille er hos dagmamma 3 timer per dag, nesten hver dag nå, selv om jeg ikke er på jobb hver dag enda. Vi bruker de dagene vi kan for å komme over kneika.

[Polyanna]

Hvis du har fått råd om dette fra utdannede fagfolk, så syns jeg definitivt du skal stole mer på dem enn på synsingen min. ;)

Lykke til med videre tilvenning! Det virker jo som om jenta begynner å få tillitt til dagmammaen som omsorgsperson, i alle fall! :)

[Unregistered]

Har Lille med seg noe av sitt eget - f.eks drikkekopp/flaske, teppe, leker, musikk hun er glad i? Å ha sitt eget rundt seg kan skape trygge rammer.

Å si hadet, og være tydelig på at nå skal mamma gå er viktig, og ikke minst prøve å holde seg rolig selv, for de er utrolig vare for våre sinnstemninger disse små (og det er ikke akkurat enkelt å være rolig og avslappet når Lille skriker i ett sett).

Er det mulig at dagmamma kan komme hjem til dere i en periode. Da vil hun kanskje kunne venne seg til henne i trygge omgivelser.

Har selv hatt et kolikkbarn, og jeg husker det fortsatte med mye skrik lenge etter at kolikken var over, og at helsesøster sa at noen av dem rett og slett på en måte ble vant til å skrike, slik at de fortsatte med det selv om det ikke egentlig var noen grunn for det lenger (bortsett fra at mamma og pappa kommer ilende til da).

Det går nok over til slutt

[Tidligere bruker]

nig med Polyanna. Lille skjønner at du er utrygg og følger opp med å anta at å være uten deg er helt krise.
Jesper Juul s Ditt kompetente barn skriver om nøyaktig denne situasjonen.