Abort

[Unregistered]

Er redd noen vil dømme meg nå og skriver derfor uten nick. Mulig jeg er feig, men......

Kan noen være greie, uten å dømme, forklare meg hvordan fremprovosert abort gjennomføres. Får man f.eks. narkose? Er det mye vondt etterpå. Jeg er bare noen få uker på vei, så vi har fortsatt tid til å bestemme oss.

Samtidig fikk jeg helt vondt inni meg når jeg lå og tenkte på det i går kveld. Det er jo faktisk allerede et hjerte som slår inni meg. Hvordan kan jeg da klare å ta abort?

Håper noen kan svare på hvordan abort gjennomføres.

Tusen takk!

[beth]

Sender deg mange varme :stakar:
Har sluppet å være i din situasjon, og kan derfor desverre ikke svare på dine spm om abort. Mulig jeg tar helt feil, men jeg trodde AAN snakket om begge alternativer- både det å beholde og det å ta abort...:???: I så fall kunne du jo ringe dit...

Lykke til! Håper du/ dere kommer frem til det valget som er riktig for dere. Håper selvsagt også noen svarer deg på dine spm., er ingen som kan dømme deg sånn som jeg ser det! Ingen her vet hvordan du har det, og hvordan din livssituasjon ser ut.

[Dorothea]

1. Kirurgisk abort:

Man blir henvist av sin lege, og får time til sjekk på sykehuset, bla ul innvendig for å konstantere hvor langt man er på vei og for å få litt info. Man må ikke forsvare sitt valg så lenge man er under 12 uker. Men legen vil nok spørre litt om man er sikker på dette.
Deretter møter man på dagkirurgisk avdeling noen dager etterpå. Det tar 1-2 uker fra alt er satt igang fra første legebesøk til aborten er utført - som regel.
Man møter opp fastende, får litt info, skifter til sykehusklær og får langt inn en veneflon i handa til narkose og intravenøs væske. Samt at man får en beroligende sprøyte eller tablett.

Man trilles inn på operasjon og får narkose. Det er ikke nødvendig, men man gjør det for å spare pasienten for opplevelsen. Så våkner man opp noe seiere. Noe trøtt og omtåket. Med en liten bleie på. Man blør i varierende mengder, og man kan ha noe vondt etterpå. Man får med seg smertestillende etterpå. Hvor lange man har vondt, varierer.

Etter en mnd kan man gjenoppta sexlivet, og man skal være ferdig med å blø innen en mnd.

2. Medikamentelle abort:
Kan gjøres inntil uke 9. Man går gjennom samme forundersøkelsene. Møter opp på sykehuset og svelger en pille under oppsyn. Denne pillen skal løsne fosteret. Hjemme igjen kan man oppleve magesmerter. Så kommer man tilbake to dager etter får å få satt innn vagitorier i skjeden (stikkpiller) som skal åpne livmorhalsen. Man får vel en pille til også i munnen, tror jeg. Dette er for å gi deg rier og åpne livmorhalsen så man kan få en spontanabort mens man er på sykehuset. Man får smertestillende underveis. 3 av 4 som gjorde abroten på denne måten, anbefaler det til andre. I svært sjelden tilfeller blir ikke aborten fullstendig og man må inn til en kirutgisk utskrapning/abort etterpå.

Begge inngrepene er på dagkirurgisk avdeling og man regner en formiddag på det.

Lykke til med valget.

[Unregistered]

Tusen takk for usedvanlig konstruktive svar.

Jeg tror neppe jeg kommer til å gjennomføre dette, men greit likevel å vite hvordan det foregår.

Takk nok en gang.

[CarinaL]

Herregud, dette er jo et kjempevanskelig valg for deg!
Du kan ikke ha det lett nå :comfort:
Lykke til!

[Unregistered]

http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=73440&perpage=10&highlight=abort&pagenumber=2

Her kan du lese om min historie.

[Unregistered]

Og her:
http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=77216&perpage=10&highlight=medikamentell%20abort&pagenumber=2

Dessverre var ikke den medikamentelle aborten komplett. Blødningene gav seg ikke, og jeg oppsøkte lege. Han foretok en GU, og fant mye rester i livmoren. Dermed endte jeg likevel opp på operasjonsbordet for utskrapning.

Dette var en enorm påkjenning! Gynekologen jeg snakket med sa det slettes ikke var sjelden at med.abort var misslykket, og at det endte med inngrep.

[idas]

Det er kjempe vanskelig og tenk deg godt om for det er ingen angrefris uansett hva du velger. Lykke til!!

[Lilith]

.....

[Unregistered]

Uff, du har ett vanskelig valg foran deg nå....
Jeg har selv vært i ditt sted, og vet hva du gjenomgår...det er ikke lett i det hele tatt. Jeg var alt for ung,og følte at ikke jeg hadde noe valg den gangen. Slet veldig med det i ettertid, og det er ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen...

Jeg ble henvist til gynekologisk sjekk, innvendig UL for å se hvor langt jeg var på vei...fikk time til aborten og fikk beskjed om å møte opp tidlig på morgenen den aktuelle dagen. Der måtte jeg ta en tablett som skulle føres inn i skjeden for å "løsne opp" (eller noe, er så lenge siden..)
Deretter fikk jeg narkose mens dem gjorde inngrepet på meg.
Jeg blødde vel i to dager eller noe sånt, men hadde ikke noen smerter pga det....

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du tar den avgjørelsen som føles riktig for deg (og din mann selvsagt !)


:klem:

[Unregistered]

Og valget falt på å beholde. Er utrolig glad for deg nå som, avgjørelsen av tatt.

Kan ikke skrive så mye her inne i fare for å bli gjenkjent. Ville bare si takk for alle svar. Dere har vært til god hjelp. Men det visste jeg jo, for det er dere alltid.

Takk igjen.

[Cemi]

Jeg ble så rørt av valget du tok, jeg har ikke vært i samme situasjon som deg. Vi prøvde mange år for å bli gravide da vi ble det med icsi(prøverør). Jeg skal love deg at du ikke vil angre på det valget du tok, du kommer til å glede deg over valget du har gjort :) .
Lykke til med den voksende spire.

Dette ble kanskje litt rotete.

[Athiqa]

Da må jeg nesten si; gratulerer med den lille spiren.
Jeg skjemmes når jeg sier at jeg også var inne på tanken om abort. Her hadde jeg time og alt. Men jeg hadde nok aldri gjort det, og tenk så glad jeg er for det i dag:):hjerter:

Lykke til videre!:klem:

[M@donna.]

:hjerter:

Lykke til med den lille...

[M@donna.]

Vil bare gi deg en stor :klem: .
Lykke til.

[Ise]

Gir deg en god :klemmer: og ønsker deg lykke til med den lille spiren i magen

[Uregistrert]

Åh... nå ble jeg rørt......Gratulerer med spiren i magen! Hadde tenkt å skrive om min kirurgiske abort, men s ser jeg at du har valgt å beholde....du kommer aldri til å angre. Lykke til med svangerskapet, det er herlig å være gravid!!!!

[jane]

Og valget falt på å beholde. Er utrolig glad for deg nå som, avgjørelsen av tatt.

Kan ikke skrive så mye her inne i fare for å bli gjenkjent. Ville bare si takk for alle svar. Dere har vært til god hjelp. Men det visste jeg jo, for det er dere alltid.

Takk igjen.

Du kommer aldri til å angre på ditt valg. Jeg har selv tatt abort (for mange år siden). Det føltes veldig riktig den gangen. Men nå, nå angrer jeg.

Lykke til med svangerskapet. :)

[cronina]

Jeg har aldri angret. Aldri. På aborten, altså.

[jane]

Jeg har aldri angret. Aldri. På aborten, altså.

Nei, jeg mente da ikke at alle som tar abort kommer til å angre altså. Bare så det er klart.

Jeg bare skrev ut fra min egen erfaring.

[cronina]

Nei, jeg mente da ikke at alle som tar abort kommer til å angre altså. Bare så det er klart.

Jeg bare skrev ut fra min egen erfaring.


Det gjorde jeg også.

Lykke til i svangerskapet. Jeg har to barn jeg heller ikke angrer på. ;)

[Nennemor]

Å nå blei jeg helt sippete, hormonell som jeg er.

Gratulerer med spiren i magen! :klem: