Jeg har spiseproblemer

[stilken]

Og da mener jeg ikke i form av bulimi eller anorexia.
Problemet mitt er at jeg er altfor tynn. Og det sliter veldig på meg. Det største problemet er å hele tiden bli kommentert for det. Jeg tenker ofte på mat, at jeg må spise mye slik at jeg skal legge på meg. Men klarer ofte ikke så slappe av, koble ut, kose meg med maten. Tenker bare at jeg må spise mer og mer.
Spiseproblemet er verst sammen med andre. I selskaper o.l. Jeg gruer meg i dagevis da. Sammen med andre klarer jeg ofte ikke å spise skikkelig. Det blir bare småspising, og det er ganske flaut når det skjer hver gang. Og det blir jo kommentert også da. "Ikke rart at du er tynn så lite du spiser". Men jeg klarer ikke spise. Det stopper seg helt i halsen, klarer ikke svelge liksom. Derfor er jeg veldig anspent når jeg er på besøk, spesielt når det er mat inn i bildet.
Problemet kom etter at jeg ble sammen med mannen. Har det ikke slik med min familie. Jeg er dødsnervøs når svigermor har fri fra jobb, fordi jeg er redd hun skal be oss på middag. Jeg har noen ganger diktet unnskyldninger og spilt syk noen ganger for å slippe familieselskaper. Det er helt forferdelig!

Jeg har ikke fortalt dette til noen, klarer ikke fortelle det til mannen min en gang. Men det sliter på forholdet for min del.
Dette problemet gjør at jeg ikke liker å gå ut blant folk også. Finner liksom ikke klær som passer, ingenting blir pent på meg. Jentene i gjengen til mannen min er veldig flotte, de rette klærne og bra kropper. Føler meg så mislykket sammen med dem.

Tilslutt vil jeg si at jeg er nok ment for være tynn, flere i familien min er slanke (jeg er veldig høy og veldig tynn). Men jeg spiser normalt og regelmessig til vanlig da, men klarer bare ikke å legge på meg.

Det var godt å få det ut. Takk!
Tror ikke at det er noen som har det som meg da. Eller?

[Høst på helgetur]

Hei.

Har hatt spiseproblemer selv for en del år siden, men på "motsatt" måte, jeg ønsket og gå ned i vekt. Anorexi og bulimi tas alltid på alvor og er reelle problemer virker det som. Men ditt problem er nok for deg like stort som mitt var for meg. En venninne av meg hadde det faktisk på samme måten som du da vi var i tenårene. Her snakker vi om ei jente som drakk kremfløte til frokost for og legge på seg... Det hjelp ikke, hun var rett og slett skapt tynn og slank. Noen er bare sånn. Selvfølgelig har jeg lyst til og si at du ikke skal bry deg om hva andre mener, og prøve og være fornøyd med deg selv og de positive sidene du kan finne ved og være slank. Men jeg vet av erfaring at det ikke er så enkelt. Mitt råd er at du prøver og snakke med legen din, fortell hvor stort dette problemet er for deg og be om og få hjelp til og takle det. Man skal ikke være nødt til og ha det slik som dette når det gjelder mat.

Håper inderlig det ordner seg for deg.

vennlig hilsen Høst (som er på helgetur og ikke får logget inn!)

[Delfinus]

Joda vi er flere som sliter med det samme. Jeg har heller aldri hatt bulimi/anorexi, men er visstnok ifølge andre direkte mager. Jeg har født 2 barn, og veier nok noen kg mindre nå enn før fødsel. Jeg kan spise som en voksen mann innimellom, og jeg spiser forholdsvis usunt tror jeg egentlig, men akk nei legger ikke på meg et gram uansett. Mat blir også et problem for meg på den samme måten du beskriver det, fordi jeg føler at uansett hvor jeg er- eller hvem jeg er med så følger de med på hva jeg spiser...

Jeg trives egentlig sånn jeg er idag, og har ikke noe behov for å legge på meg. Men om jeg hadde gjort det så hadde ikke det gjort meg noe heller. Jeg har også en far som er lang og slank, rart folk ikke klarer å se sammenhengen. Klær blir som du sier et problem, fordi jeg har så lange bein. Passer de i livet så blir de for korte i beina, og passer de i beina så svømmer jeg i dem....

Det er egentlig andre som skaper dette problemet for meg, fordi uansett hvor jeg er så må folk på død og liv kommentere hvor tynn jeg er (nesten hver dag får jeg kommentarer på dette), og det er like sårende som å få høre at man er tykk. Jeg lurer jo på hvordan jeg egentlig ser ut, fordi jeg klarer ikke se meg selv slik andre tydeligvis ser meg.

Kunne sikkert skrevet en bok om dette, men jeg gir deg heller tilbudet om å sende meg en PM så kan vi snakke mer sammen.