Skal jeg si i fra.

[Unregistered]

Min venninde er alenemor til en gutt på 1 år. Hun har aldri vært sammen med barnefaren, det var altså en one night stand. Etter dette har hun vært sammen med MANGE menn, men det blir slutt etter en liten stund. Gutten knytter seg til mennene, og kaller dem bl. a, "pappa" ....også blir det slutt. Hun finner seg en ny....og slik fortsetter det! (..hun har vært sammen med 4 stk. etter at hun fikk barnet sitt!)

Jeg synes synd på gutten som hele tiden knytter seg til nye "pappaer" for så og plutselig miste kontakten med dem.
Jeg synes hun bør tenke mest på barnet, og ikke seg selv. Det virker som om hun setter seg selv i første rekke, og det er vel ikke riktig når man har barn?!?

Bør jeg si i fra??

[Nennemor]

Du kan jo godt prøve å si noe, men hun høres så umoden og egoistisk ut at det tror jeg ikke kommer til å hjelpe stort dessverre.

[Eufemia]

Stusser litt på om du er helt seriøs, jeg. Gutten min er nesten ett år, og han er ikke bevisst på hva en "pappa" er, han har lært seg ordet, men thats it. Dessuten ser jeg ikke for meg at han kunne knyttet seg noe særlig til et menneske som såvidt er innom livet mitt, vertfall ikke så mye at han vill lidd under det når de forsvant. For har dette mennesket hatt flere kjærester i det første leveåret til sønnen sin, så har de ikke vært der så lenge.

Så akkurat i forhold til barnet og tilknytning, så tror jeg du er litt på bærtur. Men hvis det du sier stemmer, så er det vel andre forhold i hjemmet som kan være ubra for barnet.

Man skal ikke lage store problemer ut av ting, bare fordi man selv er uenig med levemåten til andre. Setter du deg ned og snakker med din venninne om dette her, så kanskje det er minst like mye du som får et nytt syn på saken?

[Unregistered]

Klart jeg er seriøs!!
Venninden min har faktisk bodd sammen med 2 av mennene.

Og jeg har med egne øyne sett at gutten sier "pappa" (..han er tidlig ute med språket og andre ting - bare så det er sagt ;) )

[Nuta]

Opprinnelig melding fra Nennemor
Du kan jo godt prøve å si noe, men hun høres så umoden og egoistisk ut at det tror jeg ikke kommer til å hjelpe stort dessverre.

Må si meg enig med Nennemor her...hun høres veldig ego ut.

[Snurreline]

Synes godt du kan sette deg ned å prate med henne om det. Stille og rolig og seriøst.
Tulla mi er 16 måneder og veldig godt hvem som er pappan sin og sier der er pappa når han kommer.
Dette har hun gjort et par måneder.

[Dubblis]

En smule egoistisk dame ja, høres det ut for.
Jeg vet ikke om en samtale med henne hjelper, men du kan jo prøve.

[Stin@]

Ærlig talt tror jeg ikke det er unormalt i dagens samfunn å ha både en og to og gjerne tre menn innom sengehalmen iløpet av et år.
Og noen tenker desverre mer på seg selv en på barna.
Jeg vet om flere alenemødre som har hatt vel mange forhold,og veldig snare med å presentere nye "pappaer" til barnet.
Og så etter en tid så forsvinner de like fort som de kommer.
Jeg velger i slike tilfeller å ha mine tanker og meninger for meg selv.
Jeg tror ikke det kommer mye godt ut av det om jeg "legger meg borti",selv om det ville være godt ment fra min side.

[Ellen2]

Jeg synes du burde ta en prat med henne,
det er ikke sikkert hun selv ser hvordan sønnen blir påvirket av
alt som skjer..

Det kan jo være et forslag at hun treffer kjæresten(e)
alene, uten at sønnen er tilstede. Dersom hun vet helt sikkert
at dette ikke kommer til å vare særlig lenge, bør hun ihvertfall
ikke dra sønnen inn i forholdet.

Det kan ikke være så lett å være deg, heller.. Å sitte der å
fundere frem og tilbake.. Ønsker deg lykke til! :stakar:

[Lilith]

Jeg er alenemor til ei på 16 mnd, og har i løpet av hennes liv hatt 2 korte forhold, før jeg nå møtte nr 3 som jeg er sammen med.
Ble veldig såret da min venninne sa til meg at det var dårlig gjort av meg.. :( Jeg hadde jo aldri ment det å bli sånn, og har gjort mitt beste for å "skille" de fra hverandre, så hun ikke skal knytte seg før jeg vet om det er noe som vil vare.

Men når han kaller de for "pappa"... det er jo et tegn på at hun ikke har klart dette så bra. Og bodd sammen med to av de, høres ikke bra ut i det hele tatt.

Jeg syns du skal si ifra, kanskje trenger hun en liten oppvekker! Antagelig ser hun ikke selv hva hun steller i stand..?

[Månestråle1]

Jeg hadde en slik venninne også. Hun hadde tre forskjellige samboere i løpet av barnets 4 første år. Ingen av dem var fedrene. Selvom jenta trodde den siste var faren. Og enda fortsetter hun med nye menn.

Jeg sa klart ifra. Men fikk bare tilbake at det viktigste var at hun som mor var lykkelig for da ble datteren lykkelig

Skal man ha flere forhold bør man vente til man treffer en seriøst før man introduserer dem for barnet. Jeg mener at man bør ha vært sammen et år.