Så sliten så sliten.

[Unregistered]

Jeg er hjemme med barnet mitt. Noen dager er jeg bare så sliten og orker ingenting.
Alt er et ork, og lille er så utålmodig.
Er det noen her som har fri en eller to dager i uken selvom dere bare går hjemme med barna?
Alt går med til barnet og det er jo helt naturlig. Men jeg trenger så sårt litt tid for meg selv.
Vi har hele slekten her så det er ingen problem å få barnevakt. Uaansett om det er dag/kveld eller overnatting.
Jeg liker egentlig ikke ha barnevakt og trives sammens med barnet mitt, nå er jeg så sliten, så lei og så sint på meg selv.
Jeg kan da ikke oppføre meg slik. Jeg er så utrolig glad i barnet mitt og elsker å være sammens med lille døgnet rundt. Men, ja jeg blir sliten.

Takk for at dere lyttet!

[puu]

Jeg kjenner følelsen av å være sliten av å gå hjemme, jeg går hjemme med sønnen min og en jevngammel jente som jeg er dagmamma for. Nå som jeg er midt oppi den verste svangerskapskvalmen kjenner jeg at jeg blir vannvittig sliten, ja.

Kan du ikke komme deg litt ut om kveldene? Jeg tror det er vannvittig viktig å komme seg ut litt for seg selv på kveldstid, spesielt for oss hjemmeværende. I det siste har jeg bare gått hjemme, mannen jobber mye osv og jeg kjenner jeg holder på å bli sprø av det!

[Unregistered]

"Alt går med til barnet, og det er jo helt naturlig."

skriver du.

Selvsagt er det IKKE helt naturlig at absolutt all tiden din går med til barnet! Tror verken det ligger til vår natur eller det er særlig sunt å utslette seg selv og sine behov selv om man blir forelder. Dessverre har vi en tendens til å få dårlig samvittighet bare vi TENKER TANKEN på å gjøre noe som ikke involverer de små.
Jeg mener tvert i mot at vi blir dårligere foreldre og får dårligere helse av å utslette oss selv på den måten.

Du skriver ikke noe om hvor gammel barnet ditt er. Heller ikke om du bor sammen med faren. Men du skriver at du har mulighet for barnevakt - så benytt det!
Når du er trøtt og sliten, så tenker du kanskje at du ikke orker - men sannheten er at vi kommer inn i en vond sirkel - og den må du bryte. KOm det ut UTEN barn - omså bare for å gå en lang tur, dra å handle eller gå på kafe, kino, besøk. Eller bare ta deg en time på badet med egenpleie, etterfulgt av et par timer på øyet i fred og ro.

GJØR NOE MED DET før du blir helt utbrent!

MUM hilser

[Unregistered]

Barnet er 17 måneder. Vi bor sammen med pappan og han er flink til å stille opp. Tar sin del og gjerne mer en det men jeg får så dårlig samvittighet om jeg går ut uten barnet mitt.
Pappan vil også gjerne at vi skal ha litt mer alene tid som kjærester. Hatt barnefri sammen ca 4 ganger siden barnet ble født. Det er jeg som holder igjen. Gråter når jeg "må" levere barnet fra meg slik at vi får tid sammen alene.
Besteforeldre spør titt og ofte men jeg klarer ikke si ja. Når skal det bli lettere å si ja og å nyte tiden sammen når man har barnefri?


Hovedinlegger!

[Fluke]

Du må kjenne selv om du klarer å låne bort barnet innimellom.
Vi har en ordning der besteforeldre passer barnet tre dager i uka. Barnet har godt av det, og vi har godt av det. :)
Nå går vi på skole begge to, så for oss er det nødvendig med noen ettermiddager fri sånn at vi får gjort lekser, men selv om vi har ferie sender vi ham bort sånn at både vi og han får en liten pause.
Tror også det er bra at han får bli så godt kjent med besteforeldrene sine. Han har tre "sett" besteforeldre og alle får se ham en gang i uka.

Godt at du tar fatt i dette før du er heeeelt på felgen.
Lykke til!

[Gremli Skremli]

Jeg valgte å ha gutten min i familiebarnehage tre dager i uka fra han var 10 måneder. Mest fordi jeg ville ta opp studiene igjen, men også fordi jeg sårt trengte litt tid for meg selv. Vi bor langt fra familie og venner og har ingen til å sitte barnevakt, og mannen min er borte mer enn ti timer hver dag. Gutten er der ca 5 timer.
Etter at vi begynte med dette nyter jeg ennå mer det å være mor, og han trives godt i barnehagen.

Husk at barnet merker veldig godt din sinnsstemning, hvis du er konstant sliten og lei, vil barnet også bli grinete. Da kan faktisk det beste for barnet være å ha litt tid sammen med f.eks. besteforeldrene i stedet... Jeg synes dessuten IKKE det er naturlig at mammaen skal ha barnet "hengende" på seg døgnet rundt! En liten baby som blir fullammet kanskje, men ikke en så stor baby! Prøv å finne ut hva som er det du synes og føler selv, og hva som egentlig er forventninger du tror andre har til deg som mor...
..hvis du skjønner hva jeg mener! :)

[MUM]

Hei igjen!

Når barnet er så gammelt, så tror jeg barnets humør henger sammen med at det kanskje kjeder seg og trenger flere inntrykk.
OG IKKE MISFORSTÅ MEG! - det er IKKE ment som en kritikk av deg, altså! Du er sikkert en utmerket mor.

Men unger som begynner å bli så gammel, har veldig godt av ulike stimuli, og kontakt med ulike mennesker. Det er en alder hvor de krever mye sosialt, og når du han barnet hjemme om dagen, så har dere nok veldig godt av å lufte dere litt - begge to!

Begynn i det små, og ta en time, feks. Finn på noe som du har skikkelig lyst til. Dersom du har råd til det, så bestill deg en time til litt ansiktspleie eller noe sånn fortjent luksus. Eller dra til byen og shoppe/vindusshoppe litt, avslutta med en kafe-tur. Alene eller sammen med mannen.

Alternativt - gå på en treningstime/svømmehall med dusj og deilig varm bastu etterpå.

Har du ikke en venninne som du kan alliere deg med, og som kan dra deg med??

Det er viktig at du griper fatt i dette før du sliter ut både deg, barnet og resten av omgivelsene!

LYKKE TIL!

MUM hilser
:mervink: