Trist
10-03-2004, 21:21
Jeg har en mor som er psykiatrisk pasient. I hele mitt liv har hun latt meg føle at jeg ikke er god nok. Som liten greide jeg ikke sette ord på følelsene mine selvfølgelig, det er først i voksen alder jeg har greid å sortere alle rare tanker i hodet. Heldigvis har jeg hatt fantastiske besteforeldre! Enestående!
Jeg har fått låne alt av smalfilmer som ble tatt opp da jeg var liten og nå har jeg fått dette overført til DVD hos en fotograf. Jeg visste at både moren min og bestefaren min hadde filmet oss og jeg husket flere sekvenser fra filmene. Jeg husket også at yngste broren min, som nesten er for attpåklatt å regne, nok ble filmet mest da mamma overtok kameraet aleine, men det jeg fikk se i dag sjokkerte meg.
Av ca. halvannen times total filmtid var de første 12-13 minuttene av oss to eldste barna og av resten av familien. Hyggelige bilder. Etter at yngste broren vår kom til verden sees vi to eldste som skygger eller bare beina våre bak yngstemann. Jeg vises kanskje i 30 sekunder av de siste 75 minuttene, eldste broren min noe mer, yngstemann er stjerna og resten av familien er borte.
Tenk å ha tre unger og så bare være interessert i den ene! :( Jeg visste jo hvem som har vært og er favoritten, men som voksen å sitte å se vår familie gjennom mammas øyne var vondt. Selv om det var viktig og riktig å få bekreftet et gang for alle at de følelsene jeg hadde i barndom og oppvekst ikke var tatt ut av lufta.
Kanskje ikke så veldig pinlig, men trist. Takk for at du leste.
Jeg har fått låne alt av smalfilmer som ble tatt opp da jeg var liten og nå har jeg fått dette overført til DVD hos en fotograf. Jeg visste at både moren min og bestefaren min hadde filmet oss og jeg husket flere sekvenser fra filmene. Jeg husket også at yngste broren min, som nesten er for attpåklatt å regne, nok ble filmet mest da mamma overtok kameraet aleine, men det jeg fikk se i dag sjokkerte meg.
Av ca. halvannen times total filmtid var de første 12-13 minuttene av oss to eldste barna og av resten av familien. Hyggelige bilder. Etter at yngste broren vår kom til verden sees vi to eldste som skygger eller bare beina våre bak yngstemann. Jeg vises kanskje i 30 sekunder av de siste 75 minuttene, eldste broren min noe mer, yngstemann er stjerna og resten av familien er borte.
Tenk å ha tre unger og så bare være interessert i den ene! :( Jeg visste jo hvem som har vært og er favoritten, men som voksen å sitte å se vår familie gjennom mammas øyne var vondt. Selv om det var viktig og riktig å få bekreftet et gang for alle at de følelsene jeg hadde i barndom og oppvekst ikke var tatt ut av lufta.
Kanskje ikke så veldig pinlig, men trist. Takk for at du leste.