Ingentin ødelegger forholdet som dårlig økonomi..

[Unregistered]

Mannen har gått arbeidsledig en stund, og jeg har vært sykmeldt pga dårlig rygg. Nå ser det ut som at jeg må over på attføring, og det blir man jo ikke rik av..
Tidligere hadde vi ok økonomi, vi kunne i alle fall gå på kino nå og da. Nå har vi bare råd til det vi MÅ ha, leie og mat og bleier og sånt. Det sliter fryktelig! Jeg vil se bra ut for ham, men har ikke råd til frisør eller klær. Ikke til å trene heller. Og så krangler vi masse fordi vi begge er redd for at den ene skal bruke mer penger enn den andre.

Jeg misunner sånn dere med romslig økonomi! Som kan kjøpe klær når dere vil og reise når dere vil! Jeg er redd at det vil ødelegge forholdet vårt...

[Gremli Skremli]

Kan ikke gjøre annet enn å skrive under på denne. :(

[Unregistered]

Tro veldig mange har og føler det sån... kjiipt med lite penger i kassa.... vet av egen erfaring at det tærer enormt de mnd det er ekstra dårlig med peng...

[yes]

Kontakt sosoalkontoret, og hør om dere har rett på noe stønad.

Utifra innlegget, så leser jeg det slik at dere begge går hjemme. Jeg anbefaler dere og ikke være sammen hele tiden, jeg blir iallefall gal dersom mannen er rundt meg hele dagen..

Jeg hadde nok kontaktet familierådgivning, også.

[Tidligere bruker]

Ja, kontakt familirådgivning, det hjelper enormt på forholdet.
Og ta også kontakt med sosial kontoret og hør om de kan hjelpe dere litt, det kan være nedvergete, men som sagt så kan det jo hjelpe.

Det er mye man kan gjøre sammen selv om man ikke har penger, men det spør jo hvor i Norge man bor.

Håper at det ordner seg etterhvert, det er grusomt å være blakk!:(

[[Mon|]]

Uff, det hørtes jammen meg kjent ut :(

[Tidligere bruker]

Hos oss er det faktisk blitt så ille at jeg og samboeren har blitt enige om at vi ikke kan fortsette sammen om han ikke får seg en skikkelig jobb snart.
Det sliter så enormt på meg, han og oss å ha dårlig økonomi..
En ting er om det kun er for en kort periode, men når han har gått arbeidsledig i ca 2 år, og kun får kortvarige vikariater hist og her, begynner jeg å bli rimelig lei.

Ikke bare har vi dårlig råd, men han sliter med psyken pga av alt dette, han har humørsvinginger og et forferdelig temperament. Han hakker på meg fordi jeg hakker på han osv..

Vi er enige i at jeg og Mattias vil få det bedre om han flytter dersom situasjonen ikke stabiliserer seg snart.

[Gremli Skremli]

Sånn har vi hatt det nå i rundt tre år. Han har ikke hatt noen inntekt, eller kun hatt strøjobber, og vi har levd på ett studielån. (Til hans forsvar må jeg si at han kom til landet for tre år siden og har gått på norskkurs.)
Sosialhjelp har det ikke vært snakk om å få, ettersom jeg har vært student. Nå er det han som er student og jeg som ikke har noen inntekt, og nok en gang lever vi på ett studielån. :gal:
Hadde vi ikke hatt snille familier så hadde ikke dette gått. Heldigvis er det bare for ett semester, så får jeg studielån igjen..

[lachica]

Gremli:

Skjønner godt hvordan du har det. Mannen min kom til Norge for 3 og et halvt år siden og det tok en god stund før han fikk noe ordentlig jobb..Min mann er også spansktalende, men fra Colombia..
Vi var ekstremt heldige fordi det hotellet jeg jobber på trengte kjempemye hjelp en sommer og har jobbet der ekstra helt til August ifjor når han fikk ca 90% stilling pga enn annens arbeidsulykke...
Det var tøft økonomisk i begynnelsen ,og vi hadde ei heller klart oss uten snill familie..
Heldigvis sitter vi idag i en helt annen situasjon, og kan puste ut...
Hang in there, og ønsker dere lykke til videre og håper at deres situasjon bedrer seg snart...

Hovedinnlegger:

Dårlig økonomi kan nesten ta knekken på de beste forhold, jeg og mannen min hadde en periode hvor vi slet veldig med å få endene til å møtes..
Og det var en tid hvor jeg trodde alt skulle skjære seg mellom oss, men heldigvis ble tidene bedre..
Det håper jeg også skjer med deg...
Ønsker deg all lykke...

mvh meg

[Unregistered]

Her går mannen min hjemme sammen med meg etter å ha blitt arb.ledig for ca 6 mnd siden. Vi hadde dårlig økonomi fra før, og den er iallefall ikke likere nå. Her har det gått så langt at vi vurderer å gå fra hverandre. Finnes så å si ikke følelser igjen. Men prøver jo for ungene sin del!

[Miamor]

Dette vet jeg alt om!!!

[Unregistered]

Takk for svar!! Det er godt å se at jeg ikke er alene om å føle det slik, trist at det er andre som sliter selvsagt, men mange ganger føler jeg meg så alene. At jeg er en materialist som kun tenker på penger.

Men det er faktisk slik, synes jeg, at penger er viktig! Ikke for å kjøpe all verdens som vi ikke trenger, men for å slippe å krangle om hvem som "fikk lov" til å kjøpe et blad sist, eller å slippe å spise suppe til middag flere dager i uka og drømme om å ha råd til kjøttdeig eller fisk hver dag..

Takk igjen! Jeg tar gjerne i mot tips, forresten...