Kan noen hjelpe meg

[Unregistered]

Jeg har nettopp fått vite at min mor har hatt sønnen min i beruset tilstand hele 2 ganger de siste to ukene. Sammens med den informasjonen har det jo også gått opp for meg at hun også er en alkoholiker. Har lenge hatt mistanken...

Jeg er så sint at jeg rister, og skal ta dette opp med henne når hun kommer på besøk om et par timer. Jeg har virkelig lyst å fortelle henne hvor rasende jeg er og hvor mye jeg faktisk hater henne for at hun har sønnen min i beruset tilstand. Men saken er den at jeg er redd for at hun skal ta sitt eget liv hvis jeg kommer for sterkt frem.... psyken hennes er ikke så veldig sterk.

Selvfølgelig får hun ALDRI mer ha ansvaret for sønnen min alene igjen, og bare dette kommer til å være tungt for henne.

Pappaen min nekter å gjøre noe med saken og unnskylder henne. Kommer mao ingen vei der.

Trenger sårt råd nå for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....

[Snurreline]

:klem: Sikkert ikke lett for deg det her. Skjønner at du er sint,såret og lei deg men det er viktig at du snakker rolig med moren din. Ikke gap og skrik og være sinna. Det løser ingenting.
Helt enig at hun ikek kan ha barnet ditt alene noe mer.....men det kan hende at nettopp dette kan få henne til å innse at hun har problemer og trenger hjelp.
Det er sikkert ikke lett for pappan din å innse at hun trenger hjelp heller.
Har ikke så mange råd men ønskerd eg lykek til.

:klem: :stakar:

[Tidligere bruker]

Skjønner at dette er tøfft. Ikke mye du kan gjøre for din mor hun må selv ville ha hjelp. Men du kan hjelpe deg selv og finne ut hvordan du skal takle situasjonen.

Men det finnes folk som har vært og er i din situasjon. Dem finner du her (http://www.al-anon.no).

[beth]

Selv om du er kjempesint, og veldig skuffet nå, håper jeg du klarer å ta opp dette med moren din på en konstruktiv måte. Håper du klarer å se at hun har et problem, og trenger hjelp, du ser jo selv at det nok blir verre om du bare skriker og skjenner.
Vanskelig dette. Få frem til henne at hun har et problem det må gjøres noe med, at du ikke kan stole på henne til å være barnevakt, men forhåpentligvis også at du vil være der for henne. Vanskelig for deg når pappaen din ikke står ved din side og erkjenner situasjonen. Er vel kanskje hans måte å takle situasjonen på, ved å distansere seg fra det hele.
Ønsker deg lykke til! Håper hele deres familie kommer seg gjennom dette, og kan få hjelp med problemene. Stor :stakar:

[Sandala]

Er midt oppe i samme dilemma sjøl, og har vært det i perioder i mange år! Min far gjør akkurat det samme, nesten som jeg skulle skrevet det her sjøl...

Send meg gjerne en pm