Dere som har barn rundt 18 mnd

[Unregistered]

Hvordan er de til å leke hjemme? Er dere hjemme med de? Bærer dere mye på de?

Grunnen til at jeg spør er som følger;

Min datter på 18 mnd har forandret seg veldig den siste mnd. (Jeg er hjemme med henne, og hun er enebarn) For det første så setter hun seg ikke ned og leker noensinne lenger. Jeg eller pappan må sitter der og skal helst finne på noe til henne. For det andre strekker hun stadig armene til oss. Skal opp på armen og bare sitte der. Peker og kommanderer oss rundt. Vi pleier sjeldent og gå med på dette, og hun blir hysterisk.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu dette, har inntrykk av at hun leker så lite i forhold til andre barn på samme alder. Viljen er sterk, og det er helt greit, men initiativet er ikke der. :(

Så, helst bæres og nesten bli lekt for. Vi er masse sammen med henne begge to, og hun blir ikke neglisjert på noen måte. Vi er også i åpen barnehage noen ganger (heller sjeldent da men..)

Er det noen som har råd eller innspill til hvordan vi kan snu dette? Synes hun bare er grinete om dagen jeg.

[Snurreline]

Tror det er helt vanlig! Det er det samme her om dagen. Hun skal helst bæres og vi skal helst sitte siden av henne når hun leker. Hun er utrolig egen og sta og lager et sant helvete om hun ikke får viljen sin.
Nå får hun denne ganske ofte om dagen fordi jeg er redd hun skal besvime igjen.
Jeg håper og tror at dte vil gå seg til etter hvert og at vi bare må smøre oss med tålmodighet.

[puu]

Kanskje det er et tegn på at hun trenger en tur i åpen barnehage litt oftere. ;)

[_Nina_]

Opprinnelig melding fra Unregistered
Hvordan er de til å leke hjemme? Er dere hjemme med de? Bærer dere mye på de?

Grunnen til at jeg spør er som følger;

Min datter på 18 mnd har forandret seg veldig den siste mnd. (Jeg er hjemme med henne, og hun er enebarn) For det første så setter hun seg ikke ned og leker noensinne lenger. Jeg eller pappan må sitter der og skal helst finne på noe til henne. For det andre strekker hun stadig armene til oss. Skal opp på armen og bare sitte der. Peker og kommanderer oss rundt. Vi pleier sjeldent og gå med på dette, og hun blir hysterisk.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu dette, har inntrykk av at hun leker så lite i forhold til andre barn på samme alder. Viljen er sterk, og det er helt greit, men initiativet er ikke der. :(

Så, helst bæres og nesten bli lekt for. Vi er masse sammen med henne begge to, og hun blir ikke neglisjert på noen måte. Vi er også i åpen barnehage noen ganger (heller sjeldent da men..)

Er det noen som har råd eller innspill til hvordan vi kan snu dette? Synes hun bare er grinete om dagen jeg.

Slik er det her om dagen også, og jeg tror det har noe med at lillegull kjeder seg rett og slett..
inntil nå har pappaen og vært hjemme på dagtid og lillegull har vært vant til at vi er to her osm både engasjerer ham og som lager litt leven rundt ham (snakker, tv, osv) og når det blir bare meg og ham at det blir litt stille og kjedelig for ham.
Jeg prøver og komme meg ut å gå turer med ham i vign for å finne på noe, men nå om dagen med drit glatt føre, og baby i magen tørr jeg rett og slett ikke bevege meg ut døren, noe som resulterer i at han er sur og grinete, skal bæres og lekes med hele tiden..
Gjør jeg ikke det surver og klager han hele tiden.
Kan få en til å føle seg ganske rådvill og drittlei noen ganger har nå jeg funnet ut.
Jeg har søkt barnehage plass på ham fra høsten av og jeg må si jeg håper stort på at han får plass så han får litt og henge fingrene i.
De begynner og bli såpass store at de vil ha utfordinger og ting som skjer rundt dem til en hver tid..
Kanskje du skulle prøve mer åpen barnehage, og sosialisering med barn på samme alder/eldre så hun får litt og bryne seg på i hverdagen?
Ellers så får vi satse på at det her er en fase og at barna våre fallet tilbake til å være glade i å leke/pludre litt på egen hånd.
Jeg må slenge på at lillegull på Lørdag var hos mine foreldre, og da var han såååå flink til å leke alene og aktivisere seg..
Så det spørs om det ikke er litt trass inne i bildet også ;) De nærmer seg 2års trassen med store skritt nå..

Hold ut, vi er flere om det her ;)

Klemmer fra Nina

[Hannemor]

Lillemor har storebror å leke med så det løser seg litt selv.
Men hun har endret være-måte litt i det siste. Skal "klenge og kose" litt mer enn tidligere. Mulig at det har noe med at hun føler at "løsrivelsen" har startet og det kan nok virke litt skremmende.

[Snurreline]

Bare legge til...så lenge dem over sier at kanskkje barnet ditt kjeder seg og trenger være mer sammens med andre barn.
Ikke løsningen her i huset ihvertfall. Vi er sammens med andre barn og i åpen barnehage hele tiden...men tilogmed da skal hun bæres eller så må vi vitte hos henne å leke.
Bare san at du ikke løper i åpen barnehage hver dag og forventer helomvening. Kan hende du blir skuffet da;)

[[Mon|]]

Sønnen min er stikk motsatt.. han kan drive å leke i evigheter alene, enten på rommet sitt eller i stua. Etter at han lærte å gå så er detsjelden at han vil bli bært.

Jeg tror du kanskje bør ha henne mer sammen med andre barn...feks åpen barnehage.

[sisle]

Slike perioder kommer og går.... Tror trikset er å ikke la seg kommandere for da blir det fort en vane. Unger har godt av å kjede seg litt, da får de trenet kreativiten sin - så la henne hyle litt...

Vår opplevelse er at når vi sier "nå orker vi ikke mer, sett deg å lek med lekene dine!!!", så går det to minutt også sitter det en fornøyd liten unge på gulvet og pusler mer ett eller annet. Like forvirrende hver gang....!

Jeg tror ikke det blir lettere om man er i åpen barnehage e.l. - det kan like gjerne skje at de er flinke der, men trenger ekstra oppmerksomhet når de komme hjem. Men det kan hende det kan være en kjærkommen pause for mor! Det er grenser for hvor lenge man orker å bære og leke....