Jeg har ingen venner mer

[Unregistered]

Jeg forstår ikke hva jeg gjør galt, men jeg har altså ikke venner mer. Jeg drar innom dem av og til, men de kommer aldri til meg. Jeg sender dem sms'er, og de svarer alltid, men det er alltid jeg som sender den første. Har opplevd at jeg har invitert venner, og etter en stund drar de for at en av dem skal på besøk til den andre (begge var hos meg). De sier det er så tungvint å dra på besøk nå når de har barn, men de klarer å dra til andre, bare ikke til meg. Jeg inviterer på middag, men får aldri invitasjon tilbake. Jeg prøver å være snill, jeg stiller alltid opp om det er noe, og tilbyr meg alltid å hjelpe ved flytting, selskaper osv.

Dette er bare helt utrulig leit. For meg er det nærmest en tragedie. Når man er voksen er det ikke så lett å oppsøke andre, å få nye venner.

[LEL]

Huff, det høres trist ut..:(
Det høres ikke ut som om det er noe gode venner, for venner stiller opp for deg og omvendt mener jeg.. Vennskap er viktig selv når man har fått barn.. Og jeg og venninnene mine har barn selv og vi har ikke noe problem med å besøke hverandre og vi har gjerne med barna oxo..
Jeg syns du skal ta det opp med vennene dine om hvorfor de er sånn mot deg.. Jeg syns det er dårlig gjort av dem når du stiller opp og ikke de.. Du fortjener bedre venner enn det.. :klem:

[Line]

Ville bare gi deg en klem :klem:

[Unregistered]

Høres ikke ut som det de fleste kaller venner dette her nei... hadde tatt det opp med dem jeg... bare for å hørt om de hadde noe konkret å utsette på deg... (det oppdager man jo fort, i måten de oppfører seg på og svarer når man blir stillt et slikt direkte spørsmål)
Ellers går det fint an å finne venner i voksen alder! Jeg har både venner fra barndommen og venner som jeg har blitt kjent med de seneste årene, og sistnevnte er faktisk de jeg trivs best med i de aller fleste situasjoner!
Hvis det er barndomsvenner dette her (som svikter deg) så er det jo ganske vanlig at man vokser fra hverandre i mange tilfeller. Leste faktisk en undersøkelse for en stund siden, at det var de vennene man fant fra 20 årene og oppover man trivdes best sammen med og de vennskapsbåndene som var mest sannsynlig holdt livet ut...og få folk i undersøkelsen hadde like god kontakt og bånd med barndomsvennene.
Hva med å ta bedre kontakt med f.eks. kollegaene dine? Naboer? ev. "treningsvenninner/kamerater"? Man kan melde seg på massevis av forskjellige kurs (der er det jo kanskje god sjangs til å finne nye venner) brevvenner, mailvenner osv, osv... Prøv å brukk fantasien, og be folk hjem til deg på en kaffekopp, ut på cafè, ut på by`n osv! Lykke til ihvertfall! Håper det ordner seg! (Hvis ikke kan gjerne være vennen din jeg, om enn ikke annet enn på mail f.eks. :) )

[Tidl. bruker]

:stakar: Det er som om jeg skulle ha skrevet det selv
Jeg har det på sammen viset, nesten umulig å bli kjent med noen.
De er blide og hyggelige når jeg kommer på besøk men de kommer aldri til meg på besøk,alltid jeg som må ta iniativ.
Har ingen gode venner her oppe og er veeeldig ensom.De blir overfladisk vennskap,ensidig på en måte.
Har ingen jobb er hjemmeverende da med tre barn som til tider driver meg til vannvidd ihverfall hun eldste som har add og er om få dager 13 år og tenåring......
Jeg savner mine barndomsvenner veldig!
Hvis du ha noen å dele ensom heten din med så send en pm.:klem:

[Stin@]

:klem: Klem til deg
Kjenner meg godt igjen.
Har desverre ikke gode råd,må bare sitere en kompis av oss.
Når jeg blir rik skal jeg kjøpe meg nye vennner.
Jeg har vært inne på den tanken selv..;)

[[Mon|]]

Uff, det var ikke noe koselig :klem: Ettersom de er slik så vil jeg ikke si at de er venner i det hele tatt.. hvis de ikke kan dra til deg pga det er tungvindt med barn så kan de heller ikke dra til andre folk.

Kan godt være vennen din jeg.. bare send en PM :)

[Lea]

Hei!
Jeg kan også godt være vennen din:)
Hvem vet, kanskje vi bor i nærheten av hverandre:mervink:

[Tidligere bruker]

Jeg trenger noen flere selv, har kun to som jeg har jevnlig kontakt med. Dersom vi ikke treffes på en stund, sender vi alltid SMS; mail eller prates over tlf...

Synes kontakten er det aller viktigste selv om kanskje ikke kabalen går opp alltid...

Vi har det hvertfall sånn at selv om vi ikke har møtt hverandre på en stund og kanksje til og med ikke pratet, er det ikke noe som føles rart, man tar opp tråden igjen med en gang....

[Cemi]

Akkurat slik er det med meg og mine venner også. Føles ikke som venner når det er sånn.

Ei veninne av meg kommer bare hvis hun er nysgjerrig på noe med meg, ikke ellers. Og det har alltid vært slik her også at det er jeg som må komme på besøk til de. Jeg har ei god venninne jeg sender sms og snakker med i telefonen da.

Jeg kan godt bli vennen din :vink:

[tidligere bruker]

Så leit å høre... MEn er det ikke noe treff i nærheten av deg du kan henge deg med på da? Er jo mange som har blitt kjent på treff og fått god kontakt. Kunne det vært en ide kanskje?

[ayesha]

Det er rart. Jeg fant ut akkurat det samme som deg for bare noen uker siden. Og gjett om jeg ble deppa.
Og det har gjort meg enda mer obs på å følge med om de kontakter meg, eller det er omvendt. Fra jeg sluttet å ringe, tok det tre uker før jeg hørte noe fra noen.

Send meg gjerne pm hvis du vil prate om det.

[Snurreline]

Kjenner meg igjen. Send meg gjerne en PM om du vil.

[Ise]

leit når det blir sånn og det er veldig sårt:( jeg hadde faktisk forklart dem dette i klartekst på hvordan du har det,kanskje de overrasker og skjerper seg?
Merket dette selv på noen av vennene mine etter fødsel,også når jeg gikk gravid...plutselig var jeg ikke så interessant å ringe til som før...for jeg orket rett og slett å ikke henge meg på når de gikk ut på byen osv... var altfor trøtt og sliten og klarte ikke å gå ute på byen med stor mage,så det endte med at jeg ble sjåførene deres til og fra byen,ga beskjed jeg hvordan jeg følte det og syns de ikke behandlet meg som noe venninne lengre:sint: prøv å snakk med dem,tar de det ikke til etteretning så er det vel ikke venner å samle på,i ett vennskap skal man gi og ta og ikke bare ta som de gjør med deg nå...

:klem: fra Isemor og barna:hjerter:

[Luuna]

Jeg er litt mer over på Savanna sin side. Eg enig i at kontakten er det viktigste, og om man ikke prater sammen, eller ser hverandre på en liten stund, så gjør det liksom ikke noe.
Jeg har en del venninner som jeg har jevnlig kontakt med, har ikke hatt noen problemer med å bli kjent med mennesker.

Men de som du prater om her, høres ikke ut som om de er noen gode venner. Du sier at de prater om at de skal til hverandre når de er hos deg? Hvorfor ikke bare være hos deg da, slik at alle tre kan være sammen? Jeg forstår ikke problemet deres, for om de er ordentlige venner, så gjør de ikke slik, de stenger ikke ute en person slik som det. Virkelige venner tar vare på vennskapet, og kontakten er det begge to som tar intiativ til...

Dette var bare noen ord fra meg...