Fra to til tre barn...

[Unregistered]

Nå venter vi vårt tredje barn, og jeg trodde da virkelig jeg fant ut av dette da jeg gikk fra ett til to barn, men neida, nå er det på'an igjen.

Det er dette med tid til barna. Jeg er redd jeg ikke skal få nok tid til hver og at de to jeg har nå skal føle seg tilsidesatt når det kommer ny baby.
Selvsagt vil vi gjøre vårt ytterste for at det ikke skal bli slik, men en baby krever jo litt.
Vil ikke de skal føle det dumt at vi har fått en baby, og jeg er redd at de skal skyves fra meg...

Jeg følte det jo akkurat likt da jeg gikk fra ett til to barn, og det går jo strålende!

Men jeg har nå sluppet unna frykten om jeg blir like glad i det nye barnet, for det VET jeg at jeg blir :)

Men det er akkurat dette med tid til hver enkelt.

Dere som har tre barn, eller flere, var det stor overgang fra to?

Hvordan prioriterer dere tiden, passer dere på ta de med en og en eller dere en "flokk" som er sammen nesten bestandig?

Jeg er selv en av tre søsken, og synes det har vært/er flott, så jeg vet ikke hvorfor jeg tenker så på det.

Jeg er uansett villig til å ofte av min "egentid" for å få en god start på søskenflokken på 3.

[Tidligere bruker]

Nå har jeg bare ett barn foreløpig da... men tror nok det vil ordne seg selv når du har fått tredjemann! Tror ikke overgangen for deg vil bli så mye større fra to til tre, enn den var fra en til to, med tanke på oppmerksomhet og tid til barna. Det kommer nok helt naturlig når du er oppi det!

Har noen i slekta som har fem barn (tett), som sier det aldri har vært problem i deres familie ihvertfall. Barn er jo utrolig tilpasninsdyktige, og det går nok ikke lang tid før de ikke husker tiden de bare var to, og det blir helt naturlig for hver av dem å dele mamma og pappa med to andre.

Men tror kanskje det er lett å tenke på slike ting før du er oppi det ja... hadde nok vært av dem selv... På en annen side kan det nok være godt for barna at de får oppleve litt kvalitetstid med hver av dere på egenhånd også inni mellom, og ikke alltid være i "flokk" som du sier :) Lykke til! :mervink:

[Nennemor]

Jeg venter også nummer tre og jeg har ikke tenkt så mye på det med tid, men heller at vi har et fang for lite. :) Ungene er så glade i å sitte på fanget, når de ser barne-TV eller leser bøker eller nå de bare vil kose, men med tre unger er det litt verre ja.

Jeg har for øvrig ikke store problemer i livet mitt, hvis det er det som bekymrer meg mest. ;)