Det verst tenkelige.. (ikke pinlig, tragisk)

[Unregistered]

Vi har akkurat fått vite at noen vi kjenner mistet to barn i en ulykke for noen uker siden. Foreldrene ble hardt skadd, og ligger fortsatt på sykehuset.

Mannen min sjekket hvilken måte det var greiest å ta kontakt med dem på, og fikk vite at han kunne sende en melding. Han sendte, spurte hvordan det gikk, og om de ville ha besøk på sykehuset. Han fikk svar i går om at det går framover, de trener hver dag.

Vi skjønner at det må være helt forferdelig for dem. Nå lurer vi på om vi skal reise på sykehuset, eller vente. Om vi skal ta kontakt igjen, eller om det er å mase. Om vi skal sende blomster, eller om vi kanskje skal kjøpe en CD, lydbok, etc.

Det som gjør det litt ekstra vanskelig, er at det yngste barnet vårt er nøyaktig like gammelt som det ene barnet de mistet.

Man blir så tafatt i sånne situasjoner. Dette er en som mannen min har jobbet sammen med. De er gode kamerater, og grunnen til at vi ikke har så mye kontakt er at de bor et par timer unna.

Hva gjør vi nå? Venter litt og sender en melding til? Reiser på besøk? (Bare mannen i så fall.) Sender blomster? Kort?

[Tidligere bruker]

Jeg hadde nok reist på besøk, tror de har fått mass kort osv. Det kan jo hende de setter mer pris på besøk enn alt annet.
:klem:

[maribo]

Enig med Løvelasken :stakar:

[Maximillia]

Så forferdelig tragisk. Jeg ville reist på besøk, men ikke tatt med barna.

[Tidligere bruker]

Reist på besøk ja!

[Hovedinnlegger]

Som jeg skrev, så er det helt uaktuelt å ta med barna.

Mannen min vil helst reise alene. Det er hans kompis, og som han sier "Jeg er jo mann, jeg vil dra alene." Hadde det vært min venn, så ville jeg ha hatt ham med, han kunne ventet nede i resepsjonen. Men vi er forskjellige, og jeg syns det er greit at jeg ikke får bli med.

Vi er vel redd for å trenge oss på. Han spurte jo i meldingen om de ville ha besøk, men dette svarte de ikke direkte på. Kanskje det er greit at han tar en tur likevel.

[Tidligere bruker]

.....

[Delfinus]

Så tragisk. Jeg hadde nok ventet med å dra på besøk til de kommer hjem jeg (om det ikke er hans nærmeste kompis da), de har sikkert masse familie og venner på besøk nå.
Men det er viktig som de andre sier her at det er viktig å vise at man er der, og at man bryr seg

[Hovedinnlegger]

Gazelle: det blir nok en stund til de kommer hjem. Og det har gått noen uker. Vanskelig å vite når det passer.

[Polyanna]

Hva med å sende en meldig til og spørre direkte: "Jeg vil gjerne besøke dere hvis dere syns det er greit. Si for all del fra hvis dere heller vil at jeg skal vente!"

Noe så grusomt trist! :(

[Tidligere bruker]

<<<<<<<<<<

[Hovedinnlegger]

Noen som har forslag til en bok? De er ikke bokormer, noen av dem. Han er dessuten ikke i stand til å holde en bok enda, men han er bevisst, derfor tenkte jeg at en CD/lydbok kanskje kunne passe.

Polyanna:Mannen min spurte om det passet med besøk i den første meldingen. Dette svarte de ikke på. Vi kan kanskje vente litt og så spørre igjen.

Utrolig vanskelig dette. Jeg kjenner dem jo ikke like godt som mannen gjør, men det gjør jo veldig inntrykk på meg også.

[Unregistered]

"Tenker på deg" av Haldor Skard er en fin bok å gi til noen som har mistet noen. Mange fine tekster.

Jeg tror kanskje det er lettere for dem om dere foreslår en dato. Skriv f.eks " passer det mandag klokka 14 eller skal jeg heller komme på torsdag?" Gjør det så konkret som mulig, så de får minst mulig å tenke på. Kan synes som bagateller for oss friske, men det er faktisk ¨sånn man må gjøre det med folk etter et traume.


Klem

[Robyn]

Enig med siste her, er nok lurt å skrive en så konkret melding.
"Passer det at jeg kommer mandag klokken 14?"

Hvis han ikke kan holde en bok ville jeg kanskje kjøpt en cd. Det kommer så an på interessefeltet, enkelte jubler over bøker/lydbøker mens andre ikke har interesser den veien.

Uff, så grusomt tragisk dette er. Skjønner godt at mannen din vil reise alene denne gangen, det ville jeg også gjort. Men her er man jo forskjellige.