Barn som biter, slår og lugger.

[Unregistered]

Litt inspirert av tråden under her "slår du barnet ditt?"
Alle vet vi vel at 1-2 åringer er veldig klåfingra(iallefall min) ja, så ekstremt at jeg blir helt matt noen ganger. Ikke vet de kansje så veldig forskjell på rett og galt heller.
Det kom fram at barn som biter, slår osv kansje hadde "lært" dette hjemme? Ja, i noen tilfeller kansje, men å si det, nei det er feil.

Min lille både slår, særlig når vi sier nei, da kommer h*n bort å ler og slår mot ansiktet vårt, hvorfor vet jeg ikke. H*n elsker å lugge meg i håret, og siste er vist å prøve å bite. Jeg tar bort hånden, løsner taket rundt håret, det er jo dritvondt, og de holder jo så hardt! sier nei, men virker det, neida.

Går det over av seg selv? Gode råd mottas med takk.

[Tidligere bruker]

Jeg er hellig overbevist av at det finnes MANGE årsaker til at små barn slår, biter og lugger!

Noen barn slår helt sikkert fordi de er vandt til at det er den måten man viser aggresjon på i familien, men jeg håper og tror at dette er et fåtall.

Langt de fleste barn slår fordi DET ER DET SMÅ BARN GJØR!!

Tenk deg selv hvor utrolig frustrert du hadde blitt hvis folk hadde behandla DEG sånn som vi voksne behandler små barn:

Forteller dem KONSTANT hva de kan og ikke kan gjøre.
Mange ganger uten å forklare skikkelig.

Forteller dem HVA de skal spise, NÅR de skal spise og HVORDAN de skal spise.

Misforstår grunnen til at de blir sint, lei seg eller frustrert, fordi barnet ikke klarer å uttrykke følelsene sine verbalt.

Jeg tror at barn som bruker kroppen for å vise sinne/frustrasjon/sorg, gjør det fordi de ikke vet hva de ellers kan gjøre.
Og HVIS de vet hva de ellers kan gjøre, så slår de allikevel, fordi de ikke vet HVORDAN de ellers skal formidle følelsene sine.

Min sønn slo en god del før. Det er lett nå i ettertid å se at han gjorde dette fordi han ikke nådde frem med sitt budsakp på andre måter. Frustrasjon, rett og slett.

Nå er han veldig mye mer verbal, og slår veldig mye mindre.
De gangene han fortsatt tyr til "vold" er de gangene ordene hans ikke strekker til/blir forstått.

Er vi i Åpen Barnehage og andre barn ikke respekterer hans grenser (ikke stå nærmere meg/ikke ta lekene jeg leker med/ikke slå meg), så kan ha slå i frustrasjon.
Samme gjelder hvis jeg ikke forstår/hører etter når han forteller noe.

Jeg tror fullt og fast på at barn gjør sitt beste hele tiden. Et barn oppfører seg så godt som det er i stand til til enhver tid.

Og da blir det for meg lettere å akseptere at dette er en del av det å være liten.

Jeg gir alltid klar beskjed om at å slå er IKKE greit. Det er en av få ting som det er nulltoleranse for i mitt hjem.

Med jeg kjefter ikke fordi om han slår. Jeg forklarer at det er ok å bli sint/frustrert, men at handlingen absolutt ikke godtas.
Klarer han ikke å la være, så har vi en "sitte til vi blir rolige igjen" stol som vi bruker.

Etterpå oppmuntres han til å be om unnskyldning.


:)

[spent]

Selvfølgelig har jeg ikke lært mitt barn å bite ! Dessverre er dette noe noen barn gjør. Det er leit som foreldre å vite at det fine, og ellers rolige barnet sitt noen ganger blir så frustrert at det biter.

Synes Chrunchy skriver mye fornuftig om dette.