Småbarn og hunder

[hundehatern]

Hei!

Har akkurat vært innom barnas besteforeldre som passet ungene og opplevde at de ikke følger mitt ønske når det gjelder omgang med hund. Svigerforeldrene mine har en ganske stor hund som de påstår er snill og "barnevennlig". Når jeg er til stedet har de hunden på et annet rom siden jeg er livredd slike firbente skapninger (etter å ha blitt bitt selv). Dette er jeg veldig fornøyd med og har sagt at det er sånn jeg vil ha det når de har barna også. MEN sånn er det altså ikke. "Vi passer jo på", var deres forsvarstale da jeg kommenterte det. Når de har barna en hel dag og hunden går løs sammen med dem så klarer selv ikke bestemor å følge med hele tiden. Og dette er jo barn som ikke er vant med hunder og derfor godt kan finne på å pirke på øyer og trekke i haler etc. Og jeg mener at småbarn ikke MÅ ha kontakt med hunder og at det holder at de sier i fra til bestemor eller bestefar når de vil hilse på sånn at de kan være med på rommet eller til løpestrengen. Da jeg selv ble bitt var eierne til stedet og de påsto også at hunden deres var verdens snilleste, og man har jo lest at de snilleste hunder kan angripe selv eieren eller husets barn i enkelte situasjoner.

Mitt spørsmål er altså: er jeg urimelig når jeg forlanger at barna mine ikke skal ha "fri tilgang" til hunden når de er der alene? Og kan jeg overføre min hundefrykt med å ha sånne "regler?" (jeg prøver jo å ikke vise barna at jeg er redd hunder, og ønsker jo at de skal ha et normalt forhold til all slags dyr, men at de må spørre voksne for å få de med seg når de vil klappe og kose). Hvilke regler har dere når det gjelder småbarn og hunder?

[Nuppen]

...så ville jeg prøvd å ta det med ro. Det finnes mange veldig godlynte hunder, og mange ansvarlige hundeeiere. Kanskje kan barna lære litt om hva de kan/ikke bør gjøre med hunder også?
Og lærer de riktig oppførsel i stedet for frykt vil de trolig minske risikoen for å bli bitt av en hvilken som helst hund senere i livet også......

Men, dersom svigers har en "dette går så bra så" holdning som egentlig ikke er begrunnet, ville jeg vært litt mer på vakt....
Ikke nødvendigvis forlange at hunden ble låst inn, men snakke litt med eierne om:
Er hunden både vant til og trygg på barn, og får hunden mulighet til å trekke seg unna til et "trygt" sted hvis den føler seg forfulgt eller plaget av barna - og ER det virkelig noen som passer på slik at eventuelle truende situasjoner kan løses opp før det blir noe verre ut av det.

Forslaget ditt om bare å la barna hilse på hunden når den er innestengt eller i bånd er kanskje ikke så lurt - det er nettopp i slike situasjoner at hunden kanskje føler seg mest utrygg.

Man går dessuten aldri bort til/inn til en hund for å hilse på - man lar helst hunden komme til seg - og da med retrettmulighet. Slik er sjansen for skader redusert i utgangspunktet.

Skjønner godt at du ikke vil sette barna dine i en situasjon du selv er redd for - ingen vil vel egentlig det. Dette koker vel egentlig ned til om du tror du kan stole på svigerforeldrene dine - og deres vurdering av situasjonen.

Vi har selv hatt hund(er) i mange år, og har mange ganger vært i samme situasjon - hvor vi har måttet vurdere hva som har vært trygt, og ikke trygt. Og det har fungert helt fint

:) ;)

[Unregistered]

Jeg vil si at dette kommer litt an på hvor mye dere er der. Er dere der ofte synest jeg personlig at det er bedre at hund og barn blir vant til å omgås hverandre, og til å behandle hverandre med respekt.

Dersom dere er der ofte, og hunden hele tiden skal holdest borte fra barna, stå i bånd, være innestengt på et rom, så vil det trolig kunne skape større konflikter, da de ikke blir vandt til hverandre.

En skal ha respekt for hunder, og aldri la barn klappe etc. uten at man selv er til stede, har spurt eier etc. Når en har barn og dyr i sammen, så må det være den voksne som har ansvaret for at alt går som det skal - ikke barnet, eller dyret.

Jeg tror nok at du kan skape angst for hunder hos dine barn dersom du lar dine holdninger komme så tydelig til uttrykk som de gjør her. Skjønner at du er redd etter å ha blitt bitt, men de fleste hunder er "snille" så lenge de har fått en god oppdragelse og blir behandlet med respekt.

Har denne hunden opptrått aggresivt/bitt noen? Har eierne dårlig kontroll på den? Hvilken rase er det (kommer jo litt an på gemyttet)? Er barna dine uvørne med hunder/dyr? Dette er jo spørsmål som du må stille deg selv før du bestemmer deg for det ene eller det andre.

Husk at det er viktig å lære barn å ha respekt for dyr. At de ikke skal stikke i øyne, dra i hale, slå etc. At de alltid skal spørre en voksen før de klapper. At når hunden sover, så skal den ha fred ++++.

Lykke til! (det er ikke så greit å være redd heller)

[Hundehatern]

Hei igjen, og tusen takk for tilbakemeldinger. Ser jo fort at andre har litt mer peiling på hunder enn det jeg har (og det er kanskje derfor jeg selv har blitt bitt også). Dette er snakk om en fuglehund av en eller annen rase, og såvidt jeg vet har den aldri bitt noen. Men den har heller ikke hatt spesielt mye kontakt med barn da den kom i familien da alle i huset var blitt store. Våre barn er de første barnebarna, og de er der kanskje en gang i måneden. Tidligere hadde de en annen hund i tillegg av samme rase og denne var mer agressiv. Helt i begynnelsen av mitt forhold til mannen min hadde jeg med meg mitt tantebarn dit på besøk. Det var før de forsto at jeg var livredd hunder og før jeg følte jeg kunne "forlange" at hundene ikke var i samme rom som meg. "Gamlehunden" lå på gulvet foran eiern og mitt lille tantebarn gikk bort for å klappe den da hunden glefset etter barnet. Heldigvis traff den bare med en hjørnetann og det ble bare et lite rift på kinnet. Med denne hendelsen friskt i minne gjør meg enda mer skeptisk. Nå er jo dette en helt annen hund, og selv jeg ser jo at den har et annet lynne. Og når det er snakk om jeg stoler på svigerforeldrene mine så gjør jeg vel kanskje ikke det da jeg ser at de ikke respekterer mine ønsker. Hvis de var veldig uenig med meg kunne de heller tatt det opp med meg og prøvd å forklare meg slike ting dere nevner i stedet for å bare late som om de følger mitt ønske og gjør noe stikk motsatt. Om det skulle skje noe ville jeg jo aldri kunne tilgi dem! Må nok ta en diskusjon med min mann om hvordan vi skal løse dette på best mulig måte, ja... *sukk*

[Tidligere bruker]

Mange fine tilbakemeldinger du har fått. En ting jeg bekymrer meg over er at foreldre lærer å frykte dyr nårr de selv frykter dem. Det synes jeg er veldig synd. Jeg er veldig opptatt med å lære Thea om hvordan hun skal behandle dyr og respektere de.

Jeg forstår deg utrolig godt at du tenner litt når svigers sier at hunden er på et annet rom når den ikke er der. Det er repektløst av de synes jeg, men ikke bli helt overhysterisk da:klem:

[Forglemmegei]

For det første: Barn og dyr skal ALDRI være alene!! Dette av hensyn til både dyr og barn!!
Nå vet jeg ikke hvor store barn du har, men barn er kjappe med å ta opp signaler, så her må du trå litt varsomt;) Huff, du kan ikke ha det lett:stakar: Det viktigste er som det blir sagt over, at barna lærer hvordan de skal opptre ovenfor hunder. Spesielt da ovenfor hunder de ikke kjenner. Denne hunden kjenner nok barna allerde!! Men, det er allikevel viktig at de skjønner hvordan de skal behandle den. Eller: Hvordan de ikke skal behandle den..
Skjønner at du synes det er leit at ditt ønske ikke blir respektert, men det kan jo by på litt stress da om de ikke kan få ha hunden sin løs når de har besøk.. Vi som har hunder liker liksom å ha de rundt oss;)
Håper egentlig at du kan klare å bli kjent med den hunden.. at du kan sette deg ned og se en annen vei og la hunden hilse på deg (snuse)!! At du kan ta frem hånden (lavt og rolig) og ta på den mellom forbeina. For å overvinne din skrekk og for å ihvertfall bli trygg på akkurat den hunden!! Det er kjempeviktig for både deg selv, barna og svigerforeldrene dine.

:klem:

[steinbukk77]

Opprinnelig melding fra hundehatern
Mitt spørsmål er altså: er jeg urimelig når jeg forlanger at barna mine ikke skal ha "fri tilgang" til hunden når de er der alene? Og kan jeg overføre min hundefrykt med å ha sånne "regler?" (jeg prøver jo å ikke vise barna at jeg er redd hunder, og ønsker jo at de skal ha et normalt forhold til all slags dyr, men at de må spørre voksne for å få de med seg når de vil klappe og kose). Hvilke regler har dere når det gjelder småbarn og hunder?

Jeg har selv to store hunder. De går fritt rundt. Nå er Bianca så liten at hun ikke kryper/går rundt. Den dagen hun gjør det må vi selvfølgelig passe på "alt" hun gjør og være oppmerksomme på hva hundene synes om henne hvis hun blir inpåsliten.

Barn skal ALDRI være alene med hund, stor eller liten. Jeg synes du kan "forlange" dette. Du ble bitt mens eierne var der. Ulykker kan skje mens man er der. Jeg synes det gir litt feil signaler om hunden skal stenges bort når barna er der, i allefall hvis hunden er rolig og for det meste ligger for seg selv.
Barna har nok allerede merket, bevisst eller ubevisst, at du er redd for hunder og kan bli påvirket av dette.


Mine regler for småbarn og hund.

Hundene skal få være i fred hvis de ligger på plassen sin.
Hundene skal behandles pent. Eier skal vise hvordan man klapper og koser hunden.
Barna kan bare kose og leke med hundene så lenge det er voksne til stede.
Hvis hunden blir litt for ivrig i lek eller viser agresjon mot et barn må den fjernes øyeblikkelig. Mine hunder vil omplasseres/avlives hvis de tydelig mistrives med barn.

[Shannon]

Opprinnelig melding fra Løvelasken
Mange fine tilbakemeldinger du har fått. En ting jeg bekymrer meg over er at foreldre lærer å frykte dyr nårr de selv frykter dem. Det synes jeg er veldig synd. Jeg er veldig opptatt med å lære Thea om hvordan hun skal behandle dyr og respektere de.

Jeg forstår deg utrolig godt at du tenner litt når svigers sier at hunden er på et annet rom når den ikke er der. Det er repektløst av de synes jeg, men ikke bli helt overhysterisk da:klem:

Signerer.

[Unregistered]

Fugle hunder er ikke de som biter mest.
Tror ikke du skal være så bekymret, men prøv heller å lære barna dine hvordan de skal behandle dyr. Det kan sikkert besteforeldrene være behjelpelige med.

Men det er veldig viktig at barna dine aldri går bort til en fremmend hund som står i bånd, det er de som er de farligste.
Hunden blir redd barnet og har ingen mulighet til å komme seg bort derfra, derfor biter de for å forsvare seg.

[[Mon|]]

Naboene våre her har tre hunder som bruker å stå ute på dagtid.. og når vi er ute med Alexander så får han ikke lov å gå nærme de. Rett og slett fordi vi ikke kjenner hundene. (og jeg liker generellt ikke hunder i det hele tatt)
De hundene er vant med barn, ettersom det er tre barn i det huset.
Er i grunnen ikke så veldig bekymret over hva hundene kan gjøre.. er litt mer bekymret over hva Alexander kan finne på.. han elsker nemlig å pirke i øynene osv.

Hvis du sier i fra at du ikke vil at hunden skal være sammen med barna dine hele tiden så syns jeg at du skal respekteres.. plutselig kan barna finne på noe som hunden ikke liker og glefse eller bite etter de.. så klart de må jo bli kjent med hunden, men litt etter litt kanskje.

[atj]

Opprinnelig melding fra Unregistered
Fugle hunder er ikke de som biter mest.
Tror ikke du skal være så bekymret, men prøv heller å lære barna dine hvordan de skal behandle dyr. Det kan sikkert besteforeldrene være behjelpelige med.

Men det er veldig viktig at barna dine aldri går bort til en fremmend hund som står i bånd, det er de som er de farligste.
Hunden blir redd barnet og har ingen mulighet til å komme seg bort derfra, derfor biter de for å forsvare seg.

Hvilke hunder er det da som biter mest??

Dette synes jeg var en sleivete kommentar.
Men resten er jeg forøvrig enig i.
Jeg synes du har fått eldig mange gode svar og det er bare du som vet hvilke mennesker dine svigerforeldre er og om deres hund er godt oppdratt og har et vennlig lynne.

Unger oppfatter nok lett at du ikke er overbegeistret for hunder men jeg har tro på at unger og hunder trenger tilvenning. Bli kjent med hverandre. Også vil jeg presisere at jeg synes dine svigerforeldre skal respektere dine valg. Det er dine barn og det er du som må leve med det om noe skjer, så er ikke du trygg på situasjonen hund-barn så mener jeg at man skal være mer forsiktig.

[Tito]

Det er nok en stor mulighet for at du kan overføre angsten din til dine barn. Dette har det blitt forsket på, og ekspertene mener at barn kan føle nervøsiteten til foreldrene...selv om de prøver å beherske seg.

I min mening, har du all rett til å bestemme at svigers må følge dine regler når barna dine er hos dem. Det er nok uansett lurt at noen voksne er i nærheten når barn og hunder skal omgås. Samtidig tror jeg ikke det er så lurt å hele tiden gjemme hunden bort fra dine barn. Det kan kanskje bare bygge opp under en eventuell fobi hos dem.

Du sier at barna dine ikke helt vet hvordan de skal behandle hunder, dette bør de nok lære. Og da bør de nok ha omgang med hunden også. Lær dem at de aldri skal gå bort til en hund uten å spørre ansvarlig voksen og hundeeier om lov. Ikke vise tenner, brå bevegelser, veive med armene over hodet deres, rive i hale...osv.

Det er nok liten sannsynlighet for at denne hunden biter dine barn. Det er egentlig ikke så ofte dette skjer. Men, jeg skjønner godt din frykt for hunder, og for at de skal gjøre dine barn noe vondt.

Lykke til!

[Elvira]

Opprinnelig melding fra Løvelasken
Mange fine tilbakemeldinger du har fått. En ting jeg bekymrer meg over er at foreldre lærer å frykte dyr nårr de selv frykter dem. Det synes jeg er veldig synd.

akkurat det er jeg helt enig i. jeg har selv vokst opp med hunder og jeg merker selv når jeg ikke kan stole på en hund,men jeg tror nok statistikken over hunder som biter er mindre enn de som ikke biter.Alle hunder er ikke farlige :)

[Tidligere bruker]

Jeg tror ikke det er mulig å lære barn å omgås hunder og bli trygge på dem hvis hunden alltid stenges inne. Det eneste du forteller ungene da er at bikkja er farlig. Det er VONDT å være livredd hunder (det vet du jo selv) og det er dumt om ungene skal arve denne fobien.

Som flere har sagt her skal man aldri la hunder og barn være alene sammen. Det KAN skje uheldige ting. Men samtidig må man huske på at det egentlig skjer lite uhell med barn og hunder - tatt i betraktning hvor utrolig mange hunder vi har i landet her.

Jeg vil si at du bør la svigerforeldrene dine selv avgjøre om hunden skal være sammen med ungene - under tilsyn - eller ikke. De kjenner hunden og vet litt om hvordan den har vært tidligere osv.

Selv har jeg hatt mange store hunder opp gjennom tida. Enkelte har jeg aldri latt være i nærkontakt med unger (det var lenge før jeg selv fikk barn), mens andre har fått lov til å omgås unger på naturlig måte, men selvsagt alltid under oppsyn.

[Cecilie85]

jeg tør å la småen ligge alene sammen med golden retrieveren til min mor i rommet, da ligger han seg ned for å passe på ham... Hunder er for det meste veldig snille dyr.
Jeg er selv oppvokst med hund og ble aldri bitt av den. Selv om jeg brukte ham som hest og prøvde å rive ut tungen hans :blush:

[Verpesjuk]

Hvilke hunder er det da som biter mest??



I følge en statistikk jeg leste en gang, var det Golden retrivere som sto øverst på lista over hunder som biter mest.
Problemet akkurat der er vel at dersom en golden biter og skader et barn, er det ikke en stor sak, men om en Rottweiler gjør det, blir det svære førstesideoppslag i VG og Dagbladet.....

Nå skal ikke jeg si noe om hvilke raser som egner seg best som familiehunder, jeg tror mye av det kommer an på individet og oppdragelsen hunden får.

Men jeg har sett flere unger som er livredde hunder (og hester i enda større grad) fordi foreldrene bevisst eller ubevisst har lært dem at disse dyrene er farlige.
Dersom man er mamma og er redd for dyr som hund, mener jeg det er viktig å alikevel la ungene bli trygge på dyra, og ikke fortelle at de er farlige.
Man skal selvsagt lære dem fornuftig omgang med dyret, sette opp noen regler som gjelder. Dersom man er så redd at man ikke kan gjøre dette selv, bør man få hjelp av noen man kjenner som har litt peiling på hund.

Selv har jeg vokst opp med store hunder rundt meg, og jeg håper at mine barn (forhåpentligvis) vil oppleve den samme gleden hunden kan gi som det jeg gjorde
:slengkyss

[Rani]

Jeg er redd for alt utenom små hunder, og skjønner deg godt! Og for å være helt ærlig, så driter jeg i om ungene vokser opp til å ikke like hunder. Alle må jo ikke være hundeelskere. Mamma har en cocker spaniel og jeg er redd for ungene og den. Jeg er ikke redd for meg selv, men man ser visst tydelig at jeg er vettskremt for at noe skal skje med ungene. Små hunder er greit, hunder jeg vet ikke kan gjøre stor skade om de skulle bite.

Det er nok mange flere enn dere tror som har blitt bitt av hund. Det er jeg helt overbevist om. Jeg ser jo det i vennekretsen, at det har skjedd med mange. En kamerat av meg ble angrepet på gata i Oslo. Jeg var der, og det var ikke noe vakkert syn akkurat.

[dorab01]

Her må jeg som hundeopdretter jo egentlig svare. Det aller dummeste du an gjøre er å stenge hunden inne. En fuglehund er ikke en stor hund det er middels til liten kommer an på hvilken rase. Fuglehunder er som regel fredelige hunder som vimser av gårde og lever stort sett i deres egen verden. Binder du en hund eller stenger den inne har hunden ingen mulighet å vike unna. den aller snilleste hunden kan bite når den føler seg truet. Hunder er dyr som prøver å ungå konflikter og anngriper kun ytterst skjeldent.

En annen ting som forstyrret meg i innleget ditt var at du mente at de lot hunden være alene fordi bestemoren beveget seg rundt om i huset for meg er ikke det å la henne være alene. alene for meg er å stenge dem inne sammen på ett rom da er de alene!

jeg synes egentlig at du burde ta deg sammen, jeg blir alvorlig skremt av slik oppførsel fordi du tydelig overfører dette til dine barn. jeg synes du burde jobbe med angsten din. Jeg synes at det er en gyllen mulighet med denne snille trygge hunden for dge å bli trygg på hunder igjen,.

[Morild]

Denne diskusjonen er nesten 4 år gammel...

[dorab01]

Denne diskusjonen er nesten 4 år gammel...

ÅÅÅ så irriternede så ikke det før nå jeg. Jeg som ble skikkelig sinna på moren :knegg:

[Erika]

I følge en statistikk jeg leste en gang, var det Golden retrivere som sto øverst på lista over hunder som biter mest.
Problemet akkurat der er vel at dersom en golden biter og skader et barn, er det ikke en stor sak, men om en Rottweiler gjør det, blir det svære førstesideoppslag i VG og Dagbladet.....

Dette har jeg hørt om også -men grunnen til at de kom høyt på listen, er at det var nettopp Golden retriver som var i de fleste hjem, og de hadde ikke regnet ut prosentvis statistikk.... Vi har en Golden retriver. Ungene kan gjøre hva som helst med henne, og hun elsker det. Er nå 7 år og har aldri gjort en flue fortred. Moren til stebarna våre har hatt en Rottweiler nå, og har nettopp avlivet denne pga agressivitet. Den bet og angrep til og med en voksen på et par og tjue år. Jeg har vokst opp med hunder, og har aldri vært i nærheten av å bli bitt av en hund før, helt til jeg skulle opp til eksen til samboer med noen klær. Da døra ble åpnet, kom hunden hoppende på meg. Kun min erfarenhet med hund og vedkommende som åpnet døra, gjorde at den ikke "spiste" meg. Dessuten så gjør en Rottweiler som regel mye større skade enn en Golden retvier når de først biter.

[anitave]

Vi har en liten tass.
Kameraten til eldste mann var livredd dacsen vår.
Moren også var hysterisk redd.
Hunden sto i bånd inne i inngjerdet hage og hun nektet å gå ut av bilen.
Vi måtte enten ta hunden inn, eller sende guttungen ut.
Hun sa også at guttungen ikke fikk omgåes hunden.

Jeg og gubben satte oss ned en kveld og ble enige at vi vil IKKE stenge Kenai inne hver gang denne kameraten er hos oss (som er så og si hver dag)

Jeg sa ifra at enten får dere være på rommet, eller gå ut.
Jeg spurte gutten rett ut hvorfor han var redd og han sa at han ikke visste hvorfor, men etter en liten pause så sa han: Sikkert fordi mamma er livredd.

Sånt synes jeg er veldig synd.
Jeg spurte om han hadde lyst til å bli kjent med Kenai og han hadde jo det, men han fikk ikke lov og det var skummelt.

Jeg tok rett og slett en telefon og snakket med moren jeg.

Så det hele endte opp med at nå leker de med hunden, han koser med den og er ikke redd den i det hele tatt.
Men dette er foreløpig kun vår hund. Jeg lærte han også hvordan han skal gå frem ang. hunder generelt etc.

Mora godtok dette, men nektet selv å komme i nærheten.
Helt greit, men å gjøre guttungen livredd synes jeg var drøyt.
Mine unger skjønte jo ingenting der hun satt i bilen og nektet å komme ut...

Alle hunder kan bite og 95% av tilfellene så er det ikke hundens feil i følge vår vetrinær.


Dyr og barn skal ikke være alene,samt at det er viktig å lære hunden at den er nederst på rangstigen, altså under barna.
Den skal lye alle menneskene i huset.

Han hører mest på minstemann på 4 av ungene.
Vi jobber fortsatt med at han er nederst på rangstigen.

Viktig at hunden har eget fristed og at ungene lar hunden være ifred når den ønsker det, ikke dra i halen, pille i ansiktet etc.

[Verpesjuk]

Dette har jeg hørt om også -men grunnen til at de kom høyt på listen, er at det var nettopp Golden retriver som var i de fleste hjem, og de hadde ikke regnet ut prosentvis statistikk.... Vi har en Golden retriver. Ungene kan gjøre hva som helst med henne, og hun elsker det. Er nå 7 år og har aldri gjort en flue fortred. Moren til stebarna våre har hatt en Rottweiler nå, og har nettopp avlivet denne pga agressivitet. Den bet og angrep til og med en voksen på et par og tjue år. Jeg har vokst opp med hunder, og har aldri vært i nærheten av å bli bitt av en hund før, helt til jeg skulle opp til eksen til samboer med noen klær. Da døra ble åpnet, kom hunden hoppende på meg. Kun min erfarenhet med hund og vedkommende som åpnet døra, gjorde at den ikke "spiste" meg. Dessuten så gjør en Rottweiler som regel mye større skade enn en Golden retvier når de først biter.

Men igjen, det kommer an på individet. Jeg sier ikke at golden er en farlig rase, alle raser er farlige dersom de ikke blir oppdratt skikkelig. Men rottiser trenger MYE og KLARE grenser som ikke får tøyes (på samme måte som mange andre raser kan tåle bedre).
Mine erfaringer med rottweiler og småbarn er tvers gjennom positive, ikke like positivt overrasket over golden og andre retriverraser. Men det er nå min erfaring med de jeg har vært borti.

Folk har vel lettere for å si at en rottis eller dobbermann er agresive enn å se den samme feilen i en "snill" rase

[annka]

Skjønner deg godt jeg...svigemor og svigerfar har et beist av en hund (vet det er stygt sagt)..denne hunden er ikke vant med barn..Jeg er allergisk så vi har ikke hund..Men hvis svigerforeldrene kommer en snartur til oss er den hunden bestandig med. for 8 år siden va de her utfor med hunden, svigermor ba meg slappe av...Ho holdt min da 2 åring i hånda og ruslet litt rundt, hunden var rundt de..Jeg gikk en tur inn til babyen min...Da skjer det, gutten min snubler litt,hunden ble såå redd og bet han en mm fra øyet...jeg ble hysterisk redd, kunne kvalt både mannen min (som mener at stakars hunden) og svigerforeldrene mine som står og unnskylder dyret..Ba de reise til h... med den hunden...Var også litt stygg med mannen, ba han dra til legen selv med gutten og fortelle hvordan de hadde klart dette..Sa til svigermor at om dette skjedde en gang til, lite eller stort bitt kom jeg egenhenhendig til og skyte den hunden, eller rett og slett ta ho med mine egne hender....Det dummeste de kunne gjøre ovenfor meg var og unnskylde dyret iallefall...Kan ikke beskrive sinnet mitt iallefall..Svigermor skjønte jo ikke hvorfo jeg ble så sint, neida ungen min på 2 striblødde av øyet sitt pga hunden dems :stønn:
Etter dette har ikke ungene mine så mye hos de og gjøre syns jeg, har sagt at ungene ikke skal være i lag med dyret, men det går så bra..de passer jo på...sikkert like bra som da hunden bet..sviger mor holdt tross alt ungen min, nermere kan vi voksne ikke komme, alikavel klarte hunden og bite...Ungen min kunne blitt ødelagt i ansiktet...
Kun pga min mann lever det dyret enda....Så pass godt på ungene og dyra, de er raske..

[Abritta]

Selv om dette er en gammel tråd, så er dette et aktuelt tema. Det er et veldig stort ansvar å ha dyr, helt klart, men det er også et stort ansvar å ha unger, og å lære dem å omgå dyr. Omgå dyr på en sunn og fornuftig måte, og å lære dem at dyr er dyr, og må behandles deretter. En hund er ingen leke.

En hund har ikke så mange måter å prate på. Føler hunden seg truset eller stresset, så vil den forsøke å gå unna. Går ikke dette, enten pga at den er bundet, eller pga at stressfaktoren/trusselen (her barnet) følger etter og fortsetter å irritere hunden, så vil den si fra med knurring og et kroppsspråk som sier at NÅ er det like før... Hjelper ikke dette heller, så er veien til et bitt, desverre veldig kort.

Og her mener jeg at hunden ikke kan klandres. Den har sagt fra, men ikke blitt hørt, og en truet hund vet bare en siste utvei da. Det ligger i dyrenes natur. Derfor er det veldig viktig at vi foreldre lærer barna våre visse grunnregler når det gjelder omgang med hund.

Mine to er godt opplært. De vet at de ikke skal røre fremmede hunder, med mindre eieren er tilstede og gir dem lov. De vet også at en hund som forlater dem, skal få lov til det, uten at de flyr etter. Etc.

Til tross for vår opplæring når det gjelder dette, så opplevde vi desverre at minstemann ble bitt for halvannet år siden.

Dette var en hund i gata her, og ungene snakket ofte med den. En snill og rolig terrier av et eller annet slag.
Denne dagen hadde sønnen min og en kamerat gått bort der. Hunden sto bundet ute, mens eieren var inne en kjapp tur. Kameraten til sønnen min var først og hilste på hunden. Så kommer min bort, og hunden hopper opp på han, i gledesrus over besøk. Det som så skjer, er at gutten faller når hunden hopper, og både hund og gutt vikler seg inn i båndet. Dette resulterer i at begge to fortvilet prøver å komme seg løs, uten hell. De vikler seg bare ber inn. Og til sist får vel hunden rett og slett panikk, og biter rundt seg i frykt. Gutten min fikk to relativt dype kutt i kinnet, tre bitt på ryggen, hvorav et et veldig kraftig.

Hunden ble, på eieres eget initiativ, avlivet samme dag, men etter at hendelseforløpet ble klart, så vet jeg ikke om det var riktig. Jeg klandrer ikke hunden. Den fikk rett og slatt panikk da den ikke kom løs, og jeg tror enhver hund ville gjort det samme. Sårene til gutten viste tydelig at dette ikke var sinne-bitt, for det var rene sår, tydelig satt av en kjeve som bet og slapp i samme sekund. En sint hund, som bevisst biter, vil i de fleste tilfeller bite seg fast, for så å rive og slite.

I ettertid har vi jobbet veldig med gutten for å få han til å ikke være redd hunder. Vi har hund i nær familie, pluss at det er nærmest umulig å ikke treffe på hunder. Og vi har lykkes. Han har stor respekt for hunder ja, og går gjerne en omvei om han møter en, men dette er bare flott synes jeg. Bedre å ha respekt enn å tiltrekkes dem. Og hunder som er på besøk her, eller hjemme hos folk vi besøker, er ikke noe problem. Han vil ikke være alene med dem, men det er også noe jeg bare er glad for.

Så alt i alt så kom vi bra ut av dette, både fysisk og psykisk. Skadene kunne vært mye mye verre, om det var en sint hund som bet, og de psykiske skadene kunne også blitt mye verre, om ikke vi foreldre, og folk rundt oss, hadde jobbet hardt med dette i ettertid.