Hvordan få GODE lokale venner?

[innflytter]

Jeg er en flerbarnsmamma som for et par år siden flyttet fra en storby til en litt mindre by. Hele familien har forsåvidt funnet seg godt til rette, barna trives i barnehage og på skole og vi voksne har blitt kjent med en del andre voksne. Jeg føler likevel jeg bare kjenner andre på et slags "overfladisk" vis... Jeg kjenner dem fra jobbsammenheng, som foreldre med barn i samme barnehage/samme skoleklasse eller treningsvenninner. Vi snakker om barna, om været, om lokale poliske saker osv... De lokale har stort sett sine barne- og ungdomsvenner i miljøet her og føler kanskje ikke at de trenger noen nye i sin nærmeste bekjentskapskrets. Jeg er ganske åpen av natur, men i mange sammenhenger føler jeg meg nesten litt påtrengende eller innpåsliten eller desperat etter å bli bedre kjent med folk. Jeg bor heldigvis ikke mer enn en times kjøring fra mitt gamle bosted der jeg har mine gamle gode venner, men jeg vil så gjerne ha noen nære venner i lokalmiljøet!!!

Har noen erfaringer å dele med meg eller tips til hvordan man kan komme litt nærmere inn på folk, er jeg glad for å få noen tips!

[Fluke]

Andre innflyttere :ide:

Foreldrene (og jeg) mine flyttet til en annen kant av landet da jeg var lita og de ble etterhvert kjent med mange andre som hadde flyttet hit. Disse ble nære venner etterhvert, og barnevakt for hverandres barn. :) Nå som barna har blitt store holder de voksne fremdeles kontakten selv om de har fått flere venner gjennom jobb og barnas skole.

[Nennemor]

Enig med Fluke!

Jeg kom tilbake til mitt lokalmiljø etter å ha bodd andre steder i ni år. Litt kontatk med barndomsvenninner hadde jeg jo, men det var ikke mye. Jeg opplevde som deg at alle andre var så etablerte at de ikke hadde bruk for en ny en i vennekretsen.

Jeg ble med på NM-treff og der ble jeg kjent med mange både lokale damer og innflytter damer. Blant innflytterne var det flere som ikke hadde en stor, etablert vennekrets og nå er flere av disse damene blitt gode venninner som jeg treffer jevnlig.

Hvis du kan greie å finne et miljø der du har en sjangs til å komme i kontakt med andre som kommer utenfra, enten det er på treff eller i et kor eller hva som helst, så skal du se det ordner seg. :)

[Polyanna]

Mamma pleier å si at "innflyttere er potensielle utflyttere". Mange opplever at å investere mye i et vennskap med noen som kanskje forsvinner igjen, er litt, ja, risky?

Jeg tror man må erkjenne at i voksen alder så tar det både tid og mye krefter å etablere nye vennskaper, så jeg ville gått til verket med en PLAN og med pågangsmot. Kartlegg hvilke aktiviteter som finnes som du kunne tenke deg å være med på. Hvem er med i de lokale korene? Hvor gamle er de, hva jobber de med og har de barn? Finnes det en Røde Kors avdeling eller lignende? Bli med i foreldreutvalg og lignende og bli kjent med andre småbarnsforeldre. Inviter folk hjem på mer uhøytidelige ting (leketreff med barna, for eksempel, hvis du har små barn).

En venninne som flyttet til USA for noen år siden fortalte meg for en stund siden at etter 2-3 år med å være veldig aktiv for å skaffe nye kontakter, kunne hun nå faktisk invitere til stort vennelag på fødselsdagen sin. :) Det hadde gått så gradvis at hun nesten ikke hadde merket det, men en dag var hun plutselig ikke "viggo venneløs" lenger. :)

[inger8mai]

Inviter de du ønsker på kaffi, og om ikke lenge skal du se dere blir bedre kjent. Du er ikke nødt til å kjenne dem så godt for å invitere på kaffi.

[Kaprifol]

Om det hjelper vet jeg ikke, men jeg skjønner deg godt og kjenner meg igjen. Tror nok ikke vi er alene om å ønske oss gode, lokale venner.

Selv har jeg nære venner i nærheten av der jeg bor nå, men føler at jeg vil gjerne bli kjent med noen med barn i mitt nye lokalmiljø. Har man barn og bor på samme sted er det straks enklere å få tid til å møtes, slipper å ta den kjøreturen på en time for å besøke folk (gamle venner).

Polyanna nevnte Viggo venneløs. Er nok mange som tenker at "det er meg" en grå og kjedelig dag i blant. Flere Viggo venneløs burde være mer aktive og si fra at de faktisk vil bli kjent med folk. Invitere på en kaffekopp, foreslå en tur med vogna eller en lekedag for felles barn, oppsøke de i barselgruppa. Er ikke alltid man treffer en ny bestevenninne, men etterhvert har man en vennekrets og mange man kan slå av en prat med. Det hjelper også på humøret !

[sisle]

Opprinnelig melding fra innflytter
De lokale har stort sett sine barne- og ungdomsvenner i miljøet her og føler kanskje ikke at de trenger noen nye i sin nærmeste bekjentskapskrets.

Det er mulig du har rett i dette, men kanskje ikke... Og kanskje er det endel andre som har det akkurat som deg.

Jeg tror man skal være så modig at man gir blaffen i om andre har "nok" venner fra før eller ikke. Ta sjansen og inviter på middag, kaffe, en øl i hagen - hva som helst... Etterhvert dukker det nok opp noen som er i samme situasjon som deg/dere.

Jeg har lært litt av min mann, hvis det er noen han liker og har lyst til å bli kjent med, så finner han på en måte å ta kontakt. Han ber på middag, tar med bekjente ut på en øl osv. Ringer til folk om nødvendig. Lille, forsiktige meg er helt sjokkert!!! Men det funker - han fikk flere venner på ett år i Oslo enn jeg hadde klart på 10....

[Østlandet.....]

Er enig med deg i at det ikke er lett å få seg "Gode" nye venner på nytt sted. Jeg er innflytter selv om jeg har bodd her i over 10 år!

Har vært på noen NM treff og det har vært kjempekoselig, men savner å treffe ei jente jeg kan bli "orntli" god venninne med.

Det er ikke lett når man blir "eldre" å få seg nye venner. Har ikke gitt opp håpet, det er sikkert mange i vår situasjon.

Familien min bor også på mitt gamle hjemsted og da savner man gjerne ei venninne ekstra mye.

Venner er kostbare og man skal ta godt vare på gode venner!

[Mumrikka]

Hadde det som deg, og det løsnet helt av seg selv etter nm-treff og etter at vi begynte å gå fast i åpen barnehage. Man traff igjen folk på butikken og på lekeplasser, man kom i prat, ble invitert på ulike homeparties...og dess mer utadvendt man gjorde seg og dess mer man deltok på, dess større og etterhvert tettere nettverk.

Nå trivdes jeg generelt ikke så godt der vi bodde, så jeg skiftet studiested og kom meg til storby igjen. Og jeg FATTER ikke folk skal ha det til at folk i byer er så upersonlige og vanskelge å komme innpå, mens folk på landet/mindre steder har så hjertevarme og tar seg så om hverandre - alle mine erfaringer er i utgangspunktet helt motsatt!

Lykke til, forresten! Tar litt tid å bygge opp nettverk, men når man først får en fot innenfor, går det i grunnen ganske raskt. Litt verre kan det vise seg å finne folk man har mer enn postnummer, unger og overfladiske hobbyer til felles med, men de finnes, og man oppdager de gjerne litt sånn underveis, og vips så blir det likevel viktigere med de få nære enn de mange fjerne. See?

;)