Se hel versjon : kreft
Dette er trist
Blir så skremt av å høre om alle som får kreft.
Hører om nye tilfeller jevnlig, og det er så fælt.
Det er så mye at jeg nesten går og venter på diagnosen selv; "alle" får det jo!
Kjenner du mange som har hatt/har kreft?
Har du hatt kreft selv?
Hvilken type kreft, og hvordan har det gått.
Jeg synes og det er skremmende og ikke minst trist med alle som får kreft.
Heldigvis blr veldig mange friske, men desverre ikke alle.
Jeg kjenner min andel av kreftsyke/døde.
De fleste har vært eldre mennesker.
Hadde og en liten slekning som døde 7 år gammel av laukemi, blir enda leimeg når jeg tenker tilbake på sykdommen og begravelsen. :leiseg:
Har og en nabo, mammaen til min 6 årings beste venninne, som ikke har lenge igjen. det er utrolig trist at hun skal dø, og det er veldig vondt å se hvordan hun lider seg gjennom smertene, og hvodan hele familien sliter med sykdommen.
Føler meg ltt på sidelinjen, og får ikke hjulpet nok...tenk hvis jeg unne tatt bort smerten deres :leiseg:
En av tre får kreft, og det er ganske skremmende, ja. Men èn av tre dør jo ikke av kreft, så sjansen for å bli bra igjen er jo stor, det syns jeg er betryggende.
Jeg har nettopp vært igjennom noen måneder hvor mammen min har hatt kreft. Hun hadde kreft i endetarmen, men operasjonen gikk strålende og hun blir bedre for hver dag nå. :)
Ellers har jeg en mormor som hadde brystkreft, men ble frisk etter å ha fjernet brystet. På mannen min sin side har faren hans hatt kreft, men ble frisk. Mormoren hans har fått brystkreft nå, og morfaren hans døde av kreft i fjor...
En god venn av familien døde av kreft i fjor han også.
Både mammas krefttype, og svigerfaren min sin krefttype er arvelige, men man kan forebygge mye med riktig kosthold og ved å tenke over hvordan man lever generelt; heldigvis.
Forglemmegei
24-03-2004, 19:26
En god venn av familien døde rett før Jul.. hun fikk først kreft i livmoren! Ble friskmeldt men så kom den tilbake og da hadde den spredd seg til leveren:( Og så var den plutselig i hele kroppen:leiseg:
Moren til venninnen min mistet sin mor for 1 mnd siden etter å ha hatt tilbakevendene brystkreft i 10 år..:( Huff!!!
Naboen har kreft i låret!! Har fjernet nesten alt som er av kjøtt og muskler.. Nå er de redde for at det har spredd seg. Han ble kalt inn til Radiumhospitalet i forrige uke.. måtte vente der i 3 timer før han kom svett og redd inn til legen for å få beskjed.. Da fikk han høre at de skulle ha tatt røntgen men at den var ødelagt!!! Så han ble sendt hjem igjen!!!!!!! Helt forferdelig! Han vet fremdeles ikke hvordan det ligger ann.. Hvorfor kunne de ikke sende han til et annet sykehus for røntgen da??? Åhh, jeg blir så sint på sånt! Mannen er jo livredd:( :leiseg: Forferdelig..
For mange år siden døde en jeg kjente av kreft som startet i kneet!!! De trodde det var slitasje pga håndballen, så det tok tid før de skjønte alvoret:(
Flere da tro?? Håper ikke det.. Kreft er forferdelig!!!
Jo, forresten!! Venninnen til modern hadde leukumi for mange år siden, men er 100% frisk i dag:klapp:
Delfinus
24-03-2004, 20:08
Min bestemor hadde kreft i livmoren, men er 110% risk og har vært det i mange år.
En onkel av meg er operert, og erklært frisk av prostatakreft
Ei venninne av meg fikk kreft som 16-17 åring, ble friskmeldt, men har nå 10 år senere fått tilbakefall. Aner ikke hvor ille det er enda.
Ellers kjenner jeg ingen som har hatt kreft.
Kreft kan en bli frisk av avhengig av hvilke organer som rammes og forskningen er kommet langt på mange områder.
Det har jeg selv erfart både i jobbsammenheng og privat.
Synes noen ganger det blir fokusert for mye på kreft og for lite på andre like ille diagnoser.
Ei tante og en onkel døde av kreft henholdsvis av livmorhalskreft og lunge kreft. Begge gikk for lenge med "diffuse" symptomer slik at sykdommen hadde kommet for langt.
Ikke gå for lenge om du kjenner at "noe" er galt.
Mamma oppdaget brystkreft ved den årlige mammografien hun er helt frisk.
Ei venninne fikk også kreft i ung alder. Hun lever i dag et godt liv.
Det er mange andre sykdommer som jeg personlig frykter mere som det i dag ikke finnes noe kur for og som ikke prioriteres når det gjelder forskning.
Pappa døde av en sykdom som kun 1 av 1000.000 får. Da følte vi oss maktesløse.
Det er viktig å ta vare på den kroppen som vi har fått.
Jevnlige undersøkelser som f.eks å undersøke brystene en gang i måneden kan oppdage brystkreft i en tidlig fase. Ved fyllte 40 bør en ta mammografi.( myndighetene anbefaler vel ved fyllte 50)
Stort forbruk av alkohol og overvekt øker faren for brystkreft.
Celleprøver av livmorhalsen. Mange gjør det ikke:(
Nei livet er for kort til å gå å frykte at en skal bli rammet av alvorlig sykdom og tidlig død.
Husk her i Norge er gjennomsnittsalderen svært høy.:)
En kan ikke gå å være redd hele tiden, karnskje du burdde oppsøke hjelp.
Ta en tur til Legen foe en sjekk.Fortell om tankene dine.
Kjenner 2 som har hat bryst kreft, begge har fjerna det ene brystet og det går bra med de i dag.
min Mormor har hat hudkreft, det har gått bra.
Kjente en gutt på 3 som hadde kreft i hode og ryggmargen, det gikk deverre galt.
missta Mamman min for nesten 1.5 år soden:leiseg:
Hun hadde kreft i bukspytkjertelen og leveren.
Fra hun fikk diagnosen til hun var død gikk det 4,5 mnd
Tidligere bruker
24-03-2004, 22:26
Ingen i familien min har hatt kreft, men jeg kjenner noen som har hatt det..
Faren til ei venninne av meg døde av kreft i magesekken, hennes farmor døde av brystkreft, hennes farfar døde av kreft, hennes morfar døde av kreft, hennes kusine på 1,5 år døde av kreft i hjernen:leiseg:
En annen venninne av meg har en bestemor som fikk kreft. Hun ble friskmeldt og lever et godt liv den dag i dag.
Tidligere bruker
24-03-2004, 22:28
Ei venninne av meg skal forøvrig på sykehuset for å ta noen prøver på fredag.. det ble oppdaget celleforandringer for et år siden :leiseg: Håper det går bra med henne..
Tidligere bruker
25-03-2004, 08:45
I den nærmeste familie har mannen min og moren min hatt kreft. De overlevde begge to. Ellers er det flere i slekt, venne- og bekjentskapskrets som har hatt/har kreft. Noen har det gått bra med, andre ikke og atter andre vet vi ikke enda. Ja, det er en god del som får kreft, det er også en god del som får andre alvorlige sykdommer, men dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på. En har bare ett liv og skal en bruke det til å gå rundt å være redd for sykdom er det jo liten vits i å leve uansett. Lev sunt(ikke røyk, spis sunt, rør litt på deg osv) og ta ellers ting som de kommer. Bedre å leve 1 år lykkelig enn 100 år ulykkelig...
Tidligere bruker
25-03-2004, 09:15
Jeg har det, fikk det for over et år siden, tror nok det var på denne tiden her, husker ikke helt.. Det er noen ganger tiden går kjempe sakte andre ganger går den kjempe fort.
Jeg fikk det i eggestokken og senere ved livmorhalsen.
Det er ikke agresivt lenger, men jeg går til regelmessig kontroll, spesielt nå som vi venter en til.
Min stemor døde i oktober 2002, ellers hadde tanten min kreft, oldemor, bestefar osv..
Min mor døde av kreft rett før jeg ble elleve år. Mormor døde av lungekreft. Morfar døde av kreft i prostata og lever eller nyre..
Min farmor døde av kreft. Min onkel har hatt kreft i prostata. En kamerat har kreft i prostata.
Jo takk, har kjennskap til kreft, og tviler på at jeg slipper unna selv..
Moren min er akkurat ferdig med strålebehandling etter brystkreft. De fjernet deler av brystet i november, og så har det vært fem uker med strålebehandling hver dag nå etter at såret har grodd. Nå er det bare å krysse fingrene og satse på at det holder seg borte!
Ellers døde onkelen min av kreft, og en god venn av mannen min (og meg). Han var i begynnelsen av 20-åra, det var rett og slett helt jævlig.
Embriksmamma
25-03-2004, 11:12
Bestekameraten til broren min døde av leukemi da han var 19 år, det var grusomt. Han fikk det første gangen da han var ti år, ble erklært frisk, fikk nytt tilbakefall, ble erklært frisk igjen og så fikk han enda et tilbakefall og døde da han var bare 19 år.
Helt forferdelig og så unødvendig...
Jeg er også livredd for å få kreft, eller for at en av mine nærmeste skal få det, men som Asterix sier så kan man bare ikke tenke på det hele tiden. La iallfall være å røyke folkens!
Min svigermor døde av kreft i munnen for 6 år siden ca:( Og ei venninne har hatt kreft men alt er bra:)
Ingen i min familie har noen gang hatt kreft,så jeg håper den trenden fortsetter
Opprinnelig melding fra puu
En av tre får kreft, og det er ganske skremmende, ja. Men èn av tre dør jo ikke av kreft, så sjansen for å bli bra igjen er jo stor, det syns jeg er betryggende. Hvor stor sjanse du har for å bli frisk kommer jo helt an på hvilken form for kreft du har fått. Noen kreftformer kan fortsatt ikke kureres, mens andre kan det. I tillegg kommer det jo an på hvor langt sykdomen har kommet, hvor fort den utvikler seg, og om den har spredt seg til andre organer.
Og ja, jeg kjenner og vet om mange som har dødd av kreft. Jeg ser også daglig mennesker med kreft i jobben min.
~Froggie~
25-03-2004, 18:27
Svigerfaren min ligger på sykehuset nå med kreft i hele seg og får kun morfin...dvs han ligger pådødsleie':leiseg:
Morfar døde av kreft når han var 54 år.
Søsteren min hadde leukemi når hun var 4 år. Hun lever i beste velgående i dag. På den tiden hun hadde det var det kun 1 av 10 som overlevde dette. Nå er det mye høyere overlevnings%på denne type kreft. Men, en venn av familien mistet sønnen sin på 3 nå for 3 uker siden, Han hadde også leukemi , men døde fordi det ble oppdaget forsent og han tålte ikke behandlingen.:leiseg:
Ellers døde mamman til en av mine beste venner av kreft.
Morfaren til mannen min har hatt kreft, Og ei jeg jobbet med har hatt kreft tre ganger :eek:
vBulletin® v3.6.8, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.