Se hel versjon : Gud....
Unregistered
26-03-2004, 09:46
Tror du at det finnes en Gud? I såfall, hvordan ser du han for deg? (snill, god, streng, nifs... etc.). Hva tror du skjer etter døden? -både for deg som tror og deg som ikke tror? Etter ditt syn... hva tror du er meningen med livet -ditt liv?
Unregistered
26-03-2004, 10:31
Opprinnelig melding fra Bente
Jeg tror ikke det finnes noe Gud.
Trodde da jeg var liten, og da så jeg han for meg som en svær mann som satt oppe i himmelen og kikket ned på oss.
Etter døden er vi bare død... Råtner bort..
Meningen med livet? Det var et vanskelig spørsmål.
Kan jeg få spørre hvorfor du ikke tror? Ikke svar hvis du ikke føler for det. Syns det virker så trist å tro at man bare er død etter døden... at vi råtner bort... Tror du virkelig at slik vi strever og kaver oss gjennom livet, skal være til "ingen nytte", annet enn her og nå -om du skjønner hva jeg mener... For meg blir den tanken helt absurd, hvorfor i all verden skulle vi blitt født om det ikke var noe større eller dypere idè bak tilværelsen en livet på denne kloden? omgitt av krig og elendighet og katastrofer hver dag er vi osv... satt opp mot hvor fint et menneskeliv i seg selv egentlig er, i form av kropp, hjerne og alle de utrolige mulighetene vi har, så fatter jeg ikke hva poenget med å havne her på jorden er hvis det ikke ligger noe annet bak det en dette her :uff: ... men det er meg ;)
Jeg tror heller ikke på noen gud. Når vi dør råtner kroppen, og jeg tror ikke det skjer noe mer.
Meningen med livet må jo være å prøve å gjøre verden litt bedre før vi forlater den? Da er det jo ikke til "ingen nytte", som du skriver.
Tidligere bruker
26-03-2004, 10:36
Jeg tror på at det er noe der ute, men jeg tror ikke på Gud. Jeg tror mer på UFO enn Gud og alt det andre. Hvis jeg tenker på religion så liker jeg Budisme veldig godt.
Phoeebee
26-03-2004, 10:38
Jeg tror vi blir født igjen etter døden.
Jeg tror ikke det finnes noen Gud, desverre. Men Jesus tror jeg fantes. Jeg tror han var en snill mann, som gjorde mye godt for mange mennesker. At han tok seg av dem som ikke hadde noen, og som var utstøtt.. (prostituerte, spedalske osv) Og at han kanskje var litt forut for sin tid med tanke på medisinsk kunnskap osv... Men jeg tror ikke han var guds sønn.
Grunnen, eller noen av grunnene til at jeg ikke tror, er at jeg synes det er vanskelig å feste så stor lit til noen jeg ikke ser, noen jeg aldri har hørt stemmen til. Hadde jeg fått klart bevis på at Han eksisterte, så hadde jeg selvfølgelig blitt frelst på flekken, men jeg klarer ikke å tro så lenge han aldri har "vist" seg.
Jeg er ateist og tror ikke på Gud. Jeg tror rett og slett ikke på at det finnes noen makt eller kraft eller hva du velger å kalle det. Jeg mener at meningen med livet er hva du gjør det til selv.
Hvorfor er vi her da? Nei det var en flott tilfeldighet - dannet av stjernepartikler over milliarder av år. Bare så synd mennesket klarer å ødelegge dette over en så kort periode (krig, overforbruk av jorden).
Vi fødes, lever, dør og så forsvinner vi. Jeg mener at tro er noe noen mennesker har for å overleve - at det er lettere å akseptere verden og livet dersom man kan gi kredit og skyld til noe "overjordisk". Men dette er min personlige mening!
Gremli Skremli
26-03-2004, 10:46
Jeg tror på Gud. Jeg tror det er en slags kraft som gjennomsyrer alt. Feel the force, Luke.
Jeg tror det er noe som er mye mektigere enn oss mennesker Ja. Kan gjerne kalle det for Gud:)
Jeg tror den/det gir oss styrke og kjærlighet når ting blir for tøfft.
Meningen med å leve for meg må jo være at jeg tross mine svakheter prøver å gjøre mitt beste for at de rundt meg skal ha det bra.
Ikke gi opp tanken på en bedre verden.:)
Jeg tror på Gud.
Jeg ser på ham som streng men samtidig omtenksom og omsorgsfull. Jesus tror jeg er bare omsorgsfull.
De som ikke tror...vel, jeg synes det er vanskelig at alle de millioner mennesker som ikke tror på den samme guden som meg, kommer til et slags helvete. Jeg vil gjerne like å tro at det er flere veier som leder til et paradis, med Gud. Eller at man får en siste sjanse, etter at man er død. Jeg ønsker ikke noen av mine medmennesker evig fortapelse, dersom de ikke tror på det samme som meg.
Det er mye forferdelig i vår verden. Men glem ikke at vi er født med fri vilje. Fri vilje til å være George Bush, Bin laden, Saddam, Hitler osv... Vi har ikke vært flinke til å ta vare på planeten vår, som igjen har ført til forurensing og sykdommer. Vi er egoistiske, inkludert meg selv...bare se på det økende fedme problemet i den vestlige verden - samtidig som tusenvis sulter ihjel. Alt dette skyldes oss, ikke en gud!!!
Det er også så mye flott og fantastisk i verden. Bare se på barnet deres...kan det være her av en tilfeldighet? Tror dere virkelig ikke at det er en dypere mening i livet?
Elastika
26-03-2004, 11:23
Enig i det Tito sier. Jeg tror på Gud. Og jeg tror vi får svar på alt vi lurer på når vi dør, og at vi da blir født på ny og kan prøve å rette på det vi har gjort galt i vårt nåværende liv.
Og meningen med livet? Det vet jeg ikke. Spør meg selv om det hver dag, men som sagt tror jeg vi får svar på det når vi dør.
Bente: Jeg kan godt skjønne argumentene dine. :klem:
Troen er personlig og for meg så er den bare der.
Den kan liksom ikke diskuteres.
Jeg har samtidig stor respekt for at mange ikke tror.
Jeg er heller ikke oppvokst i en typisk kristen familie.
Men jeg har jammen meg opplevd så mye som er totalt meningsløst men jeg opplever at "noe" holdt meg oppe.
Kanskje min egen styrke vil noen si, men jeg velger å tro at jeg fikk litt hjelp.
Jeg tror jorden og livet er gitt oss i gave for at vi skal ta best mulig vare på den. Og mye av det du kaller f......skap forårsakes av oss mennesker.
Ang barn som lider/dør av grusomme sykdommer osv så er jeg enig i at det er ikke mening i det.
Mange ting som skjer rundt oss er det ikke noen mening i:(
Skulle gjerne hatt en forklaring på det, og kanskje så får vi den.
Du nevner flere trossamfunn og hva er riktig.
"Mange" (ikke alle) av trossamfunnene har jo flere ting til felles bare at de kaller Gud for noe annet.
Mennesket er jo forskjellige og defor velger noen det trossamfunnet som passer for dem.
Dessverre blir mange "handlinger" gjort i religionenes navn og det gjør at mange rygger unna.
Jeg er glad for at jeg tror på at det i en kald og grusom verden finnes noe godt tross allt.:)
Opprinnelig melding fra Glad
Og jeg tror vi får svar på alt vi lurer på når vi dør
Det tror jeg også. :kidoki:
Jeg må bare legge til at jeg har alltid følt at det er noen som passer på meg og hele tiden ordner opp ting for meg.
Cecilie85
26-03-2004, 11:36
jeg tror ikke det finnes en gud, og finnes han så er han en ond mann synes jeg.
jeg tror ikke det er noe liv etter døden, men jeg håper...
Jeg må nok si meg enig med Bente her jeg!
Tror heller ikke på en Gud, og tror også at når vi dør så dør vi..
Men..jeg tror på tilfeldigheter! Og skjebnen- at folk kommer uskadd fra store bilulykker rett og slett fordi det ikke var deres tur denne gangen..
Nellemor
26-03-2004, 12:31
Ja, jeg tror på Gud - hvis vi kan kalle ham det. Altså - jeg tror på en stor og enormt sterk kraft som er utenfor alle oss mennesker og som er større enn oss. Noen kaller det Allah, Muhammed eller Gud - jeg tror det går ut på det samme.
Jeg er overbevist om at vi lever videre etter at vi dør, jeg har selv vært i regresjonsterapi flere ganger og det har virkelig styrket min tro på det. Jeg har lest mange bøker om dette temaet også, og føler meg trygg i den troen jeg har. :)
Så på den måten er jeg jo ikke en tradisjonell kristen, men det er greit. Jeg tror ikke vi lever videre i himmelen sammen med en Gud, men at vi går videre på vår personlige reise gjennom verden for å utvikle oss til det maksimale av det vi kan. Samtididg tenker jeg at Gud er med oss, at vi aldri er helt alene.
Jeg mener naturligvis at vi alle kan tro akkurat det vi vil og man trenger ikke sette folk i bås som kristen eller ikke-kristen - det blir for snevert. Det er jo sånn i vår tid nå - at folk gjerne plukker litt av fra en religion og litt fra en annen og gjør det til sitt eget trossystem. Det synes jeg er flott, for det utvider muligheten for at flere folk tror og føler en mening med tilværelsen sin. :)
Og så har jeg lyst til å dele noe personlig med dere: når så mange sier at de ikk tror på Gud fordi det skjer så mye forferdelig i verden, da sier jeg at jeg tror på Gud PÅ TROSS av alt det forferdelige som skjer i verden. Jeg har jo opplevd det mest tragiske man kan, nemlig å miste et barn og det er vel i en sånn stund mange mennesker sier at de mister troen på Gud. Vel, jeg gikk noen runder med meg selv den gangen (ikke rent få ;))og følte at det var i den situasjonen jeg kunne få STYRKET min tro og ikke miste den.
Det skremte jo vettet av meg å tenke på at vår lille datter skulle ha dødd uten grunn - altså at hennes død var meningsløs. Tenk om hun bare skulle bli helt borte, råtne i jorden som dere sier her inne. Nei, det greidde jeg ikke å leve med. Så derfor ble det enda viktigere for meg å tro at hun levde videre etter livet hos oss. At hun er med oss fortsatt, som en engel eller på en annen måte. Det MÅ være en mening med noe så tragisk og derfor fortsetter jeg å tro på Gud og at det finnes en plan med livene våre. Hvis ikke ville verden vært ufattelig kald og ensom for meg...
Elastika
26-03-2004, 12:33
Men hvem bestemmer hvem sin tur det er til å dø? Jeg har vanskelig for å tro at folk bare dør tilfeldig. Spesielt når små barn dør. Det må være en mening med at de dør....?
Da jeg var 9 år gammel, ba jeg til Gud om å få en lillesøster eller lillebror. Få uker etter var min mor gravid. Tilfeldig? Kanskje det. Men jeg mener at det var "noen der oppe" som bestemte at min mor skulle bli gravid igjen. Det var nemlig ikke planlagt. Og det at min lillesøster ble født med Downs syndrom var nok ikke tilfeldig. Tror at det er en mening med at hun ble født med det. Og hva meningen med det er, tror jeg vi er født for å finne ut selv.
Hvorfor har jeg f.eks fått tre barn med allergi/astma, og Elin med ganespalte? Jeg velger å tro at jeg har fått de "sånn" for å se om jeg er istand til å vare på de...Mannen min sier også det...da jeg i depresjonene mine spurte meg selv om og om igjen...; hvorfor oss? Fordi VI KAN ta vare på dem på best mulig måte, svarte mannen min. Og jeg tror bestemt at jeg har fått dem for å lære noe. Hva jeg skal lære? Det er det jeg skal finne ut mens jeg lever livet mitt.
Det tror iallefall jeg, om noen idet hele tatt forsto hva jeg sa....ble så ivrig her atte.....:gal:
Elastika
26-03-2004, 12:37
Må også få si at denne diskusjonen kan bli veldig interessant!! Håper flere kommer med meninger!!:)
Opprinnelig melding fra Nellemor
Det skremte jo vettet av meg å tenke på at vår lille datter skulle ha dødd uten grunn - altså at hennes død var meningsløs. Tenk om hun bare skulle bli helt borte, råtne i jorden som dere sier her inne. Nei, det greidde jeg ikke å leve med. Så derfor ble det enda viktigere for meg å tro at hun levde videre etter livet hos oss. At hun er med oss fortsatt, som en engel eller på en annen måte. Det MÅ være en mening med noe så tragisk og derfor fortsetter jeg å tro på Gud og at det finnes en plan med livene våre. Hvis ikke ville verden vært ufattelig kald og ensom for meg... [/B]
En nydelig tanke Nellemor:klem: At den lille jenta di er en engel.
Det samme tenker jeg om de jeg har mistet.
En kveld sa minstejenta: Hun kikke ut av vinduet og så opp og pekte på himmelen. Mamma se der er stjerna.
Natta far(morfar) og natta A.......(min bror)
Sistnevnte har hun aldri møtt og morfar døde da hun var kun 1 år. Men vi viser bilder og snakker ofte om de som ikke er lengre.
Tenk at for henne så sitter far og A... oppi himmelen og er ei stjerne som passer på oss.:hjerter:
Kall det naivt men en trøst er det iallefall.
Nellemor skriver også om det med å sette i bås. Så enig så enig.
Opprinnelig melding fra Nellemor
Det skremte jo vettet av meg å tenke på at vår lille datter skulle ha dødd uten grunn - altså at hennes død var meningsløs. Tenk om hun bare skulle bli helt borte, råtne i jorden som dere sier her inne. Nei, det greidde jeg ikke å leve med. Så derfor ble det enda viktigere for meg å tro at hun levde videre etter livet hos oss. At hun er med oss fortsatt, som en engel eller på en annen måte. Det MÅ være en mening med noe så tragisk og derfor fortsetter jeg å tro på Gud og at det finnes en plan med livene våre. Hvis ikke ville verden vært ufattelig kald og ensom for meg...
Kloke ord! :klapp: Helt enig i at det må være en mening, når slike tragiske ting skjer...og at datteren din lever videre et flott sted! :klem:
Opprinnelig melding fra Glad
[B]Men hvem bestemmer hvem sin tur det er til å dø? Jeg har vanskelig for å tro at folk bare dør tilfeldig. Spesielt når små barn dør. Det må være en mening med at de dør....?
Jeg blir nesten mere skremt av tanken på hva denne meningen skulle være, enn av tanken på at det ikke er noen mening med det. Hver eneste dag dør ca. førti tusen barn av sult. Hva slags makt er det som bestemmer at de skal det? Hva slags mening skulle det være?
Opprinnelig melding fra Acsa
Jeg blir nesten mere skremt av tanken på hva denne meningen skulle være, enn av tanken på at det ikke er noen mening med det. Hver eneste dag dør ca. førti tusen barn av sult. Hva slags makt er det som bestemmer at de skal det? Hva slags mening skulle det være?
Er nok litt enig med deg der Acsa. Til tross for ulikt syn du og jeg ang tro så mener også jeg at det kan ikke være noen mening i at i vår verden sulter mange barn ihjel og at noen blir hardt rammet på andre plan.
Mye av dette er forårsaket av oss mennesker.
Ang det med å miste noen så ser jeg ikke noen mening i at noen dør så alltfor tidlig, men jeg tror de alikevel ikke er borte og at de har det bra der de er nå. Derfor blir det en mening alikevel.
Opprinnelig melding fra Acsa
Jeg blir nesten mere skremt av tanken på hva denne meningen skulle være, enn av tanken på at det ikke er noen mening med det. Hver eneste dag dør ca. førti tusen barn av sult. Hva slags makt er det som bestemmer at de skal det? Hva slags mening skulle det være?
Her er jeg helt enig med deg. Det blir for enkelt å "skylde på" en makt eller Gud. Jeg mener det nesten blir ansvarsfraskrivelse. Så grusom er faktisk verden - at barn og voksne faktisk sulter i hjel. Det er menneskets skyld - og ikke Gud (eller hva man nå velger å kalle det). Det verste er faktisk det at dette er kanskje jordens måte å begrense overbefolkning?
Å da komme drassende med at det er en mening med alt - det blir for trasig for meg.
Tidligere bruker
26-03-2004, 13:20
Nei, jeg tror ikke det finnes noen Gud.
Opprinnelig melding fra Acsa
Hver eneste dag dør ca. førti tusen barn av sult. Hva slags makt er det som bestemmer at de skal det? Hva slags mening skulle det være?
Jeg har vel egentlig nevnt det før, men føler behov for å gjenta meg selv nå.
Fordi - vi er egoistiske!!! Hvis vi, i den stadig mer overvektige vestlige verden, hadde vært flinkere til å dele med resten av verden, hadde ikke disse barna trengt å sulte ihjel. Det er menneskenes sine feil, ingen gud. Vi har fri vilje!
Dette kan bli en interessant diskusjon ja! :kidoki:
Opprinnelig melding fra Bente
Veldig enig her.
Om Gud hadde finnes så hadde han gjort noe med dem som er så uskyldige. Greit nok at mennesket syndet i følge bibelen men å la det gå utover uskyldige små barn er hårreisende.
Mange skjebner finnes det ja, men det er tilfeldig mener nå jeg. :p
Tenker mye jeg. En gal tanke synes nok mange nå, men hva om Gud tar vare på de som så uskyldig er rammet der de er "nå".
Kanskje vi får svar på dette en dag.?
At det er en plan med at et lite barn blir syk eller sulter tror jeg ikke.
Tror gud hadde en god plan for oss alle men at han ikke styrer det som er vondt og leit. Men det han evnt kan gjøre er å styrke oss og å lindre lidelse.
Etter fysikkloven så kan ikke energi forsvinne men går over i andre former.
Jeg ser for meg at det er noe slikt som skjer, energien vår forlater kroppen og går videre/reinkarnasjon.
Meningen med livet er det vell vanskelig å si.
Jeg tror ikke det finnes noen Gud. Det har jeg aldri gjort.
Meningen med livet.. ja, si det.. det man gjør livet til selv kanskje..
Liv etter døden.. nei, det tror jeg ikke på... når vi dør så dør vi.
Skulle gjerne mange ganger ønske at jeg kunne tro på Gud, men jeg klarer ikke å tro på noe som det ikke finnes noe beviser for.
tidligere bruker
26-03-2004, 14:13
Gud finnes ikke!
Har heller aldri trodd på gud, vært medlem av human etisk forbund så lenge jeg kan huske! Men folk må tro på hva de vil, så lenge man respekterer hverandre!
Opprinnelig melding fra Unregistered
Tror du at det finnes en Gud? I såfall, hvordan ser du han for deg? (snill, god, streng, nifs... etc.).
Nei jeg tror ikke det finnes en Gud av den typen. Den "bestefars-guden" tror jeg ikke på. Men jeg tror på Gud.
For meg er Gud en kraft, en betegnelse på noe større enn mennesket, på det som er ut over livet. Troen på denne kraften henger sammen med det som skjer etter døden / meningen med livet.
Jeg tror det finnes noe som er større enn oss, og jeg tror det er noe før livet og etter døden. Men jeg tror dette er en "dimensjon" som det ikke er gitt oss mennesker å forstå helheten av i dette livet. Vi gjør forsøk - og lager religioner. For meg er derfor den ene religionen like sann eller usann, som den andre. De har biter av sannheten, men ingen har den eneste og fulle sannhet.
Jeg tror altså ikke det finnes noen "allmektig gud", som bare kan gå inn å stoppe kriger eller sørge for at alle har det bra osv. Det er opp til oss mennesker å søke i det gode i oss selv, for å få et godt liv her på jorden. Vi mennesker har kraft nok til å stoppe urettferdigheten, hvis vi virkelig vil det. Men vi må finne fram til det gode i oss og vi må stå sammen.
Tidligere bruker
26-03-2004, 14:34
Opprinnelig melding fra [Mon|]
Skulle gjerne mange ganger ønske at jeg kunne tro på Gud, men jeg klarer ikke å tro på noe som det ikke finnes noe beviser for.
Hvorfor ikke? Kanskje det er det som er hemmeligheten bak hele troen, det å virkelig klare å tro på en Gud fordi om vi ikke har beviser for noe... Hvorfor skal egentlig alt bevises før man skal tro på det? Er det fordi du på en måte er redd for ting som er ukjent..? Hvorfor bare ikke ta "sjangsen"? Du sier jo at du skulle ønske at du KUNNE tro på Gud... Ikke ett eneste menneske på jorden har klart å bevise at det finnes en Gud, så vi som tror tar jo egentlig bare en sjangs...? Kanskje er det slik Gud "tester" oss, han LAR seg ikke bevise, for å se hvordan vi utnytter den frie viljen vi en gang fikk tildelt, og han har jo sagt at han selv fins gjennom bibelen, så er jo resten opp til hver enkelt av oss... Man vet jo aldri...
Når det gjelder det med at det er altfor mye grusomhet i verden, så syns jeg (som flere her inne har sagt) at det er ansvarsfraskrivelse å skylde alt slikt på Gud. Slik jeg har forstått det jeg har hørt og lært opp i gjennom årene, så var meningen hans at vi skulle leve i fred og harmoni med hverandre, uten et snev av slike ting som krig, sult og elendighet. Det var det som var hele tanken bak skaperverket hans. Den klarte vi selv å ødelegge en eller annen gang (tror fremstillingen av skapelsen med Adam & Eva, eple og dette, kun er en billedlig fremstilling av hvordan jorden og vi ble til).
Når uskyldige barn og andre dør, kriger herjer og naturkatastrofer slår til, så tror jeg fast bestemt at Gud ikke har noe som helst med det å gjøre. Vi må jo stå ansvarlige for det vi gjør selv, og den frie viljen vi har fått, den skal jo brukes til noe -kan ikke bare være ment til pynt. Å skylde på noe utenfor oss selv... nei det blir for enkelt syns jeg...
Jeg er ikke typisk kristen som går i kirken hver søndag osv. men har min egen godt etablerte og solide tro, som er et reslutat av flere års tenking, grubling, undring oppturer og nedturer. Etter at jeg fikk en herlig liten gutt for 14 mnd siden, har jeg i grunnen aldri vært så sikker på at noe her i verden må det være en mening med, og andre ting kanskje ikke. Prøvelser kaller jeg det, og tror det er her mye av nøkkelen ligger for det man kaller å TRO... Mine tanker... :)
Desembermamma
26-03-2004, 17:51
Opprinnelig melding fra Gremli
Jeg tror på Gud. Jeg tror det er en slags kraft som gjennomsyrer alt.
Ja. Og den kraften er kjærlighet. :hjerter:
Jeg tror alt som er godt i mennesket er Gud, og at de som gjør grusomme ting ikke er i kontakt med ham inni seg... Gud har gitt oss fri vilje -på godt og vondt....
Jeg tror også at disse lovene som er felles for ganske mange religioner er retningslinjer for hvordan vi kan leve best mulig og ha det godt... (De er til forveksling ganske lik kardemommeloven... ;) )
Jeg tror ikke på Gud i den forstand at Gud er statisk( snill gammel mann med grått langt skjegg ;-) )
Jeg tror på en energigestalt, En energigestalt, et "Alt som er" som vi alle er en del av....
Jeg tror alt er forutbestemt , at alt har en mening og at ingenting skjer forgjeves. Jeg ser ikke på døden som en tilintetgjørelse av mennesket, jeg ser på døden som en fortsettelse, men i åndelig psykisk tilstand.. Jeg tror at vi alle er mer enn en kropp...kroppen tror jeg bare er et skall som vi må ha for å kunne fungere her i denne fysiske verden..
Jeg tror på reinkarnasjon...jeg tror vi selv velger hvordan vi skal leve livet på jorden før vi blir født, dette for å jobbe med ting vårt "jeg" trenger å lære...i åndelig tilstand har vi ikke mulighet til "å kjenne ting på kroppen" dermed får vi mulighet til å utføre dette i jordiske liv..
Jeg vet at man eksisterer utenfor kroppen, har selv opplevd Ut-av-kroppen-opplevelse og dermed er jeg ikke i tvil om det..
Hvorfor vi har så mye krig,sult og elendighet her i den fysiske verden, jo d kan mennesket for....selv om vi har lagt en "plan" for hvordan vi skal leve dette livet,så kan vi som enkelt mennesker "ta av" og glemme hva vi er her for..
Med fullstendig sjelefred,harmoni og kjærlighet hadde vi alle fått det fint....men vi trenger også motgang for uten motgang eksisterer ikke medgang, uten hat ingen kjærlighet...
Vi er alle ett og bør ta vare på hverandre, ved å skade andre er vi med på å skade oss selv og d er jo ikke lurt.
Dette er meninger jeg sitter med,og jeg kan ikke påstå at slik er det, for jeg har heller ikke fullstendig innsikt på alt ;-)
Men jeg kan iallfall si at jeg har gjort meg opp en mening ut ifra et åpent sinn hvor jeg har studert en rekke muligheter,men denne virker mest fornuftig for meg.
Gremli Skremli
26-03-2004, 22:13
Jeg enig med Ciara og Sisle, hadde bare ikke tid til å skrive mer da jeg skrev mitt første innlegg ;)
Å tro blir jo på en måte å håpe, mer enn å vite. Jeg har valgt å tro på noe for å gjøre livet lettere å leve. Jeg velger å tro at det er en mening med fæle ting som skjer, og at det er noe mer etter døden enn å ligge i jorda og råtne. Hvis ikke hadde jeg hoppet i havet for lenge siden.
Fæle ting som skjer i verden har i veldig stor grad med dårlige statsledere, systemer og politikere å gjøre, etter min mening. Tror ikke barna sulter i hjel i Afrika fordi mannen på gata i Norge er egoistisk. Det er nå sånn i verden at de rike blir rikere og de fattige fattigere, og det er verdt å tenke over. Tror ikke det er Guds skyld.
Meningen med livet for meg er å være lykkelig. Det innebærer å følge sitt hjerte, gjøre det man har lyst til så lenge det ikke skader andre, realisere sine drømmer...
Det tror jeg på.. Jeg tror på Gud, og det er barnelærdommen min egentlig..
Jeg tror at når vi dør så råtner kroppen vår, ja.. Men sjelen vår havner i himmelen uansett om du tror på Gud eller ikke.
Er forøvrig helt enig med Ciara!
Unregistered
26-03-2004, 22:53
Det fins ingen Gud. Bibelen er en godt overdrevet historie, en fjær blir til fem høns opplegget.
Vi er her for å skape liv, lage barn. Vi er som andre dyr bare en del av økosystemet!
Ja, jeg tror på Gud. :) Men det blir litt personlig for meg så det vil jeg helst ikke snakke så mye om. Men jeg er også veldig opptatt av religion og det vil jeg gjerne diskutere
Ser at mange snakker om alt det vonde i verden, hvordan kan det da finnes noen Gud. Dette kalles "det ondes problem" og er "the question" innen religion. Det finnes en rekke teorier som besvarer dette spørsmålet og det kommer ann på
-menneskesynet: egen vilje, skjebnestyrt, arvesynd...
-Er Gud ALT eller finnes det også et Helvete?
Dere som tror på Gud, hvordan forklarer dere det ondes problem? Hvordan kan en Gud som er god la det være så mye ondskap i verden? Jeg har mitt syn, men hva mener dere?
Opprinnelig melding fra Unregistered
Det fins ingen Gud. Bibelen er en godt overdrevet historie, en fjær blir til fem høns opplegget.
Vi er her for å skape liv, lage barn. Vi er som andre dyr bare en del av økosystemet!
Må bare si meg enig i denne.
Tidligere bruker
26-03-2004, 23:55
Jeg tror ikke på Gud.
Hvorfor ikke er en personlig sak, men jeg har vansker for å forstå hvordan folk kan tro på Gud. For meg blir det bare rart.
Jeg kan forstå dette med hvorfor. Det er tryggheten med å ha noe å tro på.
Men generellt sett så synes jeg slik trygghet blir en smule naivt. Man gjemmer seg bak en fasade som ikke finnes.
Tidligere bruker
27-03-2004, 00:12
Opprinnelig melding fra Unregistered
Det fins ingen Gud. Bibelen er en godt overdrevet historie, en fjær blir til fem høns opplegget.
Vi er her for å skape liv, lage barn. Vi er som andre dyr bare en del av økosystemet!
Det er veldig mye sant i det du sier!
Nei, jeg tror ikke det finnes en gud.
Nei jeg tror ikke "lengre"..Hadde barnetro som liten men den er helt forsvunnet...For meg er livet en prøve..Når jeg dør kommer jeg til hvite strender og palmesus:gal:Da er det bare fest og morro med gamle kjente :danser:I det uendelige..ingen triste tanker,bare fryd og gammen :D Ble plutselig ikke så redd likevell:uff: Gud er oppskrytt!!!Bare tull og tøys..hvis han mot formodning eksisterer må han være en maktsyk idiot på lik linje med Bin Laden...i o m at folk ber og ber om nåde og hjelp..og skjeldnet får det..Nei en tulling som liker elle melle- leker..du er god nok-vips ny sjanse...deg tåler jeg ikke trynet på-vips du får kreft,Aids og annet jævel-skap!!!:blæ: Etter min mening ville han sett sånn ut hvis han fantes:furie:...ikke akkurat noe vakkert syn..
Men det var min mening!!
Go\jenta
27-03-2004, 14:32
Ja, jeg tror at Gud finnes, og at han bryr seg om hvert enkelt menneske!
Jeg tror at Han hører våre bønner, og ser våre tanker.,......:wow: at Han har skapt oss, og gitt oss fri vilje...vi er evighetsvesener.
Når vi dør, råtner kroppen, men jeg tror sjelen går der Gud er....
En dag skal vi se igjen de som har dødd før oss...
Jeg tror meningen med livet er å leve i harmoni med Gud og menneskene rundt oss...
Tro er for meg "visshet om ting jeg ikke ser". Troen følger meg i livet og gir meg styrke i hverdagen!
Jeg fortviles også over hvor mye fælt som skjer i verden, og har mange "hvorfor"-spørsmål til Gud....men troen står fast , uansett!
Hilsen Go`jenta og jentene
:elsker: :elsker:
Opprinnelig melding fra Unregistered
Det fins ingen Gud. Bibelen er en godt overdrevet historie, en fjær blir til fem høns opplegget.
Vi er her for å skape liv, lage barn. Vi er som andre dyr bare en del av økosystemet!
:nemlig:
ENIG MED SISLE OG CIARA.
DERE SKREV MYE AV DET JEG OGSÅ TENKER OG TROR!
JEG TROR OGSÅ PÅ ENGUD SELVOM JEG IKKE KALLER MEG KRISTEN.
JEG TROR OG PÅ ET LIV ETTER DØDEN.
Tidligere bruker
27-03-2004, 16:13
Jeg tror på Gud og er veldig glad for troen min.
Og, om det nå mot all formodning skulle vise seg at Gud ikke finnes, har jeg ikke tapt noe med å tro.
Troen gir meg mye glede i livet.
Delfinus
27-03-2004, 19:16
Tror overhodet ikke på noen gud
Jeg tror på Gud.
Jeg tror han er min far i himmelen, og at Jesus døde på korset for mine synder.
For meg er troen en trygghet i livet, et anker.
Jeg tror at når vi dør så kommer sjelen hjem til Gud, mens kroppen blir igjen her på jorden.
Tidligere bruker
27-03-2004, 21:53
nei jeg tror ikke på gud.er mange grunner til at jeg ikke gjør det men de vil jeg ikke skrive om her
Desembermamma
27-03-2004, 22:12
Enig med Olli. :)
Albritta: Hva du mener mennesket skal finne trygghet i da??
Tidligere bruker
27-03-2004, 23:19
Opprinnelig melding fra Desembermamma
Albritta: Hva du mener mennesket skal finne trygghet i da??
Nå er ikke jeg Abritta, men svarer likevel.
Når man rett og slett tror at det ikke er noen som helst "guddommelighet" som man må gjøre seg fortjent til frelse overfor ved f.eks å tro på dette "noe" så føles det jo veldig trygt faktisk. "We are here and then we die." Finnes det noe som helst som er tryggere enn det?
Noe helt annet: Om jeg hadde fått oppfylt ett ønske her i verden ville det vært at alle religioner ble avskaffet. For like mye dritt(vold, mord, krig, hat osv osv) som det som har sin rot i religioner er det lite annet som greier å få til.
Tidligere bruker
27-03-2004, 23:38
Opprinnelig melding fra asterix
Nå er ikke jeg Abritta, men svarer likevel.
Noe helt annet: Om jeg hadde fått oppfylt ett ønske her i verden ville det vært at alle religioner ble avskaffet. For like mye dritt(vold, mord, krig, hat osv osv) som det som har sin rot i religioner er det lite annet som greier å få til.
Tror du virkelig verden ville vært et fredelig sted likevel?
Ateistiske ideologier har da ikke vist seg så fredelige de heller?
Mener du virkelig at ateister er mer fredsskapende enn religiøse?
Hva mener du med vold, mord, krig og hat som har rot i religioner?
Hvis dette har rot i religioner, er da religioner noe som eksisterer uavhengig? For dem som ikke tror er vel religionen noe menneskelaget. Dersom mennesket har laget religionen hjelper det vel ikke å avskaffe religion. Da er det vel deler av menneskehjernen som må avskaffes da?
Hvis mennesket lager religion som igjen gir rot til det du nevner. Er det mennesket som har en ond vilje da?
Jeg bare lurer.
Jeg sier ikke at religion er logisk, men i spørsmål om det ondes problem har jeg heller ikke sett noen andre teorier som går logisk opp.
Tidligere bruker
28-03-2004, 10:12
Opprinnelig melding fra Olli
Tror du virkelig verden ville vært et fredelig sted likevel?
Ateistiske ideologier har da ikke vist seg så fredelige de heller?
Mener du virkelig at ateister er mer fredsskapende enn religiøse?
Hva mener du med vold, mord, krig og hat som har rot i religioner?
Hvis dette har rot i religioner, er da religioner noe som eksisterer uavhengig? For dem som ikke tror er vel religionen noe menneskelaget. Dersom mennesket har laget religionen hjelper det vel ikke å avskaffe religion. Da er det vel deler av menneskehjernen som må avskaffes da?
Hvis mennesket lager religion som igjen gir rot til det du nevner. Er det mennesket som har en ond vilje da?
Jeg bare lurer.
Jeg sier ikke at religion er logisk, men i spørsmål om det ondes problem har jeg heller ikke sett noen andre teorier som går logisk opp.
Selvfølgelig er religioner menneskelaget og selvfølgelig har mennesket vond vilje på samme måte som vi har god vilje. Problemet med religion er bare at dette blir en totalt udiskutabel grunn til uenighet.
Politikk, maktbegjær osv skaper også konflikter, men er langt mer individuelle problemstillinger som lar seg løse gjennom forhandlinger, eller ved å bli kvitt enkelte gale individer, mens religionsstrider blir totalt fastlåste fordi begge sider mener å ha "gud" på sin side og religionenes massessuggesjon har man lite å stille opp i mot.
Med å avskaffe religion mener jeg at jeg ønsker at alle mennesker en dag har utviklet seg så langt at de slutter å tro på religioner.
"Det ondes problem"? Mennesker (som dyr) lever jo bare sitt liv, kjemper for tilværelsen osv. Vi gjør dette på ulike måter, enkelte er gale(større eller mindre "feilvarer" fra naturens side) osv. Grunnen til at religiøse funderer over "det ondes problem" er jo at de ser på mennesket som noe grunnleggende annerledes enn dyr. Det er vi jo ikke. Vi er bare litt mer utviklet.
Tidligere bruker
28-03-2004, 13:34
Jeg kan ikke helt forstå hvordan du kan vurdere religionsstrider som mer fastlåste enn andre strider. Dersom man ser hva som gjøres av fredsforhandlinger i en rekke land, viser det seg at religonsdialog i flere tilfeller har ført fram der politisk dialog har vist seg vanskelig.
Det blir også feil dersom du kategoriserer all religion som kompromissløs. Religioner er ulike av art. Steile holdninger som låser fast konflikter tror jeg ikke er værre i religioner enn i andre ideologier.
Det vil avhenge av menneskene som representerer. Flere representanter for ateisme er like steile og påståelige og vanskelige å rikke som det mange religiøse er.
Konfliktene i Mellom Amerika var konflikter som var ideologi-konflikter som utviklet seg pga forholdet fattig/rik.
Her var det kirkeledere (biskop Romero , Gomez med flere) som stod på de fattiges side mot den amerikans støttede militærjuntaen. De var også blant dem som arbeidet sterkest for forsoning mellom partene i deres utvikling av demokrati.
Jeg tror de fleste av verdens konflikter (med eller uten religiøse elementer) har sitt opphav i en gud som er like stor hos ateister som hos religiøse. PENGER og ulik fordeling av ressurser.
Denne konfliktfaktor tror jeg ikke vi får bukt med uansett hvor mye mennesket utvikler seg bort fra de tradisjonelle trossystemene.
Jeg må også spørre deg om kommunismens massesuggesjon. Det var en fullstendig ateistisk ideologi som fikk flere "religiøse" trekk uten å involvere en Gud. Har man mye å stille opp mot i forhold til slik suggesjon.
Er alle religioner massesuggerende?
Det du skriver om hvorfor religiøse funderer over det ondes problem er feil.
Du skriver som om all religiøs undring over det ondes problem finnes innefor religion som setter mennesket i en særstilling i naturen. Det stemmer ikke. Mye av det religionsfilosofiske arbeidet som er gjort rundt det ondes problem har skjedd blant religiøse av ulik tilhørighet som ikke tror på menneskets særstilling. Eks. Jainister, noen buddhistiske retninger, osv.
Du reduserer det ondes problem veldig dersom du setter det som betinget av spørsmålet om menneskets særstilling.
Tidligere bruker
28-03-2004, 18:08
Opprinnelig melding fra Olli
Jeg kan ikke helt forstå hvordan du kan vurdere religionsstrider som mer fastlåste enn andre strider. Dersom man ser hva som gjøres av fredsforhandlinger i en rekke land, viser det seg at religonsdialog i flere tilfeller har ført fram der politisk dialog har vist seg vanskelig.
Hvor har ulike religionsgrupperinger greid å løse konflikter på tross av politisk uenighet? Og fastlåste religionskonflikter er jo ikke akkurat vanskelig å finne. Nevn en ikke-religiøs konflikt mellom menneskegrupper som har vært fastlåst i lengre historisk perspektiv enn f.eks konflikten mellom jøder og muslimer...
Opprinnelig melding fra Olli
Det blir også feil dersom du kategoriserer all religion som kompromissløs. Religioner er ulike av art. Steile holdninger som låser fast konflikter tror jeg ikke er værre i religioner enn i andre ideologier.
Det vil avhenge av menneskene som representerer. Flere representanter for ateisme er like steile og påståelige og vanskelige å rikke som det mange religiøse er.
Det er her jeg snakker om enkeltindivider som bør fjernes. I f.eks kommunistiske land er det lederne som bærer ideologien. Det hele rakner fort når ledelsen oppløses/endrer seg. I samfunn på religiøs basis er religionen og dermed motsetningene i forhold til andre innbakt i det enkelte individ i hele samfunnet på en helt annen måte. Du kan ikke argumetere bort folks tro på at den gud de tror på er den ene sanne, men du kan argumentere f.eks ved eksempler på andre systemer at et politisk syn ikke er det smarteste.
Opprinnelig melding fra Olli
Konfliktene i Mellom Amerika var konflikter som var ideologi-konflikter som utviklet seg pga forholdet fattig/rik.
Her var det kirkeledere (biskop Romero , Gomez med flere) som stod på de fattiges side mot den amerikans støttede militærjuntaen. De var også blant dem som arbeidet sterkest for forsoning mellom partene i deres utvikling av demokrati.
Igjen er dette konflikter hvor enkelt individer står bak (støttet av USA som ser seg selv som et slags "guds utvalgte folk" - du kan ikke for alvor mene at du ser på USA som representanter for et ateistisk livssyn?). De omtalte kirkelederne var også gode individer som ønsket å hjelpe uavhengig av hvilket religiøst livssyn de har. Du kan ikke mene at kristendommen i seg selv har vært en positiv faktor i Sør-Amerikas historie?
Opprinnelig melding fra Olli
Jeg tror de fleste av verdens konflikter (med eller uten religiøse elementer) har sitt opphav i en gud som er like stor hos ateister som hos religiøse. PENGER og ulik fordeling av ressurser.
Denne konfliktfaktor tror jeg ikke vi får bukt med uansett hvor mye mennesket utvikler seg bort fra de tradisjonelle trossystemene.
Denne konfliktfaktoren blir ikke borte, men når den religiøse makten blir borte ("Vi er guds utvalgte folk", Gud er på vår side", "Det er guds vilje", "Hellig krig" osv), vil det være vanskeligere for maktsyke og pengegriske personer å få et helt folk til å dilte etter og gjøre dirttarbeidet for seg.
Opprinnelig melding fra Olli
Jeg må også spørre deg om kommunismens massesuggesjon. Det var en fullstendig ateistisk ideologi som fikk flere "religiøse" trekk uten å involvere en Gud. Har man mye å stille opp mot i forhold til slik suggesjon.
Er alle religioner massesuggerende?
Vel kommunismen er jo faktisk i ferd med å forsvinne da...
Kommer ikke på noen religioner uten elementer av massesuggesjon nei. Politiske partier bruker også massesuggesjon i ulik grad, men som sagt har man her på kortere eller lengre sikt alltid mulighet for argumentasjon. Gudstro lar seg derimot ikke argumentere med, fordi den naturlig nok ikke kan underbygges med bevis.
Opprinnelig melding fra Olli
Det du skriver om hvorfor religiøse funderer over det ondes problem er feil.
Du skriver som om all religiøs undring over det ondes problem finnes innefor religion som setter mennesket i en særstilling i naturen. Det stemmer ikke. Mye av det religionsfilosofiske arbeidet som er gjort rundt det ondes problem har skjedd blant religiøse av ulik tilhørighet som ikke tror på menneskets særstilling. Eks. Jainister, noen buddhistiske retninger, osv.
Du reduserer det ondes problem veldig dersom du setter det som betinget av spørsmålet om menneskets særstilling.
Så du mener at disse trosretningene også funderer over hvorfor dyr er "onde"?
Bokormen
28-03-2004, 18:46
Jeg tror at det er veldig mange mennesker som har et behov for religion. Et behov for å føle seg som en del av et fellesskap, føle at man blir passet på, behov for å tro at det finnes en "orden" bak alt som skjer.
Behov for felles ritualer for å føle et fellesskap i et ellers veldig individualistisk samfund. Det kan nok føles "skummelt" å leve "alene" for veldig mange.
Behov for en slags forklaring etter døden.
Dermed har religioner blitt skapt, fordi mennesker har et behov for å "høre til", bli passet på og få svar.
Jeg tror at det finnes noe der ute som vi ikke ser eller forstår. Jeg vet ikke hva. Jeg kan ikke greie å tro at man blir borte etter døden.
Jeg tror ikke på en flere tusen år gammel bok som har blitt omskrivd "ørten" ganger og som har skårer null dersom man skal vurdere dens kilder med historisk validitet. Jeg tror ikke på gud.
Jeg tror at religion gjør mange mennesker mye godt.
Jeg tror at uten religion ville folk fortsatt samlet seg i grupper om et eller annet, og mange ville vært hissige på andre grupper. Ytre fiender virker samlende og tolleransen er ikke nødvendigvis stor.'
Kanskje en "religion" i form av mennesket som "gud" og verdien i ethvert individ hadde vært tingen;)
Tror på reinkarnasjon, jeg..
.. at jeg en dag skal få treffe igjen mine kjære på et bedre sted.
SÅ jeg tror på NOE, men om det er "Gud" jeg tror på , det vet jeg ikke..;)
Tidligere bruker
28-03-2004, 22:53
Asterix.
I enkelte land i Afrika har religions/kulturdialog ført lenger i fredsprosess enn forsøkene på politisk dialog. Mali og Kamerun er eksempler på dette. Konflikten mellom jøder og muslimer er ikke en ren religionskonflikt. Dette er heller ikke en konflikt som har eksistert sammenhengende. I middelalderen var det i lange perioder sameksistens mellom jøder og muslimer. Det var mulig trass ulik religion. Det har vært kamp om landområder som har satt fart på konflikt. Størstedelen av dagens Israel er sekularisert.
Neste punkt.
Kan jeg argumentere bort ditt syn på at ateismen er det eneste sanne? Er ikke dette også en tro som er vanskelig å argumentere mot? I Kina og tidligere sovjetunionen ble mennesker drept fordi de ikke aksepterte en ateistisk ideologi og nektet å fornekte sin gudstro.
Jeg mener det er fullt ut mulig å ha en åpen dialog og vilje til kompromisser uten at man trenger å gå fra sin tro på Gud.
Det er også forskjell på hva jeg tror er bra for meg selv, og hvilke regler jeg politisk sett mener er best for samfunnet jeg lever i.
Neste punkt.
Jeg nevnte ikke at USA stod for ateisme. Det jeg mener er at mange av disse konfliktene er konflikter mellom kapitalisme og sosialisme på det mest ekstreme på begge sider. Dette er ideologier som begge har religiøse mennesker som tilhengere, men ideologien i seg selv er ikke religiøs. Jeg kan heller ikke se at dette har vært individstyrte konflikter. Det blir for lettvint å si at all konflikt som ikke er religiøs er individstyrt.
Hvorvidt kristendommen har vært positiv i Sør Amerikas historie eller ikke er et vanskelig spørsmål. Jeg vil absolutt hevde at kristendommen i seg selv har vært positiv. Menneskene som har gjort urett i kristendommens navn har ikke vært bra.
Vi vet ikke hvordan alternativet hadde vært.
Vi vet heller ikke hvordan det hadde vært om kristendommen hadde fått spredt seg i disse landene uten at det stod politiske interesser bak.
Vi vet at det var det du kaller "religionskonflikter" i massevis i latin-amerika før Columbus tid. Menneskeofringer og blodige kriger. Jeg sier ikke at de såkalte kristne europeerne oppførte seg bra, men det er umulig å si hva som hadde skjedd dersom det var ateister som hadde invadert på den tida.
Det blir også en litt søkt problemstilling.
Ellers er jo Latin Amerika et av de områdene i verden hvor kirkene står sterkest. Kanskje vi heller skal spørre dem om de mener kristendommen har påvirket mest positivt eller negativt i deres historie?
Neste punkt.
Du skriver som om religion automatisk er ekskluderende for andre syn. Det gjelder noe religion, men du kan ikke skjære alle over en kam. For en lutheraner vil det være helt feil å si "vi har Gud på vår side" i en politisk sak. Det vil også være feil hos flere grupper muslimer og jøder.
Jeg vil anbefale her å lese verdikommisjonens sluttrapport.
Neste punkt.
Det er selvsagt helt hypotetisk å si hvordan samfunnet vil være dersom religion er borte. Jeg tror det er en utopi å tro at samfunnet blir bedre da. Å få folk til å følge etter seg har vært lett uavhengig av religion. Hvor mange dilter ikke etter ting som skjer i tiden. The Wave er en film om suggeringens kraft uten at det har religion innblandet.
Hva skjedde da noen mente feil person ble stemt ut i IDOL. Det ble så mye konflikt og grupperinger at det fikk mer plass i pressen enn de fleste politiske saker får. (banalt ja, men eksempl på at folk følger strømmen.. ja).
Gudstro kan ikke underbygges av bevis like lite som ateismen kan underbygges med bevis.
Kommunismen er i ferd med å forsvinne skriver du. Ja, heldigvis sier jeg.
Og til siste punkt.
Ja, religionsfilosofer har diskutert hvorvidt dyr har sjel og kan være onde/gode. Spørsmålet er også hva godhet/ondskap er?
Jeg ser at vi er grunnleggende uenige. Jeg har ikke som mål å angripe din tro. Jeg respekterer at du er uenig.
Det jeg føler i forhold til argumentasjonen som du kom med om at verden blir bedre uten religion er at jeg med min tro føler meg ganske uvelkommen i din verden. Kanskje du har rett og jeg og mine trosfeller tilhører et lavere trinn på evolusjonen enn deg og dine trosfeller?
Dette ble visst langt.
:mervink:
Har flere personlige opplevelser som gir meg visshet om at det finnes noe utenfor det livet vi kjenner og ser. Har også prøvd regresjonsterapi flere ganger, som for meg er overbevisende. Identifiserer meg ikke med å være kristen, misliker enhver ekstrem livsform og spesielt den fordømmende delen av religioner. Spyr av folk som setter seg over andre pga deres religiøse overbevisning. Syns ofte det skjuler seg mye dumhet bak blind tro, det er lov å tenke selv også. Tror behovet for å tro endrer seg med livet, er glad det ikke finnes noen fasit. Tror at det ikke spiller noen rolle hva vi tror på, det som skjer, er uavhengig av vår tro
Go\jenta
28-03-2004, 23:14
Synes denne artikkelen var interessant i denne sammen hengen.....:
Artikkel i Dagbladet: Gud eksisterer (http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/03/25/394269.html)
Hilsen Go`jenta og:elsker: jentene:elsker:
Jeg tror vel ikke på Gud, men jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord en det vi kan se!
Jeg håper nok , mer enn tror , at det er liv etter døden, for det gjør det litt lettere å ikke være "redd" for den...
Jeg tror IKKE at "gud" dømmer, og at man må "frelses"....
Jeg tror IKKE at "gud" har men mening med alt..
Jeg tror vi selv velger vårt eget livsløp, og at vi selv må stå til rette for den!!
(Nå tror jeg heller ikke på skjebnen jeg da...)
Tidligere bruker
29-03-2004, 11:29
Opprinnelig melding fra Olli
I enkelte land i Afrika har religions/kulturdialog ført lenger i fredsprosess enn forsøkene på politisk dialog. Mali og Kamerun er eksempler på dette. Konflikten mellom jøder og muslimer er ikke en ren religionskonflikt. Dette er heller ikke en konflikt som har eksistert sammenhengende. I middelalderen var det i lange perioder sameksistens mellom jøder og muslimer. Det var mulig trass ulik religion. Det har vært kamp om landområder som har satt fart på konflikt. Størstedelen av dagens Israel er sekularisert.
I Israel brukes religionene like fullt som samlende kampmiddel og stopper alle forsøk på fredsforhandlinger.
Opprinnelig melding fra Olli
Kan jeg argumentere bort ditt syn på at ateismen er det eneste sanne? Er ikke dette også en tro som er vanskelig å argumentere mot? I Kina og tidligere sovjetunionen ble mennesker drept fordi de ikke aksepterte en ateistisk ideologi og nektet å fornekte sin gudstro.
Jeg har ikke tatt til orde for noen "kamp" mot religioner. Jeg har gitt uttrykk for et håp om at mennesker etterhvert rett og slett kommer bort fra behovet for slike.
Opprinnelig melding fra Olli
Jeg mener det er fullt ut mulig å ha en åpen dialog og vilje til kompromisser uten at man trenger å gå fra sin tro på Gud.
Det er også forskjell på hva jeg tror er bra for meg selv, og hvilke regler jeg politisk sett mener er best for samfunnet jeg lever i.
Det har jo vist seg gang på gang at religiøse grupperinger bruker religionen som et argument for ikke å gå i dialog. Og mener du at din Gud står for noe som ikke er godt for samfunnet?
Opprinnelig melding fra Olli
Jeg nevnte ikke at USA stod for ateisme. Det jeg mener er at mange av disse konfliktene er konflikter mellom kapitalisme og sosialisme på det mest ekstreme på begge sider. Dette er ideologier som begge har religiøse mennesker som tilhengere, men ideologien i seg selv er ikke religiøs. Jeg kan heller ikke se at dette har vært individstyrte konflikter. Det blir for lettvint å si at all konflikt som ikke er religiøs er individstyrt.
Hvorvidt kristendommen har vært positiv i Sør Amerikas historie eller ikke er et vanskelig spørsmål. Jeg vil absolutt hevde at kristendommen i seg selv har vært positiv. Menneskene som har gjort urett i kristendommens navn har ikke vært bra.
Vi vet ikke hvordan alternativet hadde vært.
Vi vet heller ikke hvordan det hadde vært om kristendommen hadde fått spredt seg i disse landene uten at det stod politiske interesser bak.
Vi vet at det var det du kaller "religionskonflikter" i massevis i latin-amerika før Columbus tid. Menneskeofringer og blodige kriger. Jeg sier ikke at de såkalte kristne europeerne oppførte seg bra, men det er umulig å si hva som hadde skjedd dersom det var ateister som hadde invadert på den tida.
Det blir også en litt søkt problemstilling.
Ellers er jo Latin Amerika et av de områdene i verden hvor kirkene står sterkest. Kanskje vi heller skal spørre dem om de mener kristendommen har påvirket mest positivt eller negativt i deres historie?
Å spørre dem nå etter at de er blitt indoktrinert i kristendommen er jo fullstendig meningsløst. På samme måte med Norge som jo også ble tvangskristnet. Hadde det vært en annen religion som hadde blitt innført den gangen ville jo du garantert ment at den religionen var det ene sanne. Eller vil du mene at du tilfeldigvis ble født i et land som har den riktige trosretningen, og at om du hadde vært født i f.eks et hinduistisk område i en hinduistisk familie ville du likevel vært kristen?
Opprinnelig melding fra Olli
Du skriver som om religion automatisk er ekskluderende for andre syn. Det gjelder noe religion, men du kan ikke skjære alle over en kam. For en lutheraner vil det være helt feil å si "vi har Gud på vår side" i en politisk sak. Det vil også være feil hos flere grupper muslimer og jøder.
Jeg vil anbefale her å lese verdikommisjonens sluttrapport.
Fornuftige tolerante individer finnes selvfølgelig i alle religioner. Dettte er ikke et resultat av religionen, men på tross av denne. Det finnes også lutheranere som mener at de har gud på sin side og at f.eks homofile ikke har det og finner bevis for dette i sin religion...
Opprinnelig melding fra Olli
Det er selvsagt helt hypotetisk å si hvordan samfunnet vil være dersom religion er borte. Jeg tror det er en utopi å tro at samfunnet blir bedre da. Å få folk til å følge etter seg har vært lett uavhengig av religion. Hvor mange dilter ikke etter ting som skjer i tiden. The Wave er en film om suggeringens kraft uten at det har religion innblandet.
Hva skjedde da noen mente feil person ble stemt ut i IDOL. Det ble så mye konflikt og grupperinger at det fikk mer plass i pressen enn de fleste politiske saker får. (banalt ja, men eksempl på at folk følger strømmen.. ja).
Vi ville i hvertfall hatt et stort problem mindre...
Som jeg sa i mitt forrige innlegg er jeg helt klar over at også f.eks politikere bruker massesuggesjon i ulik grad, men som jeg også sa der er dette mye lettere å løse opp igjen. F.eks falt hele gruppen i "The Wave" fra hverandre når man viste at det hele var falskt. Religioner lar seg derimot ikke argumentere mot på.
Opprinnelig melding fra Olli
Gudstro kan ikke underbygges av bevis like lite som ateismen kan underbygges med bevis.
Kommunismen er i ferd med å forsvinne skriver du. Ja, heldigvis sier jeg.
Problemet er bare at de som tror på religioner ikke er villige til å godta de lassene med bevis som finnes. F.eks er det jo bevist at størstedelen av Bibelen er eventyr og vandrehistorier. Men likevel fortsetter kristne å bygge sin tro på denne boka.
På samme måte ville jeg sagt heldigvis dersom religionene hadde forsvunnet.
Opprinnelig melding fra Olli
Og til siste punkt.
Ja, religionsfilosofer har diskutert hvorvidt dyr har sjel og kan være onde/gode. Spørsmålet er også hva godhet/ondskap er?
Når diskusjonen går over på hvorvidt dyr har sjel, blir jo diskusjonen om dyr er litt like mennesker, ergo med utgangspunktet at menneskene er noe annet/bedre. Slik jeg ser det eksisterer det ikke noe "ondes problem". Vi mennesker er dyr, kun med litt mer utviklet hjerne.
Opprinnelig melding fra Olli
Jeg ser at vi er grunnleggende uenige. Jeg har ikke som mål å angripe din tro. Jeg respekterer at du er uenig.
Det jeg føler i forhold til argumentasjonen som du kom med om at verden blir bedre uten religion er at jeg med min tro føler meg ganske uvelkommen i din verden. Kanskje du har rett og jeg og mine trosfeller tilhører et lavere trinn på evolusjonen enn deg og dine trosfeller?
Som sagt kan alle få tro hva de vil for meg, jeg bare håper at vi en dag kommer så langt at religioner forsvinner helt av seg selv slik vi allerede har sett at mange såkalte "primitive" religioner har gjort. I mine øyne er det ingen fundamental forskjell på å tro på dagens "Gud" i forhold til å tro på Tor og Odin f.eks. Jeg håper at alle etterhvert kan finne trygghet og styrke i seg selv og livet sitt uten å måtte ha en "gud" å henvise til.
Tidligere bruker
29-03-2004, 13:09
Jeg ser at vi er grunnleggende uenige Asterix, og det er greit det.
Bevisførsel i spørsmål om religion kan stille seg på to plan. Historisk og filosofisk.
Filosofisk kan jeg ikke se at det er lass med beviser som motbeviser religion.
Historiske beviser mot Bibelen er kun interessant dersom man er fundamentalist. Det meste av det du kaller beviser mot Bibelen er frambragt av kristne bibelforskere.
Den kristne tro står ikke og faller på om Bibelen pr bokstav er feilfri. Når det finnes tusenvis av fragmenter av tekst, er det klart at noe er feil. I motsetning til Koranen som er ord diktert av Allah, er Bibelen gudsinspirert ord, skrevet ned av feilbarlige mennesker.
Det den kristne tro står og faller på er hvilket forhold man har til personen Jesus.
Kanskje er all religiøsitet kjemiske prosesser i hjernen hos oss dyr. I tilfelle det er det, er jeg likevel glad jeg har religiøsiteten min.
Jeg har ikke svart på alle spørsmålene dine. Vi har vel beveget oss ganske langt ut fra trådens spørsmål nå. Vi kommer sikkert til å diskutere enkelte av disse tingene senere.
Tidligere bruker
29-03-2004, 13:43
Jeg tror selvsagt på Gud.
:klapp: Flott diskusjon ! Jeg beundrer veldig dere som "kan" å diskutere, for det kan ikke jeg... :(
Opprinnelig melding fra Randi
Jeg tror på Gud.
Jeg tror han er min far i himmelen, og at Jesus døde på korset for mine synder.
For meg er troen en trygghet i livet, et anker.
Jeg tror at når vi dør så kommer sjelen hjem til Gud, mens kroppen blir igjen her på jorden.
Signerer denne jeg.
Opprinnelig melding fra Nellemor
Ja, jeg tror på Gud - hvis vi kan kalle ham det. Altså - jeg tror på en stor og enormt sterk kraft som er utenfor alle oss mennesker og som er større enn oss. Noen kaller det Allah, Muhammed eller Gud - jeg tror det går ut på det samme.
Jeg er overbevist om at vi lever videre etter at vi dør, jeg har selv vært i regresjonsterapi flere ganger og det har virkelig styrket min tro på det. Jeg har lest mange bøker om dette temaet også, og føler meg trygg i den troen jeg har. :)
Så på den måten er jeg jo ikke en tradisjonell kristen, men det er greit. Jeg tror ikke vi lever videre i himmelen sammen med en Gud, men at vi går videre på vår personlige reise gjennom verden for å utvikle oss til det maksimale av det vi kan. Samtididg tenker jeg at Gud er med oss, at vi aldri er helt alene.
Jeg mener naturligvis at vi alle kan tro akkurat det vi vil og man trenger ikke sette folk i bås som kristen eller ikke-kristen - det blir for snevert. Det er jo sånn i vår tid nå - at folk gjerne plukker litt av fra en religion og litt fra en annen og gjør det til sitt eget trossystem. Det synes jeg er flott, for det utvider muligheten for at flere folk tror og føler en mening med tilværelsen sin. :)
Og så har jeg lyst til å dele noe personlig med dere: når så mange sier at de ikk tror på Gud fordi det skjer så mye forferdelig i verden, da sier jeg at jeg tror på Gud PÅ TROSS av alt det forferdelige som skjer i verden. Jeg har jo opplevd det mest tragiske man kan, nemlig å miste et barn og det er vel i en sånn stund mange mennesker sier at de mister troen på Gud. Vel, jeg gikk noen runder med meg selv den gangen (ikke rent få ;))og følte at det var i den situasjonen jeg kunne få STYRKET min tro og ikke miste den.
Det skremte jo vettet av meg å tenke på at vår lille datter skulle ha dødd uten grunn - altså at hennes død var meningsløs. Tenk om hun bare skulle bli helt borte, råtne i jorden som dere sier her inne. Nei, det greidde jeg ikke å leve med. Så derfor ble det enda viktigere for meg å tro at hun levde videre etter livet hos oss. At hun er med oss fortsatt, som en engel eller på en annen måte. Det MÅ være en mening med noe så tragisk og derfor fortsetter jeg å tro på Gud og at det finnes en plan med livene våre. Hvis ikke ville verden vært ufattelig kald og ensom for meg...
Så flott et innlegg, Nellemor :) Jeg deler mange av tankene dine. Det var veldig koselig å lese et innlegg skrevet av noen jeg ikke kjenner, men som faktisk beskriver *mine* følelser i forhold til et så eksistensielt spørsmål.
Nellemor
30-03-2004, 12:27
Opprinnelig melding fra abon
Så flott et innlegg, Nellemor :) Jeg deler mange av tankene dine. Det var veldig koselig å lese et innlegg skrevet av noen jeg ikke kjenner, men som faktisk beskriver *mine* følelser i forhold til et så eksistensielt spørsmål.
Tusen takk skal du ha, det var utrolig hyggelig å høre! :)
Jeg pleier jo ikke å være så personlig her inne, liker å være anonym når jeg kan - men synes dette var et så viktig tema at det var riktig å dele litt fra mitt eget liv. Det er flott å høre at andre deler noen av tankene mine, for det er jammen meg ikke alltd så lett å vite hva man skal tro når tøffe ting skjer i livet :)
Tidligere bruker
30-03-2004, 12:56
Nellemor - jeg føler også mye av det samme som deg.
Jeg vleger å tro nettopp fordi alternativet er så utrolig mye verre enn ikke å tro.
Kanskje jeg tar feil, men i mitt hode føles det langt bedre når jeg tror og håper at det er noen som er der for oss til enhver tid, enn om jeg skulle gå rundt å føle meg alene om alt.
Jeg er ikke kristen i den forstand mange andre er, men jeg har helt klart mye igjen av barnetroen min (jeg gikk i søndagskolen som de fleste andre gjorde på den tiden, og jeg gikk også i barnehage i frikirken rett ved hjemmet vårt).
I tillegg har jeg fått et helt nytt syn på dette med Gudstro og tilhørighet til en menighet etter at min lillesøster i 2003 ble døpt i Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige.
Jeg har kommet i kontakt med masse flotte mennesker igjennom denne kirken, og selv om jeg kanskje ikke føler at det er riktig for meg å bli fullverdig medlem i denne kirken, så ser jeg absolutt at troen deres styrker medlemmene.
Jeg savner å føle den tilhørigheten til noe og noen.
Jeg "misunner" min søster som har alt dette..
Nellemor
30-03-2004, 13:11
Opprinnelig melding fra Vampiria
Nellemor - jeg føler også mye av det samme som deg.
Jeg vleger å tro nettopp fordi alternativet er så utrolig mye verre enn ikke å tro. Kanskje jeg tar feil, men i mitt hode føles det langt bedre når jeg tror og håper at det er noen som er der for oss til enhver tid, enn om jeg skulle gå rundt å føle meg alene om alt.
Akkurat det samme som jeg mener! :nikker:
Jeg vil heller gå gjennom livet og tro på en høyere makt, og så får jeg heller finne ut etterpå at jeg tatt feil da. Det som skjer etter døden styrer jeg ikke over - uansett hva jeg tror i dette livet her.
Men det jeg vet er at livet mitt ville føles tomt og på noen områder innholdsløst uten en tro, og derfor føler jeg det jeg føler. Det gir en trygghet og en mening i livet jeg ikke vil være foruten. Men jeg har samtidig full respekt for at andre mener noe helt annet. For det gjør de jo ofte. :)
Opprinnelig melding fra Gremli
Feel the force, Luke. :lol:
Jeg tror ikke på den kristne Gud, som vi kjenner fra Bibelen,
eller gudene i de andre religionene. Jeg tror på noe stort som
omfatter hele universet, at sjelen vår lever videre etter at vårt
liv her på jorden er over. Noen fødes kanskje på nytt, mens
andre lever i åndeverdenen, osv.
Jeg har vel en slags lett blanding av tro, jeg.. :D
Nei det tror jeg ikke.
Uheldigvis, hadde vært deilig å lulle seg inn i en behagelig forestilling om en gud. :)
Tidligere bruker
01-04-2004, 09:05
JA, jeg tror!!:hjerter:
Signerer Randi sitt innlegg.
Nellemor: Tusen takk for et fantastisk rørende innlegg. Og takk for at du delte dette med oss.:klem:
Ja, jeg tror det finnes en slags Gud. Denne guden er ren kjærlighet og finnes i alt i naturen. Selvfølgelig må det også finnes onde ting, ellers ville vi ikke visst hva som var godt. Det finnes ikke lykkelig uten trist. Jeg tror alle som har en tro, egentlig tror på den samme guden, og at både Jesus og Mohammed var spesielt begavede mennesker. Jeg er også naturviter, og ser ingen motsetning mellom det og å tro på en åndelig verden.
Problemet er religioner. Jeg tror på gud, men ikke på noen kirke eller prest. Med en gang troen skal organiseres, dukker det opp mennesker som misbruker makt. Sånn sett er jeg helt enig med Asterix, verdens religioner har blitt brukt til å få til en hel masse trøbbel. Også alle disse vanvittige reglene, da! Nei, jeg tror ikke Gud synes det er så nøye. For gud er det ikke så viktig om vi tror en gang.
Jeg tror ikke på gud.Og når jeg dør,da råtner jeg bort og blir bare bein-rester.
INGEN, og da mener jetg INGEN, kan vel si at Gud IKKE eksisterer:???:
Forskjellen på de som tror og de som ikke tror, ser jeg, er at de som IKKE tror skriver: Det finnes ikke noen Gud, mens de som tror sier: Jeg tror på Gud. Hva sier dette dere? ;)
Opprinnelig melding fra Iset
INGEN, og da mener jetg INGEN, kan vel si at Gud IKKE eksisterer:???:
Forskjellen på de som tror og de som ikke tror, ser jeg, er at de som IKKE tror skriver: Det finnes ikke noen Gud, mens de som tror sier: Jeg tror på Gud. Hva sier dette dere? ;)
På side 1 av denne diskusjonen så skrev jeg da vitterlig at jeg tror ikke på Gud. Så jeg skjønner ikke helt hva du snakker om.
Selvfølgelig kan man si at Gud ikke eksisterer - like mye som at man kan si at Gud eksisterer. Ingen av delene kan bevises. For å si det på denne måten: Det kan ikke bevises at Gud eksisterer og jeg klarer rett og slett ikke å tro på noe som ikke lar seg bevise. Like lite som jeg klarer å tro på spøkelser, tidligere liv og da også Gud.
Opprinnelig melding fra D'Arcy
På side 1 av denne diskusjonen så skrev jeg da vitterlig at jeg tror ikke på Gud. Så jeg skjønner ikke helt hva du snakker om.
Selvfølgelig kan man si at Gud ikke eksisterer - like mye som at man kan si at Gud eksisterer. Ingen av delene kan bevises. For å si det på denne måten: Det kan ikke bevises at Gud eksisterer og jeg klarer rett og slett ikke å tro på noe som ikke lar seg bevise. Like lite som jeg klarer å tro på spøkelser, tidligere liv og da også Gud.
følte du deg truffet nå? det var jo ikke deg jeg mente, men de som sier det. siden DU ikke sa det, så gjelder det jo ikke deg, eller hva? :p
Jeg sier jo, at man ikke kan si at Gud ikke finnes fordi ingen vet om han finnes eller ei, men nei man kan heller ikke si at Gud FINNES. Man kan si at man TROR at det finnes en gud, skjønner du hva jeg mener? Det som slår meg, er at de fleste (tydeligvis ikke deg;) ) som ikke tror, sier at gud IKKE finnes, mens de som tror på Gud sier de TROR Gud finnes. Jeg syns det blir feil å si at det IKKE finnes en gud siden ingen vet, men det blir like feil å si at gud FINNES. Skjønner?
Ja,jeg liker å tro at Gud finnes!
Har min personlige tro,med min personlige tolkning av både Bibel og livsførsel.
Tror på det gode,men også det vonde.Tror ikke på et hett helvete,men heller ikke på å "sveve lykkelig"på himmelens skyer om man oppfører seg etter boka.Diskuterer dette tema ofte,både med venninner og familie og det slår meg at de fleste som sitter og argumenterer mot Gud og en kristen tro, gjør dette på grunnlag av mangel på håndfaste bevis,uforståelige utdrag fra Bibelen og kristne "menigheter"/sekters oppførsel.
Velger å tolke ting i 2004 versjon. Lev livet godt og vær mot andre som man ønsker at andre skal være mot en selv.
Når det gjelder all elendigheten, så har jeg nok like mange spm som en ikke troende.
Forstår godt at folk velger å ikke tro,eller rett og slett ikke klarer å tro,men synes det er trist om dette valget er tatt på grunnlag av andre kristnes oppførsel og overbevisning.INGEN er så flinke til å dømme,som en del "aktive" kristne i etablerte miljø."Røyker,drikker,danser du?"=dårlig kristen."Aleinemor,barn utenfor ekteskap"?=dårlig kristen. Hvem er de til å plassere meg som kristen eller ikke?Å utrope seg selv som Guds dommer på jorden, og gå rundt å prakke på mennesker sin egen overbevisning og at den er det eneste riktige.Slikt provoserer meg noe så inni i svarte brennende....koffert.:sint:
Tidligere bruker
02-04-2004, 08:52
Jeg tror på sjebnen. Det meste som har skjedd i livet mitt gir mening i dag. På godt og vondt. Egentlig er det vel en dårlig egenskap, da det har ført til at jeg føler jeg fortjener all straff jeg kan få. Hver gang noe vondt skjer med meg føler jeg et slags velbehag. Jeg fortjener det fordi jeg er så vanskelig, sta og som regel gjør det motsatte av hva som er bra for meg. Da fortjener jeg å straffes.
Jeg tror mennesket bare er en kjemisk reaksjon som alt annet, og jeg tror solsystemet er et atom det og, på lik linje med det vi kaller atomer og elektroner. bare se på likhetene. niverset er nok en byggekloss i et enda større system. Det sies at allting har en ende, men hva er vi da? Hvorfor eksisterer alle disse stoffene som gjør at vi og vår verden blir til. Jaja, det er ihvertfall slik jeg ser på verden.
Noen ganger virker det ulogisk for meg at også personen i kroppen kan forsvinne for godt med forråtnelsen, men på en annen side. Grunnlaget for personligheten er da arvet med gener det og, og da er på en måte sjelen et organ/organsystem det og. Da må jo det råtne og. Det organet er vel i bunn og grunn hjernen når jeg tenker meg om, og da råtner vel den og, med hjernen.
Om jeg liker å tro at sjela går videre etter døden veit jeg ikke. Men hvis det da betyr at følelser som frykt forsvinner, ja da blir jeg gladelig med. Frykt er vel basert på det at man har kropp, at man kan bli skadet og slike ting. Så lenge man ikke får en ny kropp da kan vel ikke den følelsen følge med videre vel?
Det er min tro. Jeg tror det er en mening med livet, jeg tror det er en mening med alt som skjer, men HVA vet jeg ikke enda. Jeg kaller det sjebnen.
Opprinnelig melding fra Lavidah
Jeg tror på sjebnen. Det meste som har skjedd i livet mitt gir mening i dag. På godt og vondt. Egentlig er det vel en dårlig egenskap, da det har ført til at jeg føler jeg fortjener all straff jeg kan få. Hver gang noe vondt skjer med meg føler jeg et slags velbehag. Jeg fortjener det fordi jeg er så vanskelig, sta og som regel gjør det motsatte av hva som er bra for meg. Da fortjener jeg å straffes.
-------------------------------------------------------------------------------
Det er min tro. Jeg tror det er en mening med livet, jeg tror det er en mening med alt som skjer, men HVA vet jeg ikke enda. Jeg kaller det sjebnen.
------------------------------------------------------------------------------------
hei Lavidah!
Fikk litt lyst til å svare deg spesielt......
Jeg synes ikke at noen fortjener all den straff de kan få, men at man må ta konsekvenser av sine handlinger er riktig, men at man skulle bli et bedre menneske av å bli straffet det tror jeg ikke!
Det at man lærer av sine feil og forhåpentligvis tar andre valg ved neste korsvei er bra. De valgene man tar gjenom livet,på godt og vondt, er med på å forme oss som menesker og forhåpentligvis blir vi tryggere og mer kunskapsrike av dette.
Å tro på skjebnen gjør ikke jeg. Ved å tro på skjebnen mener man vel at ting er forutbestemt - altså ment å skje......"Skjebnen" fratar oss da muligheten til selv å styre vårt liv. Skjebnen bestemer og det blir da som det er forutbestemt uansett hvilke valg vi selv tar- altså våre valg er likegyldige- fordi at skjebnen vår allerde er bestemt - Huff en skummel tanke spørr du meg!
Jeg vil ikke være en tilskuer til mitt liv, men derimot bestemme selv! Mine valg skal være utslagsgivende for hvordan jeg har det / får det!
I tilegg mener jeg at i det å tro på skjebnen ligger det an slags ansvarsfraskrivelse - " uansett hva jeg gjør har det ingen betydning, det er noen andre - altså skjebnen- som har skylda"
Veldig kronglete skrevet dette Lavidah, men jeg håper du forstår hva jeg prøver å formidle;
Du bestemmer over ditt liv og la aldri noen, eller noe la deg tro at du fortjener store mengder straff, selv om du måtte ha tatt valg som oppleves "galt" av andre!!!!
Go girl!
Opprinnelig melding fra Iset
INGEN, og da mener jetg INGEN, kan vel si at Gud IKKE eksisterer
Forskjellen på de som tror og de som ikke tror, ser jeg, er at de som IKKE tror skriver: Det finnes ikke noen Gud, mens de som tror sier: Jeg tror på Gud. Hva sier dette dere?
Er igrunnen enig med deg - ingen VET, alle TROR uansett hva de måtte mene. Og det er kanskje påfallende at de som ikke tror uttaler seg så bombastisk, mens de som tror sier at de tror...
Men hvis man tenker seg om så er det kanskje ikke så rart, det ligger i sakens natur. Mange tror ikke på gud fordi de ikke ser beviser, de nekter igrunnen å TRO. De ser ingen beviser for at gud eksisterer - ergo finnes det ingen gud.
Nå finnes det kanskje like lite beviser for at gud IKKE finnes, men det tror jeg ingen tar seg bryet med å refletere over... ;)
Tidligere bruker
02-04-2004, 14:37
Opprinnelig melding fra Heiko
------------------------------------------------------------------------------------
Det at man lærer av sine feil og forhåpentligvis tar andre valg ved neste korsvei er bra. De valgene man tar gjenom livet,på godt og vondt, er med på å forme oss som menesker og forhåpentligvis blir vi tryggere og mer kunskapsrike av dette.
Å tro på skjebnen gjør ikke jeg. Ved å tro på skjebnen mener man vel at ting er forutbestemt - altså ment å skje......"Skjebnen" fratar oss da muligheten til selv å styre vårt liv. Skjebnen bestemer og det blir da som det er forutbestemt uansett hvilke valg vi selv tar- altså våre valg er likegyldige- fordi at skjebnen vår allerde er bestemt - Huff en skummel tanke spørr du meg!
I tilegg mener jeg at i det å tro på skjebnen ligger det an slags ansvarsfraskrivelse - " uansett hva jeg gjør har det ingen betydning, det er noen andre - altså skjebnen- som har skylda"
- Jeg lar være å gjøre det riktige neste gang også, og da blir jeg straffet igjen føler jeg. Og det er egentlig ganske godt, for da føler jeg at noen er der ved min side alltid. Både når jeg trenger kjeft og når jeg trenger trøst.
- Når jeg tror på sjebnen, så går jeg fortsatt mine egne veier, for jeg ser jo ikke fremtiden, og da lar jeg meg heller ikke overstyre. Det som skjer, skjer lissom, men man må fortsatt på egenhånd gjøre sine valg. Men det at jeg av og til føler at livet går i reprise, og i tillegg har vært sanndrømt flere ganger styrker denne troen.
Et annet intressant moment er at den sterke troen jeg har for dette antakelig er den samme f.eks. kristne føler for sin tro. Jeg tror det enkelte mennesket avgjør sin tro etter hva de føler hjelper de. Altså det som gir mening, og når det gir mening stemmer det på en måte. Dermed blir det bare et slags bilde hver enkelt danner i hodet sitt og som gir de troen, og det er nok det som gjør at alle på en måte tror på noe. Det som stemmer best med den enkeltes logikk.
Polkadot
02-04-2004, 16:42
Tilgi meg alle sammen, men jeg orket ikke lese alle innleggene för jeg nâ legger igjen mitt synspunkt.
Syns âshild kom med mye smart i denne diskusjonen.
Til de kristne og dere andre med liknende religioner/trossamfunn.
Er Gud en "Han" eller "Hun" som sitter pâ en trone og styrer og bedömmer og skriver regler? Hva med homofile? Ekstremister sier at Gud fordömmer og til og med hater homofile! Men er ikke alle Guds barn? Gud elsker, Gud er kjärlighet. Hvordan henger dette pâ greip?
Jeg sier som Gremli sa helt i begynnelsen av diskusjonen. Feel the force!
Tidligere bruker
02-04-2004, 16:59
Opprinnelig melding fra jorunnsdatter
Tilgi meg alle sammen, men jeg orket ikke lese alle innleggene för jeg nâ legger igjen mitt synspunkt.
Syns âshild kom med mye smart i denne diskusjonen.
Til de kristne og dere andre med liknende religioner/trossamfunn.
Er Gud en "Han" eller "Hun" som sitter pâ en trone og styrer og bedömmer og skriver regler? Hva med homofile? Ekstremister sier at Gud fordömmer og til og med hater homofile! Men er ikke alle Guds barn? Gud elsker, Gud er kjärlighet. Hvordan henger dette pâ greip?
Jeg sier som Gremli sa helt i begynnelsen av diskusjonen. Feel the force!
Kan svare deg raskt.
Gud er verken han eller hun. Kjønnskategorier er for mennesker ikke for Gud. Det at Gud beskrives som han er for å sette Gud inn i et menneskelig forståelig språk. Bibelen gir også feminine betegnelser for Gud. Derfor kan den kristne Gud etter min forståelse like gjerne tiltales "hun". Jeg tenker ikke på Gud som noe vi mennesker kan beskrive konkret. Konkrete fysiske beskrivelser av Gud er gitt for å betegne Gud egenskaper ikke fordi Gud f.eks. konkret sitter på en fysisk trone.
Jeg er ikke ekstremist og mener at Gud elsker både homo og hetero. Hun elsker alle.
Det Gud hater er urett.
Hei!
Dette er en "udødelig" diskusjon, hvor de fleste har en mening. Det er det som gjør hele saken så interessant.
Det som gjorde mest inntrykk på meg var innleggene fra Lavidah.
Hun tror på sjebnen.
Jeg tror på sjebnen også. Det er fordi vi skaper mye av den selv med valg vi tar, men det er også det uforutsette. Trafikk ulykker, og andre hendelser som sykdom og dødsfall. Hvordan vi håndterer dette er det som avgjør hvordan vi fortsetter vår vei. Vi kan ikke styre det, men vi kan ta bevisste valg ut fra hendelsene.
Noen ganger kan man sitte ¨å tenke; dette må være for godt til å være sant. Det er ikke mulig at det skal være så enkelt. Det må være en hake her. I stede for å godta og nyte den gode tiden, sitter man og funderer på hva som er galt. Etter glede kommer sorg, men etter sorg kommer også glede.
Uansett, når man er opphengt i at man ikke fortjener denne godhet og lykke, og en ulykke hender, ja da får man den bekreftelsen man er ute etter. ......ja det måtte komme, det var som sagt for godt til å være sant.
Om jeg tror på 'Gud? Vel, jeg gjorde ikke det. Ikke i det hele tatt. Jeg trodde på vitenskapen, på fysikk og kjemi. Jeg trodde på skapninger i forandring, og utviklingsteorier. Jeg følte at man var et godt menneske selv om man ikke trodde på Gud. Jeg mente at i det store og hele handler det om medmennesklighet, etikk og moral. Jeg trengte ikke Gud. Jeg hadde mye annet og lene meg til...........Så en dag, helt uforutsett, så følte jeg at han var der..................
I det stille...
05-04-2004, 00:31
Er veldig i tvil, jeg. Tror liksom litt, liker å tro at det er noen der ute som passer på oss. Men er veldig imot den utøvde kristendommen! Får helt hetta av sånne menigheter, med taler og lovsang og halleluja og alt det der. Litt enklere i kirka, litt roligere der... Men hårreisende tolkning av bibel, og syn på homofile, og ting en skal/ikke skal gjøre. Nei, jeg får hetta av det og.
Men jeg liker tanken på min egen lille private tro, og noen som passer på meg og mine, uten at jeg trenger å gå helt berserk med å forkynne det rundt til alle av den grunn.
(Har ikke lest alle innleggene.)
(Regnet meg som kristen helt til jeg var russ, og deltok på møter og slikt som voksen. Da fikk jeg bare HELT nok. Sånn vil ikke jeg være, tenkte jeg da.)
jeg misunner virkelig de som har en tro å holde seg til, det må være en stor trygghet egentlig...
Jeg for min del klarer bare ikke å ha EN bestemt religion (jeg tror på Gud, men heller mer til New Age tankegangen), for ved å ha EN religion, forkaster man jo alle de andre og mener det er tull. hvorfor skulle en religion være riktig fremfor de andre? det er DER det skurrer litt for meg....
Tidligere bruker
05-04-2004, 14:06
Opprinnelig melding fra Iset
hvorfor skulle en religion være riktig fremfor de andre? det er DER det skurrer litt for meg....
Det er da man skaper sin egen tro ;)
Opprinnelig melding fra Lavidah
Det er da man skaper sin egen tro ;)
ja det er akkurat det jeg har gjort:)
Tidligere bruker
05-04-2004, 14:48
Var vel rimelig "anti-kirke" om ikke anti-kristen når jeg fikk HELLP syndrom sommeren 2001. I de 36 timene fra jeg forstod hvor syk jeg var og legene begynte forsøkene på og til datteren min var født og jeg var englemamme så endret mye seg.
Tror nok mange av oss opplever at vi ikke tror og ikk trenger å tro men så skjer det noe og i nødens stund så trenger vi noe å klamre oss til. Jeg ba mang en bønn i de 36 timene og selv om jeg ikke mirakuløst ble frisk fikk jeg hjelp til å lære å leve med dette.
Helt hva Gud er eller hva livet etter døden består i vet jeg ikke, men jeg føler ikke noe behov for eksakt kunnskap heller. Det føles trygt og varmt. Jeg vet datteren min ikke lider og tror hu passet på lillesøsteren sin og meg slik at jeg ikke ble syk på ny.
Opprinnelig melding fra Maz
Var vel rimelig "anti-kirke" om ikke anti-kristen når jeg fikk HELLP syndrom sommeren 2001. I de 36 timene fra jeg forstod hvor syk jeg var og legene begynte forsøkene på og til datteren min var født og jeg var englemamme så endret mye seg.
Tror nok mange av oss opplever at vi ikke tror og ikk trenger å tro men så skjer det noe og i nødens stund så trenger vi noe å klamre oss til. Jeg ba mang en bønn i de 36 timene og selv om jeg ikke mirakuløst ble frisk fikk jeg hjelp til å lære å leve med dette.
Helt hva Gud er eller hva livet etter døden består i vet jeg ikke, men jeg føler ikke noe behov for eksakt kunnskap heller. Det føles trygt og varmt. Jeg vet datteren min ikke lider og tror hu passet på lillesøsteren sin og meg slik at jeg ikke ble syk på ny.
:leiseg: :stakar:
Kan ikke si at jeg tror på gud,for meg er det meningsløst at mangen sulter.... det er grusomt:( .. hadde gud vært så hadde det aldri skjedd!!Det er så ufattelig mangen triste skjebner atte....
Men håper og tror at det er liv etter døden..at vi ikke bare dør og thats that,nei..det vil jeg ikke tro...
Interessant diskusjon dette ja.
Klem fra Isemor og barna:hjerter:
Opprinnelig melding fra Isemor
Kan ikke si at jeg tror på gud,for meg er det meningsløst at mangen sulter.... det er grusomt:( .. hadde gud vært så hadde det aldri skjedd!!Det er så ufattelig mangen triste skjebner atte....
Men håper og tror at det er liv etter døden..at vi ikke bare dør og thats that,nei..det vil jeg ikke tro...
Interessant diskusjon dette ja.
Klem fra Isemor og barna:hjerter:
veeel, skal det være riktig, så har jo Gud gitt menneskene fri vilje, og dermed sitter han ikke "barnevakt" for oss, som han ville gjort dersom vi ikke hadde fri vilje. det er jo MENNESKENE som står bak alt det onde i verden....
Men tror heller ikke at han hadde "tillatt" at alle disse grusomme skjebnene med barns som sulter,mishandlet og utsatt for disse grusomme skjebnene,da hadde han beskyttet dem....nei får meg ikke til å tro på høyere makter når sånt skjer..... og det er jammen ikke rart...for sånt er dødsurettferdig..sånt skal bare ikke skje,ja..det er menneskers handling..men er han den guden som vi lærte om på skolen så lærte vi iallefall at gud beskytter alle barn..:trist:
Men vi har jo alle våre oppfatninger av dette vel...
Isemor og barna
NettaMamma
06-04-2004, 15:49
Jeg tror det finnes en gud. Jeg tror gud er en rettferdig gud som venter på den rette tid til å gripe inn og gjøre ting bedre. Når den tid er, vet ingen utenom Gud. Jeg tror at når man er død, så er man rett og slett død. Man føler ingenting, tenker ingenting. Alt stopper opp. Jeg tror ikke på en udødelig sjel. Tror alt dør med kroppen vår.
Det er det jeg tror da... alle tror forskjellig, og alle synser og mener sitt eget. :elsker:
Jepp, ingen får jo svaret før de dør uansett, så det er ikke vist å krangle om det heller;) (ikke at VI gjør det, men mange gjør det jo, religionskriger osv:uff: )
Har vært borte fra NM lenge, og når jeg loger meg inn for å begynne å bruke sidene igjen, dumper jeg rett oppi en så interessant tråd!
Først vil jeg si at jeg er oppriktig forundret over hvor mange som ikke tror på noe guddommelig eller et liv etter døden! :???:
Jeg er selv ikke "statskirkekristen", for for fordommer mot homofile, kvinnelige prester etc byr meg i mot. Det er ikke overraskende at mange i dagens norge ikke vil kalle seg kristne, da statskirkens holdninger ikke henger med samfunnet forøvrig.
Men at så mange ikke føler spiritualitet, åndelighet noe guddommelig som står over oss mennesker? Det blir jeg overrasket over.
Jeg ser ikke på å være religiøs som noe man klamrer seg til som om det skulle være noe ynkelig. Jeg ser på det som en helt naturlig og viktif, berikende del av hverdagslivet.
Vi i denne delen av verden er fortapt i materielle goder , slik jeg ser det.
Og jeg tør påstå ( ikke slå meg i hodet, dere ateister!) at de ALLER ALLER fleste ( kanskje alle...??) kommer til et punkt i livet der kun det verdagslige og materielle blir tomt.
Jeg synes slett ikke det er usannsynlig at det finnes noe guddommelig. Og det er da ikke noe mer usannsynlig i at det er et liv etter døden enn at vi ble født i første omgang.
Noen som så Fakta på Lørdag om nær døden opplevelser?
Der var det mange som fortalte om sine opplevelser av det guddommelige ( de møtte sine kjære avdøde, de skjønte plutselig "alt", følte an altoppslukende kjærlighet etc) - og selv flere vitenskapsmenn måtte gå med på at disse menneskene hadde opplevelser når de var hjernedøde ( så hva som skjedde på operasjonssalen etc). det betyr at vi har en bevissthet etter at kroppen vår er død.
Og en mann bet jeg meg spessielt merke i. Han var en hard business mann uten skrupler, som etter sin opplevelse la om livsstilen fullstendig. Og han sa når han satt på kontoret sitt at det som før hadde vært som et vanlig rom , nå opplevdes som det sixtinske kapell. Hans hverdag hadde mao fått andre farger og dimensjoner enn hans liv noengang hadde hatt.
Jeg tror på en guddommelig kraft.
Meningen med livet er kjærlighet. Vi skal være den aller beste versjonen av oss selv. Vi skal utvikle oss, gi og motta kjærlighet.
Leve i nærhet med familie, venner og naturen.
Også er det ikke meningen at vi skal skjønne det hele, før vi dør.
Og AKKURAT hva som skjer da, det vet vi ikke....
Og det er det som er spennende, ikke sant! :)
Se inn i øynene på barnet ditt - det er KLART Gud fins! :elsker:
Veldig enig med deg Zoe:)
Tidligere bruker
08-04-2004, 19:23
Zoe..
Jeg ble bare litt nysgjerrig.
Hvilke statskirkekristne er det som former ditt begrep?
Er ikke statskirkekristne også den halvparten av biskoper og domoproster som aktivt støtter homofile. Er det ikke de mange statskirkemedlemmene i Åpen kirkegruppe? Kirkens bymisjon?
Og jeg da, som er kvinnelig prest og som tilfeldigvis også er "statskirkemedlem" og kristen?
Jeg blir litt overgitt når ordet "statskirkekristen" blir identifisert med fordommer som du skriver om.
Slike fordommer finnes blant medlemmer i statskirka, men det er slett ikke det som identifiserer oss, og ikke noe som betegner den store hop av aktive kirkemedlemmer.
Det blir på en måte en motsatt fordom å identifisere statskirkekristne på den måten.
Jeg kan skjønne din oppgitthet over min generalisering av "statskirkekristne" som jeg for lettvinthets skyld kalte det.
Jeg er fullt klar over at mange som er aktive innenfor den norske kirke slett ikke har fordommer mot homofile og kvinnelige prester f.eks.
Likevel må jeg få presisere at det er såpass mange prester, Krf politikere og andre innenfor statskirken som fortsatt har slike holdninger, at jeg ikke har noe problem med å stå for mitt standpunkt om å ta avstand.
Du som prest av den sikkert mer liberale sorten deler sikkert litt av min frustrasjon rundt slike fordommer?
Gunnar Stålseth er den blandt profilerte norske kristne som jeg respekterer aller mest. Han har et humanistsik verdisyn som jeg og mange andre setter stor pris på.
Så for å avslutte: av og til (og særlig når en ikke har all verdens med plass til å legge ut om en sak) , maler en med litt bred pensel.
Og det var vel det jeg gjorde i mitt innlegg.
Men like fullt - den norske kirke har alltfor trange rammer for meg. Det er helt uaktuellt for meg at andre skal tre læresetninger om så viktige ting som menneskesyn og livssyn nedover hodet på meg.
Medmenneskelighet og kjærlighet - det holder det!
Lillepersille
09-04-2004, 20:38
Jeg deler mye av synspunktene til Zoe og Åshild. Tror det er en gudommeligl kraft i oss alle, men at ikke alle har fått kontakten med den lille flammen i hjertet. At denne kraften er kjærlighet. Tror på reinkarnasjon, at vi har levd før, og at vi lever for å gi noe spesielt til verden, og for å ta lærdom fra tidligere (livs) feiltrinn. Tror dermed at vi har fri vilje, og at det meste av det som skjer oss er fruktene av karma, både på godt og vondt. Dette gjør at jeg føler at jeg bedre kan forstå alt det vonde som skjer i verden.
Jeg liker å tro at meningen med livet er å finne frem til den lille gudommelige flammen i hjertet, balansere opp det vi tidligere har gjort galt ved gode gjerninger, for så å bli ett med den store skaperkraften (kall det Gud om du vil). Klarer vi ikke oppnå dette i dette livet, tror jeg at vi blir født igjen og får en ny sjanse.
Jeg har altså min egen lille tro som jeg har plukket fra både her og der.
Jeg kunne skrevet masse mer, fordi dette er noe som interesserer meg. Men det har jeg ikke tid til...
Elastika
09-04-2004, 21:31
Å...jeg kjenner at det kribler i fingrene, men jeg klarer ikke å sette ord på alle tankene og følelsene mine.
Men jeg må bare si noe her....
Jeg har alltid trodd på Gud, fra jeg var ganske liten. Har ikke vokst opp i en kristen familie. Vi gikk aldri i kirka, ALDRI. Likevel trodde jeg på Gud. I ungdommen vanka jeg i kristne miljøer, og hadde kristne venner. Helt til jeg kom på videregående. Slutta nok aldri å tro, men livet ble brått så spennende med alkohol og røyk...og festing. Jeg traff han som i dag er min mann, og fikk et opphold i den kristne troen der jeg lurte veldig på hva Gud er. Om h*n finnes osv....ble en kort periode ateist tror jeg, for jeg fant liksom ingen beviser. Da mannen og jeg bestemte oss for å gifte oss tenkte vi faktisk på å bare ha vielsen i tinghuset. Men jeg er glad vi valgte kirka tilslutt. Det var nemlig presten som via oss som fikk meg til å endre synet på Gud. Troen har nok alltid vært der, selv i den perioden jeg ikke "trodde". Har nok bare fortrengt det. Mannen min har aldri visst at jeg er kristen, han er ikke det. Derfor fikk jeg depresjoner da jeg gikk gravid med Elin, for det gikk et lys opp for meg hvor utrolig forskjellige vi egentlig er..:( Han syntes nok at jeg var/er rar som så brått ble kristen, men som sagt har jeg alltid vært det. Han synes jeg er blitt kjedelig, men sannheten er jo at jeg nå har funnet tilbake til sånn jeg egentlig er... Ikke det at jeg har spilt skuespill eller noe for han.
Tenker en del på det ennå....I ungdommen var jeg som sagt en del av det kristne miljøet, mens mannen min var en "liten kriminell" om man kan si det sånn...
Å, det var godt å få ut.....sikkert er rotete innlegg, men er som sagt ikke flink å sette ord på det som virrer i hodet mitt..
:gal:
Jeg tror på Gud! Men at han er en mannskikkelse med grått hår og skjegg vet jeg ikke. Jeg vet ikke- men velger likevel å tro, for det føles trygt i all elendigheten som finnes- som vi mennesker har skapt.
Opprinnelig melding fra Løvelasken
. Jeg tror mer på UFO enn Gud og alt det andre. Hvis jeg tenker på religion så liker jeg Budisme veldig godt.
Hva mener du egentlig med "Gud og alt det andre"?
Opprinnelig melding fra Newt
Gud finnes ikke!
Og denne noe bastante uttalelsen er basert på....?
Uregistrert
10-04-2004, 17:30
*smiler* klart Gud finnes, han er der enten folk annerkjenner ham eller ikke... ;)
Gud finnes!!
Nei, sier du det. Kan du da kanskje være så fryktelig snill å bevise det for meg? :snill:
Uregistrert
10-04-2004, 17:43
Nei, sier du det. Kan du da kanskje være så fryktelig snill å bevise det for meg? :snill:
Kommer selvsagt an på hvordan du definerer Gud, men om han defineres som kjærlighet, som en kraft som er i og rundt oss og er alt som er godt, så ser du det hver gang du ser ærlige, gode handlinger, hver gang du ser inn i et spedbarns øyne.
Du kan jo forsøke å be... :snill:
Kommer selvsagt an på hvordan du definerer Gud, men om han defineres som kjærlighet, som en kraft som er i og rundt oss og er alt som er godt, så ser du det hver gang du ser ærlige, gode handlinger, hver gang du ser inn i et spedbarns øyne.
Du kan jo forsøke å be... :snill:
Du det har jeg prøvd - opptil flere ganger i min unge og naive periode. Det fungerte ikke for meg. :uff:
Uregistrert
10-04-2004, 18:29
Du det har jeg prøvd - opptil flere ganger i min unge og naive periode. Det fungerte ikke for meg. :uff:
Funker for meg... Men bare når jeg ber på rette måten... ;)
Funker for meg... Men bare når jeg ber på rette måten... ;)
Ja men da gjør jeg det vel feil da. :blabla:
Jeg skjønner ikke at jeg skal respektere folk som tror når folk som tror ikke respekterer at jeg ikke tror?
Tidligere bruker
10-04-2004, 19:21
Ja men da gjør jeg det vel feil da. :blabla:
Jeg skjønner ikke at jeg skal respektere folk som tror når folk som tror ikke respekterer at jeg ikke tror?
Respekt er viktig uansett ståsted.
Respekt er viktig uansett ståsted.
Så enig,så enig :kidoki:
Klem fra Isemor og barna
Respekt er viktig uansett ståsted.
Og jeg respekterer. Men jeg blir litt frustrert av at det er forventet at folk som ikke tror skal respektere, men andre veien er det verre.
Uregistrert
10-04-2004, 20:10
Ja men da gjør jeg det vel feil da. :blabla:
Jeg skjønner ikke at jeg skal respektere folk som tror når folk som tror ikke respekterer at jeg ikke tror?
Jeg har ikke sagt at jeg ikke respekterer at du ikke tror, sa bare at det bare fungerte for meg å be når jeg ber på rette måten... :)
Elastika
10-04-2004, 21:39
Jeg respekterer de som ikke tror. Men syns selv det er godt at jeg har funnet tilbake til min tro. Er ikke dypt religiøs, det kan kanskje høres sånn ut. Men jeg synes det er trygt og godt å ha noe å "støtte" seg til.
Nei, sier du det. Kan du da kanskje være så fryktelig snill å bevise det for meg? :snill:
Det var bare ment som et mot-svar til de som skriver "Gud finnes ikke". De kan like lite bevise at Gud IKKE finnes, som at han finnes;) (jeg er ikke kristen, men syns ikke det går an å si verken det ene eller det andre)
Uregistrert
11-04-2004, 19:27
Når det gjelder å respektere menesker som ikke tor, så respekterer jeg alle mennesker og deres ståsted enten de er troende eller ikke.
Men jeg tenker de som ikke tror har gått glipp av noe. ;)
Jeg tenker de har gått glipp av den dimmensjonen av det åndelige som jeg har oppdaget... Hvor sterk ville min tro vært hvis ikke?
Når det gjelder å be, så fortalte min manns oldefar en nydelig historie om det å be på rette måten. Han lå på isolat med tuberkulose og bedde hver dag til Gud om at han måtte bli frisk, men han ble sykere og sykere og fikk ikke i seg noe mat. Til slutt kom legen inn og sa at han sto nok ikke over natten. Dette hørte han kun langt borte for han hadde så høy feber og var så svekket. Men han ble redd, og ba fadervår. Da han kom til "skje din vilje på jorden som i himmelen" gikk det opp for ham at han hadde bedt om sin egen vilje, at Gud skulle gjøre ham frisk. Så da gav han opp den tanken og stolte fullt og helt på at Guds vilje var god. Og lot Guds vilje skje, og sovnet. Morgenen etter våknet han, uten feber og hoste og klarte å spise igjen... :)
Desembermamma
11-04-2004, 19:37
Når det gjelder å respektere menesker som ikke tor, så respekterer jeg alle mennesker og deres ståsted enten de er troende eller ikke.
Men jeg tenker de som ikke tror har gått glipp av noe. ;)
Jeg tenker de har gått glipp av den dimmensjonen av det åndelige som jeg har oppdaget... Hvor sterk ville min tro vært hvis ikke?
Når det gjelder å be, så fortalte min manns oldefar en nydelig historie om det å be på rette måten. Han lå på isolat med tuberkulose og bedde hver dag til Gud om at han måtte bli frisk, men han ble sykere og sykere og fikk ikke i seg noe mat. Til slutt kom legen inn og sa at han sto nok ikke over natten. Dette hørte han kun langt borte for han hadde så høy feber og var så svekket. Men han ble redd, og ba fadervår. Da han kom til "skje din vilje på jorden som i himmelen" gikk det opp for ham at han hadde bedt om sin egen vilje, at Gud skulle gjøre ham frisk. Så da gav han opp den tanken og stolte fullt og helt på at Guds vilje var god. Og lot Guds vilje skje, og sovnet. Morgenen etter våknet han, uten feber og hoste og klarte å spise igjen... :)
Dette var mitt innlegg. Poden krevde litt oppmerksomhet, også gikk det litt raskt i svingene.. ;)
Og jeg respekterer. Men jeg blir litt frustrert av at det er forventet at folk som ikke tror skal respektere, men andre veien er det verre.
Signerer denne, jeg. Jeg vil for øvrig definere meg selv som agnostiker... Bevis det, og jeg tror det!
Signerer denne, jeg. Jeg vil for øvrig definere meg selv som agnostiker... Bevis det, og jeg tror det!
Kan tenke meg at det må være utrolig frustrerende for dem som feks har SETT spøkelser med sine egne øyne, men som ikke blir trodd fordi de det fortelles til også vil ha beviser.... Men jeg skjønner at det er vanskelig å tro uten å ha sett.... Ikke lett dette nei.
Dette var en fin diskusjon! Mange sier mye lurt her... enten jeg er enig eller uenig. Men jeg reagerer på de som uttrykker at det er "feigt" å tro, at det er å lulle seg inn i behagelige forestillinger, eller hva det var noen skrev, som skriver at de skulle ønske de kunne tro, for det høres deilig ut... Kanskje det er deilig og behagelig å være bibeltro, for da kan man jo gjøre som man får beskjed om, men det er ikke mange her som har stått frem som det! De fleste har tydeligvis reflektert mye over hva de tror og ikke tror, og hvilke konsekvenser det må få for måten man lever livet på - og det er ikke enkelt! Jeg skulle ønske jeg kunne la være å tro innimellom, for da kunne jeg gitt f. og ligget på sofaen resten av livet...
Jeg er på ingen måte kristen, men jeg har en tro, og det gjør livet mitt mye mer komplisert enn det hadde trengt å være. Jeg tror jeg er her for å lære noe, og det betyr at jeg bare må gå på med krum hals hver gang det dukker opp noe vanskelig, for går jeg rundt bøygen dukker den bare opp igjen. Jeg tror en del av meg har levd før, og at den vil leve igjen, og det betyr at jeg må passe på meg selv, for hvis jeg tillater meg selv å bli bitter og sur, eller lat og udugelig, får det konsekvenser for mange mennesker lenge! Jeg tror at alt som lever har tanke, materie og ånd, men i ulike "posjoner". Det betyr at det ikke er noen grunnleggende forskjell på meg selv og en gulrot, og at jeg må leve med at jeg spiser andre for å overleve. Til gjengjeld blir en min egen materie resirkulert som gulrot eller noe når jeg dør, så jeg betaler jo til en hvis grad tilbake... Jeg tror at bønn virker. Hvis jeg virkelig er beredt til å ta følgene av at jeg får det jeg ber om, så får jeg det. Funker ikke for meg å folde henda og knele, det er liksom så lettvint... må gjøre det litt mer omstendelig. Hver eneste gang ender jeg opp med å angre :sparke: men jeg har unngått de store katastrofene så langt.
Samtidig gir det jo mening, da. Å tro er litt som å ha barn, faktisk. En evig rekke bekymringer - og det beste som finnes :)
Desembermamma
13-04-2004, 11:42
Signerer denne, jeg. Jeg vil for øvrig definere meg selv som agnostiker... Bevis det, og jeg tror det!
Hvilken tro ville det være om det var bevist.....;)
Tror det Gudommelige er mye hva vi er åpen for å se.... Visste dere at det minste påviste atomet i verden -kvarken, endrer form utfra hvilken vinkel en ser den fra?
Alt i universet er bygget opp av den sammen energien. Vi er bygget opp av den samme energien og intelligensen. :)
M@donna.
13-04-2004, 23:30
Ja jeg tror på GUD,
Hva eller's har jeg på jorden å gjøre. Det må jo bare være noe mer enn det styret vi har her. Det eneste vi kaver for her på jorden er penger, eller's hadde ikke noe fungert. Da må det jo være noe galt.
Og det er noe galt, for hele planeten vår er basert på penger.
Det er Gud's kjærlighet som gjør att han forsatt holder ut med oss "mennesker".
Det var jo derfor han ofret sin egen sønn, for våre synder.
Hva er vitsten med å leve pitte litt, for så å dø.
Det er noe mer, det må jo bare være det.
Johannes' åpenbaring Kap 22, vers 20-21.
Han som gir dette vitnesbyrd, sier: <<Ja, jeg kommer snart.>> Amen.
Kom, Herre Jesus!
Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!
Jeg har ikke noe behov for å tro på noen gud.
Jeg tror på meg, og det som måtte bo i meg, og andre av samme "mal". Mennesket. Ondt og godt. Om noen kaller det for noe, spiller ingen rolle for meg.
Uregistrert
15-04-2004, 22:29
Jeg tror at det finnes en høyere dimensjon. En dimensjon som er for stor til å forstå med menneskets begrensede sinn. Jeg tror at vi er en sjel som har en kropp. Kroppen er på en måte som et fengsel for sjelen og det er når egosinnet vårt og kroppens fysiske luner og begjærer tar over styringen vonde ting skjer. Da er ikke sjel, kropp og sinn i balanse slik som det er meningen de skal være. Da gråter sjelen i smerte fordi den blir overskygget. Jeg tror i stor grad mennesker som utfører onde handlinger har en sjel som er i dyp smerte. Vi har alle mennesker ondskapen i oss. Vi har den i oss men VI ER IKKE DEN. For meg er det iallfall ganske logisk. Føler vi oss særlig bra etter vi har oppført oss urettferdig mot andre? Føler vi oss bra når andre sårer oss på en eller annen måte? Jeg tror at det er det gode som er den mest naturlige tilstanden for oss mennesker fordi da fungerer vi best. Det er slik det er meningen vi skal leve fordi det gjør at vi ønsker å leve:)
Jeg tror ikke at Gud er en slik som sitter og dømmer når vi oppfører oss dårlig. Det er i slike stunder at han er med oss med sin medfølelse og sin kjærlighet for å gi oss et hint om hva som virkelig betyr noe. Jeg tror også i stor grad i vår vei blir laget imens vi går den. Vi kan alltid velge en ny vei, vi kan alltid velge å utvikle oss til å bli bedre mennesker. Vi er alle sammen født med den frie vilje.Vi har alle muligheter i oss til å bli Hitler eller Moder Theresa. Opp til oss selv og finne ut av hva som er til det beste for oss.
Jeg tror ikke at de som kanskje har vært så uheldig å blitt mishandlet i sinn barndom for så å senere mishandle sine egne barn blir sendt rett til helvete. Det virker for dumt for meg. Kanskje får de en ny mulighet i et annet liv. Det er det ingen som vet. Det er det som gjør det så spennende. At vi ikke vet alt:)
Hvorfor som er meningen med at små barn dør. Det har jeg også ofte tenkt på. Men hadde våre barn vært helt beskyttet og udødelige så hadde vi vel heller ikke trengt å passet på de. Da hadde vi heller ikke trengt å fryktet for å miste dem. Jeg vet bare at når jeg hører om et barn som har dødd så kommer det alltid noen tårer og jeg føler en veldig sterk medfølelse for barnets foreldre. I slike stunder klemmer jeg guttungen ekstra mye og hardt og sier hele tiden at jeg elsker han. Da kommer umiddelbart den sterke morskjærligheten og det hugger som kniver i mitt hjerte i frykt for å kunne miste han. Da begynner jeg virkelig å tenke over hva som virkelig er viktig. Nemlig å hver dag elske mest mulig slik at jeg aldri trenger å spørre meg selv om jeg har elsket nok viss noen av mine kjære en gang skal bli borte for meg.
Kanskje er de
Uregistrert
15-04-2004, 22:35
Kanskje er det det som er meningen. Det skal gjøre vondt å miste noen en er glad i. Hadde det ikke gjort det hadde vi heller kanskje ikke satt slik pris på å ha de i våre liv. Livet hadde vel også kanskje vært litt lite lærerikt viss vi alle hadde levd til vi var 90 år. Hvem vet hvor alle disse vakre englebarna havner. På et godt og trygt sted. Alle døde kommer til et godt sted. Det tror jeg:)
For et flott innlegg!
Blir helt rørt, jeg :happycry:
For meg er det et stort mysterium at noen kan leve uten å ha en åndelig og guddommelig dimensjon i livet sitt.
Det er så mange som har skrevet så utrolig bra innlegg om det på denne tråden at jeg har lest de flere ganger.
Takk til dere alle for at dere deler de innerste tankene deres med oss andre, og for at dere er så flinke til å sette ord på så viktige følelser! :blomst:
M@donna skrev:
"Ja jeg tror på GUD,
Hva eller's har jeg på jorden å gjøre. Det må jo bare være noe mer enn det styret vi har her. Det eneste vi kaver for her på jorden er penger, eller's hadde ikke noe fungert. Da må det jo være noe galt.
Og det er noe galt, for hele planeten vår er basert på penger.
Det er Gud's kjærlighet som gjør att han forsatt holder ut med oss "mennesker".
Det var jo derfor han ofret sin egen sønn, for våre synder.
Hva er vitsten med å leve pitte litt, for så å dø.
Det er noe mer, det må jo bare være det.
Johannes' åpenbaring Kap 22, vers 20-21.
Han som gir dette vitnesbyrd, sier: <<Ja, jeg kommer snart.>> Amen.
Kom, Herre Jesus!
Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!"
Sånne uttaleser gjør meg uvel. Å lese det var som et grøss fra min barndom. Ikke så mye innholdet i teksten din jeg reagerer på, men talemåten, med bibelsitater som "bevisføring" og hallelujastemninga. Slikt har fått meg lenger fra tro enn det som er natulig for meg desverre. Nå mener jeg ikke å si at du har lagt det samme som meg i dette, men bare som en forklaring på hvorfor jeg ikke fikser slike høyreligiøse "prekener" Grøss!
Elastika
16-04-2004, 22:12
Jeg tror at det finnes en høyere dimensjon. En dimensjon som er for stor til å forstå med menneskets begrensede sinn. Jeg tror at vi er en sjel som har en kropp. Kroppen er på en måte som et fengsel for sjelen og det er når egosinnet vårt og kroppens fysiske luner og begjærer tar over styringen vonde ting skjer. Da er ikke sjel, kropp og sinn i balanse slik som det er meningen de skal være. Da gråter sjelen i smerte fordi den blir overskygget. Jeg tror i stor grad mennesker som utfører onde handlinger har en sjel som er i dyp smerte. Vi har alle mennesker ondskapen i oss. Vi har den i oss men VI ER IKKE DEN. For meg er det iallfall ganske logisk. Føler vi oss særlig bra etter vi har oppført oss urettferdig mot andre? Føler vi oss bra når andre sårer oss på en eller annen måte? Jeg tror at det er det gode som er den mest naturlige tilstanden for oss mennesker fordi da fungerer vi best. Det er slik det er meningen vi skal leve fordi det gjør at vi ønsker å leve:)
Jeg tror ikke at Gud er en slik som sitter og dømmer når vi oppfører oss dårlig. Det er i slike stunder at han er med oss med sin medfølelse og sin kjærlighet for å gi oss et hint om hva som virkelig betyr noe. Jeg tror også i stor grad i vår vei blir laget imens vi går den. Vi kan alltid velge en ny vei, vi kan alltid velge å utvikle oss til å bli bedre mennesker. Vi er alle sammen født med den frie vilje.Vi har alle muligheter i oss til å bli Hitler eller Moder Theresa. Opp til oss selv og finne ut av hva som er til det beste for oss.
Jeg tror ikke at de som kanskje har vært så uheldig å blitt mishandlet i sinn barndom for så å senere mishandle sine egne barn blir sendt rett til helvete. Det virker for dumt for meg. Kanskje får de en ny mulighet i et annet liv. Det er det ingen som vet. Det er det som gjør det så spennende. At vi ikke vet alt:)
Hvorfor som er meningen med at små barn dør. Det har jeg også ofte tenkt på. Men hadde våre barn vært helt beskyttet og udødelige så hadde vi vel heller ikke trengt å passet på de. Da hadde vi heller ikke trengt å fryktet for å miste dem. Jeg vet bare at når jeg hører om et barn som har dødd så kommer det alltid noen tårer og jeg føler en veldig sterk medfølelse for barnets foreldre. I slike stunder klemmer jeg guttungen ekstra mye og hardt og sier hele tiden at jeg elsker han. Da kommer umiddelbart den sterke morskjærligheten og det hugger som kniver i mitt hjerte i frykt for å kunne miste han. Da begynner jeg virkelig å tenke over hva som virkelig er viktig. Nemlig å hver dag elske mest mulig slik at jeg aldri trenger å spørre meg selv om jeg har elsket nok viss noen av mine kjære en gang skal bli borte for meg.
Kanskje er de
Så flott innlegg!! Du beskriver akkurat som jeg tenker, men jeg er elendig på å sette ord på det!
Hvorfor som er meningen med at små barn dør. Det har jeg også ofte tenkt på. Men hadde våre barn vært helt beskyttet og udødelige så hadde vi vel heller ikke trengt å passet på de. Da hadde vi heller ikke trengt å fryktet for å miste dem.
Du sier noe der, dette er et innlegg til ettertanke....
Himalaya
17-04-2004, 17:23
......
Uregistrert
18-04-2004, 18:36
Nå er jeg sikkert for nysgjerrig her, men jeg klarer ikke å la være å spørre ; Hva sa bestemoren din på dødsleiet, Karefine?
Svar kun om det ikke blir for personlig.
Også lurer jeg på en ting til - du sier at du ikke tror på Gud, men at du er begynt å tro på et liv etter døden. Hva tror du på da?
Det er nemlig noe som har forundret meg når jeg har lest innlegg om dette emnet - noen sier at de ikke er religiøse på noe vis, men at de likevel ikke tror at vi blir helt borte når vi dør.
Jeg trodde at det å tro på en guddommelig kraft hang sammen med troen på et liv etter dette.
Men jeg tar kanskje feil?
Nå er jeg sikkert for nysgjerrig her, men jeg klarer ikke å la være å spørre ; Hva sa bestemoren din på dødsleiet, Karefine?
Svar kun om det ikke blir for personlig.
Også lurer jeg på en ting til - du sier at du ikke tror på Gud, men at du er begynt å tro på et liv etter døden. Hva tror du på da?
Det er nemlig noe som har forundret meg når jeg har lest innlegg om dette emnet - noen sier at de ikke er religiøse på noe vis, men at de likevel ikke tror at vi blir helt borte når vi dør.
Jeg trodde at det å tro på en guddommelig kraft hang sammen med troen på et liv etter dette.
Men jeg tar kanskje feil?
Jjeg er ikke helt inni dette, så bare heng meg om jeg tar feil:blunke:
Men for å være religiøs, må man vel ha en religion? Jeg har ingen religion, for jeg syns det blir litt arrogant å ha EN religion, da sier jeg jo indirekte at alle andre religioner er feil, MIN religion er den eneste riktige. Så det klarer jeg ikke. men jeg tror på et liv etter døden, (nå tror jo jeg på Gud også da, men ikke som i Bibelen) og diverse.
Men kan jeg kalle meg religiøs når jeg ikke har en religion?
Jeg tenker at alle som tror på noe høyere enn seg selv, noe guddommelig, er religiøse.
Man trenger slett ikke tilhøre et spesielt kirkesamfunn e.l for å kalle seg religiøs.
Jeg tror på Gud uten å kalle meg kristen. Dette fordi i likhet med deg, Iset, tror jeg ikke at noen av de - tross alt- menneskeskapte religionene eier sannheten.
Den tror jeg vi alle er frie til å finne i oss selv.
Kirken med dens læresetninger blir for trang for meg.
Men det begynner å demre for meg at jeg kanskje har missforstått en hel del av innleggene her inne? For når folk sier at de ikke tror på Gud, tenker jeg at de ikke tror på noe annet enn mennesket . at de ikke tror på et liv etter døden, og at de ikke tror på at dt finnes noe mening utover livet her og nå.
Blir i grunnen glad om jeg har tatt feil av dette - kjenner jeg blir så trist av å lese at så mange ikke tror på noe utover det vi ser i hverdagen vår.
Og SPESIELT kjenner jeg at jeg blir lei meg , rette og slett når jeg leser om så mange som tror vi blir borte når vi dør!
Jeg trodde de fleste hadde en følelse av at det finnes noe større enn oss selv, og at vi ikke vet alt.
Jeg drister meg til å påstå at de som ikke tror på noe utover det de kan se og ta på kanskje ikke har tenkt så mye over det åndelige aspektet i tilværelsen? At de kanskje fortaper seg fullstendig i hverdagen og velger å ikke tenke så mye på de store sammenhengene? (og, nei, jeg mener slett ikke at de ikke er smarte nok - heller tvert i mot mange ganger - jeg mener bare at man kan velge å ha fokusen på noe annet)
NettaMamma
19-04-2004, 19:12
Huff :lei_seg:
Blir liksom litt lei meg over at noen her inne dømmer andres tros-oppfatninger. Religion er veldig personlig, og desuten veldig individuelt. det er vel derfor man blir litt amper når andre kanskje sier noe feil om nettopp den troen DU sitter inne med, men kan vi ikke heller prøve å være litt tollerante og heller diskutere på en litt mer vennelig måte??? Blir liksom litt slenging med tastene ( ;) ) her inne . La oss ha det koselig, diskutere fritt, men med omtanke, og heller holde det NEGATIVE for oss selv. Fint å kunne stille spørsmål til hverandre her inne, og da heller ta lærdom av andres religion. Personlig syns jeg det er fint å høre hva andre tror på, og det tror jeg vi alle kan lære av. :klemme: Can't we all just get along???
Desembermamma
19-04-2004, 19:29
Jjeg er ikke helt inni dette, så bare heng meg om jeg tar feil :blunke:
Men for å være religiøs, må man vel ha en religion? Jeg har ingen religion, for jeg syns det blir litt arrogant å ha EN religion, da sier jeg jo indirekte at alle andre religioner er feil, MIN religion er den eneste riktige. Så det klarer jeg ikke. men jeg tror på et liv etter døden, (nå tror jo jeg på Gud også da, men ikke som i Bibelen) og diverse.
Men kan jeg kalle meg religiøs når jeg ikke har en religion?
Å være religiøs er vel å være en del av en religion, å ha satt troen i et system...
Du er ikke nødvendigvis religiøs selv om du er troende hvis du ikke er en del av en religion... :)
Jeg betegner meg selv som troende. :) (Vi er ikke mennesker som har spirituelle opplevelser, men spirituelle vesener som har en menneskelig opplevelse... :blunke:
Jeg trodde de fleste hadde en følelse av at det finnes noe større enn oss selv, og at vi ikke vet alt.
Det trodde jeg også... Men om vi ser litt større på det,- historisk, så er det ikke uvanlig at det blir en "opposisjon" mot religion når samfunnet er i så stor endring som samfunnet er i dag... Men denne følelsen har jo ikke noe med religion å gjøre... så det er jo litt rart likevel... for folk skiller vel mellom religion og tro???
Jeg drister meg til å påstå at de som ikke tror på noe utover det de kan se og ta på kanskje ikke har tenkt så mye over det åndelige aspektet i tilværelsen? At de kanskje fortaper seg fullstendig i hverdagen og velger å ikke tenke så mye på de store sammenhengene? (og, nei, jeg mener slett ikke at de ikke er smarte nok - heller tvert i mot mange ganger - jeg mener bare at man kan velge å ha fokusen på noe annet)
Nå får du pinadøtte meg ta tørn her. Hvem er du som vet så inmari godt hvem jeg er, hva jeg mener og hvordan jeg tror? Er jeg et dårligere menneske enn deg fordi jeg ikke har en tro? Jeg fåreslår at du leser gjennom det du har skrevet og prøv så å se det ra den "andre" siden. Så ser du kanskje hvor voldsomt arrogant du høres ut her.
Tror nok ikke det finnes noen gud, nei.
Det finnes mange fler dimensjoner enn vi mennesker kan fatte, og jeg tror også det finnes både krefter og livsformer der ute i galaksene som langt overgår det vi mennesker har mulighet for å forstå. Jeg mener alikevel ikke at dette kan kalles en gud.
Om vi har en sjel eller ikke aner jeg ikke. Det skjer jo stadig uforklarlige ting rundt om i verden og folk mener jo de ser spøkelser fra tid til annen. Men om dette er sjeler fra mennesker som har levd tidligere eller om det er en slags glippe i tid/rom/dimensjoner.. det er det vel ingen som vet (ennå).
Jeg tror at når vi er ferdige med dette livet har vi brukt opp vår plass her på jorden. Om vi er helt ferdige og that's it, eller om vi har en energi/sjel som inntar en annen form i en annen dimensjon eller noe sånt, det finner vi nok ut når den tid kommer.
Men noen gud.. det finnes nok ikke.
Ja, jeg skjønte at det var en fare for at jeg ville oppfattes som arrogant, så jeg prøvde å anstrenge meg for at det ikke skulle framstå sånn.
Jeg mente nemlig ikke å være arrogant.
At jeg blir lei meg over at andre ikke tror på noe over seg selv, er MIN følelse - ikke en fordømming eller mangel på respekt overfor andre.
Jeg tenkte høyt rundt dette, fordi jeg er så oppriktig forundret over det.
Og jeg mener på ingen måte å vite noe som helst om noen som ikke tror som meg. Jeg bare antar noe.
Og min antagelse var slett ikke ment som en fornærmelse.
Heller tvert imot, som jeg skrev - for min erfaring er at mange som kaller seg ateister eller agnostikere er intellektuelt oppegående mennesker som tenker mye, og ønsker en rasjonelle forklaring på alle ting.
De fløeste filosofer, f.eks, er jo ikke religiøse.
Men jeg ville bare i grunnen uttrykke mine følelser rundt dette - at jeg er oppriktig forundret og at det gjør meg trist på andres vegne.
For det gjør det.
Jeg mener at mennesker som ikke tror på en høyere mening med ting går glipp av en viktig dimensjon ved livet.
Gud finnes!!
Ikke for meg.
Tidligere bruker
20-04-2004, 00:52
Jeg er ikke religiøs og tror ikke det finnes "en høyere makt". Jeg tror på tilfeldigheter, og jeg gjør så godt jeg kan med de kortene jeg er blitt tildelt.:nikker:
Jeg prøver virkelig å nyyyyte livet, og er kjempetaknemlig for den tiden jeg får sammen med familien min.
Når jeg dør tror jeg at jeg blir borte, rett og slett....slik jeg var før jeg ble født.
Ikke for meg.
Hehe nei jeg vet jo ikke om h*n gjør det, (jeg er ikke kristen heller) men jeg skrev det pga de som skrev "Gud finnes ikke!". Det blir jo like dumt å si begge deler :blunke:
Hehe nei jeg vet jo ikke om h*n gjør det, (jeg er ikke kristen heller) men jeg skrev det pga de som skrev "Gud finnes ikke!". Det blir jo like dumt å si begge deler :blunke:
At det ikke finnes noen gud for meg, betyr da ikke at det ikke finnes none Gud for andre!
Jeg respekterer fullt ut at andre tror på Gud eller Allah eller Shiva eller hvem det måtte være. For meg er Bibelen en eventyrbok som også inneholder leveregler som er mer eller mindre gode, samme med Koranen osv. Jeg har lest Bibelen, jeg har vært kristen og trodd på både Gud og Jesus. Jeg har lest deler av Koranen (oversatt, vel og merke) og flere andre hellige skrifter. Jeg har snakket religion og tro med mennesker fra ulike trossamfunn.
Jeg kan ikke forstå hva som blir galt med å fortelle at det ikke finnes noen Gud for meg. Det er da ingen ting i denne påstanden som sier at det ikke finnes Gud for andre?
At det ikke finnes noen gud for meg, betyr da ikke at det ikke finnes none Gud for andre!
Jeg respekterer fullt ut at andre tror på Gud eller Allah eller Shiva eller hvem det måtte være. For meg er Bibelen en eventyrbok som også inneholder leveregler som er mer eller mindre gode, samme med Koranen osv. Jeg har lest Bibelen, jeg har vært kristen og trodd på både Gud og Jesus. Jeg har lest deler av Koranen (oversatt, vel og merke) og flere andre hellige skrifter. Jeg har snakket religion og tro med mennesker fra ulike trossamfunn.
Jeg kan ikke forstå hva som blir galt med å fortelle at det ikke finnes noen Gud for meg. Det er da ingen ting i denne påstanden som sier at det ikke finnes Gud for andre?
Det var ingen som sa at Gud ikke fantes for DEM, de skrev "Gud finnes ikke!". Og da skrev jeg "Gud finnes". Enkelt og greit.
Uregistrert
20-04-2004, 14:26
At det ikke finnes noen gud for meg, betyr da ikke at det ikke finnes none Gud for andre!
Jeg kan ikke forstå hva som blir galt med å fortelle at det ikke finnes noen Gud for meg. Det er da ingen ting i denne påstanden som sier at det ikke finnes Gud for andre?
Så det du sier er at du er åpen for at Gud finnes, men du ser ham ikke i ditt liv.
Jeg håper at alle etterhvert kan finne trygghet og styrke i seg selv og sexlivet sitt uten å måtte ha en "gud" å henvise til.
:bryn:
Så det du sier er at du er åpen for at Gud finnes, men du ser ham ikke i ditt liv.
Nei. Jeg tror ikke at det finnes noen Gud. Men det at andre tror er helt i orden og jeg vil hverken spotte den Guden, eller de Gudene, eller påstå at de tror på noe som ikke finnes for dem!
At det ikke eksisterer noen Gud for meg betyr jo ikke at det ikke eksisterer Gud for noen andre. Derso men person tror på en Gud, så vil jo denne guden på sett og vis eksistere fordi den blir trodd på.
.. hm.. lurer på om dette bare høres riktig ut i hodet mitt :p
.. hm.. lurer på om dette bare høres riktig ut i hodet mitt :p
:lol:
Pompelfar
20-04-2004, 20:59
Gud stammer fra gammel gresk og betyr "Vi som kom."
Så fikk dere noe å tenke på vil jeg tro ;)
Tror ikke på Gud og denslags, dessuten er religion i seg selv mer eller mindre grunnen til alt av krig på denne kloden.
Men tenk over det jeg skrev lengre opp så håper jeg at det kan være en tankevekker :)
Desembermamma
20-04-2004, 21:28
Nei. Jeg tror ikke at det finnes noen Gud. Men det at andre tror er helt i orden og jeg vil hverken spotte den Guden, eller de Gudene, eller påstå at de tror på noe som ikke finnes for dem!
At det ikke eksisterer noen Gud for meg betyr jo ikke at det ikke eksisterer Gud for noen andre. Derso men person tror på en Gud, så vil jo denne guden på sett og vis eksistere fordi den blir trodd på.
.. hm.. lurer på om dette bare høres riktig ut i hodet mitt :p
Veldig spennende tema du tar opp Happy! :)
Hvor mye tankenes kraft har å si... Det kan trekkes inn på mange ulike plan...
-Hvilke holdninger og erfaringer vi har i bunn for en opplevelse er med på å farge hvordan vi ser vår virkelighet av det som skjer...
-Hvordan hva vi tenker og tror på farger det vi hører, og blir "vridd inn" til å passe til det vi tror på gjennom persepsjonen... (Den er et ganske bra filter ofte... ;) )
-Placeboeffekte er et annet spennende tema innen hvordan stor makt tankene våre har.... (Jeg tror tanker kan helbrede... Gjenopprette balanse...)
Tankene våre skaper vår virkelighet. Jeg velger å tro på en god kraft, og jeg kaller den Gud. Jeg sitter det ikke i noe system (religion), for det finnes så masse gode gjennomtenkte verdier og normer i samfunnet (som er etisk riktige og stammer mye fra "Guds ord" ) og jeg finner de fleste religioner trangsynte, - og det føles ikke riktig...
Om mine tanker, så vet jeg at det gjør meg godt å be... Det føles godt i hele kroppen..Det tar jeg som bevis på at Gud, den gode kraften finnes. At jeg får svar, kan være det at jeg faktisk bruker hjernen min konstruktivt og dermed jobber mer målrettet mot det jeg ønsker, men det som er det usikkre med "svarene" er at det involverer så masse annet som jeg ikke har kontroll over som "på mystisk vis" faller på plass når jeg har bedd...
Mange sosiologer snakker om en kollektiv bevissthet... Denne er for meg en Gudommelig del av oss... Hvilken kraft skulle det ellers være?
Jeg vil forøvrig bare komentere generelt at det ikke bare er svake mennesker som tror på en Gud... ;)
Ateist blir litt sterkt for meg men jeg vil heller kalle meg agnostiker. Tror ikke på gud av den enkle grunn at jeg er en for stor realist. :)
vBulletin® v3.6.8, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.