Deprimert
27-03-2004, 22:53
Ja, denne historien blir lang, jeg vet ikke hvorfor jeg skriver den. KAnskje for å kunne skrive den ut og levere den til andre rundt meg slik at de forstår hvorfor jeg er sånn som jeg er nå? eller kanskje jeg kunne gitt den til legen min slik at jeg slipper å fortelle hvorfor jeg gråter hver gang han spør meg om jeg har det bra?
Det hele startet da jeg ble sånn 15 år, i dag er jeg 24 år. Min stefar som har vært rundt meg og min trygge klippe siden min far er alkoholisert og lystløgner, begynnte så å gjøre ting jeg ikke var sikker på hva han mente med. Det vil si: han kysset meg en gang etter at han gav meg penger, jeg dyttet han vekk og han gnålte om at jeg ikke var taknemlig nok. Han skulle smøre meg inn med krem da jeg satt med en venninne inne på mitt rom (satt da i trusa og hadde nettopp dusja og lakkerte neglene. Han kastet seg alltid rundt meg og skulle klemme hver gang jeg gikk forbi i gangen - jeg var livredd!!! Men ¨dette kan jo bare være innbilning regnet jeg med. Så kom dagen jeg satt i bikini og solte meg (16 år) han kom ut og skulle masere meg, jeg dyttet han vekk og så at han hadde stå pikk!!!! Da fikk mine små anelser noe å gå på. Mamma så dette også og blei hysterisk!!!
Så begynnte en tid med alvorligere ting. Jeg ble lusket på, han skikket gjennom nøkkelhullet mens jeg dusja, mens jeg tissa, mens jeg bæsja! Han hadde sagd av nederste del på døren (ørliten sprekke fordi det skal komme mere luft inn sa han) men der fikk han se alt han ville se. Det endte ofte med at jeg smøg meg rundt der inne og latet som om jeg dusjet, røsket opp døra og der? ja der stod han og runket!!! Og undskyldningen? han hadde diare, og trudde ikke det var noen der (derfor var buksa nede). Og alle (mor, svigerinne, bror og jeg) trudde jo på det, herregud han er jo ikke sånn, den snille mannen som alle syns er topp, som har tatt til seg to barn som ikke var hans egene, en helt!!!
jeg våknet på natten at sengen min ristet, de få gangene jeg rakk å hive meg opp så kastet han seg ned på gulvet og sa at han lette etter flasker og måtte finne dem slik at han hadde dem på morgenen før han skulle på jobb. dette skjedde hver uke i 3 år.
så var det alle de gangene jeg smelte opp døra i trynet hannes, noen ganger hadde han også buksene på!
Jeg kan fortelle hundre historier, han brukte mey en undskyldnign og det var at moren hannes døde, jeg hadde det jævli den tiden (18 år), da måtte han ligge i sengen min og ville at jeg skulle holde rundt han, jeg ba han gå vekk og han sa at han trengte msorg nå og spurte om jeg trudde mamma ville bli sjalu hvis han sov i senga mi. jeg jaget han. og han gikk rundt å gråt og sa at jeg var kald.
Endelig (takk gud) en dag tok jeg han, jeg tok han så jævlig!!! En kveld en uke før jeg fyllte 21, lå jeg og sov. døren min var alltid låst, men denne gangen hadde jeg glemt det. Jeg våknet, atter en gang av at sengen ristet. Jeg lå der i noen sekunder slik at han skulle tru jeg sov (det var helt jævli lange sekunder), og så hev jeg meg rundt, tok kvele tak på han og fikk sikkre bevis på hav han dreiv med. Han sprang, jeg sprang etter-- slo sparket han mellom beina og reiv han i håret. Han låste seg på inne på do, kom ut igjen og spurte om jeg hadde hatt mareritt!!! Han ringte visst til mamma med engang jge hadde gått og sa at jeg hadde klikka. Da flyttet jeg, uten fast jobb og faste inntekter, bodde jeg i bilen, hos bestemor og hos broren min i ett par uker. så fikk jeg meg leilighet. Han kom innom med masse gaver og så ett brev, der han beskrev at han elsket meg og hadde seksfantasier om meg osv osv.. jeg sa til han at han var syk. Han mente at mange av hans kollegaer så på unge damer og han skjønnte ikke hva som var galt..
Så fant jeg meg type og stefar sa at følelsene var borte...
MEN!!! Nå har jeg problemer med at når han ringer (ja vi later som ingenting har hendt, både jeg, mamma, broren og han)
så puster han tungt, prøverå snakke om gud og hver mann, virker ukonsentrert... jeg tror han driver å onnanerer,, og jeg forter meg å legge på. Jeg blir kvalm, har lyst å rive av meg øra når jeg hører han..
Når han er her på besøk, ser jeg han løpe ut fra rommet våres når jeg går opp, og han nekter for at han har vært der. Min største drøm, sette opp ett skjult kamera og ta han BIG TIME! Be alle naboer og venner av han og be dem se hva slags menneske han er.. Tenkt dere trynet demmes når dem ser mr perfect sniffe på de brukte trusene til ste datteren?
Syns jeg takler dette ganske bra, jeg har opplevd værre ting. Men nå tror jeg at jeg også har fått nok.. vet ikke hva jeg skal gjøre... trengte bare å få det ut jeg!
Takk for at du leste.. og beklager alle feila, har ikke enrgi til å se over...
Det hele startet da jeg ble sånn 15 år, i dag er jeg 24 år. Min stefar som har vært rundt meg og min trygge klippe siden min far er alkoholisert og lystløgner, begynnte så å gjøre ting jeg ikke var sikker på hva han mente med. Det vil si: han kysset meg en gang etter at han gav meg penger, jeg dyttet han vekk og han gnålte om at jeg ikke var taknemlig nok. Han skulle smøre meg inn med krem da jeg satt med en venninne inne på mitt rom (satt da i trusa og hadde nettopp dusja og lakkerte neglene. Han kastet seg alltid rundt meg og skulle klemme hver gang jeg gikk forbi i gangen - jeg var livredd!!! Men ¨dette kan jo bare være innbilning regnet jeg med. Så kom dagen jeg satt i bikini og solte meg (16 år) han kom ut og skulle masere meg, jeg dyttet han vekk og så at han hadde stå pikk!!!! Da fikk mine små anelser noe å gå på. Mamma så dette også og blei hysterisk!!!
Så begynnte en tid med alvorligere ting. Jeg ble lusket på, han skikket gjennom nøkkelhullet mens jeg dusja, mens jeg tissa, mens jeg bæsja! Han hadde sagd av nederste del på døren (ørliten sprekke fordi det skal komme mere luft inn sa han) men der fikk han se alt han ville se. Det endte ofte med at jeg smøg meg rundt der inne og latet som om jeg dusjet, røsket opp døra og der? ja der stod han og runket!!! Og undskyldningen? han hadde diare, og trudde ikke det var noen der (derfor var buksa nede). Og alle (mor, svigerinne, bror og jeg) trudde jo på det, herregud han er jo ikke sånn, den snille mannen som alle syns er topp, som har tatt til seg to barn som ikke var hans egene, en helt!!!
jeg våknet på natten at sengen min ristet, de få gangene jeg rakk å hive meg opp så kastet han seg ned på gulvet og sa at han lette etter flasker og måtte finne dem slik at han hadde dem på morgenen før han skulle på jobb. dette skjedde hver uke i 3 år.
så var det alle de gangene jeg smelte opp døra i trynet hannes, noen ganger hadde han også buksene på!
Jeg kan fortelle hundre historier, han brukte mey en undskyldnign og det var at moren hannes døde, jeg hadde det jævli den tiden (18 år), da måtte han ligge i sengen min og ville at jeg skulle holde rundt han, jeg ba han gå vekk og han sa at han trengte msorg nå og spurte om jeg trudde mamma ville bli sjalu hvis han sov i senga mi. jeg jaget han. og han gikk rundt å gråt og sa at jeg var kald.
Endelig (takk gud) en dag tok jeg han, jeg tok han så jævlig!!! En kveld en uke før jeg fyllte 21, lå jeg og sov. døren min var alltid låst, men denne gangen hadde jeg glemt det. Jeg våknet, atter en gang av at sengen ristet. Jeg lå der i noen sekunder slik at han skulle tru jeg sov (det var helt jævli lange sekunder), og så hev jeg meg rundt, tok kvele tak på han og fikk sikkre bevis på hav han dreiv med. Han sprang, jeg sprang etter-- slo sparket han mellom beina og reiv han i håret. Han låste seg på inne på do, kom ut igjen og spurte om jeg hadde hatt mareritt!!! Han ringte visst til mamma med engang jge hadde gått og sa at jeg hadde klikka. Da flyttet jeg, uten fast jobb og faste inntekter, bodde jeg i bilen, hos bestemor og hos broren min i ett par uker. så fikk jeg meg leilighet. Han kom innom med masse gaver og så ett brev, der han beskrev at han elsket meg og hadde seksfantasier om meg osv osv.. jeg sa til han at han var syk. Han mente at mange av hans kollegaer så på unge damer og han skjønnte ikke hva som var galt..
Så fant jeg meg type og stefar sa at følelsene var borte...
MEN!!! Nå har jeg problemer med at når han ringer (ja vi later som ingenting har hendt, både jeg, mamma, broren og han)
så puster han tungt, prøverå snakke om gud og hver mann, virker ukonsentrert... jeg tror han driver å onnanerer,, og jeg forter meg å legge på. Jeg blir kvalm, har lyst å rive av meg øra når jeg hører han..
Når han er her på besøk, ser jeg han løpe ut fra rommet våres når jeg går opp, og han nekter for at han har vært der. Min største drøm, sette opp ett skjult kamera og ta han BIG TIME! Be alle naboer og venner av han og be dem se hva slags menneske han er.. Tenkt dere trynet demmes når dem ser mr perfect sniffe på de brukte trusene til ste datteren?
Syns jeg takler dette ganske bra, jeg har opplevd værre ting. Men nå tror jeg at jeg også har fått nok.. vet ikke hva jeg skal gjøre... trengte bare å få det ut jeg!
Takk for at du leste.. og beklager alle feila, har ikke enrgi til å se over...