Noen som ikke har ammet her?

[Unregistered]

Venter nå mitt tredje barn og med begge de to første har ammingen gått dårlig. Nevner bare: brystbetennelser, såre brystvorter, pumping hele døgnet for å få produsert mer melk til små`n og ikke oppnåd en dritt med det. jeg har virkelig prøvd, men amming ligger ikke for meg. Desverre!

Tør ikke legge ut denne på vanlig generell diskusjon fordi jeg vet det er så mange mødre her som har ammet og som vil se ned på en som ikke klarer det og tenker : da har hun ikke prøvd nok m.m

Er bare så ufattelig lei av folk som ser ned på en og KREVER en forklaring på hvorfor man ikke ammer, skikkelig slitsommt å måtte sitte å forsvare seg selv hele tiden , tilogmed til fremmede mennesker. Jeg vet jeg har prøvd, jeg vet jeg prøvde til jeg ikke hadde noe annent liv lenger enn amming og pumping hele døgnet, satt flere ganger i løpte av en natt og pumpet meg, stillte klokka for å kunne hekte meg på denne melkemaskinen :-(

Jeg må si at jeg ikke har lyst og får en dårlig følelse med tanke på amming og gruer meg til en barsel tid med amming og akkurat de samme problemene jeg har hatt før. Derfor tenker jeg på å ikke amme, men er redd for reaksjonene til folk :-( Hva vil jordmødrene på sykehuset si? Og alle barnepleierne? Hvordan skal jeg i det hele tatt få fortalt dem at jeg ikke ønsker å amme? (uten at de presser meg eller ser ned på meg som mamma?) Er det noen her som ikke har ammet? Og hvordan ble det tatt på sykehuset? Og av andre mennesker rundt?

[Fadese]

Svigerinna mi opplevde noe av det samme.
Hun ammet de to eldste barna, men de bet voldsomt mye. Hun var utrolig sår, hadde veldig vondt og etter få uker mistet hun melka.
Da hun fikk sistemann og blodet rant fra brystet, ba hun de på barselavdelingen om å få tablett for å stoppe melkeproduksjonen - hun orket simpelt hen ikke å utsette seg for så mye strev når hun sannsynligvis ville miste melken om kort tid likevel.
Synes å huske at hun sa at de hadde mast en del på henne, men hun er en bestemt kvinne (og utdannet sykepleier) så hun ga seg ikke :)

[Ammemamma]

Jeg er ikke i din situasjon, jeg har nemlig vært i den motsatte situasjonen. Jeg ammer utover 12 mnd alder, og det har jeg møtt mange negative reaskjoner på. Jeg må hele tiden forsvare og forklare hvorfor jeg gjør det, og mange synes det er ekkelt eller på tide å slutte.

Alle skal mene noe om amming. Enten prøver man ikke nok, eller så ammer man for lenge.... Og alle skal vite hvordan amminga går, om man har nok melk og hvorfor man ikke ammer og hvor lenge man gjorde det, hva man har prøvd.... u name it...

Amming er ikke religion - det er kun mat!

Så selv om jeg ikke er i din situasjon, skjønner jeg deg allikevel godt, siden jeg veldig ofte får kommentarer, også fra helsesøster og leger ol som sperrer øynene opp da de får vite det. Enda barnet er bare litt over et år :sint: Andre har ikke noe med det!!

Ellers vi jeg bare si at jeg i min jobb var borti ei som ble lagt inn to ganger på sykehus rett etter fødsel med alvorlig betennelse, hun måtte skjære opp brystet og tømme kulen med betennelse og ligge med dren etterpå. Hun fikk også stoppetabletter for å få slutt på melka, hun ble rett og slett frarådet å amme. Hun ble møtt veldig bra når folk visste hva som var årsaken, selv om folk jo ikke har noe som helst med det.

Det jeg tenkte på når jeg leste brevet ditt, er at du kanskje kunne snakke med sykehuset på forhånd og foklare dem situasjonen din og hva du er redd for, hva du har bestemt deg for og hva som er viktig for deg. Da vil sjansen være mye større for at du ikke vil oppleve så mange ubehageligheter og at du ikke får så mye ammepress og spørsmål rundt deg og ditt valg.

Jeg skjønner godt valget ditt, og det er skikkelig tøft av deg! Håper du blir møtt som du ønsker og masse lykke til.

:klem:

[Bokormen]

Hei .

Jeg kjenner meg godt igjen.

Har flate brystvorter og har sliti med amming.

Med førstemann knakk jeg halebeinet under fødselen og kunne ikke sitte etterpå. Å skulle lære å amme da, men flate brystvorte, gikk ikke bra. Mye skrik og sultent barn, og bryster med store åpne sår:( Levde også en stund i konstant "pumpepress". Det var ikke bra:(

Med andremann VILLE jeg så GJERNE får oppleve det å få amme. Til tross for stygge blikk og komentarer fra sykehuset brukte jeg brystskjold fra dag 1. Jeg greide å amme i nesten 5 mnd :D Det var fantastisk så lenge det varte.

Men jeg husker godt fortsatt hvor vondt det gjorde inne i meg hver når jeg ikke kunne amme:(

Jeg tror ikke det finnes et menneske som gir opp amming frivillig.
Det gjøre vedlig vondt pluss at jobben som følger med et "flaskebarn" er MYE større enn når man ammer. Ble forskrekka over hvor mye lettere det var når jeg amma, selv om jeg slet litt og det ikke varte lengre enn 5 mnd.

Når noen ikke ammer synes jeg det er forkastelig med den sneversynte holdningen "men jeg holdt jo ut....". "Prøvde ikke hardt nok.."

Det å amme eller ikke er vedlig personlig og følelsesladet. Alle bør vise respekt for andres avgjørelse.

Kjenner godt igjen de holdningene du snakker om.

Du får helt sikkert mange komentarer, ihvertfall fra sykehuset, hvis du bestemmer deg for å ikke amme. Men det er DITT valg, og det er du som skal leve med det og oppdra barnet. Det kan bli tøft, men du som mamma vet hva som er best for dere.

Lykke til;)

[Snurreline]

Jeg ammet tulla til hun var rundt 7 uker. Prøvde alt,ammet og pumpet 24 timer i døgnet. Åpne kjøttsår som ikke grodde...noe som resulterte i at tulla drakk blodmelk ,og brystbetennelse osv.
Jeg gjorde dte jeg kunne og da tulla kun fikk flaska var det ingen som reagerte.
Jeg synes du skal drite lang marsj i hva andre mener å si at du vil ikke amme. Det er din rett å bestemme over din kropp og ditt barn.
la dem si og mene hva dem vil for du gjør hva som er best for deg og ditt barn.
Så enkelt er det nemmelig.Ellerd et skulle vært ihvertfall:klem:


Ønsker deg lykke til:klem:

[Myrsnipa]

Opprinnelig melding fra Ammemamma

Det jeg tenkte på når jeg leste brevet ditt, er at du kanskje kunne snakke med sykehuset på forhånd og foklare dem situasjonen din og hva du er redd for, hva du har bestemt deg for og hva som er viktig for deg. Da vil sjansen være mye større for at du ikke vil oppleve så mange ubehageligheter og at du ikke får så mye ammepress og spørsmål rundt deg og ditt valg.


:nemlig:

For sykehuset "skal" oppfordre deg til amming, og det kan være greit å slippe å "krangle" med dem på barsel...

Kjøp flasker, mme og nyt babytiden uten ammestress. :blunk:

[[Mon|]]

Det er i allefall ikke noen som kan si at du ikke har prøvd å amme barna dine :)

På eldstemann fikk jeg engod del negative reaksjoner på sykehuset.. men ingen fra folk rundt meg.
Da jeg fikk minsten så var vi bestemte på at jeg ikke skulle amme, fikk ikke noen negative reaksjoner fra noen. Når jeg var på omvisning på fødeavdelingen måtte vi fylle ut et ark med masse rart på og der skrev jeg at jeg ikke skulle amme, så hørte jeg ikke noe mer om det.. fikk MME til minsten hele tiden.

Det er jo ditt valg!

[Moria]

Fikk store problemer med ammingen på sykehuset, lillemor ville ikke suge og det tok lang tid før melken min kom i det hele tatt, hun bare gråt og ettersom hun hadde gulsot hadde jeg bare en viss tid på¨å få i henne mat før hun måtte inn i kuvøsen igjen. I tilegg ble hun veid før og etter matring for å se hvor mye mat hun hadde fått i seg. Ganske tåpelig når jeg faktisk ikke hadde fått melk enda!!!!
Hvis jeg spurte etter hjelp stappet de bare puppen inn i munnen på henne og gikk. Jeg var så sår at jeg bare gråt når hun skulle spise ogjeg følte meg selfølgelig som en elendig mor som ikke klarte å gi barnet mitt mat...Det som skjedde var at jeg fikk helt aversjon mot ammingen og begynte å pumpe meg i stedet. Det fungerte kjempe fint! "fullpumpet" i 7-8 uker, men klarte ikke holde melkeproduksjonen oppe. Prøvde med puppen igjen og det gikk FINT:klapp: :klapp: :klapp: Tulla er nå 4 mnd og jeg fullammer:kry:
Gjør det som er riktig for DEG! Amming er bare mat;) Jeg fikk utrolig mye pes fordi jeg gav opp ammingen til tross for at jeg pumpet meg. Jeg valgte å lukke ørene, du vet hva som er best for dere, og morsmelk er ikke alltid det beste. En mamma som fungerer er mye viktigere:stakar:

[Tidligere bruker]

Jeg ammet sønnen min, og jeg kommer ikke til å amme neste barn! Jeg driter i hva andre måtte mene om det, fordi det er min kropp og derfor mitt og ingen andre sitt valg.

[Tidligere bruker]

Ammet Adrian til han var 6 uker eller så...... Han fikk trøske, smittet over på meg som hadde sårebrystvorter fra før av. Blodet rant, og jeg orker rett og slett ikke mer, kombinerte med flaske men orket ikke fortsette ammingen og Adrian foretrakk logisk nok flaske fordi den var lettere å få ut melka fra.

Brukte albuekjell og kremer osv osv, ull innlegg, lufting osv, orket bare ikke.

Angrer litt idag, kanskje jeg ga meg for lett? Men der og da var det det rette for meg. Men angrer på at jeg ikke prøvde f.eks sånne til å sette på brystvortene som barnet likevel kan suge av?


Har lært mye av forrige svangerskap, og vet ting jeg skal heller prioritere neste gang.........

[beth]

Det er alt for mye hysteri rundt amming, alt for mye press og mas!:sint:
Jeg har vært veldig heldig, og har både masse melk og ingen ammeproblemer (utover det helt normale som såre brystvorter, spreng, osv.). Det har vært utrolig lettvint og godt å kunne amme, og jeg vet jeg er heldig.
Syns det burde være en selvfølge at du skulle slippe å forsvare deg og ditt valg til alle og en hver. Amming har liksom blitt noe alle kan snakke om, og alles interesse. Ikke bra!:grrr:

Lykke til! Håper du slipper å plages så masse, blir amming bare mas blir det jo helt i mot sin hensikt. Få avklart med sykehuset i god tid, men også forbered deg med noen klart avvisende svar om at ammingen er en privat sak...

:stakar: til deg!

[Estrella]

Jeg ammet ingen av guttene mine. Med eldstemann ble jeg syk rett etter fødselen og ble liggendes i 14 dager der og fikk antibiotika intravenøst 3 ganger om dagen så lenge jeg lå der. Så jeg hadde ikke noe melk, kanskje ikke så rart.
Med minstemann var det han som ble alvorlig syk stakkars og ble lagt inn på sykehuset rett etter vi kom hjem fra barsel. Der ble det så mye styr og stress for begge, han skulle ha medisin i melka si så jeg hadde ikke energi til å begynne med amming. Måtte heller konsentrere meg om minstemann stakkars.
Jeg har heldigvis ikke fått noen negative kommentarer på noen av gangene når jeg ammet guttene mine, de viste hva vi hadde gått igjennom og de forstod. Det er ikke alltid det går som man vil. Flaskebarn er da like sunne og friske de også, før i tiden var det jo ingen som ammet.
Snakk heller med barselavdelingen om det og nyt heller barseltiden med flaske med god samvittighet :klem:

:mervink: :mervink:

[Bergensis]

Etter mykje slit (sår, blod, brystbetennelse etc) fekk me endelig til ammingen, men berre til ein viss grad. Lillemor likte ikkje å bli amma. Kvart måltid var ein kamp. Da ho var 6mnd. nekta ho å ta puppen. Sjølv ikkje etter 18 timar utan mat, tok ho puppen. Dermed var det kapittelet over.

Like greit i grunnen. Eg er glad for å ha gitt Lillemor ein _næringsmessig_ optimal start, men det er også alt. Ingen av oss trivdes med amminga. Og bortsett frå dei ernæringsmessige forholda, så angrar eg på at eg ikkje slutta myyykje tidlegare.

Amminga og alt styret rundt det ødela mykje for oss. Altfor mykje. Eg får framleis vondt og blir uvel når eg ser barn bli amma. Eg blir uvel av lukta av spedbarn, for det minner meg om smertene og kvalmen i forbindelse med amminga.

For vår del gjekk amminga på bekostning av den følelsesmessige tilknytninga. Eg forbandt vesle jenta mi med smerte og kvalme i mange månader. Fryktelig, men sant.
Dessverre


Du har min fulle støtte i det valget du har tatt (om det betyr noko:) ). No har eg ikkje lyst på fleire barn, men dersom eg skulle ombestemme meg ein gong i framtida, så er eg veldig usikker på om eg hadde orka å gått den runden.

[Unregistered]

Jeg slet veldig med ammingen av førstemann p.g.a ulike årsaker, og vi ga opp etter ca. 2 mnd. Følte at presset rundt amming ødela mye, og at den første tiden ble bare stress med amming, pumping, tillegg etc.

Riktig nok er morsmelk bra, men som mange sier det er MAT, det er ikke et tegn på om man er en god mor eller ikke. Jeg synest også at amming er en privatsak, og at det blir opp til hver enkelt hva man velger.

Når det er sagt, så har jeg faktisk ammet de 2 neste, og det har også vært en positiv opplevelse, fordi jeg da fikk det til, og hadde nok mat. Hadde jeg måttet streve med nummer 2 og 3, så hadde jeg sluttet, for den første perioden med eldstemann unner jeg ingen.

Fordelen er jo at man slipper å tenke på flasker, koking av mme, og at man alltid har maten med seg.

Jeg har en egen måte for å kurere såre brystvorter (ingen av mine har fått men av det, selv om det ikke er skolemedisin), og det er rett og slett å smøre brystvorten med lipsyl (den naturelle varianten) - det tar all sårhet.

Husk at det er du som bestemmer hva som er best for deg og ditt barn, og hva resten av verden måtte mene er jo egentlig likegyldig.

Anonymus, som ikke er innlogget akkurat nå

[Tidligere bruker]

Jeg sluttet ved ca. 6 måneder. Noen syntes det var grufullt. Med tanke på at knøtte da hadde 8 tenner, syntes jeg det var på tide. Pluss at det var vanskelig å jobbe med brystspreng.

[Phoeebee]

Du har trossalt prøvd! Derfor synes jeg ikke du skal stresse! Bruk MME og slapp av.

Jeg har ingenting i mot MME mødre, så lenge de har PRØVD å amme i det minste... Det jeg ikke liker er enkelte som sier, nei jeg gidder ikke amme, for jeg vil ikke ha flate pupper, eller jeg gidder ikke, for da må jeg gi alle måltidene selv og kan ikke få hjelp... Da reagerer jeg litt... Mulig at jeg er sær der, men der får ikke hjelpe. Velger du å få et barn, så bør du ialfall prøve. Du har prøvd to ganger uten suksess, så slapp av med flaska du! :klem:

[Tidl. bruker]

Jeg blir nesten kvalm av alt hysteriet.man må gjøre ditt og og for all del ikke gjøre datt!
Når man har prøvd å amme og ikke det gikk da har vi mme og det er vel ikke noe nederlag å ikke amme det viktgste er vel at barnet får mat,om det er mme eller morsmelk.
Det kan jo ta all mot i fra en nybakt mamma med amming og alt som hører med når andre kritiserer for det ene og det andre,om man ammer for lenge eller at man ikke ammer i det hele tatt og barnet får mme.
Nei ikke ha dårlig samvittighet fordi du ikke ammer,særlig når du har prøvd og vet at du har gjort ditt beste!!

[Elin22]

Jeg fødte en datter i mars i fjor,og hun prøvde jeg lenge å amme:gal: Hun ville ikke ta brystet mitt i hele tatt,det ble like mye skriking hver eneste gang,så etter en måne ga jeg opp:uff:

Jeg pumpet meg da tredje hver time,og ga henne det på flaske,så det gikk da mye bedre.Så mistet jeg desverre melka etter det da*trist men sånn er det*

Jeg syns du skal bruke mme og flasker jeg;)

[Bequita]

Dette er helt og holdent din avgjørelse, og du har jo et godt grunnlag for å ta den.

Jeg fikk ikke til ammingen, og hadde verdens verste brystbetennelse. Etter to abscessoperasjoner og tre antibiotikakurer ble jeg endelig frisk etter tre måneder. Jeg pumper fortsatt tre ganger om dagen, så gullet får morsmelk. Men av og til lurer jeg på til hvilken pris er det hun får det? De tre første månedene av hennes liv var jeg et febervrak. For å si det slik; hvis jeg hadde visst hvordan det ville gå, hadde jeg stengt meieriet med en gang! Men man vet jo aldri slikt på forhånd, heldigvis. Jeg vil prøve igjen neste gang.

[Shakira81]

Dropp ammingen! Hvis du ikke vil, så vil du ikke. Ingen andre enn deg selv kan bestemme det.

Jeg ble utsatt for et sinnsykt ammepress på sykehuset, og måtte skrike høyt for at de skulle slutte å mase sånn. Man skal jo nyte barseltiden, ikke bli sliten fordi man har en sinna jordmor i hæla..