Natriumglutamat det samme som glutamat?

[Huldra]

Har jo skjøt at glutamat ikke er så sunt å spise... men det finnes jo overalt jo.. Lagde fiskeboller i dag - alt annet var fra grunnen av og så ser jeg til min overraskelse at det er Natriumglutamat i innholdsfortegnelsen... er det det samme som glutamat? Og hva var de tallene som betydde glutamat slik at jeg vet hva jeg skal se etter....?

Skal iværtfall kjøpe leverpostei fra first price... noen som vet om fiskeboller som ikke inneholder dette?

Og hvorfor er dette i alle produktene? Hva gjør det? Og hvorfor kan de ikke bare fjerne det?

Er blitt mer bevisst på kostholdet vårt, og prøver stadig å forbedre meg. Finne nye oppskrifter istedenfor å ty til den evinnelige toro-posen. OG det klarer jeg faktisk! I morgen skal vi prøve oss på den derre kjøttbolle oppskriften til Mim... gleder meg!

[Kvakk Kvakk]

Hvorfor skal man være forsiktig med glutamat? Her er det noe jeg ikke har fått med meg :vetikke:

Natriumglutamat er det samme som glutamat, dvs. man har ulike stoffer som heter glutamat, f.eks. kaliumglutamat, natriumglutamat, kalsiumglutamat osv. Glutmat i alle disse er den samme, og det samme som glutamat.

[Huldra]

Hvorfor skal man være forsiktig med glutamat? Her er det noe jeg ikke har fått med meg :vetikke:

Natriumglutamat er det samme som glutamat, dvs. man har ulike stoffer som heter glutamat, f.eks. kaliumglutamat, natriumglutamat, kalsiumglutamat osv. Glutmat i alle disse er den samme, og det samme som glutamat.

Jeg veit ikke helt hva som er farlig, men har sett/hørt her inne at man bør holde seg unna.. men det dumme er jo at dette stoffet finnes jo i alt jo!


Bruker du Glutamat? Eller lar du være? OG hvor farlig er det egentlig... etter at jeg fikk vite at det var skummelt, så tør jeg jo ikke spise mat med dette i.. blir helt sprø, leser innholdsfortegnelser overalt.

[scarlet]

Glutamat er en smaksforsterker, og brukes i nesten all ferdigmat. Statens næringstilsyn regner det som helt ufarlig, ellers hadde det vært forbudt.

Det er også en signalsubstans i hjernen. Men det er ikke gitt at glutamat i maten påvirker hjernens aktivitet.

Det har vært noen spekulasjoner om barn med ADHD reagerer dårlig på forbindelsen, det er det eneste jeg har fått med meg. Men det er sikkert noen som sitter på mer info?

Hentet fra http://www.glutamate.org/media/glutamate_approvals.asp

In 1991, the European Commission's Scientific Committee for Food (SCF) reaffirmed the safety of monosodium glutamate. The SCF also found that it was unnecessary to set a numerical Acceptable Daily Intake.
In its 1995 report to the FDA, following a comprehensive review of monosodium glutamate scientific literature, the Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) concluded that there is no difference between the naturally occurring free glutamate found in mushrooms, cheese and tomatoes and the manufactured free glutamate found in MSG, hydrolyzed proteins and soy sauce. The report concluded that monosodium glutamate is safe for the general population.


Og jeg spiser glutamat, ja. Jeg har til og med kjøpt MSG som krydder, og bruker det bl.a. i thaimat, som de aller fleste i Thailand gjør iflg thaikokkelæreren min.

[Kvakk Kvakk]

Bruker du Glutamat? Eller lar du være? OG hvor farlig er det egentlig... etter at jeg fikk vite at det var skummelt, så tør jeg jo ikke spise mat med dette i.. blir helt sprø, leser innholdsfortegnelser overalt.

Jeg sjekker ikke for glutamat, jeg visste ikke en gang at det var farlig.

[Veronal]

Glutamat er ikke farlig, men er registrert (det er ikke samme som dokumentert fordi man har lavere terskel for å registrere en bivirkning osv. osv.) at det kan være noen som får overfølsomhetsreaksjoner av å innta glutamat.

http://matportalen.no/Matportalen/Saker/1133875512.4

Mattilsynet vil påpeke at veldig mange av disse reaksjonene ikke er verifisert i kliniske studier, men tar dem med fordi dette kan gi verdifull informasjon til forbruker.

Glutamater
Stoffer: glutaminsyre (E620), mononatriumglutamat (E621), monokaliumglutamat (E622), kalsiumdiglutamat (E623), monoammoniumglutamat (E624), magnesiumdiglutamat (E625).


Glutaminsyre er en aminosyre som finnes naturlig i enkelte proteiner. Stoffene har ingen bestemt smak i seg selv, men forsterker smaken av andre matvarer spesielt kjøtt og fisk. Hydrolysert vegetabilsk protein (HVP) og gjærekstrakter som brukes mye som aromaer inneholder mye naturlig glutaminsyre. Glutamatene brukes mye i halvfabrikata som supper og sauser, og det asiatiske kjøkken bruker mye av disse stoffene.


De fleste reaksjonene på glutamater kommer etter stort inntak. Reaksjonene kommer med det samme eller etter noen timer etter inntak. Rapporterte reaksjoner er hodepine, svette, en brennende følelse i halsen, trykk over brystet og illebefinnende. Det har også blitt rapportert astmaanfall etter inntak av glutamat.

Det viktigst å vite ved inntak av mat som inneholder glutamat (smaken kalles umami) er at det kolliderer med vin. :snurt:

Det forskerne vet med sikkerhet er at mye umami i maten forsterker opplevelsen av bitterhet i vinen, og særlig i kraftige rødviner. Du har sikkert opplevd en eller annen gang at vinen smakte "metallisk" sammen med maten?! Da kan du nesten være sikker på at det var mye umami som gjorde utslaget. Forskerne vet også at mye umami i maten reduserer opplevelsen av fruktighet i vinen, og at vinen virker strammere og mer alkoholisk.

En del matvarer er såkalte vinfiender, og i mange av disse matvarene er det umami som har skylden for dette.

http://www.aperitif.no/index.db2?id=74889

[Huldra]

Veronal: "De fleste reaksjonene på glutamater kommer etter stort inntak. Reaksjonene kommer med det samme eller etter noen timer etter inntak. Rapporterte reaksjoner er hodepine, svette, en brennende følelse i halsen, trykk over brystet og illebefinnende. Det har også blitt rapportert astmaanfall etter inntak av glutamat. "

Hvor stort inntak er "stort inntak"? Aner du noe om det?

[Veronal]

Veronal: "De fleste reaksjonene på glutamater kommer etter stort inntak. Reaksjonene kommer med det samme eller etter noen timer etter inntak. Rapporterte reaksjoner er hodepine, svette, en brennende følelse i halsen, trykk over brystet og illebefinnende. Det har også blitt rapportert astmaanfall etter inntak av glutamat. "

Hvor stort inntak er "stort inntak"? Aner du noe om det?

Ingen av disse bivirkningene er dokumenterte bivirkninger.

Vet ikke hva stort inntak er annet enn at store inntak normalt er større enn normale inntak. :) MSG/glutamat er tilsatt svært mye mat, så jeg antar at det betyr en kombinasjon av storspising av mat med glutamat og lavt inntak av mat uten glutamat.

[Stikka74]

Vi styrer unna glutamat der vi kan. Noen produkter har jeg ikke funnet uten glutamat, f.eks fiskeboller. Vi lager nesten all mat fra grunnen selv nå. Glutamat dukker opp i mer og mer ferdigmat. Ikke bare tørre poseprodukter men også frosne fiskeprodukter. Klarer de ikke å få maten til å smake godt uten dette stoffet så lager jeg den heller selv. :)

Er maten vi spiser så kjedelig at vi må tilsette smakforsterker overalt? (http://home.hib.no/studorg/hibiscus/printing.asp?ID=3)

[Tidligere bruker]

Jeg er svært bekymret for alle tilsetningsstoffene i ferdigmat/halvfabrikata e-stoffer Mange av disse er rett og slett brukt for å skjule at maten har dårlig kvalitet, slik som natriumglutamat.

E211 Natriumbenzoat: I nesten all brus, nesten all saft, majones, dressinger, tomatpuré, sennep, ketchup, kaviar, sauser i glass, fruktgrøter. Kan gi allergireaksjoner. Skadelig i store doser.

E214-E219 Ulike benzoater: I brød, nypeekstrakt. Stoffene bør unngås helt av astmatikere og aspirinallergikere. Kan gi eksem.

E220-E228 Svovel og sulfitter: I vin, øl, gratinerte poteter, potetmos, ferdigkokte og halvkokte poteter. Stoffene er vanlige i dag, lett å få i seg mye. Forbudt i kjøtt, men tillatt i ferdigsaus(!). Fører til beinskjørhet , og mutasjoner hos bakterier.

E250 Natriumnitritt: I bacon, skinke, pølser, saltet kjøtt, kalkunpålegg, frossenpizza. Nitritt reagerer med aminer i kroppen. Stoffene er kreftframkallende, diskusjonen dreier seg om hvor store doser som skal til før nitritt blir skadelig.

E621 Natriumglutamat (MSG): I all posemat, frosne ferdigretter, pizzasaus, kalkunpålegg, grillet kylling, leverpostei, snacks. Smaksforsterker.

For ikke å snakke om den beste grunnen til å velge økologisk; vi spiser jo sprøytemidler!
I snitt får du i deg sprøytemidler én gang daglig om du følger kostrådet «fem om dagen»:
Hver femte norske frukt eller grønnsak - og nesten annenhver importerte - inneholder rester av sprøytemidler, ifølge boka «Hjelp! Hva skal jeg spise?» av Tron Soot Ryen..

Han skriver:
I Norge brukes plantevernmidler for mellom 150- 200 millioner kroner årlig. Og bruken av vekstregulerende stoffer øker. I tillegg er de såkalte hormonhermerne en ny trussel i maten. De får skylda for dårlig sædkvalitet hos menn.
- På verdensbasis brukes rundt 1000 ulike kjemiske virkestoffer. I norske stikkontroller letes bare etter 130 av dem, sier Soot-Ryen .
- I Norge inneholder bær mest gift. Særlig jordbær, men også bringebær og kirsebær. Importert frukt har ofte mye sprøytemidler, sier Soot-Ryen.
- Det gjelder å vaske og skrelle alt godt.

Ingen har oversikt

Kjemikalier brukes for påvirke farge eller for å få maten til å holde seg frisk lenger. Fordi merkereglene av matvarer har smutthull, kan det være vanskelig å finne ut hva maten inneholder.
På matmarkedet finnes eksempelvis rundt 4000 aromastoffer, og Norge og EU er nå i ferd med å finne ut hvilke som brukes.
- Ingen vet om de er helsemessig kontrollert, og ingen myndigheter har brydd seg om dem. Det finnes smaksforsterkere som kamuflerer dårlig og billig mat. De brukes i nesten all ferdigmat, sier Soot-Ryen.

[Tidligere bruker]

Et lite apropos. For 2, 5 år siden la jeg om kostholdet drastisk. Jeg sluttet med all ferdigmat, begynte å lage all mat fra bunnen, valgte temmelig konsekvent økologisk og begynte å lese NØYE bakpå alle produkter. Jeg gikk ikke bare ned i vekt (20 kilo!), men jeg ble langt sunnere. Jeg har knapt vært syk siden, huden er bra, håret er fint og det samme gjelder resten av familien. Det jeg er aller mest opptatt av å unngå er MSG (E621), aspartam og andre kunstig sukkertyper. Dette medfører at jeg reagerer med å bli skikkelig uggen av å spise noe som inneholder disse tingene. Jeg får vondt i hodet, blir nummen i huden og det går ikke over før dagen etter. Dette sier meg en eneste ting, at når man spiser/drikker dette til stadighet opparbeider man en toleranse for noe som er svært usunt. Og vi som ikke spiser dette til daglig/ofte reagerer som om det var en gift, fordi kroppen vår ikke er vant til den.

[Stikka74]

Madam Mim: Jeg leste noe om at glutamat lagres i kroppen. Vet du noe om dette?

Og finnes det noen fiskeboller som ikke inneholder glutamat? Bortsett fra hjemmelagede da. :)

[Tidligere bruker]

Når det gjelder fiskeboller og andre bearbeidede varer-les grundig på pakken, velg kvalitet og gjerne fra kjøttbutikk eller fiskebutikk der de lager selv.

Det finnes et par leverposteier som ikke inneholder smaksforsterker, og det erbla. first price, kyllingposteien og hvis jeg ikke husker helt feil: kronborgpostei. Ellers er det mye mer smaksforsterker i posemat og billige pølser enn i feks leverpostei. En tommelfingerregel er at for å få maten billig, bruker man råvarer av lav kvalitet. For å skjule den dårlige smaken, brukes smaksforsterker. Jo billigere mat, jo mer smaksforsterker.

[Tidligere bruker]

Mer om tilsettingsstoffer (http://www.folkevett.no/index.php?back=1&artikkelid=427)

Natriumglutamat er en kopi av en aminosyre som vi har naturlig. Monosodiumglutamat ble etter hva jeg kjenner til brukt på 60- og 70-tallet, men det skal ha vært ekstremt kreftfremkallende og forsvant fra butikkhyllene mot slutten av 70-tallet, og ble erstattet av natriumglutamat. Om det lagres i kroppen er jeg usikker på, jeg håper jo at jeg er "ren" etter flere år uten særlig bruk av tilsettingsstoffer. Men de fleste studier viser at vi bærer rundt på mye gift og svineri i kroppen, og særlig lagres det i fettet. På grunn av alle giftstoffer vi omgir oss med, tror jeg det er viktig å ta kontroll over det det er mulig å kontrollere, nemlig maten. Miljøgifter kan man bidra til å minske gjennom å forsøke å leve miljøvennlig, men den raskeste og mest effektive måten er å være nøye på kosthold.

Som med alle livstilsendringer er det litt styr i begynnelsen, men etterhvert går det som en lek, man lærer seg å kjøpe passe mengder av de riktige tingene. Coop har som oftest ganske billige økologiske varer, det finnes mulighet for å kjøpe hjem på døra i de fleste store byer og ellers kan du sjekker på coop sine sider (velg "natur") på naturianer.no, helios.no, og ellers google litt på økologisk mat, debio.no, oikos,no og folkevett.no.

[Veronal]

Monosodiumglutamat ble etter hva jeg kjenner til brukt på 60- og 70-tallet, men det skal ha vært ekstremt kreftfremkallende og forsvant fra butikkhyllene mot slutten av 70-tallet, og ble erstattet av natriumglutamat.

Vel, vel. Monosodiumglutamat er det samme som natriumglutamat.

Sodium er den engelske betegnelsen på natrium. ;)

[Tidligere bruker]

Vel, vel. Monosodiumglutamat er det samme som natriumglutamat.

Sodium er den engelske betegnelsen på natrium. ;)
Dette har jeg fra en svensk diskusjonsside som heter recepthjälpen. Så det er ikke banna bein, nei. Takk for tipset. Men hva kan de mene da, montro? Kna det ha vært noe annet?

[Tidligere bruker]

Jeg har ikke satt meg inn i hvordan natriumglutamate eventuelt påvirker kroppen, så det vil jeg ikke gå inn på å diskutere, men jeg tenkte jeg kunne oppklare et par andre ting.

Natriumglutamate er ingen kopi av en aminosyre. Glutamate er en aminosyre, en av de 20 proteinene i kroppen vår bygges opp av. Glutamate er ingen essensiell aminosyre, dvs at vi trenger ikke å tilføre den eksternt da kroppen vår er i stand til å produsere den selv.

Natriumglutamate er ikke et kunstig tilsetningsstoff. Glutamate finnes i alle proteinholdige matvarer da glutamate er en bestanddel av proteiner. Det finnes også i sin frie, ikke proteinbundne form i f.eks tomater og ost. Det vil si at noen matvarer kan naturlig ha høyere innhold av glutamate enn andre der glutamate er tilsatt.

Glutamate ble tidlig 1900 tall fremstilt fra proteiner fra hvete og soyabønner. Nå fremstilles det ved fermentering i bakterier.

Informasjonen er hentet fra denne siden
http://www.food-info.net/uk/intol/msg.htm

Som sagt har jeg ikke satt meg inn i hvordan glutamate virker på kroppen. Det er ikke usannsynlig at høye mengder tilsatt glutamate kan ha en negativ effekt. Men glutamate er altså ikke et "giftig kjemikalie" (min spissformulering) man må unngå for en hver pris.

Argumentet med at dårlig mat er tilsatt mye glutamate for å smake godt kan stå for seg selv, men da er det ikke glutamate i seg selv som er problemet ;)

[Tidligere bruker]

Ett annet litt morsomt poeng jeg fant da jeg gjorde et kjapt google på sodiumglutamate:

"It's strange that vinegar isn't denounced as a chemical even though it's made by a similar process."

[Tidligere bruker]

legger meg flat pga altfor kjapp og temmelig dårlig research på mine siste innlegg. :sorry:

[scarlet]

Her hadde jeg begynt på et langt og selvsagt sedvanlig velformulert innlegg, men så ser jeg jo at Kanne og Veronal er way ahead. Signerer helhjertet.

Madam, jeg er helt enig med deg at det aller beste man kan gjøre er å vite nøyaktig hva man gir. Helst skulle jeg bodd i skauen langt unna alle tungmetaller, dyrket mine egne råvarer og laget all mat fra grunnen av. Not gonna happen.

Vi skal ha en sunn skepsis til alle kommersielle aktører, også næringsmiddelindustrien. Men vi skal samtidig ha en viss tillit til at våre tilsyn til enhver tid sjekker alle tilsetningsstoffer og råvarer. Toro-poser er ikke giftig, selv om det kanskje ikke er det aller beste for oss. Og man skal være klar over at det er mange spørsmål rundt økologiske råvarer også, bl.a. kan det finnes skadelig sopp/bakterier på dem. Her må man også følge sin sunne fornuft og velge seriøs aktører, ikke gå blindt etter Ø-merket.

Sunn fornuft, og en passelig dose opplyst skepsis er forøvrig bra i de fleste sammenhenger, tror jeg. Paranoia kan være mindre heldig, uten at jeg på noen måte anklager noen i denne diskusjonen for det!

[Tidligere bruker]

Og man skal være klar over at det er mange spørsmål rundt økologiske råvarer også, bl.a. kan det finnes skadelig sopp/bakterier på dem. Her må man også følge sin sunne fornuft og velge seriøs aktører, ikke gå blindt etter Ø-merket.

Sunn fornuft, og en passelig dose opplyst skepsis er forøvrig bra i de fleste sammenhenger, tror jeg. Paranoia kan være mindre heldig, uten at jeg på noen måte anklager noen i denne diskusjonen for det!

Og der fikk du skrevet det jeg hadde tenkt å nevne angående økologiske matvarer! Signerer :)

[Tidligere bruker]

Det er ikke sopp og skadelige bakterier i økologiske råvarer som en hovedregel. Det er ikke slik at man velger mellom sopp på den ene siden og sprøytemidler på den andre. Tidligere (i pionertiden sist på 60-tallet)var en del av de mer idealistisk anlagte helios-folka noe mer idelistiske enn faglig flinke, og de gjorde mye rart når det gjaldt lagring og oppbevaring. Slik er det ikkelneger, og debiomerket forutsetter svært høy kvalitet. les mer på debio.no.

[Tidligere bruker]

I forbindelse med økologisk mat eller ikke, er det viktig å tenke på hvilken påvirkning landbrukskjemikaliene som brukes i konvensjonell dyrking har på miljøet. ved å velge økologisk mat, velger man et bedre miljø.

Agrokjemikalier påvirker oss gjennom hele livet
Det finnes sterke bevis for at agrokjemikalier fører til abortering, deformiteter, forurenser brystmelk, forstyrrer sårbare stadier i livet som barndommen, og er kilde til problemer i alderdommen (for eksempel Parkinsons sykdom), sier økolog og forfatter Sandra Steingraber. Hun argumenterer med at agrokjemikalier som havner i drikkevann fører med seg alle disse problemene, og baserer det på undersøkelser med sammenligninger av områder med lav og høy grad av intensivt jordbruk. Hun fant høyere rater av fødselsdeformiteter i intensive jordbruksområder og spesielt i plantesesongen da bruken av pesticider er høyest. Hun mener at kjemikaliene kan påvirke tidspunkt for pubertet og utviklingen av Parkinsons sykdom.

I Ren Mat nr. 3 2005 var det referert til deformiteter hos barn av potetbønder i Norge på grunn av sprøytemidler. Ellers finnes det mange undersøkelser som viser det samme. Blant annet fjorårets vinner av Sofieprisen, Sheila Watt-Cloutier, kjemper for inuittenes rettigheter i forhold til utslipp av giftige kjemikalier og klimaendringer. Inuittenes brystmelk er så forurenset at det kan være stor risiko ved å amme barna, sier Watt-Cloutier.

Kilder:
- Les mer på: http://www.sophieprize.org/
- Se også http://www.ecolabel.no/cgi-bin/svanen/imaker?id=3201 om lignende forskningsresultater fra Sverige.
- Les hele saken om Steingraber på: http://www.newfarm.org/features/2005/1005/ecofarmkey2/steingraber.shtml (http://www.newfarm.org/features/2005/1005/ecofarmkey2/steingraber.shtml)
- Ren Mat nr 3, 2005

[Nennemor]

Takk til Kanne, Scarlet og Veronal for litt balanse her.

Mim du driver litt heksejakt her nå synes jeg og det er jo egentlig litt fornøyelig. ;)

[Desembermamma]

Jeg leste en eller annen plass at c-vitamin opphever den skadelige efekten av E 250, eller om ikke opphever, så hvertfall minsker skadevirkningen eller risikoen. Poenget er hvertfall at det er lurt å velge produkter som r tilsatt c-vitamin i tillegg. Vi bruker Gilde sin leverpostei og fårepølse og pølse, fordi de har mer askorbinsyre enn natriumglutamat. :)

[scarlet]

Det er ikke sopp og skadelige bakterier i økologiske råvarer som en hovedregel. Det er ikke slik at man velger mellom sopp på den ene siden og sprøytemidler på den andre. Tidligere (i pionertiden sist på 60-tallet)var en del av de mer idealistisk anlagte helios-folka noe mer idelistiske enn faglig flinke, og de gjorde mye rart når det gjaldt lagring og oppbevaring. Slik er det ikkelneger, og debiomerket forutsetter svært høy kvalitet. les mer på debio.no.
Det var vel ikke bare på 60-tallet, kanskje? :)

Barnegrøt med mais fra Helios forbys omsatt
Publisert: 20.10.1999 Sist oppdatert: 30.11.2005
Nyhet hentet fra internettsidene til SNT. Publiseringsdato: 20.10.99

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har midlertidig forbudt all omsetning av "Helios Barnemat" av typen "Mais". Årsaken er at det er funnet store mengder av muggsoppgiften zearalenon. Giften har østrogenliknenede effekt. All maisgrøt fra Helios trekkes nå tilbake fra markedet.


Avsløringene av muggsoppgiften zearalenon har kommet som et resultat av prosjektet «Undersøkelse av zearalenon og ochratoksin A i barnemat- spesielt for småbarn» som utføres av Veterinærinstituttet på oppdrag fra SNT. Prosjektet ble startet i høst og vil avsluttes neste vår. Da har man tatt 140 prøver av barnegrøt som er handlet inn fra dagligvarehandelen og helsekostforretninger. Hovedandelen av prøvene er maisgrøt, men også noen prøver av havre- og hvetegrøt skal undersøkes. Spesielt mais antas å være den viktigste kilden til zearalenon. I forhold til kroppsvekten spiser babyer svært store mengder korn og mais i form av grøt. Derfor ville SNT undersøke barnegrøt på det norske markedet.
Store overskridelser
JECFA, som er et organ under Verdens helseorganisasjon, har fastsatt en maksimusgrense for inntak av zearalenon til 0,5 mg/kg per kilo kroppsvekt per dag. Seks av 30 analyserte prøver inneholdt svært store mengder zearalenon. Alle disse seks prøvene var av merket «Helios» og innkjøpt i ulike helsekostforretninger. Maisgrøten er produsert i Danmark av økologisk dyrkede råvarer, men det har foreløpig ikke vært mulig å få informasjon om hvor maisen er dyrket. - Det foreligger en østrogeneffekt som er uønsket i varen, sier rådgiver Asbjørn Haugsbø i Statens helsetilsyn. - Vi vurderer imidlertid risikoen som liten ved korttidsinntak. Det vil gå ut informasjon til landets helsestasjoner med råd om hvordan foreldre skal forholde seg.
Rask reaksjon
Helios vil trekke tilbake all barnegrøt med mais fra det norske markedet med øyeblikkelig virkning. De kommunale næringsmiddeltilsyn vil følge opp ved å kontrollere at tilbaketrekking fra butikkene blir effektiv. SNT anbefaler foreldre som har igjen barnegrøt med mais fra Helios å ikke gi denne til sine barn.

[scarlet]

OK, én til. Man kan finne det meste på Google ;)


Menneskets sundhed i relation til kosten er imidlertid meget kompleks, og der er tilsyneladende ikke nogen enkel sammenhæng til produktionsmetoderne, tværtimod viser de foreløbige resultater, at det formentlig kun er en delmængde af de økologiske produktionsmetoder der med sikkerhed kan siges at have et sundhedsfremmende potentiale. Endvidere kan fraværet af pesticider i nogle tilfælde øge risikoen for indtagelsen af sundhedsskadelige stoffer (f.eks. mycotoksiner [giftstoffer fra sopp, min anm]).