Isa
30-01-2006, 17:56
Hadde nettopp prosjekt på skolen om 2-5 åringen. Og her er noe jeg skrev om kosthold: (kanskje noen kan få noen råd herfra)
KOSTHOLD
Det er ikke så mye mat det er plass til i en liten magesekk, derfor må maten barnet spiser inneholde nok energi. Nok vil energi si energi til å opprettholde stoffskifte, dekke barnets behov som følger av barnets aktivitet og forebygge sykdom.
Matpyramiden viser hva slags mat vi bør spise mest av (nederst) og minst av (øverst). Dette gjelder ikke bare for voksne men også for småbarn. All mat i pyramiden er ”voksenmat”. Godteri, brus og potetgull er ”tøysemat”. ”Tøysematen” er fattig på proteiner og vitaminer i forhold til energiinnholdet og er ikke tatt med i matpyramiden i det hele tatt. ”Tøysematen” bør ikke oppta plassen til ”voksenmaten”. ”Tøysemat” bør bare spises ved spesielle anledninger. Så lenge barna er i førskolealderen er det for det meste de voksne som bestemmer hva det skal spise.
Næringsstoffer som gir energi er: karbohydrater, fett og proteiner.
Karbohydrater er viktig som energikilde for cellene i kroppen. Karbohydrater får vi i blant annet poteter, brød, pasta, melk, frukt og sukker. 55-60% av energiinntaket bør man få fra karbohydrater.
Fett gir omtrent dobbelt så mye energi pr gram som karbohydrater og proteiner. Fettet kan være mettet, umettet og flerumettet (sundest) og er viktig for opptak av de fettløslige vitaminene A, D, E og K. Fettsyrene i umettet fett viser seg å ha en positiv virkning på flere prosesser i kroppen vår. 30-35% av energiinntaket bør hentes fra fett. Fett finnes i blant annet olje, margarin og tran.
Proteiner er nødvendig for dannelsen av nye celler, enzymer og hormoner. Dersom man ikke allerede har dekket energibehovet fra karbohydrater og fett, blir proteinene gjort om til energi og da her ikke kroppen lenger noe nytte av proteinene som byggemateriale. Hvis vi derimot spiser mye proteiner, som er det vanlige, blir proteinene omdannet til fett. Proteiner finnes i blant annet kjøtt, fisk, egg, ost og brød. 10-15% av energiinntaket bør hentes fra proteiner.
Fettbehovet hos barn
Siden det nå finnes så utrolig mange lettprodukter kan man bli veldig opptatt av å holde seg unna fett og sukker. Alle disse lettproduktene er og med på å danne en holdning om at man skal være slank og vellykket. Til og med små barn blir påvirket av slikt. I tilegg kan lettproduktene være med på å venne oss til å spise mer for å føle oss mette. Små barn spiser det det er plass til i magen, og det er derfor avhengige av at maten er riktig sammensatt etter behovet.
I småbarnsfamilier der det blir brukt mye lettprodukter kan kosten komme til å inneholde for lite fett og karbohydrater. Småbarn trenger fett som inneholder essensielle fettsyrer, altså linosyre og lionlensyre. Fettsyrene er viktige for veksten og utviklingen. Disse oljene finnes i maisolje og soyaolje, fet fisk og kornprodukter.
For lite fett i kosten kan gi mangel på D vitamin, som kan føre til for lavt kalsiumopptak i kroppen og dermed til sykdommen rakitt (engelsk syke). Denne sykdommen gjør at knoklene i kroppen blir myke og bøyer seg.
Om sommeren får vi D vitamin fra sola. Sola danner D vitamin i huden våres. Men om vinteren bør alle barn ta tran, som dekker behovet for D vitamin. I de senere år i Norge har det vært en økning av rakitt hos barn. I Norge tilsettes D vitamin i alt smør og margarin, som på den måten dekker over halvparten av tilførselen i kostholdet.
Drikke
Generelt skal små barn ha variert drikke. Vann er den BESTE tørstedrikken. Jus inneholder mye vitaminer men inneholder mye sukker, og tærer like mye på tennene som brus. Saft inneholder også rikelig med vitaminer, men også her er det mye sukker som gir masse ekstra energi.
Barn bør ikke drikke kjempe så alt for mye melk. Melk kan sette ned matlysten og forhindre opptak av andre viktige næringsstoffer, som for eksempel jern, uansett hvor rikt kostholdet ellers er. Derfor bør melkedrikkingen begrenses til 3-4 glass pr dag.
Varm buljong inneholder mye salt og kan være fint å gi til barna når de har svettet mye. Samtidig skal man være forsiktig med å gi barna for mye salt.
Mange barn liker kaffe og te, men det er ikke å anbefale å la barn drikke dette. Både kaffe og te inneholder mye koffein og kan føre til rastløshet, uro og søvnløshet.
Lettbrus inneholder kunstige søtningsstoffer (og er derfor egentlig ikke så mye bedre enn vanlig brus). Brus av alle slag bør komme inn under kategorien ”tøysemat”. Hvis barnet sier det er tørst, og du mener det bør drikke vann, men h*n vil ha for eksempel saft, så ikke gi deg. Et barn tørster ikke i hjel ufrivillig og vil som oftest gi etter når det skjønner at slaget er tapt.
Matlyst
Det er mange ting som kan virke inn på matlysten. Først og fremst må vi kjenne sult, og det gjør vi sjelden hvis de er kort tid siden forrige måltid. Det kommer heller ikke no sultfølelse hvis vi ikke har rukket å forføye maten fra forrige måltid. Etter tre timer med lek og frisk luft har de aller fleste barn behov for litt mat og påfyll av energi.
Ett glass saft rett før måltidet vil være dumt, det kan ødelegge matlysten og gjøre at barnet ikke setter seg ved boret.
En anna faktor som påvirker matlysten er hvordan barnet vokser. Barn vokser litt i rykk og napp og er barnet inne i en vokseperiode vil det ofte spise mer (ofte ganske mye) enn når det er i en ”rolig” periode. Dette betyr at vi ikke må ta so utgangspunkt at barnet spiser like mye hver dag og til hvert måltid.
Hvis vi fokuserer for myen på matmengden kan noe av gleden ved maten bli ødelagt. Dessuten blir det mulig for barnet å straffe eller belønne foreldrene eller andre voksne ved å spise eller ikke. Da har man klart å blande mat med følelser og makt, noe som er svært uheldig.
Trygghet er og viktig. Et barn som nettopp har begynt i barnehagen vil ofte være mer opptatt av de andre barna og de voksne enn av maten.
Å la barnet få hjelpe til på kjøkkenet hjelper ofte til med å stimulere matlysten. La barnet legge brødskivene i kurven, dekke på bestikk, finne frem pålegg, pynte med lys og servietter osv. Slike arbeidsoppgaver gir en følelse av å være betydningsfull og ha skapt noe for andre. Dessuten utvikler det respekt for maten.
Måltidet kan gjerne gjøres litt høytidelig. Man kan tenne lys, vente til alle er klare ved å sette seg, synge eller si et vers før man begynner, prate en om gange, sende pålegg osv. Måltidet er en viktig anledning til å utvikle selvstendighet, øve seg i å kommunisere og øve opp vanlig høflighet.
Matvegring
Småbarn skal ha et variert kosthold, noe som vil si at de skal få tilbud om mat fra alle de tre trinnene i kostpyramiden. Noen ganger kan et barn insistere på å spise bare en type mat over lenger tid. Dette er egentlig ikke noe problem, for det ser ut til at når vi mangler viktige næringsstoffer, få vi en spesiell trang til å spise visse typer mat, som viser seg å inneholde nettopp det vi mangler. Ofte kan vi se at barn som har hatt et ensidig kosthold i en periode plutselig får skrekkelig lyst på noe annet å spise. Barnet kan til og med begynne å like ting det ikke har likt før.
Hvis barnet viser matvegring over lengre tid, virker utilpass og ikke vokser, bør en ta det mer alvorlig. Årsaken kan være matvareintoleranse, matvareallergi, sykdom eller utrygghet. Barn blir svært sårbare for sykdom når maten er knapp, noe som kan gjøre hele situasjonen verre. Hvis det er mistanke om slike ting kan man ta kontakt med helsesøster eller fastlege.
Små og få biter kan for et lite barn virke mer overkommelig enn en hel brødskive. Til middag kan en liten halv potet delt i to, en liten gullerot bit, en halv kjøttkake delt i biter og litt saus være mer fristende enn en overfylt tallerken. Det betyr og at maten må se delikat og innbydende ut. Pynt på brødskiva i form av fruktbiter, agurk eller rosiner kan lokke frem litt matlyst. Men det er viktig at man ikke gjør for mye ut av det igjen, for da kan resultatet lett bli en maktkamp. Dessuten kan man ende opp med at man må lage maten så kunstferdig og morsom som mulig at måltidet blir assosiert med lek. Det er viktig at vi voksne er bevisste om at måltidene først og fremst skal tilfredsstille behovet for næring.
Overspising
Overvekt hos barn før de er 4 år har ingen ting å si med hvor mye det kommer til å veie senere i livet. Men om barnet fortsetter å være overvektig etter 4 års alderen, er risikoen der for at barnet blir overvektig også som ungdom og voksen. Overvekten er først ett problem når den går utover trivselen, muligheten til å bevege seg fritt, løpe og klatre som andre barn.
Barn skal IKKE slankes. Derimot kan vi utnytte det at barnet vokser til fordel for kiloene. Vi sørger for at kosten er satt sammen slik at den inneholder ”tom” energi. Når barnet vokser og strekker seg, blir vekten da fordelt, til barnet blir normalvektig. Aktivitet, frisk luft og lek regulerer dessuten appetitten.
(Dette er det som står i læreboka, er ikke enig i alt som står her, uten at jeg skal gå nærmere inn på det)
KOSTHOLD
Det er ikke så mye mat det er plass til i en liten magesekk, derfor må maten barnet spiser inneholde nok energi. Nok vil energi si energi til å opprettholde stoffskifte, dekke barnets behov som følger av barnets aktivitet og forebygge sykdom.
Matpyramiden viser hva slags mat vi bør spise mest av (nederst) og minst av (øverst). Dette gjelder ikke bare for voksne men også for småbarn. All mat i pyramiden er ”voksenmat”. Godteri, brus og potetgull er ”tøysemat”. ”Tøysematen” er fattig på proteiner og vitaminer i forhold til energiinnholdet og er ikke tatt med i matpyramiden i det hele tatt. ”Tøysematen” bør ikke oppta plassen til ”voksenmaten”. ”Tøysemat” bør bare spises ved spesielle anledninger. Så lenge barna er i førskolealderen er det for det meste de voksne som bestemmer hva det skal spise.
Næringsstoffer som gir energi er: karbohydrater, fett og proteiner.
Karbohydrater er viktig som energikilde for cellene i kroppen. Karbohydrater får vi i blant annet poteter, brød, pasta, melk, frukt og sukker. 55-60% av energiinntaket bør man få fra karbohydrater.
Fett gir omtrent dobbelt så mye energi pr gram som karbohydrater og proteiner. Fettet kan være mettet, umettet og flerumettet (sundest) og er viktig for opptak av de fettløslige vitaminene A, D, E og K. Fettsyrene i umettet fett viser seg å ha en positiv virkning på flere prosesser i kroppen vår. 30-35% av energiinntaket bør hentes fra fett. Fett finnes i blant annet olje, margarin og tran.
Proteiner er nødvendig for dannelsen av nye celler, enzymer og hormoner. Dersom man ikke allerede har dekket energibehovet fra karbohydrater og fett, blir proteinene gjort om til energi og da her ikke kroppen lenger noe nytte av proteinene som byggemateriale. Hvis vi derimot spiser mye proteiner, som er det vanlige, blir proteinene omdannet til fett. Proteiner finnes i blant annet kjøtt, fisk, egg, ost og brød. 10-15% av energiinntaket bør hentes fra proteiner.
Fettbehovet hos barn
Siden det nå finnes så utrolig mange lettprodukter kan man bli veldig opptatt av å holde seg unna fett og sukker. Alle disse lettproduktene er og med på å danne en holdning om at man skal være slank og vellykket. Til og med små barn blir påvirket av slikt. I tilegg kan lettproduktene være med på å venne oss til å spise mer for å føle oss mette. Små barn spiser det det er plass til i magen, og det er derfor avhengige av at maten er riktig sammensatt etter behovet.
I småbarnsfamilier der det blir brukt mye lettprodukter kan kosten komme til å inneholde for lite fett og karbohydrater. Småbarn trenger fett som inneholder essensielle fettsyrer, altså linosyre og lionlensyre. Fettsyrene er viktige for veksten og utviklingen. Disse oljene finnes i maisolje og soyaolje, fet fisk og kornprodukter.
For lite fett i kosten kan gi mangel på D vitamin, som kan føre til for lavt kalsiumopptak i kroppen og dermed til sykdommen rakitt (engelsk syke). Denne sykdommen gjør at knoklene i kroppen blir myke og bøyer seg.
Om sommeren får vi D vitamin fra sola. Sola danner D vitamin i huden våres. Men om vinteren bør alle barn ta tran, som dekker behovet for D vitamin. I de senere år i Norge har det vært en økning av rakitt hos barn. I Norge tilsettes D vitamin i alt smør og margarin, som på den måten dekker over halvparten av tilførselen i kostholdet.
Drikke
Generelt skal små barn ha variert drikke. Vann er den BESTE tørstedrikken. Jus inneholder mye vitaminer men inneholder mye sukker, og tærer like mye på tennene som brus. Saft inneholder også rikelig med vitaminer, men også her er det mye sukker som gir masse ekstra energi.
Barn bør ikke drikke kjempe så alt for mye melk. Melk kan sette ned matlysten og forhindre opptak av andre viktige næringsstoffer, som for eksempel jern, uansett hvor rikt kostholdet ellers er. Derfor bør melkedrikkingen begrenses til 3-4 glass pr dag.
Varm buljong inneholder mye salt og kan være fint å gi til barna når de har svettet mye. Samtidig skal man være forsiktig med å gi barna for mye salt.
Mange barn liker kaffe og te, men det er ikke å anbefale å la barn drikke dette. Både kaffe og te inneholder mye koffein og kan føre til rastløshet, uro og søvnløshet.
Lettbrus inneholder kunstige søtningsstoffer (og er derfor egentlig ikke så mye bedre enn vanlig brus). Brus av alle slag bør komme inn under kategorien ”tøysemat”. Hvis barnet sier det er tørst, og du mener det bør drikke vann, men h*n vil ha for eksempel saft, så ikke gi deg. Et barn tørster ikke i hjel ufrivillig og vil som oftest gi etter når det skjønner at slaget er tapt.
Matlyst
Det er mange ting som kan virke inn på matlysten. Først og fremst må vi kjenne sult, og det gjør vi sjelden hvis de er kort tid siden forrige måltid. Det kommer heller ikke no sultfølelse hvis vi ikke har rukket å forføye maten fra forrige måltid. Etter tre timer med lek og frisk luft har de aller fleste barn behov for litt mat og påfyll av energi.
Ett glass saft rett før måltidet vil være dumt, det kan ødelegge matlysten og gjøre at barnet ikke setter seg ved boret.
En anna faktor som påvirker matlysten er hvordan barnet vokser. Barn vokser litt i rykk og napp og er barnet inne i en vokseperiode vil det ofte spise mer (ofte ganske mye) enn når det er i en ”rolig” periode. Dette betyr at vi ikke må ta so utgangspunkt at barnet spiser like mye hver dag og til hvert måltid.
Hvis vi fokuserer for myen på matmengden kan noe av gleden ved maten bli ødelagt. Dessuten blir det mulig for barnet å straffe eller belønne foreldrene eller andre voksne ved å spise eller ikke. Da har man klart å blande mat med følelser og makt, noe som er svært uheldig.
Trygghet er og viktig. Et barn som nettopp har begynt i barnehagen vil ofte være mer opptatt av de andre barna og de voksne enn av maten.
Å la barnet få hjelpe til på kjøkkenet hjelper ofte til med å stimulere matlysten. La barnet legge brødskivene i kurven, dekke på bestikk, finne frem pålegg, pynte med lys og servietter osv. Slike arbeidsoppgaver gir en følelse av å være betydningsfull og ha skapt noe for andre. Dessuten utvikler det respekt for maten.
Måltidet kan gjerne gjøres litt høytidelig. Man kan tenne lys, vente til alle er klare ved å sette seg, synge eller si et vers før man begynner, prate en om gange, sende pålegg osv. Måltidet er en viktig anledning til å utvikle selvstendighet, øve seg i å kommunisere og øve opp vanlig høflighet.
Matvegring
Småbarn skal ha et variert kosthold, noe som vil si at de skal få tilbud om mat fra alle de tre trinnene i kostpyramiden. Noen ganger kan et barn insistere på å spise bare en type mat over lenger tid. Dette er egentlig ikke noe problem, for det ser ut til at når vi mangler viktige næringsstoffer, få vi en spesiell trang til å spise visse typer mat, som viser seg å inneholde nettopp det vi mangler. Ofte kan vi se at barn som har hatt et ensidig kosthold i en periode plutselig får skrekkelig lyst på noe annet å spise. Barnet kan til og med begynne å like ting det ikke har likt før.
Hvis barnet viser matvegring over lengre tid, virker utilpass og ikke vokser, bør en ta det mer alvorlig. Årsaken kan være matvareintoleranse, matvareallergi, sykdom eller utrygghet. Barn blir svært sårbare for sykdom når maten er knapp, noe som kan gjøre hele situasjonen verre. Hvis det er mistanke om slike ting kan man ta kontakt med helsesøster eller fastlege.
Små og få biter kan for et lite barn virke mer overkommelig enn en hel brødskive. Til middag kan en liten halv potet delt i to, en liten gullerot bit, en halv kjøttkake delt i biter og litt saus være mer fristende enn en overfylt tallerken. Det betyr og at maten må se delikat og innbydende ut. Pynt på brødskiva i form av fruktbiter, agurk eller rosiner kan lokke frem litt matlyst. Men det er viktig at man ikke gjør for mye ut av det igjen, for da kan resultatet lett bli en maktkamp. Dessuten kan man ende opp med at man må lage maten så kunstferdig og morsom som mulig at måltidet blir assosiert med lek. Det er viktig at vi voksne er bevisste om at måltidene først og fremst skal tilfredsstille behovet for næring.
Overspising
Overvekt hos barn før de er 4 år har ingen ting å si med hvor mye det kommer til å veie senere i livet. Men om barnet fortsetter å være overvektig etter 4 års alderen, er risikoen der for at barnet blir overvektig også som ungdom og voksen. Overvekten er først ett problem når den går utover trivselen, muligheten til å bevege seg fritt, løpe og klatre som andre barn.
Barn skal IKKE slankes. Derimot kan vi utnytte det at barnet vokser til fordel for kiloene. Vi sørger for at kosten er satt sammen slik at den inneholder ”tom” energi. Når barnet vokser og strekker seg, blir vekten da fordelt, til barnet blir normalvektig. Aktivitet, frisk luft og lek regulerer dessuten appetitten.
(Dette er det som står i læreboka, er ikke enig i alt som står her, uten at jeg skal gå nærmere inn på det)