Argumenter mot økologisk landbruk

[Polkadot]

På en landbruksskole i nærheten av hvor jeg bor, lærer de at økolgisk landbruk utarmer jorda over tid, noe den konvensjonelle dyrkingen ikke gjør.
Det er blitt sagt at nitrogenet som finnes i den organisk gjødsel tømmer jorda for næring, ikke over 1 år, eller 5 år, men over lengre tid som 10 år og mer.

Ønsker å rette spørsmålet mitt til dere som kan litt om økologisk landbruk, om dere har hørt noe om dette?

[kulani]

Trodde at ved å være bevisst på ikke å dyrke samme grønnsak på samme jordlapp år etter år (dyrking av bønner og erter tilfører jorda nitrogen bl.a.) styrer man unna dette problemet, men er bare hobbygartner med egen hage som vi prøver å dyrke noenlunde uten "kunstige tilsetninger" og kan ikke særlig mye om økologisk landbruk i større skala ;)

[Polkadot]

Jeg ba vedkommede som fortalte meg dette om å utdype det litt bedre, og her er svaret jeg fikk;

"Økologisk landbruk

Det som jeg mener med at økologisk landbruk utarmer jorda er blant annet tap av nitrogen i kretsløpene for blant annet nitrogen og karbon. Nitrogen er det viktigste plantenæringsstoffet, og finnes i utgangspunktet i veldig liten andel i jorda. Så lenge en dyrker gras (som for til dyr) har en som regel enkelte grasarter i enga som har den evnen å fiksere nitrogen fra lufta ned i jorda. Men dette skjer i en veldig liten skala, så det meste av nitrogenet må komme fra omdanning av dødt organisk materiale, samt tilførsel utenfra hvis vi skal kunne bruke jorda vår så effektivt som det er nødvendig (men samtidig ikke mer enn hva som er forsvarlig ut i fra biologiske balanser.)

Når en økologisk gårdbruker i trinn en høster enga tar han med seg alt av plantemateriale for å lage dyrefor. Veldig lite organisk materiale blir igjen, og med det veldig lite nitrogen. Neste trinn er å gjødsle enga for å få nye avlinger. Men her skjer det tap, både tap av plantesafter gjennom lagring (eller tørking) av foret, nitrogen som forsvinner til atmosfæren før det når kua, og nitrogen som forsvinner mellom at kua skiter, og husdyrgjødsla blir kjørt ut på jordet, og nitrogen som forsvinner under spreding av husdyrgjødsla.

Jeg nevnte tidligere at noen planter fikserer nitrogen, men denne N-fikseringa er mye mindre enn det tapet jeg beskreiv ovenfor, derfor mener jeg at det bare er god og sunn jordbruksdrift å tilføre "resten" av nitrogenet som trengs gjennom kunstgjødsel (som og inneholder andre viktige makro- og mikronæringsstoffer som både planter og dyr trenger, og som kan bli vaska ut av jorda - av noe så enkelt som regn).

Dette ovenfor var ei skisse av et bruk med husdyr. De fleste som dyrker økologisk korn (både korn som går til dyrefor og korn til menneskemat) har ikke husdyr, og da blir det enda vanskeligere å kompensere for nitrogentapet. Løsningen på dette er som oftest å ha tre år med korn på et jorde, før en det fjerde året har et grønngjødslingsår, et år der en dyrker slike N-fikserende vekster som jeg nevnte ovenfor. Dette retter opp mye av balansen, men ankepunktet er at det ikke blir noen salgbar avling dette året, samt at over en fireårsperiode får en bare 3/4 avling med korn. Dette er kanskje en tankevekker når en veit at verdens befolkning øker fort, og at jordbruksarealene bare krymper - grunna utbygging av boliger og næringseiendommer. Jeg mener vi bør drive jorda så effektivt som vi kan, høste størst mulig avlinger - men samtidig tenke på miljøet. Og jeg mener vi tenker enda mer på miljøet ved å ta god vare på den jorda vi har, og sørge for at den er i best mulig hevd, og gir de beste avlingene. Dette mener jeg gjøres best ved "konvensjonelt" jordbruk.

En annen ting som de som sverger til økologisk mat, og de som driver økologisk landbruk, er skeptiske til er sprøytemidler. Jeg liker å sammeligne sprøytemidler med medisin. Man har jo medisiner som for eksempel tar livet av en infeksjon, men likevel lar de andre (og livsnødvendige) bakteriene og orgamismene i kroppen være uberørt. Det samme gjør sprøytemidlene. De er nøye utprøvd i forsøk, for nettopp å ta bort de bestemte ugrastypene de er ment å virke for, mens nyttevekstene på jordet (korn eller gras til for) blir stående uberørte igjen.
Noe som og er verdt å merke seg er at ugraskamp i økologisk produksjon gjøres mekanisk, altså at man i stedet for å sprøyte en gang i løpet av vekstsesongen må man kanskje kjøre ei ugrasharv tre ganger på samme åkeren. Det gir adskillig flere timer med traktorkjøring, og for å være litt ekstrem kan en jo peke på at det og er med å bidra til økte klimautslipp. (Dette blir mer flisespikkeri da, tenk heller på det som står lengre opp).

Jeg mener det er en del gode ting knyttet til økologisk jordbruk, blant annet et par forskrifter som sikrer litt bedre dyrevelferd. (Påbudt vinterlufting av "økokyr" som står på bås). Dette er ting som lett kan overføres til konvensjonelt landbruk, og selv mener jeg det er et kjempebra tiltak.
Det som i samme åndedrag blir en vits er at økomelk og økokjøtt produsert utenfor det som er definert som økologiske klyngeområder blir sendt i samme bilen, og solgt i samme pakka som vanlige produkter, selv om produsenten får øko-tillegget på produktene sine. Dette syns jeg blir en ren hån av oss som produserer konvensjonelle produkter.
Men jeg kan garantere deg at det du eventuelt kjøper som er merka økologisk faktisk er økologisk, fordi det er produsert innenfor et klyngeområde, og da blir henta separat og går til mat merka økologisk.
Håper du fikk litt mer klarhet i det du lurte på, og at det, i alle fall fra mitt synspunkt, ikke er så utrolig mye bedre, snarere tvert i mot!"

[Polkadot]

Det finnes så mange økologi-entusiaster her inne, men er det ingen som har noen kommentar til dette?
Jeg hadde håpet at noen skulle komme ut og si at "Nei, dette stemmer ikke. Tingene er slik...etc..."

[Turkis]

Jeg skulle også gjerne hørt litt mer om dette... Jeg har i grunnen hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har handlet flere økologiske varer, men kanskje det er greit med de vanlige likevel?

[Tidl. bruker]

Da jeg gikk på skolen så lærte jeg at i u-landene, dyrket de aldri samme ting to år på rad på samme jordlapp.

Nettopp for å ungå utarming av jorda. Det burde jo kunne gå an å gjøre det på samme måte her hjemme?

[Polyanna]

Når det gjelder kunstgjødsel så mener jeg også at det er en bra ting. Men: Jeg mener å ha hørt at noen av de essensielle stoffene i kunstgjødsel vil det bli mangel på (fosforforbindelser?), og at man jobber for å utvikle metoder som er mindre avhengige av dette er jo positivt.

Sprøytemidler = medisiner... Hm. Jeg må si at akkurat den falt litt på steingrunn her. Alle vet at man bruker medisiner når man MÅ, men det er jo ikke BRA for det. All medisin har bivirkninger. Men jeg har også lest at man ikke har konkluderende forskning som viser at mat uten sprøytemidler er bedre enn den uten. Det sprøytes på sånne måter at så lite som mulig blir igjen når det høstes.

En venninne som jobbet i melbransjen fortalte at da en stor barnematfabrikant skulle ha mel til sine produkter ble det gjennomført store toksinundersøkelser av ulike produsenter. Da falt de økologiske i testen ut, pga. for høyt toksininnhold. Det har mye med jordsmonn å gjøre også.

I tillegg: Mye økomat fraktes langt, noe som selvsagt heller ikke er bra for miljøet.

En sidekommentar angående det med å frakte mat: Det er ikke alltid "nær mat" er det beste miljømessig. For eksempel tomater: De som er dyrket i sør-europa dyrkes med MYE mindre energiforbruk enn de som dyrkes i Norge, sånn at det mer enn utjevner transportforurensingen. Så det har ingen miljøgevinst å kjøpe "nære" tomater.

Dyrevelferd: Her er økologisk landbruk klart bedre, og dyr som har hatt det godt smaker bedre. Mindre e.coli blir det av det også.

[Tidligere bruker]

Hvis du vil ha mer informasjon om økologisk landbruk, kan du gå inn på oikos.no og debio.no.

I økologisk landbruk har man dyrkingsplaner som må godkjennes av debios kontrollør for at man skal kunne sertifiseres og sette debio-merket sitt på varene man produserer. Dyrkingsplanene viser hvilken rekkefølge ulike ting skal dyrkes i, i fht hva de forskjellige vekstene trenger fra og tilfører til jorda. I tillegg skal jordene ha hvileperioder.

Økologisk utarmer ikke jorda. Konvensjonelt jordbruk derimot...Jorda blir så sliten at den må ha mer og mer kunstgjødsel for å klare å produsere samme mengde. Avrenning og forurensing er et annet problem.

Jeg er helt enig i Polyannas innspill når det gjelder frakt, men dersom man når målet med langt større økoproduksjon, vil færre ting måtte fraktes langt. Og kanskje man må akseptere at man ikke kan kjøpe alle mulige varer fra alle mulige steder. Jeg mener det bør settes en knallhøy miljø- og forurensingsskatt på varer som fraktes kjempelang, særlig varer vi har selv. Og pengene vi tjente på det, kunne vi bruke til å subsidiere sunn mat, rettferdig handel og økologisk omlegging.

[vicci]

Hvis du vil ha mer informasjon om økologisk landbruk, kan du gå inn på oikos.no og debio.no.

I økologisk landbruk har man dyrkingsplaner som må godkjennes av debios kontrollør for at man skal kunne sertifiseres og sette debio-merket sitt på varene man produserer. Dyrkingsplanene viser hvilken rekkefølge ulike ting skal dyrkes i, i fht hva de forskjellige vekstene trenger fra og tilfører til jorda. I tillegg skal jordene ha hvileperioder.

Økologisk utarmer ikke jorda. Konvensjonelt jordbruk derimot...Jorda blir så sliten at den må ha mer og mer kunstgjødsel for å klare å produsere samme mengde. Avrenning og forurensing er et annet problem.

Jeg er helt enig i Polyannas innspill når det gjelder frakt, men dersom man når målet med langt større økoproduksjon, vil færre ting måtte fraktes langt. Og kanskje man må akseptere at man ikke kan kjøpe alle mulige varer fra alle mulige steder. Jeg mener det bør settes en knallhøy miljø- og forurensingsskatt på varer som fraktes kjempelang, særlig varer vi har selv. Og pengene vi tjente på det, kunne vi bruke til å subsidiere sunn mat, rettferdig handel og økologisk omlegging.

:heia:

[Polkadot]

Hvis du vil ha mer informasjon om økologisk landbruk, kan du gå inn på oikos.no og debio.no.



Jeg er der jevnlig, men har ikke funnet noe info om dette. Har egentlig gitt opp å diskutere med hun som skrev det brevet, for når jeg sa at jeg skulle sende det videre til folk som driver økologisk sa hun bare "de vil jo aldri innrømme at de gjør feil". Da gidder jeg ikke ta henne alvorlig.

Har forøvrig en bekjent som har har drevet økologisk i 15 år, og hun sendte inn jordprøver fordi hun trodde jorda var helt utarmet og måtte ha behandling, men de prøvene var visst kjempefine.
Så jeg syns jeg lukter hvem som ikke vil innrømme feil her :knegg:

[Tidligere bruker]

Polkadot, du kan jo sende brevet til landbrukskolen i Aurland, som er landets øko-landbruksskole. Der er det sikkert noen med fagekspertise som kan svare deg? Eller du kan sende den til info-konsulenten i Debio.

Jeg tror definitivt venninnen din har trynt litt i forståelsen av ting her. Dessverre ødelegger de fagsvake hippieamatørene mye for de ekstremt flinke økologiske bøndene. For mange av dem er virkelig ekstremt flinke og jobber seg halvt i hjel. Endelig får feks min far levert den økologiske melka han så idealistisk har produsert siden 1975 som økologisk melk. Og kjøttet kan endelig selges som økologisk. Liten tvil om at de store samvirkene (for å holde prisene lavest mulig) ikke har ønsket å tilrettelegge for øko-leveranser, øko-produskjon og øko-salg.

Men det kommer, det kommer!

[Tidligere bruker]

økologisk landbruk i stadig økende grad brukes for å bedre matsikkerheten for de fattigste. Mens en omlegging til økologisk i industrialiserte jordbruksområder ofte fører til noe avlingsreduksjon, er situasjonen i fattige land en ganske annen.

Det største problemet for bønder i utviklingsland er ofte høye kostnader forbundet med kjøp av kunstgjødsel, sprøytemidler, såfrø etc. Økologisk landbruk er en dyrkningsmetode hvor man resirkulerer næringsstoffer, øker jordfruktbarheten og reduserer behovet for dyre innsatsfaktorer. Arbeid som bl.a. Utviklingsfondet støtter, viser at økologiske metoder fører til større avlinger og sikrere matforsyning for fattige mennesker.

Økologisk drift gir mulighet til et mer komplett kosthold fordi det drives med en mer allsidig plante- og husdyrproduksjon. Økte avlinger med mindre innsatsfaktorer, sikring av jordsmonn og overgangen til et mer sammensatt kosthold i fattige land, er viktige bidrag fra det økologiske landbruket. Svært mange fattige har interesse av dette.

Økologisk drift gir også færre helseproblemer for bønder i sør. WHOs beregninger viser at opptil 200 000 mennesker dør årlig som følge av sprøytemiddelbruk. De multinasjonale selskapene vil imidlertid tape penger på at økologisk landbruk vinner fram.

Dagens vestlige industrielle landbruk gir riktignok høye avlinger, men det krever enorme energi- og ressursmengder for å oppnå slik avling. Økologisk landbruk i industrielle land gir noe mindre avlinger, men i forhold til tilførte ressurser (kunstgjødsel, sprøytemidler etc), er det økologiske landbruket mer ressurseffektivt enn det konvensjonelle landbruket (FiBL Dossier nr 1. 2004). I tillegg er det mindre behov for tiltak knyttet til uheldige miljøeffekter fra landbruket

Les resten av artikkelen på oikos.no (http://www.oikos.no)
Der er det også linker til de ulike fagmiljøene under "utdanning".

http://www.sogn-j-h.vgs.no/

[Polyanna]

Jeg mener det bør settes en knallhøy miljø- og forurensingsskatt på varer som fraktes kjempelang, særlig varer vi har selv. Og pengene vi tjente på det, kunne vi bruke til å subsidiere sunn mat, rettferdig handel og økologisk omlegging.


Men altså ikke på tomater, og sikkert andre varer, der det altså er bedre (i følge Morgenbladet, tror jeg det var), rent miljømessig, å produsere dem i varmere strøk, og så frakte dem.

Det skal ikke være enkelt. :uff:

[Mata Hari]

Dyrevelferd: Her er økologisk landbruk klart bedre, og dyr som har hatt det godt smaker bedre. Mindre e.coli blir det av det også.

Hvorfor gir øko-landbruk mindre e. coli ? Dette er jo en bakterie som finnes helt naturlig i tarmen. Det er slaktemetoden som forårsaker at bakterien kommer fra tarm og over til kjøttet. Samt at noen bønder ikke vasker dyra før de sendes til slakt, og da kan det smitte via avføring fra huden. E. coli O103 finnes naturlig hos ca. 1 % av drøvtyggerne i Norge, og det er kun en liten andel av de igjen som har mulighet til å forårsake sykdom hos mennesker.

[Polyanna]

Dyrevelferd: Her er økologisk landbruk klart bedre, og dyr som har hatt det godt smaker bedre. Mindre e.coli blir det av det også.

Hvorfor gir øko-landbruk mindre e. coli ? Dette er jo en bakterie som finnes helt naturlig i tarmen. Det er slaktemetoden som forårsaker at bakterien kommer fra tarm og over til kjøttet. Samt at noen bønder ikke vasker dyra før de sendes til slakt, og da kan det smitte via avføring fra huden. E. coli O103 finnes naturlig hos ca. 1 % av drøvtyggerne i Norge, og det er kun en liten andel av de igjen som har mulighet til å forårsake sykdom hos mennesker.
Jeg mener å ha lest at økokyr generelt pleies bedre. Konkret: De leveres til slakt noenlunde rene og pene, og ikke fulle i møkk.