Tanker om næring og kos

[Kasia]

Jeg fikk noen tanker om mat og matvaner i en annen tråd. Og fikk lyst til å lage en spinoff. Håper det er noen flere som har synspunkter og tanker rundt dette.

Jeg mener selvsagt at man skal se på mat som både næring og som kos. Mat har smak - som stimulerer smaksansen - som er godt og tilfredsstillende for mennesket. Ingen tvil om det. Jeg legger selv stor vekt på at vi skal kose oss med maten hjemme, vi har lange måltider og tar oss god tid. Jeg lager middag bortimot hver dag og gjør meg flid for at det skal bli så godt som mulig. Det gjør jeg for at vi skal ha et koselig måltid, og selvsagt kose oss. I helgen lager vi ekstra god mat og har litt godteri og kanskje brus eller saft. Fordi vi skal kose oss.

Men, jeg syns også man skal ha situasjoner der man koser seg uten mat. For veldig mange er kos ensbetydene med mat, og det tror jeg ikke er den beste holdningen man kan ha om man ønsker å ha et skikkelig kosthold. Jeg tror det er viktig med rutiner rundt måltider, og at vi kan ha aktiviteter som ikke innbefatter å spise noe. For veldig mange overvektige så er nettopp problemet at de knytter mat til enhver situasjon, og at det er maten og ikke aktiviteten som er i fokus.

Det sies at fedme er arvelig, men jeg det er like mye genetisk som det er miljømessig. Barn tar etter vaner fra foreldrene sine, og matvaner er intet unntak.

[jbaby]

vi synes det er litt kos å ha noe godt å spise når vi f.eks ser film i helgene..men det trenger da ikke nødvendigvis være usunt.
Sambo sliter litt med vekta(men nå har han nettopp gått ned 20 kg)så når vi koser oss med noe godt til film betyr det oppskårne grønnsaker,med dipp laget av matyoghurt eller kesam.
Og så pleier vi å ha bris eller farris.
Jeg syntes ikke det var så godt i starten(fordi jeg var vant til å spise utrolig mye sjokolade)
Men nå ser jeg på dette som kosemat(vi spiser da også andre ting av og til)
Men det er rart å tenke på egentlig...nesten alltid når man skal kose seg eller møte venner og familie så er det mat involvert

[Tidligere bruker]

Jeg er enig med deg i at kos ikke nødvendigvis betyr at det må være mat med i bildet. Kos kan være så mangt.
Likevel mener jeg at måltidsfelleskap er viktig og verdifullt. Det å sette seg ned sammen ved måltider og spise god mat sammen er noe vi i vår familie setter stor pris på. I en hektisk hverdag er det lett at måltider blir oppstykket og lettvint mat blir laget. De gangene vi lager et godt måltid sammen og har god tid er det virkelig kos.
Det behøver ikke være sukker for at det skal bli kos med mat.

Jeg tror ikke nødvendigvis det med overvekt handler om å knytte matkos til fellesskapsopplevelser. Å ha måltider som kos, måltider som er gjennomtenkt tror jeg ikke er skadelig for noen. Jeg tror til og med det forebygger overvekt. Det som er farlig er når mat blir en ting man skal ha i seg kjapt og lettvint eller når mat blir "rus".

Regelmessige måltider og god variert mat er både sunt og kos.

Kaker og sukkerholdig mat blir ikke særlig kos hvis det spises daglig. Spises det daglig blir det bare kjapp tilfreldstillelse og "rus". Spises det en sjelden gang blir det kos.

Jeg husker godt hvor stas det var med spaghetti da jeg var lita. Det var ikke ofte vi hadde det, men de gangene vi hadde det var det mer populært enn allverdens kaker.
Da jeg flytta på hybel kunne jeg koke meg spaghetti hver dag, og gjorde det en periode.. Snart var jeg lei. "Kosen" med å spise spaghetti var borte.

I dag har storebror og jeg klippa og limt papir. Det er kos. I morgen skal vi lage god middag med elgsteik. Det er også kos.. på forskjellig vis.

[ElinM]

Jeg er helt enig med deg Kasia. Man bør ikke bruke mat på en slik måte at kos alltid blir forbundet med mat. Det er uheldig. På samme måte som det er uheldig å bruke mat som trøst. Dersom mat blir brukt som et substitutt eller en måte å flykte fra problemer på, får man et veldig uheldig forhold til mat. Når man spiser, så skal man spise, ikke gjøre andre ting i tillegg. Man skal da fokusere på maten og nyte den, og kose seg i et eventuelt samvær med de andre. Men man må altså kunne kose seg uten å spise også.

[Kasia]

Jeg tror ikke nødvendigvis det med overvekt handler om å knytte matkos til fellesskapsopplevelser. Å ha måltider som kos, måltider som er gjennomtenkt tror jeg ikke er skadelig for noen. Jeg tror til og med det forebygger overvekt. Det som er farlig er når mat blir en ting man skal ha i seg kjapt og lettvint eller når mat blir "rus".




Nei, selvsagt henger det ikke nødvendigvis sammen. Jeg mente heller ikke det. Men studier på overvektige og hva som ligger bak, viser at overvektige ofte knytter mat til alle opplevelser. Altså at maten og kosen rundt maten overstyrer de andre aktivitetene som er knyttet til en opplevelse. For eksempel hvis man skal sykle en tur, så er det mest stas og hovedmål med turen å kjøpe en is. Ikke at det er galt å kjøpe is på sykkeltur, men når det er sånn at alle opplevelser og aktiviteter skal ha som et overordnet mål å spise noe - da mener jeg at man kanskje bør skifte fokus litt.

Vi har jo hatt mange diskusjoner om barnehager og kaker til bursdagsfeiringen der. Jeg syns det er et godt eksempel på når vi voksne likestiller mat = kos = aktivitet. Fordi argumentet for å ha kaker i barnehagebursdag er nettopp at barna har fortjent den kosen det er å spise kake. For de fleste barna er det mer stas med feiringen og alt rundt det, enn det er med kake. Det ser jeg jo i de barnebursdagene jeg er i også - barna spiser en liten kakebit og løper så å leker, mens de voksne sitter i sofaen og gumler i seg resten av kakene. Det at vi koser oss når vi spiser kake er voksne konvensjoner - de fleste barn syns det er mer stas å leke.

Mulig jeg ikke helt får til å formulere meg forståelig her. Jeg tror egentlig at vi er ganske enige :)

[gullet og alle barna]

Mat er både næring og kos, og for meg er det ingen motsetninger i det.
Vi prøver å spise måltidene samlet, bortsett fra kveldsmat, det er det stort sett bare ungene som spiser.

Jeg prøver å lage "ordentlig" mat; næringsrik og heltt fargerik, med gode råvarer, kjøtt, fisk, fugl, grønnsaker, grove brød, frukt osv.
Vi dekker alltid bordet pent og bruker tiden rundt matbordet til planlegging av dagen, eller gjennomgang av dagen Det er jo det som er kosen; at vi har klart å etablere måltidene - tom brødmaten - som familiens samlingsstund.

For far er det nok middagen som er dagens desiderte høydepunkt, han reiser på jobb i det vi andre står opp, så middagen er i hvertfall stort sett igang når far kommer inn døren.

[Tidligere bruker]

Nei, selvsagt henger det ikke nødvendigvis sammen. Jeg mente heller ikke det. Men studier på overvektige og hva som ligger bak, viser at overvektige ofte knytter mat til alle opplevelser. Altså at maten og kosen rundt maten overstyrer de andre aktivitetene som er knyttet til en opplevelse. For eksempel hvis man skal sykle en tur, så er det mest stas og hovedmål med turen å kjøpe en is. Ikke at det er galt å kjøpe is på sykkeltur, men når det er sånn at alle opplevelser og aktiviteter skal ha som et overordnet mål å spise noe - da mener jeg at man kanskje bør skifte fokus litt.



Å knytte mat til alle opplevelser blir galt. Da blir jo maten en slags "rus". Jeg vil ikke en gang kalle det kos når maten blir mål og sentrum i alle aktiviteter. Å sykle tur er et mål i seg selv. Å dra på båttur er et mål i seg selv. Å ha mat med på tur kan være viktig, men det kan like gjerne være nistepakke og vann på flaske. Da blir matpausen en del av kosen med turen.

[Alfa81]

Heilt einig med deg Kasia. Mat er kos, men kos treng ikkje nødvendigvis å være mat... Eg meinar personleg at det bør vere eit varsku om ein ikkje kan kose seg utan noko å tygge på....

[safran]

Klar man kan kose seg med mat, men det må ikke bli en direktelink mellom kos og mat!

[divine]

Jeg tillater meg å sitere meg selv fra en tidligere diskusjon:

[...] om "demonisering" av det usunne. Det blir stadig påpekt at vi spiste ikke så mye usunt til hverdags før, og det stemmer nok det. Men samtidig var det ingen ga deg dårlig samvittighet når du satt der med lørdagsgodteposen din og Solo-flaska heller. Det var LOV å spise litt usunt nå og da, ingen stusset på det en gang. Nå "koser" man seg fordi man er SVAK. Idealet burde være å ikke nyte mat i det hele tatt. Det minner meg litt om Herbalife-tankegangen til min søster: "Ja, ingen drikker bare shake, alle spiser vanlig middag hver dag, fordi mennesket er glad i mat og ikke kan motstå det". Innforstått: I en ideell verden hadde man ikke spist mat, man hadde drukket Herbalife-shake av genmanipulert soya og hevet seg over den ynkelige lysten på mat.

Selvsagt kan og bør mat være kos, men like selvsagt er det at mat ikke alltid skal være kos. Men jeg er møkklei av den stadige, ofte påtatte, dårlige samvittigheten folk fremviser når man spiser noe annet enn JA-mat fra Grete Roede. "Oj, detta var litt for godt, gitt, kanskje man skulle tatt seg en joggetur HØ HØ HØ". Jeg får fnatt av slike sleivete kommentarer som jeg alltid, alltid hører når jeg er i festlig lag hvor det nytes god mat.

[Selma]

Jeg tillater meg å sitere meg selv fra en tidligere diskusjon:



Selvsagt kan og bør mat være kos, men like selvsagt er det at mat ikke alltid skal være kos. Men jeg er møkklei av den stadige, ofte påtatte, dårlige samvittigheten folk fremviser når man spiser noe annet enn JA-mat fra Grete Roede. "Oj, detta var litt for godt, gitt, kanskje man skulle tatt seg en joggetur HØ HØ HØ". Jeg får fnatt av slike sleivete kommentarer som jeg alltid, alltid hører når jeg er i festlig lag hvor det nytes god mat.


Utrolig bra skrevet!

[Blåbær]

Å knytte mat til alle opplevelser blir galt. Da blir jo maten en slags "rus". Jeg vil ikke en gang kalle det kos når maten blir mål og sentrum i alle aktiviteter. Å sykle tur er et mål i seg selv. Å dra på båttur er et mål i seg selv. Å ha mat med på tur kan være viktig, men det kan like gjerne være nistepakke og vann på flaske. Da blir matpausen en del av kosen med turen.

Jeg er veldig enig med Olli både i dette og forrige innlegg.

Jeg ser ikke noe galt i å kose seg med mat, mat må vi ha - det er en viktig del av livet. Men det blir feil når blir substitutt for andre ting. Når det blir trøst og belønning og straff.