"Tvangsforing"?

[Snutedyr]

Vi har stadige diskusjoner her når vi gir Johanne mat. Når hun virker mindre interessert, skal vi da fortsette å lokke/true i henne maten, eller skal vi avslutte måltidet så fort hun mister interessen for maten?

I utgangspunktet spiser hun godt og legger på seg mer enn nok. Men ofte vil vi jo ønske at hun skal spise godt likevel, særlig om kvelden, med tanke på at vi ønsker oss en rolig natt. Mannen min synes at hun er tynn og spiser for lite (Selv om hun veier 10 kg og er 8 1/2 måned og det er ingen andre i hele verden som synes at hun er tynn). Som dere skjønner står mannen min på "tvangsforings-linja", mens jeg ønsker i større grad å la henne "bestemme selv" når måltidet er slutt.

Etter heftige diskusjoner her hjemme har vi blitt enige om å teste hva dere mener om dette spørsmålet:

Hvor mye eller i hvilken grad "presser" dere maten i barnet?

[fant]

Steffen må lures litt til å spise. Dvs at han må ha noe å gjøre/ leke med for å spise liksom. Hvis ikek så gidder han ikke å spise. Han kan manmge ganger ta et par bit så vil han ikek ha mer. Men hvis jeg finner noe han kan se på eller leke med ( som faller i interesse da) så kan han gjerne spise opp hele brødskiva. Men jeg tvinger han aldri.......kniper han igjen selv om han får noe å se på og slikt, ja da vil han ikke ha mer mat, så da stopper jeg der.

[Elle]

Jeg driver litt tvangsforing av datteren min. Ikke det at jeg presser i henne mat, men jeg prøver å lure henne/ distrahere henne med leker og drikkekopper. Hvis hun spytter ut maten igjen og viser at hun har fått nok av tullingen min så gir jeg meg. Det er stort sett kveldsmåltidet jeg gjør dette med, da får hun grøt. De andre måltidene får hun bestemme selv.

Hun spiser veldig lite, og er tynn, derfor tenker jeg at litt "tvangsforing" kanskje kan venne henne til mat og få i henne nok til at hun begynner å legge litt mer på seg. Hun blir straks 9 mnd og er bare ca 7,5 kg, ca 72 cm lang.

Synes ikke man skal tvinge barnet til å spise hvis det skriker og er misfornøyd, men litt luring må være lov ;)

[Kaija]

Jeg hadde trengt noen flere alternativer. Henrik Elias er glad i mat og kan kose seg med frokosten i over en time. Samtidig synes han det er fryktelig moro å leike seg med matrestene. Stadig vekk går skorper og fruktbiter i golvet eller i koppen. Måltidet avslutter vi når han har spist tomt, eller når han virker mer opptatt av å leike seg enn på å spise. Jeg tror ikke jeg kommer til å tvangsfore ham noen gang.

Klem fra Kaija

[Mondeo]

Vi har som regel aldri problemer med å få all maten i Sondre - han er en storspiser ! :D Men en gang iblant må vi lirke og lure litt,uten at jeg vil kalle det for tvangsforing.
Virkelig tvangsforing har jeg overhodet ingenting til overs for. Svigerinna bedrev det med den yngste dattera si da hun var mindre. Med det resultat at den lille (snart 3 år) nå vegrer seg totalt mot mat. Hun er tynn som en blomsterstilk,bleik og sløv,og ser rett og slett direkte syk ut. Og jeg er ikke i tvil om at det er tvangsforinga som har skylden i det ! For mat skulle hun ha,samma søren. Hun ble holdt fast og fikk dytta mat ned i halsen mer enn en gang. Barnemishandling kaller jeg sånt.

Men litt lirking og luring er helt greit synes jeg. Distrahere dem litt så de gaper uten å egentlig tenke over det. De gir ganske kjapt beskjed når de er mette.

[supermamma]

Siden lillesnusken er bare 6 mnd så er grøt måltidet slutt når han kniper sammen munnen. Til vanlig gaper han mer enn gjerne, så når han kniper er han mett. Skulle det likevel vise seg at han var mer sulten likevel får han litt pupp.

[Huldra]

Guttungen på 3,5 år har aldri tid til å spise han... Han veier bare 12,5 kg og er veldig aktiv. Føler jeg av og til løper etter han bare for at han skal få noen skarve tygger i kjeften... Det er jo helt feil, men når han aldri spiser, hva skal jeg da gjøre? Til nå har vi også måttet mate han, men det jobber vi med for å få slutt på. Huff, han er jo tross alt 3,5 år og burde kunne slikt selv... Føler at hvert et måltid er tvang for han, og vi begynner å bli slitne av hele greia.

Lille My er 7 mnd og har fått grøt i ca. 1 mnd. Enda så er hun ikke særlig interessert... desverre... Jeg prøver og prøver og prøver... men etter en stund føler jeg selv at jeg burde stoppe, og da stopper vi... Hun får bare grøt til kvelds, ellers bare pupp... unntatt en og annen eple og banan pure på dagen...

Hadde jo håpet å få en ungen som kunne spise sånn nogelunde normalt siden storebror er så sær.... men nei da... :(

[Modesty]

Noen ganger blir det litt stress med å få i han nok mat på kvelden (gutten er 10 mnd og veier 8,5 kg, så legen hans er ikke imponert) - men vi prøver å ta oss god tid framfor å dytte inn mest mulig. Erfaringsmessig spiser han mer om kvelden når vi ikke har forsøkt å presse ham til å spise i løpet av dagen. Ikke så rart, egentlig :uff: !

[Mummimamma]

Må le litt jeg, da. Den eneste formen for tvangsforing her i huset er at snorkfrøken tvinger oss til å gi henne mer..:nam: :nam:
Blir illsint når grøttallerkenen er tom...selv om hun spiser grøt 3 gang om dagen, middag og frukt 1 gang og ammes ca 6 ganger i døgnet:eek:

Er det rart hun veier ti kilo sier nå jeg......:gal:

Lattermild hilsen fra Mummimamma (og snorkfrøken 7 mnd)

[hegecesi]

Jeg vet ikke jeg, men tror jeg har fagbrev på lirking og luring.
Hvert måltid har vært et mas og tolmodighetsprøve for mamman og Jonas. Hyl og skrik og spetakkel og en frustrert mamma som bare måtte få i gutten sin litt mat.:( :( Har vært så sliten mange ganger, og sagt til meg selv at i morgen da skal han bestemme selv.

Og hver dag har endt likt, surt barn p.g.a at han er sulten, sover dårlig, fordi han ikke ble mett.

MEN, MAT, nei det skulle han ikke ha. Ikke om vi lurte han med leker og tøys. Dette har ført til at han har blitt servert det han har likt, melk og saft til drikke. Middager med brunsaus, pølser, pommes frites, epler, bananer, druer, kylling, ris, brødskiver uten pålegg o.l.

Nå har vi vært på sykehuset med han fordi han har vært plaget av hard avføring fra han begynte med fast føde. Der ble det sagt at han spiste for og delvis ufullstendig kost som gjorde at magen hans fikk for lite å jobbe med, og dermed ble avføringen hard.:(

Dermed ble det enda viktigere for å få han til å spise.
Etter sykehusbesøket, ble det totalforandring. Han åt som en hest, var glad og munter,sov godt igjen, men fortsatt skeptisk til nye matopplevelser.

Desverre virker det som det begynner sakte men sikkert å gli noe tilbake igjen, men håper ikke ting blir altfor tungt.

Skjønner at jeg skrev meg langt ut på viddene nå, men dette har virkelig vært tøft for oss. Har vært så frustrert:leiseg: :leiseg:

Så svar til det du spurte om, jo vi har virkelig drevet med tvangsforing, om enn mot vår vilje. Stakkars Jonas :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: