kristi
26-02-2002, 21:24
Har saksa dette om barnematdirektivet som skal innføres...
Sikkert flere enn meg som finner det interessant:)
Les så får vi se om det blir mer barnematlaging på oss...
KLem fra Kristi
16 mill. kroner til overvåking og informasjon om barns kosthold.
Regjeringen går ut fra en helhetsvurdering inn for å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen. Samtidig skal det iverksettes flere skjerpende tiltak for overvåking og kontroll med barnemat og informasjon om spedbarnsernæring til helsepersonell og foreldre. Til sammen satser regjeringen 16 millioner kroner over en fem års periode, av dette kommer 7 millioner kroner som tilleggsbevilgninger.
-Primært ville vi opprettholdt den særnorske praksisen på dette området. Når vi ikke har fått gjennomslag for dette i EU satser vi på en alternativ strategi med kompenserende tiltak som helsemyndighetene mener er nødvendige, sier helseminister Dagfinn Høybråten.
Barnematdirektivet, som åpner for beriking av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer, ble vedtatt i EU i 1996. Fra EUs side har det lenge vært forutsatt at direktivet skulle gjelde for hele EØS-området.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) (nå Sosial- og helsedirektoratet) har opprinnelig frarådet at direktivet gjennomføres i Norge. Bakgrunnen er en faglig rapport utarbeidet av SEF som konkluderte med at direktivets maksimumsverdier for tilsetting av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøt vil kunne føre til at barn med et høyt grøtinntak kan få en helsemessig uheldig tilførsel av disse næringsstoffene, spesielt vitamin A og vitamin D.
Fra Regjeringens side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge og det framtidige samarbeidet med EU om mattrygghet, har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden.
Tiltakene skal redusere risikoen for at helseskade skal oppstå og er i samsvar med faglige råd fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn.
Elementene i slike kompenserende er:
* Å sikre oversikt over næringsinnhold/sammensetning av barnematprodukter på det norske marked. Barnemat skal overvåkes med økt prøvetaking og analyse av både norskprodusert og importert barnemat
* utvikling og drift av et nettbasert system for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn. Dette vil sikre en ajourført oversikt over hvilke produkter som finnes på markedet
* Kostholdsundersøkelser blant spedbarn/småbarn, som vil gi grunnlag for en løpende vurdering av eventuelle uønskede helsemessige effekter i befolkningen av import av beriket barnemat
* Fortløpende revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring (ny utgave kom i 2001)
* Kompetanseheving / materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene der helsesøstre har en særlig viktig rolle i å formidle anbefalinger om spedbarnsernæring til foreldre.
* Informasjon til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper. Informasjonstiltakene vil evalueres for å få oversikt over om informasjonen når frem.
* Kontakt med industrien angående berikingspraksis.
Det vil i løpet av året arrangeres konferanser om spedbarnsernæring og spedbarnsmat for helsepersonell i de fleste fylkene. De første konferansene vil bli arrangert i april.
På kort sikt vil det neppe skje store endringer i sammensetningen av barnemat på det norske markedet. Anbefalingene for spedbarnsernæring fra Sosial- og helsedirektoratet står derfor fortsatt ved lag. Det vil imidlertid være behov for en kontinuerlig overvåking av småbarns kosthold, slik at behov for endring av kostholdsråd kan iverksettes.
Saken blir forelagt Stortinget for godkjenning i en egen proposisjon.
22.02.02 BOB/SEM
HÅNDNOTAT
Fakta om EUs barnematdirektiv – faglige aspekter
* EU vedtok 28. februar 1996 Kommisjonsdirektiv 96/5/EF for bearbeidet kornbasert mat og barnemat til spedbarn og småbarn i alderen fra fire måneder til tre år. Dette direktivet ble endret med Kommisjonsdirektiv 98/36/EF. Direktivene (heretter kalt barnematdirektivet) åpner for beriking av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer.
* Etter EØS-avtalen skulle direktivene vært gjennomført samtidig med EU-landene, dvs. i 1997 for direktiv 96/5/EF og i 1998 for endringsdirektivet.
* Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) (nå Sosial- og helsedirektoratet) har frarådet at direktivene gjennomføres i Norge, og har fått støtte fra Statens næringsmiddeltilsyns (SNT) vitenskapskomité og Forbrukerrådet i dette.
* Bakgrunnen for frarådingen er en faglig rapport utarbeidet av SEF som konkluderte med at direktivets maksimumsverdier for tilsetting av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøt vil kunne føre til at barn med et høyt grøtinntak kan få en helsemessig uheldig tilførsel av disse næringsstoffene.
* Mest bekymringsfullt er maksimumsgrensene for vitamin A og vitamin D, siden det for disse stoffene kan være fare for å nå opp i toksisk nivå, dvs bli ”forgiftet”.
* Minimumsgrensene anses imidlertid ikke å medføre økt risiko for toksisitet, selv om også disse kan føre til høyt inntak.
Ved gjennomføring av direktivet vil de aktuelle barnematproduktene bli gitt en minimumsberiking, som ikke anses å føre til økt risiko for helseskade. Videre må Norge tillate frambud og salg av produkter opp mot de fastsatte maksimumsgrenser for for eksempel vitamin A og D.
På kort sikt vil det neppe skje store endringer i sammensetningen av barnemat på det norske markedet. Representanter fra norsk matvarebransje og dagligvarehandel har gitt uttrykk for at de ønsker å fastholde dagens praksis for beriking så langt det er mulig selv etter at direktivet blir gjennomført. Unntaket blir de minimumsgrenser som må følges.
* Den faglige rapporten fra SEF, hvor det frarådes å gjennomføre direktivet, ble overlevert Kommisjonen i 1998 med anmodning om vurdering i EUs vitenskapskomité for næringsmidler. En tilleggsrapport ble overlevert i november 2000. EUs vitenskapskomité for næringsmidler har ikke behandlet disse rapportene. Kommisjonen har imidlertid muntlig gitt en faglig begrunnet negativ tilbakemelding i møte 15.01.02.
22.02.02 BOB/SEM
HÅNDNOTAT 2
EUs barnematdirektiv – prosess i forhold til Kommisjonen, besvares i utgangspunktet fra UD
Norge har gjennom flere år forsøkt å få gjennomslag og aksept fra EU-siden for våre helsemessige innvendinger mot barnematdirektivet. Vi møter imidlertid ingen forståelse fra Kommisjonen og har nå uttømt alle muligheter for å fremforhandle tilpasninger til direktivet. Store interesser står på spill i denne saken. EØS-avtalen er vår mest omfattende folkerettslige avtale og det er viktig at Norge forsvarer denne avtalen i et Europa i stor forandring. Debatten om norsk posisjon i forhold til barnematdirektivet bør ta utgangspunkt i denne EØS-politiske helheten, ikke minst med tanke på hvilke konsekvenser en eventuell bruk av reservasjonsretten kan få for EØS-samarbeidet.
* EØS/EFTA-statene har ved to anledninger anmodet Kommisjonen om tilpasninger til direktivet. Først anmodet man om å få opprettholde nasjonal praksis inntil barnematdirektivet er vurdert på nytt i EU, men fikk negativ tilbakemelding på dette. I desember ble en ny posisjon om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, med en tilpasningstekst kun i forhold til direktivets maksimumsgrenser for vitamin A og D.
* Presset fra EU-siden i forhold til innlemmelse av barnematdirektivet i EØS-avtalen har økt merkbart den senere tid. Dette er regelverk som i utgangspunktet skulle vært tatt inn i EØS-avtalen i 1997 og 1998.
* Spesielt bekymringsverdig er det at Kommisjonen ved flere anledninger har koblet barnematsaken med EØS/EFTA-statenes ønske om å delta i EUs byrå for mattrygghet (EFSA). Deltakelse i EFSA anses som svært viktig ettersom dette organet vil legge de faglige premissene for alle fremtidige regler på næringsmiddelområdet. Skal våre synspunkter og ønsker tas i betraktning er det av avgjørende betydning at norske fagmiljøer deltar i byrået.
* EFTA-siden har uttømt mulighetene for å fremforhandle tilpasninger til direktivet. Norge har nå to alternativer; Enten å gjennomføre direktivet, eller å reservere seg mot å innlemme direktivet i EØS-avtalen.
* En eventuell bruk av reservasjonsretten vil høyst sannsynlig føre til kraftige reaksjoner fra EUs side. Politisk er det hevet over enhver tvil at dette vil ha negativ innvirkning på samarbeidsklimaet mellom EFTA/EØS-statene og EU.
* Dersom EFTA reserverer seg kan EU svare med å anse berørte deler av det aktuelle vedlegget i EØS-avtalen som midlertidig opphørt. I denne sammenhengen vil det si avtalens regler om næringsmidler, hvilket vil kunne få konsekvenser for norske eksportinteresser. Det vil i en slik situasjon herske stor usikkerhet m.h.t. EUs reaksjoner.
HÅNDNOTAT 3 22.02.02 BOB/SEM
EUs barnematdirektiv – argumentasjon / kompenserende tiltak
Fra Regjeringens side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden. Ut fra en helhetsvurdering fattet Regjeringen en beslutning om å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen, under forutsetning av at det iverksettes tiltak mht overvåkning av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetningen av barnemat på det norske marked, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre, helsepersonell og matvarebransjen. Tiltakene sikres en ekstra ressursramme på 7 millioner kroner i perioden 2002-2004. Det tas sikte på å overlevere et utkast til EØS-komitébeslutning i tråd med ovennevnte i nær framtid. Beslutning i EØS-komiteen vil bli fattet med forbehold om Stortingets samtykke.
Ut fra en helhetsvurdering har Regjeringen kommet fram til at barnematdirektivet skal gjennomføres i Norge. Dette er ingen optimal løsning ut fra et helsemessig standpunkt, og det har derfor vært en svært vanskelig avgjørelse å ta. Mulighetene for å iverksette kompenserende tiltak har hatt en helt avgjørende betydning. Disse tiltakene skal redusere risikoen for at helseskade skal oppstå, slik at gjennomføringen av direktivet anses forsvarlig av helsemyndighetene.
Et viktig element i vurderingene har også vært forholdet til norsk deltakelse i EUs nye mattrygghetsbyrå (EFSA). Innlemmelse av barnematdirektivet vil kunne gjøre det lettere å oppnå slik deltakelse. Dette anses som svært viktig ettersom dette vil gi mulighet til å påvirke den framtidige utviklingen i EU på hele næringsmiddelområdet.
Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn har allerede utarbeidet foreløpige forslag til tiltak som må settes i verk ved gjennomføring av barnematdirektivet. For å få arbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensitet og fremdrift i arbeidet, anses det som nødvendig med ekstra ressurser i de første årene. Det bør sikres et oppfølgingsprosjekt i 2002-2004. Til dette blir det foreslått tilleggsbevilget 7 mill. kroner i perioden.
Elementene i arbeidet vil være:
* Å utarbeide forskrift på basis av EUs barnematdirektiv
* Å sikre oversikt over næringsinnhold/sammensetning av barnematprodukter på det norske marked. Barnemat skal overvåkes med økt prøvetaking og analyse av både norskprodusert og importert barnemat
* utvikling og drift av et nettbasert system for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn. Dette vil sikre en ajourført oversikt over hvilke produkter som finnes på markedet
* Kostholdsundersøkelser blant spedbarn/småbarn, som vil gi grunnlag for en løpende vurdering av eventuelle uønskede helsemessige effekter i befolkningen av import av beriket barnemat
* Fortløpende revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring (ny utgave kom i 2001) og utarbeidelse av nye kostråd
* Kompetanseheving / materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene der helsesøstre har en særlig viktig rolle i å formidle anbefalinger og får om spedbarnsernæring til foreldre. Det er planlagt å arrangere dagskonferanser om spedbarnsernæring i samarbeid med fylkeslegene i 2002.
* Informasjonsvirksomhet til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper. Informasjonstiltakene vil evalueres for å få oversikt over om informasjonen når frem.
* Kontakt med industrien angående berikingspraksis.
Sikkert flere enn meg som finner det interessant:)
Les så får vi se om det blir mer barnematlaging på oss...
KLem fra Kristi
16 mill. kroner til overvåking og informasjon om barns kosthold.
Regjeringen går ut fra en helhetsvurdering inn for å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen. Samtidig skal det iverksettes flere skjerpende tiltak for overvåking og kontroll med barnemat og informasjon om spedbarnsernæring til helsepersonell og foreldre. Til sammen satser regjeringen 16 millioner kroner over en fem års periode, av dette kommer 7 millioner kroner som tilleggsbevilgninger.
-Primært ville vi opprettholdt den særnorske praksisen på dette området. Når vi ikke har fått gjennomslag for dette i EU satser vi på en alternativ strategi med kompenserende tiltak som helsemyndighetene mener er nødvendige, sier helseminister Dagfinn Høybråten.
Barnematdirektivet, som åpner for beriking av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer, ble vedtatt i EU i 1996. Fra EUs side har det lenge vært forutsatt at direktivet skulle gjelde for hele EØS-området.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) (nå Sosial- og helsedirektoratet) har opprinnelig frarådet at direktivet gjennomføres i Norge. Bakgrunnen er en faglig rapport utarbeidet av SEF som konkluderte med at direktivets maksimumsverdier for tilsetting av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøt vil kunne føre til at barn med et høyt grøtinntak kan få en helsemessig uheldig tilførsel av disse næringsstoffene, spesielt vitamin A og vitamin D.
Fra Regjeringens side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge og det framtidige samarbeidet med EU om mattrygghet, har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden.
Tiltakene skal redusere risikoen for at helseskade skal oppstå og er i samsvar med faglige råd fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn.
Elementene i slike kompenserende er:
* Å sikre oversikt over næringsinnhold/sammensetning av barnematprodukter på det norske marked. Barnemat skal overvåkes med økt prøvetaking og analyse av både norskprodusert og importert barnemat
* utvikling og drift av et nettbasert system for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn. Dette vil sikre en ajourført oversikt over hvilke produkter som finnes på markedet
* Kostholdsundersøkelser blant spedbarn/småbarn, som vil gi grunnlag for en løpende vurdering av eventuelle uønskede helsemessige effekter i befolkningen av import av beriket barnemat
* Fortløpende revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring (ny utgave kom i 2001)
* Kompetanseheving / materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene der helsesøstre har en særlig viktig rolle i å formidle anbefalinger om spedbarnsernæring til foreldre.
* Informasjon til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper. Informasjonstiltakene vil evalueres for å få oversikt over om informasjonen når frem.
* Kontakt med industrien angående berikingspraksis.
Det vil i løpet av året arrangeres konferanser om spedbarnsernæring og spedbarnsmat for helsepersonell i de fleste fylkene. De første konferansene vil bli arrangert i april.
På kort sikt vil det neppe skje store endringer i sammensetningen av barnemat på det norske markedet. Anbefalingene for spedbarnsernæring fra Sosial- og helsedirektoratet står derfor fortsatt ved lag. Det vil imidlertid være behov for en kontinuerlig overvåking av småbarns kosthold, slik at behov for endring av kostholdsråd kan iverksettes.
Saken blir forelagt Stortinget for godkjenning i en egen proposisjon.
22.02.02 BOB/SEM
HÅNDNOTAT
Fakta om EUs barnematdirektiv – faglige aspekter
* EU vedtok 28. februar 1996 Kommisjonsdirektiv 96/5/EF for bearbeidet kornbasert mat og barnemat til spedbarn og småbarn i alderen fra fire måneder til tre år. Dette direktivet ble endret med Kommisjonsdirektiv 98/36/EF. Direktivene (heretter kalt barnematdirektivet) åpner for beriking av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer.
* Etter EØS-avtalen skulle direktivene vært gjennomført samtidig med EU-landene, dvs. i 1997 for direktiv 96/5/EF og i 1998 for endringsdirektivet.
* Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) (nå Sosial- og helsedirektoratet) har frarådet at direktivene gjennomføres i Norge, og har fått støtte fra Statens næringsmiddeltilsyns (SNT) vitenskapskomité og Forbrukerrådet i dette.
* Bakgrunnen for frarådingen er en faglig rapport utarbeidet av SEF som konkluderte med at direktivets maksimumsverdier for tilsetting av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøt vil kunne føre til at barn med et høyt grøtinntak kan få en helsemessig uheldig tilførsel av disse næringsstoffene.
* Mest bekymringsfullt er maksimumsgrensene for vitamin A og vitamin D, siden det for disse stoffene kan være fare for å nå opp i toksisk nivå, dvs bli ”forgiftet”.
* Minimumsgrensene anses imidlertid ikke å medføre økt risiko for toksisitet, selv om også disse kan føre til høyt inntak.
Ved gjennomføring av direktivet vil de aktuelle barnematproduktene bli gitt en minimumsberiking, som ikke anses å føre til økt risiko for helseskade. Videre må Norge tillate frambud og salg av produkter opp mot de fastsatte maksimumsgrenser for for eksempel vitamin A og D.
På kort sikt vil det neppe skje store endringer i sammensetningen av barnemat på det norske markedet. Representanter fra norsk matvarebransje og dagligvarehandel har gitt uttrykk for at de ønsker å fastholde dagens praksis for beriking så langt det er mulig selv etter at direktivet blir gjennomført. Unntaket blir de minimumsgrenser som må følges.
* Den faglige rapporten fra SEF, hvor det frarådes å gjennomføre direktivet, ble overlevert Kommisjonen i 1998 med anmodning om vurdering i EUs vitenskapskomité for næringsmidler. En tilleggsrapport ble overlevert i november 2000. EUs vitenskapskomité for næringsmidler har ikke behandlet disse rapportene. Kommisjonen har imidlertid muntlig gitt en faglig begrunnet negativ tilbakemelding i møte 15.01.02.
22.02.02 BOB/SEM
HÅNDNOTAT 2
EUs barnematdirektiv – prosess i forhold til Kommisjonen, besvares i utgangspunktet fra UD
Norge har gjennom flere år forsøkt å få gjennomslag og aksept fra EU-siden for våre helsemessige innvendinger mot barnematdirektivet. Vi møter imidlertid ingen forståelse fra Kommisjonen og har nå uttømt alle muligheter for å fremforhandle tilpasninger til direktivet. Store interesser står på spill i denne saken. EØS-avtalen er vår mest omfattende folkerettslige avtale og det er viktig at Norge forsvarer denne avtalen i et Europa i stor forandring. Debatten om norsk posisjon i forhold til barnematdirektivet bør ta utgangspunkt i denne EØS-politiske helheten, ikke minst med tanke på hvilke konsekvenser en eventuell bruk av reservasjonsretten kan få for EØS-samarbeidet.
* EØS/EFTA-statene har ved to anledninger anmodet Kommisjonen om tilpasninger til direktivet. Først anmodet man om å få opprettholde nasjonal praksis inntil barnematdirektivet er vurdert på nytt i EU, men fikk negativ tilbakemelding på dette. I desember ble en ny posisjon om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, med en tilpasningstekst kun i forhold til direktivets maksimumsgrenser for vitamin A og D.
* Presset fra EU-siden i forhold til innlemmelse av barnematdirektivet i EØS-avtalen har økt merkbart den senere tid. Dette er regelverk som i utgangspunktet skulle vært tatt inn i EØS-avtalen i 1997 og 1998.
* Spesielt bekymringsverdig er det at Kommisjonen ved flere anledninger har koblet barnematsaken med EØS/EFTA-statenes ønske om å delta i EUs byrå for mattrygghet (EFSA). Deltakelse i EFSA anses som svært viktig ettersom dette organet vil legge de faglige premissene for alle fremtidige regler på næringsmiddelområdet. Skal våre synspunkter og ønsker tas i betraktning er det av avgjørende betydning at norske fagmiljøer deltar i byrået.
* EFTA-siden har uttømt mulighetene for å fremforhandle tilpasninger til direktivet. Norge har nå to alternativer; Enten å gjennomføre direktivet, eller å reservere seg mot å innlemme direktivet i EØS-avtalen.
* En eventuell bruk av reservasjonsretten vil høyst sannsynlig føre til kraftige reaksjoner fra EUs side. Politisk er det hevet over enhver tvil at dette vil ha negativ innvirkning på samarbeidsklimaet mellom EFTA/EØS-statene og EU.
* Dersom EFTA reserverer seg kan EU svare med å anse berørte deler av det aktuelle vedlegget i EØS-avtalen som midlertidig opphørt. I denne sammenhengen vil det si avtalens regler om næringsmidler, hvilket vil kunne få konsekvenser for norske eksportinteresser. Det vil i en slik situasjon herske stor usikkerhet m.h.t. EUs reaksjoner.
HÅNDNOTAT 3 22.02.02 BOB/SEM
EUs barnematdirektiv – argumentasjon / kompenserende tiltak
Fra Regjeringens side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden. Ut fra en helhetsvurdering fattet Regjeringen en beslutning om å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen, under forutsetning av at det iverksettes tiltak mht overvåkning av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetningen av barnemat på det norske marked, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre, helsepersonell og matvarebransjen. Tiltakene sikres en ekstra ressursramme på 7 millioner kroner i perioden 2002-2004. Det tas sikte på å overlevere et utkast til EØS-komitébeslutning i tråd med ovennevnte i nær framtid. Beslutning i EØS-komiteen vil bli fattet med forbehold om Stortingets samtykke.
Ut fra en helhetsvurdering har Regjeringen kommet fram til at barnematdirektivet skal gjennomføres i Norge. Dette er ingen optimal løsning ut fra et helsemessig standpunkt, og det har derfor vært en svært vanskelig avgjørelse å ta. Mulighetene for å iverksette kompenserende tiltak har hatt en helt avgjørende betydning. Disse tiltakene skal redusere risikoen for at helseskade skal oppstå, slik at gjennomføringen av direktivet anses forsvarlig av helsemyndighetene.
Et viktig element i vurderingene har også vært forholdet til norsk deltakelse i EUs nye mattrygghetsbyrå (EFSA). Innlemmelse av barnematdirektivet vil kunne gjøre det lettere å oppnå slik deltakelse. Dette anses som svært viktig ettersom dette vil gi mulighet til å påvirke den framtidige utviklingen i EU på hele næringsmiddelområdet.
Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn har allerede utarbeidet foreløpige forslag til tiltak som må settes i verk ved gjennomføring av barnematdirektivet. For å få arbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensitet og fremdrift i arbeidet, anses det som nødvendig med ekstra ressurser i de første årene. Det bør sikres et oppfølgingsprosjekt i 2002-2004. Til dette blir det foreslått tilleggsbevilget 7 mill. kroner i perioden.
Elementene i arbeidet vil være:
* Å utarbeide forskrift på basis av EUs barnematdirektiv
* Å sikre oversikt over næringsinnhold/sammensetning av barnematprodukter på det norske marked. Barnemat skal overvåkes med økt prøvetaking og analyse av både norskprodusert og importert barnemat
* utvikling og drift av et nettbasert system for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn. Dette vil sikre en ajourført oversikt over hvilke produkter som finnes på markedet
* Kostholdsundersøkelser blant spedbarn/småbarn, som vil gi grunnlag for en løpende vurdering av eventuelle uønskede helsemessige effekter i befolkningen av import av beriket barnemat
* Fortløpende revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring (ny utgave kom i 2001) og utarbeidelse av nye kostråd
* Kompetanseheving / materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene der helsesøstre har en særlig viktig rolle i å formidle anbefalinger og får om spedbarnsernæring til foreldre. Det er planlagt å arrangere dagskonferanser om spedbarnsernæring i samarbeid med fylkeslegene i 2002.
* Informasjonsvirksomhet til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper. Informasjonstiltakene vil evalueres for å få oversikt over om informasjonen når frem.
* Kontakt med industrien angående berikingspraksis.