Mating - et "mareritt"

[Tidligere bruker]

Sliter litt med mating av Kristian. Virker som han rett og slett ikke er glad i mat. Men han må jo få i seg litt.
(har skrevet litt om det før så beklager hvis det blir det samme opp igjen).
Føler at vi har prøvd det meste, så vi burde vel høre med helsesøster snart.

Saken er den at han begynner å riste på hodet og sutre etter bare et par-tre skeier med grøt/middag. Da skal han liksom ikke ha mer :(. Vi jo tro at han egentelig trenger litt mer mat.

Har aldri truet i han mat. Noen ganger hjelper det at han får holde i noe eller drive med noe. Da spiser han og gaper som bare det. Virker som han synes det er kjedelig å spise :???:.
Trodde kanskje han fikk mat for ofte, men det er det samme styret om det går lang tid mellom måltidene. Til og med om morgene og da burde han jo være sulten....!.

Når vi er borte på besøk e.l spiser hans om veldig greit. Da er det ofte folk rundt og han blir sikkert distrahert. Da gaper han og spiser som bare det.

Kanskje jeg gjør noe feil, men hva :???:.
Prøver å ikke bli frustrert o.l ovenfor Kristian, at alt er rolig o.l rundt måltidet.

Han får melk til grøt og vann ellers, har prøvd å bytte om på det også men det gjør ikke noe utslag.

Nei nå er jeg rådløs og "lei". Er ikke noe morsomt når gullet ikke spiser.

Han får litt brød på dagen nå og det går greit noen biter. Og får han er litt stor bit selv så er det veldig interessant å spise på. Men han kan jo ikke spise grøt og middag selv :gal:

:klem:

[hegecesi]

Noen ganger hender det at også barn blir lei av mat.
Tror du han kan være det?

Hva med å bytte grøtsmak?

Kjenner meg veldig godt i det du beskriver, bortsett fra at jeg heller ikke fikk i guttungen mat dersom vi var borte heller:( :(

[Nome]

Nå er jo Mattias en del yngre da, men kan allikevel si at det er det samme hos oss.
Mattias blir hyl-forbannet når jeg skal gi han middag eller grøt (og grøten bare brekker han seg av). Som du sier går det så mye bedre når man er vekk på besøk, da er han for opptatt av alt det som skjer rundt seg, og har ikke tid til å bli sinna på mamma. Oppdaget igår da Kira var på besøk at han spiste fint da også. Sikkert fordi hun og Vik var spennede og nye i omgivelsen hans?
Lurer på om jeg må be inn halve nabolaget hver gang han skal ha mat jeg??

Har ellers ingen gode råd, men stjeler etpar av de du får :D

[Helene]

Elisabeth var nokså småspist av seg inntil nylig, og jeg gjorde et par endringer som har fungert godt for oss - enn så lenge ihvertfall:

* Vi spiser sammen. Jeg lager ikke lenger måltid bare til henne.

* Grøt ble byttet ut med leverposteiskive og most eple eller banan til frokost. Grøten ble det bare dill med likevel.

* Grøt til kveldsmat fungerer imidlertid godt. Da gjerne sammen med fruktpure. I det siste har jeg også hatt litt fruktsaft (noen skjeer) ved siden av, og dyppet grøten litt i det (det skal jo ned likevel :) :) :) ) - og det har vært suksess :)

Ellers er det mye pupp ennå. Håpet er at etterhvert som appetitten på fast føde øker, så vil det bli litt mindre pupping. Nå får hun vann til hvert måltid, og litt ellers også - og hun drikker godt av flaska.

[Magica]

Vi har det sånn vi og...
Noen ganger går det faktisk lettere enn andre, men spør ikke hvorfor!? :gal:

Det er ikke lett å forstå seg på disse babyene... Men han elsker sviskesaft av alle ting, så vi får lurt ned litt grøt med annhver skje...

Han får mye pupp, så han er kanskje rett og slett ikke sulten. Men vil jo gjerne han skal spise mer og drikke mindre.... snart!

[Jupp]

Leste en artikel om barn som er vansklige att lære spise, skriven av en barnelege. Han mente att det beste er att bare fortsette prøve med all mulig slags mat, från grønnsaker til sjokoladeis. Plutselig finner barnet noe det liker og det kan være selve nøkkelen for att barnet skall begynne og spise på ordentlig.
Prøver for fullt selv, Stine har heller ikke helt sansen for fast føde.

ps. Sorry för min dåliga norska, men jag är egentligen svensk...