små storesøsken

[Indis]

Hvordan går det med deres små storesøsken da?

Lillegutt nærmer seg to år (21mnd) og merker litt trass kommer sigende. Han har også nettopp begynt i barnehagen, vært der 1mnd, og det har gått strålende. Rask tilvenning, de skryter fælt av at han er blid, enkel og tillitsfull. Gråter riktignok når vi går om morgenen, men det går over så fort vi er rundt svingen sier de i barnehagen. Om ettermiddagene er han innimellom en liten tornado, litt sånn , vil ditt og vil datt, hyler for å få viljen sin etc. Men vi tolker det altså som trass og er så tålmodige vi klarer.
Han har vært veldig interessert i babyen, vil gjerne holde den, se på den hele tiden etc, og virket lite sjalu.

MEN; de siste par nettene har han våknet og ropt etter mamma og pappa flere ganger. Og idag (lørdag, hjemme hele dagen altså) har han vært helt fortvila. illskreket og grått, kastet seg rundt og slått rundt seg, sånn har han holdt på stort sett hele dagen bare avbrutt av noen små pauser vi har klart å avlede ham med skogstur og malerskrin. Hengt om halsen på pappan og illskreket, ropt på den forelderen han ikker er hos, heeelt fortvilet. vil ingenting. Fikk han omsider til å sove en lur nå etter lang tid med hyl og skrik, snørr og tårer. Føler vel at dette kan være den reaksjonen som måtte komme eller? tenker litt det kan være separasjonsangst midt oppi endrede relasjoner med både barnehage og lillesøster (har frem til nå vært hjemme med meg/besteforeldre). men what to do? Det hjelper jo ikke å trøste ham heller, og bare begrenset suksess med avledning. Føler heller ikke det er noen god taktikk og være helt ettergivende, han må jo forstå at forandringene har kommet for å bli og at de ikke er farlige. Noen som har erfart lignende?

[lilletambur]

Forstår jeg rett hvis det er sånn at han inntil for en måned siden:
Var hjemme med enten dere eller nær familie? Og at han nå i løpet av en måned
1) Har begynt i barnehagen og er borte fra dere hele dagen
2) Har fått en lillesøster
3) Som han må dele dere med den tiden han er hjemme??

Store omveltninger for en liten tass, dette. Og synes ikke det er rart om han får noen reaksjoner. Husk så liten han enda er, at det er vanskelig for ham å sette ord på ting. Vår storebror er 2 år og 8 mnd, og hos oss ser vi helt klart at det hardt å dele mamma med babyen, derfor prøver vi å dele oss mest mulig, slik at far tar ham i løpet av dagen (han er ordentlig mammadalt, men far er flink til å finne på morsomme ting med han - virkelig ) og så sørger jeg for å skape små stunder der bare jeg og storebror er sammen i løpet av dagen. Han går i bhg tre dager i uka, så når han er hjemme med oss, så kan det være at jeg f.eks legger igjen babyen til å sove oppe (så jeg hører ham) og går ned i kjellerstua sammen med storebror og spiser lunsj bare vi to.

Ellers, ta ham på fanget hvis vi har besøk som stuller med lillebror eller pappa skifter på lillebror. I dag bar jeg ham en liten stund i en meitai vi har som passer til større barn, han koste seg. Hadde ham på ryggen så jeg hadde armene fri. Passer på å si til ham at han er go'gutten min, og gullgutten min - slik jeg alltid har sagt. Hvis jeg ikke slukner for kvelden sammen med Grynet, prøver jeg å få lagt ham mens pappa har Grynet. Han er så søt når han ligger i senga og venter på meg (faren som steller han for kvelden), og ligger så forventningsfull og blir så glad når jeg kommer inn

Ehmm.. Ja, dette er litt av det som jeg kommer på i farten i alle fall. Og det går veldig fint hos oss, heldigvis. Det blir selvsagt sånn at han gråter hvis jeg ikke kan trøste ham om natta hvis jeg ammer, eller han er trøtt/sliten og må vente på at jeg kan hjelpe, og han synes jeg er veldig dum hvis han ikke får kose med meg eller babyen hvis jeg sitter og ammer eller når babyen sover osv. Da får jeg høre det "dummen, mamma", han kan finne på å slå etc. Men det er en stor forandring i livene deres, så jeg er overbærende med det aller meste - selv om jeg såklart sier i fra at jeg ikke vil bli slått osv.

Tenker at det er viktig å skape gode dager nå, for hele familien - men spesielt for lille storebror, slik at han ikke kommer helt ut av balanse, og vi må drive og bøte på ting i månedsvis framover. Og at hans opplevelse av det å få et søsken blir så god som den kan få blitt.

Håper det går bedre for den lille mannen deres i morgen!

[£ena]

Her har det igrunnen gått forbausende greit. Minstegutten på 2 år og 2 mnd er veldig opptatt av babyen, og jeg lar ham i størst mulig grad få lov til å klappe på henne og holde henne (jeg støtter selvsagt hodet og hjelper ham å holde), og skryter av hvor flink og snill storebror han er. Nå skal det sies at han er en typisk pappagutt, og det kan være med på å gjøre det hele enklere. Dessuten var vesla veldig rolig i starten, så vi fikk en myk overgang med en baby som sov nesten hele dagen, mens hun nå har blitt gradvis mer urolig og er i armene våre mye av dagen. Likevel går det veldig fint fortsatt. Han trasser verken mer eller mindre enn han gjorde før vesla ble født.